Hopp til innhold
Anmeldelse

Rett inn i Palestina-konflikten

Slående roman om kunstens politiske kraft.

Collage med bokomslaget til Gjernferdet Inn og et portrettbilde i svarthvit av forfatteren Isabella Hammad
Foto: Pelikanen Forlag
Terningkast 5 Bok

«Gjenferdet inn»

Isabella Hammad

Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Roman

2024

Pelikanen

Sjelden har en roman fått en så brutal aktualitet rett etter at den ble skrevet.

Sonia spør søsteren sin Haneen: Tror du det vil bli en tredje intifada?

Nei, svarer Haneen, og legger til: Altfor mye å tape.

Sonia tenker:

Dette skjønte jeg ikke. Så vidt jeg kunne skjønne, var palestinerne på Vestbredden og i Gaza i ferd med å miste alt.

«Gjenferdet inn» av Isabella Hammad

Dette er skrevet et drøyt halvår før det fatale Hamas-angrepet på Israel og de umenneskelige konsekvensene av Israels gjengjeldelse.

Fiksjonens spørsmål har fått et grufullt svar fra virkeligheten: Palestinerne på Gazastripen hadde enda mer å miste.

Nå er romanen «Gjenferdet inn» ute på norsk, upåklagelig oversatt av Bjørn Alex Herrman.

Den bør bli lest av mange.

Kunstens politiske kraft

Det er imidlertid ingen enkel bok å lese.

«Gjenferdet inn» får nesten slagside under vekten av detaljer og fortellinger som sakte og omstendelig vikles ut. Men gir du deg tid, får du et rystende bilde av prøvede palestineres erfaringer de siste åtti årene.

Britisk-palestinske Isabella Hammad skriver om tilhørighet, om søster-relasjoner, om under­trykkelse og opprør. Når alt kommer til alt, skriver hun om kunstens betydning i livet.

På Vestbredden, i en akutt, utsatt tilværelse, får kunsten politisk kraft. Men veien til kunsten er tornefull. Det sørger grense­poster, overvåking, arrestasjoner og politi­avhør for.

Om å vende hjem

Den strukturerende handlingen er slik:

Sonia Nasir, som er i slutten av 30-årene, er skuespiller i London. Etter et vanskelig brudd drar hun for å besøke søsteren sin som bor i Haifa.

Begge søstrene er vokst opp i Storbritannia, men tilbrakte alle sommerferier hos besteforeldrene i Israel. De var palestinere som nektet å flytte i 1948, da staten Israel ble opprettet og titusenvis av palestinere ble fordrevet.

Nå er det gamle familie­huset solgt og familien spredd for alle vinder.

Er det mulig å finne tilbake? Eller vil huset og familie­historien for alltid forbli gjenferd?

Anmeldelse av «Pariseren»: «Ambisiøs debutroman om Palestina-konflikten»

Isabella Hammad og bokomslag "Pariseren"

Lar kunsten spille seg ut

Det som skulle bli et kort besøk, strekker seg ut i tid.

Sonia blir lokket med på et teater­prosjekt der en gruppe skal sette opp William Shakespeares «Hamlet» på Vestbredden. Sonia får rollen som Gertrude, Hamlets mor, hun som svikefullt gifter seg med Hamlets onkel Claudius.

Det viser seg at det er han som har tatt kongen av dage.

Her bruker Hammad et av litteratur­historiens eldste knep, ofte brukt av William Shakespeare selv: å legge inn en teater­forestilling i selve stykket (her romanen).

Forfatteren lar kunsten, den tilsynelatende uskyldige teater­leken, avsløre urett og overgrep – og på den måten konfrontere overgriperen.

Enten vi snakker om 1600-tallets England eller 2000-tallets Israel, blir teateret underdogens middel til å fremme farlig kritikk.

Gir «Hamlet» nytt liv

Tittelen «Gjenferdet inn» er en scene­anvisning fra «Hamlet».

Den er usedvanlig treffende. For Sonias liv er fullt av gjenferd. Det kan være de palestinske forfedrene, ekteskapet som gikk i stykker eller barnet hun aldri fikk.

Forholdet til søsteren, der stillhet og misforståelser har skapt avstand, blir beskrevet med god psykologisk innsikt. Mangel på kommunikasjon gir katastrofale utslag også på et mer allment nivå.

Selve Shakespeare-stykket får nytt liv i skuespillernes fremføring.

De ser «Hamlet» som et opprørs­drama og frykter da også for at forestillingen vil bli stoppet av israelske myndigheter.

Hevn er et sentralt motiv i «Hamlet». Hos Hammad blir hevn­motivet omgjort til motstand. Til aksjon: Acting.

Også en lokal teater­forestilling, spilt for noen få hundre tilskuere, kan motvirke håpløshet.

Moden forfatter

Jeg oppdaget Isabella Hammad for fire år siden, da hun debuterte med romanen «Pariseren».

Der skriver hun om en palestinsk families omflakkende liv og bruker sin egen oldefar som modell for hoved­personen, medisin­studenten Midhat.

Når hun nå skriver om den helt nære samtiden, trekker hun også lange tråder tilbake til tidligere palestinske motstands­kamper. Hun viser seg som en moden og reflektert forfatter, sin relativt unge alder til tross.

«Gjenferdet inn» er en intelligent roman. Det er en ambisiøs fortelling som ubesværet turnerer store moralske spørsmål samtidig som den går sylskarpt inn i en skuespillers arbeid med seg selv – og muligheten til å utsi noe sant.

Ja, Isabella Hammad vever sammen kunst og politikk i en svært god roman som også gir fornyet tro på at kunsten er viktig i det virkelige, vanskelige livet.

Hei!

Hei! Jeg anmelder bøker både for barn og voksne i NRK. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anmeldelser av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. 

Endret 12.06.24 kl 10.02:

Setningen «I et autoritært samfunn, hva enten vi snakker 1600-tallets England eller 2000-tallets Israel, blir teateret underdogens middel til å fremme farlig kritikk.» er endret til «Enten vi snakker om 1600-tallets England eller 2000-tallets Israel, blir teateret underdogens middel til å fremme farlig kritikk.»

Kulturstrøm

  • Bob Newhart (94) er død

    Den amerikanske komikeren og skuespilleren Bob Newhart er død 94 år gammel, opplyser forlaget hans, ifølge Reuters.

    Newhart døde i sitt hjem i Los Angeles etter kort tids sykdom.

    Bob Newhart i 2003
    Foto: JEROME T NAKAGAWA / AP / NTB