Hopp til innhold

Ferske boktips

Her får du ekspert­hjelp til å finne fram i jungelen av nye bøker.

Bøker på ei hylle, lent mot ei potteplante

BOKGUIDE: NRKs litteraturkritikarar tipsar om nye, gode bøker i denne saka.

Foto: NRK

Vi oppdaterer lista jamnleg med bøkene som har fått karakteren fem eller seks frå litteraturkritikarane i NRK.

Hopp direkte til boka du vil lese meir om ved å klikke på lenkene under, eller skroll vidare ned i artikkelen.

Intenst om fanatisme

Portrett av Liv Mossige og bokomslag av "Eel have". Terning som viser 5 øyne.

FANATISMENS FARAR.

Foto: Anna-Julia Granberg / Cappelen Damm
  • Bok: «Eels have» av Liv Mossige (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

Liv Mossige skriv skremmande om kor gale det kan gå når nokon trekker forsvaret av jorda ut i det ekstreme. For korleis skal vi bli færre, når forskinga seier at vi er for mange på kloden?

Den vesle guten Bill og mor hans dreg frå Noreg for å bu i ein øko-landsby i Danmark. Mora skal arbeide som hjelpepleiar for ein mann med funksjonshemmingar. Bill går på skulen, der han får høyre at berre dei som gjer nytte for seg – og som er sterke – har rett til å leve på jorda.

På lågmælt og varsamt vis skriv Mossige fram fortelljnga om eit sårbart barn i eit lukka og autoritært samfunn.

Herleg harselas

Bilde av Rebecca F. Kuang iført stroppeløs kjole og bokomslag av "Yellowface". Terning som viser fem øyne.

STOLEN SUKSESS.

Foto: AP/Gyldendal
  • Bok: «Yellowface» av Rebecca F. Kuang, omsett av John Erik Bøe Lindgren (roman)
  • Anbefalt av: Gerd Elin Stava Sandve

June og Athena er ein slags venninner. Begge er forfattarar. Athena med enorm suksess, June heilt utan.

Så då Athena døyr, heilt uventa, let June seg freiste: Ho stel venninna sitt bokmanus, som berre finst i eitt eksemplar, og skriv vidare på det sjølv. Sjølv om det handlar om kinesisk historie, sidan Athena var kinesisk, medan June er kvit.

Pytt pytt, er det så farleg? Bør ikkje alle kunne skrive kva dei vil?

Kinesisk-amerikanske Rebecca F. Kuang si første bok på norsk er ein herleg harselas over kulturkonfliktar og rasediskusjonar, særs i bokbransjen.

Vil June avslørast? Kva skjer i tilfelle då?

«Yellowface» er underhaldande og aktuell, med ein veldig driv.

Akutt om skolevegring

Portrett av Therese Aasvik og bokomslag av "Ingenstedsøya". Terning som viser fem øyne.

TRUVERDIG.

Foto: Vigmostad & Bjørke
  • Bok: «Ingenstedsøya» av Therese Aasvik (roman)
  • Anbefalt av: Knut Hoem

Ei mor og den 15 år gamle dottera har flytta til øya i Oslofjorden der mora vaks opp. Dottera har trekt seg vekk frå alt og alle, og nektar å gå på skulen.

Under det heile ligg spørsmålet om kven som er skyld i at dottera ikkje fungerer sosialt, og ikkje vil gå på skulen.

Litteratur kan på sitt beste ta opp i seg og diskutere viktige samfunnsproblem. Det skjer her.

«Ingenstedsøya» er rett og slett ein veldig god roman.

Verdifull vevnad av ord

Scholastique Mukasonga og bokomslag av "Den barbeinte kvinnen". Terning som viser seks øyne.

FORTEL DEI DØDES HISTORIE.

Foto: Francesca Mantovani / Forlaget Press
  • Bok: «Den barbeinte kvinnen» av Scholastique Mukasonga, omsett av Agnete Øye (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

Sjå for deg eit gamalt familiealbum med bilete i svart-kvitt. Nokre er skarpe, andre meir duse av tida som har gått. Folka på bileta er kan hende borte. Men når ein ser på dei, vert dei levande.

Slike tankar får eg når eg les Scholastique Mukasongas personlege minnebok over mora. Ho var ei av dei nær ein million tutsiane som vart myrda i folkemordet i Rwanda i 1994.

Framfor eit brutalt bakteppe tenner Mukasonga små flammar av kvardagslykke og kvardagsutfordringar, og lar lesarane kikke inn i ein kultur som no langt på veg er fortid.

Ei gåve frå 50-talet

Bokomslag av "Maud Martha" og svart-hvitt-bilde av Gwendolyn Brooks som sitter bak en skrivemaskin. Terning som viser fem øyne.

SKARPT TIDSBILETE.

Foto: Oktober forlag
  • Bok: «Maud Martha» av Gwendolyn Brooks, omsett av Vibeke Saugestad (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

Korleis kan 34 små scener gi eit fullt bilete av eit heilt liv? Gwendolyn Brooks trekk vekslar på erfaringa si som lyrikar. Ho veit å fatte seg presist og kort.

Boka, som kom allereie i 1953, følgjer jentungen Maud Martha frå ho er sju – med store drøymar om merksemd og lykke – til ho er midt i 30-åra. No er ho husmor i ein stussleg liten hybel.

Og som eit under over alle under: Ho er ikkje blitt desillusjonert sjølv om draumane aldri vart realiserte. Tvert om vil ho bli den beste utgåva av seg sjølv og gripe livet så godt ho kan.

Denne boka frå svart arbeidarklassemiljø i Chicago i mellomkrigstida gir ei aktuell påminning om kva rasisme gjer med dei som vert undertrykte.

Ekstremt sjarmerande!

Bokomlsga av «I morgen, og i morgen, og i morgen» og portrett av Gabrielle Zevin. Terning som viser seks øyne.

DATASPEL I BOKFORM.

Foto: Hans Canosa / Aschehoug
  • Bok: «I morgen, og i morgen, og i morgen» av Gabrielle Zevin, omsett av Eli-Ann Tandberg (roman)
  • Anbefalt av: Gerd Elin Stava Sandve

Denne romanen har lenge vore ein favoritt blant unge i sosiale media. Det er lett å forstå.

Amerikanske Gabrielle Zevin skriv nydeleg om vennskap. Om kjærleik og tap, glede og trauma. Og – mest originalt – om dataspel, på ein måte som er spanande både for dei som allereie gamar, og dei som knapt veit kva ein spelekonsoll er.

«I morgen, og i morgen, og i morgen» følger Sam og Sadie frå dei møtest på eit barnesjukehus som 11-åringar på 1980-talet, til dei blir vaksne. Dei er bestevenner. Men vennskap er ikkje lett. Særs ikkje når dei også blir kollegaer som skapar dataspel saman. Eller når ein kanskje heller burde blitt kjærastar?

Kva er eigentleg forskjellen på eit nært vennskap frå eit kjærleiksforhold? Zevin utforskar spørsmålet, samtidig som ho også tar for seg ein rikdom av andre tema, i og utanfor dataspelverda.

Denne boka er vårens sterkaste anbefaling frå mi side, for alle mellom 15 og 105, anten dei likar spel eller bøker best.

Snev av kvardagsmagi

Bokomslag av "Hafni forteller" og bilde av Helle Helle halvveis i profil. Terning som viser fem øyne.

SMØRBRØD OG SJELEKRISE.

Foto: Mikkel Carl / Forlaget Oktober
  • Bok: «Hafni forteller» av Helle Helle, omsett av Trude Marstein (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

Danske Helle Helle har perfeksjonert seg i å skildre eksistensielle brak utan store smell. Ho syner berre små krusingar på overflata. Men ingen er i tvil om den mørke djupna som ligg under.

Hafni, 48, skal skiljast. No når alt likevel vert endra, kan ho endeleg ta ut på turen ho har drøymt om: Å køyre sørover gjennom Danmark på jakt etter det vidgjetne sønderjyske kaffibordet.

Romanen balanserer hårfint mellom tragedie og komedie, og lesaren står att takknemleg og lukkeleg.

Dette er ei av dei beste bøkene eg har lese på lenge.

Ein fanfare av ei bok

Bokomslag av "Blodbok" og portrett av Kim de l´Horizon. Terning som viser fem øyne

IRRITERANDE IMPONERANDE.

Foto: Anne Morgenstern / Cappelen Damm
  • Bok: «Blodbok» av Kim de l’Horzon, omsett av Ute Neumann (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

At sveitsiske Kim de l’Horizon har teke imot dei viktigaste bokprisane både i heimlandet og i Tyskland, er ikkje til å bli forundra over.

Hen brukar seg sjølv og si eiga historie for alt ho er verdt. Tematikken er det ikkje-binære, altså menneske som ikkje vil definere seg verken som mann eller kvinne.

Smidig og smart blir også teksten noko som ikkje kan definerast. Ho svingar seg høgt og lågt, knyter band til familie og røter, på same tid som ho bryt med dei.

«Blodbok» er tettpakka underhaldning, livsfilosofi og eit søkjande, dirrande frigjeringsprosjekt.

Eit dragsug av ein roman

Portrett av Gine Cornelia Pedersen og bokomslag av "Jeg skal hente deg". Terning som viser 5 øyne.

SJUKELEG INTENSITET.

Foto: Lina Hindrum / Cappelen Damm
  • Bok: «Jeg skal hente deg» av Gine Cornelia Pedersen (roman)
  • Anbefalt av: Thula Kopreitan

«Jeg skal hente deg» går inn på noko heilt essensielt i møtet mellom menneske: dei individuelle grensene for det akseptable, den potensielle avskyen og forakta.

Den akutte situasjonen i romanen der kjærasten Harald er forsvunnen på fjerde døgnet og ho som skal finne han, eg-personen i romanen, ikkje har sove eller spist ordentleg på meir enn 60 timar – blir forsterka ved likskapen mellom eg-forteljar og forfattar; som at dei til dømes har same namn: Gine.

Det gjer at lesaren kan tenke at dette er sant, og gjev automatisk ei nerve.

Den siste delen av boka er noko av det mest spennande eg har lese. Lever Harald, eller gjer han ikkje det?

Merkeleg god

Bokomslag av bok 4 "Om utregning av romfang" og portrett av Solvej Balle. Terning som viser fem øyne.

FASCINERANDE VERK.

Foto: Forlaget Press
  • Bok: «Om utregning av romfang. 4» av Solvej Balle, omsett av Trude Marstein (roman)
  • Anbefalt av: Jonas Hansen Meyer

Solvej Balle sitt roman­prosjekt «Om utregning av romfang» er eit skule­eksempel på at litterær kvalitet er eit regnestykke der 1+1 blir meir enn 2.

Bøkene opnar opp eit gedigent rom for eksistensiell utforsking, og fjerde band i serien treff rett i den eksistensielle undrings­muskelen. Som i dei andre bøkene i serien, er Balle med sitt beherska, poetiske språk god på å skildre grunnleggjande menneskelege erfaringar på friske, nye måter.

Bøkene om Tara Selter som er fanga i ei tids­sløyfe i 18. november, er i ferd med å bli eit hovudverk i den nordiske samtids­litteraturen.

Drap, løgn og lureri

Portrett av Johannes Anyuru og bokomslag av "Ixelles". Terning som viser seks øyne

SPANANDE FORTELJiNG.

Foto: Maja Kristin Nylander / Forlaget Press
  • Bok: «Ixelles» av Johannes Anyuru, omsett av Håvard Syvertsen (roman)
  • Anbefalt av: Gerd Elin Stava Sandve

Ein tenåringsgutt blir drepen på gata i ein fattig drabantby. Den gravide kjærasten hans forstår at ho må vekk om ho skal klare å gi seg og sonen eit betre liv.

Så jenta flyktar. Ho takkar ja til ein underleg jobb som profesjonell løgnmakar for dei som er rike nok til å betale for falske stemmer i den offentlege debatten, og flyttar til ein rik bydel.

Men då rykta byrjar å gå om at kjæraste hennar likevel lever, veit ho ikkje kva ho skal tru. Kan det stemme?

Svenske Johannes Anyuru skriv fabelaktig godt om løgn og lureri, om røter og opphav, om historiene vi fortel kvarandre for å overleve, og om valden som ofte lurer rett under overflata.

Poetisk og komplekst, i ei bok med brennbare spørsmål og eit veldig driv.

Imponerande tankeeksperiment

Bokomslag av "Et tilfluktssted i tiden" og portrett av Georgi Gospodinov. Terning som viser fem øyne

INTERNASJONAL BOOKERPRISVINNAR.

Foto: Solum Bokvennen/NTB
  • Bok: «Et tilfluktssted i tiden» av Georgi Gospodinov, omsett av Morten Abildsnes (roman)
  • Anbefalt av: Knut Hoem

Ein mann opnar ein klinikk for menneske som er i ferd med å miste hukommelsen. Eit hus i Zürich blir innreidd som ein minnestad over det Europa som ein gong var. Kvart tiår frå etterkrigstida får sin etasje.

Konseptet blir ein kjempesuksess. Snart kjem det også menneske som rett og slett ikkje orkar å leve i samtida, og som har mista trua på framtida.

Den er eit imponerande byggverk, denne romanen, men kanskje er Gospodinov aller best når han minnast si eiga ungdomstid i det kommunistiske Bulgaria.

«Et tilfluktssted i tiden» er ei overraskande og rik forteljing av den sorten, som ein kanskje bør lese fleire gonger for å få med seg alle dei vendingane historia tar.

Fabelaktig frå India

Bokomslag av Thinnai og portrett av Ari Gautier. Terning som viser fem øyne.

FESTLEGE PERSONSKILDRINGAR.

Foto: Camino forlag
  • Bok: «Thinnai» av Ari Gautier, omsett av Synneve Sundby (roman)
  • Anbefalt av: Anne Cathrine Straume

Thinnai er det tamiskle ordet for ein veranda på bakkenivå. Til denne thinnaien kjem ein gammal omstreifar, og det er han denne romanen snurrar seg kring.

Med eit genuint forteljartalent tek Ari Gautier oss med til arbeidarstrøket i ein gammal fransk koloni i India, der små og større innbyggjarar slit med livets utfordringar.

Gautier legg ikkje skjul på dei klamme konsekvensane av kolonialiseringa; likevel er dette inga offer-forteljing, men eit prov på at små liv og ålmenn historie heng saman.

Vær budd på ein kaskade av forteljingar frå ei verd som er så godt som usynleg i litteraturen.

Størst av alt er kjærleiken

Bokomslag av "Polakken" og portrett av J.M. Coetzee. Terning som viser seks øyne.

STORSLEGENT FORFATTARSKAP.

Foto: Ulla Montan / Cappelen Damm
  • Bok: «Polakken«» av J.M Coetzee, omsett av John Erik Bøe Lindgren (roman)
  • Anbefalt av: Knut Hoem

I dette vesle kammerspelet møter vi pianisten Witold og konsertarrangøren Beatriz. Søt musikk oppstår. Coetzee er i dialog med mellomalderdiktaren Dante, som i «Den guddommelege komedien» gjekk gjennom helvete, skjærselden og Paradiset på jakt etter sin Beatrice.

Coetzee tar denne kjærleikshistoria til vår tid, og ned på jorda. I tillegg snur han perspektivet, og fortel historia gjennom auga til Beatriz.

Om vi har å gjere med ein roman eller ei forvaksen novelle, kan ein diskutere. At vi har å gjere med litteratur av høg klasse, er udiskutabelt.

Coetzee skin i omsetjinga til John Erik Bøe Lindgren.

Skakke historier

Kristian Klausen og bokomslag av "Tungvekt". Terning som viser fem øyne.

14 PLASTPOSAR MED BØKER.

Foto: Anna-Julia Granbeg / Blunderbuss/Cappelen Damm
  • Bok: «Tungvekt» av Kristian Klausen (essay)
  • Anbefalt av: Knut Hoem

Kristian Klausen er ein fin forfattar. Romanane hans spelar seg i så stor grad ut i Drammen, at han snart burde få – om ikkje ein plass – så i alle fall eit smau kalla opp etter seg.

Bøkene hans handlar ofte om menneske som les bøker.

I essayet «Tungvekt» fortel han historia om kollegaen Nils Yttri, som gjekk bort altfor tidleg, men som rakk å skrive nokre diktsamlingar som er blitt ståande att. I tillegg etterlet han seg ei boksamling som Klausen har fått i gåve.

Det er med utgangspunkt i denne boksamlinga at Kristian Klaussen fortel historia om livet til forfattarkollegaen.

Var det bøkene vi las som var sjølve livet?

Les også Kritikarane sine favoritt­bøker frå 2023

Montasje av kritikarane sine favorittbøker 2023

Artikkelen blir fortløpande oppdatert med nye anbefalingar.

Fleire anbefalingar:

Fleire lesetips 2024

Lesetips 2023

Lesetips 2022

Lesetips 2021

Les også Boktips for barn

Tre barn utkledd som superhelter med hver sin bok i hånda

Les også Boktips for ungdom

tenåringsjente tar bok fra bokhylle

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters