Kunst

Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

Britisk museum kjøper inn samisk kunst

Loga sámegillii.

Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

Det skriver Artnews.

Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

– Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

Kunstnernes Hus i Oslo mangler titalls millioner til rehabilitering

Kunstnernes Hus i Oslo er i dårlig stand og må settes i stand, skriver Klassekampen.

Nylig ble Kunstnernes Hus tildelt 40 millioner kroner av Sparebankstiftelsen til rehabilitering, men det er langt fra nok.

– Det er kostbart. Vi mangler 74 millioner kroner for å rehabilitere, sier direktør Sarah Lookofsky til avisen.

Ifølge institusjonen er dette et konservativt anslag.

Bygget står på byantikvarens gule liste, noe som betyr at de må beholde originale materialer og uttrykk.

Flertall for å bevare Roseslottet

Det er flertall i Oslo bystyre for å gjøre Roseslottet ved Frognerseteren permanent.

Fremskrittspartiet bekrefter dette etter at byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) varslet at byrådet vil la kunstinstallasjonen få stå.

Også Arbeiderpartiet er positive.

Plan- og bygningsetaten vil fjerne Roseslottet når den midlertidige tillatelsen går ut i 2025. Etaten mener at Sand-brødrenes kunstprosjekt med tema fra okkupasjonen og motstandskampen strider mot markaloven.

– Demokrati og menneskerettigheter kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å bevare steder som minner oss om dette, sier Frps gruppeleder Magnus Birkelund til NRK.

Aps gruppeleder Marthe Scharning Lund sier at de vil vente på en anbefaling fra byrådet før de lander helt, men er positive til å bruke området til gode kulturelle naturopplevelser i marka.

Å gjøre en Roseslottet permanent må godkjennes av Statsforvalteren fordi det ligger innenfor markagrensen.

Høyres kulturpolitiske talsperson på Stortinget, Tage Pettersen, ber staten se med blide øyne på Roseslottet.

– Hvis det er markaloven som er utfordringen, håper jeg at nasjonale myndigheter kan være behjelpelige med en dispensasjon eller et annet vedtak som fjerner markaloven som argument for å legge ned det viktige og flotte tilbudet, sier Pettersen.

Over 23.300 besøkende de første to ukene på Marakatt-Labba utstilling

Loga sámegilli.

Fra åpningen 15. mars til 31. mars har 23.355 personer besøkt Britta Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» på Nasjonalmuseet i Oslo.

– Dette er svært godt besøkstall for de to første ukene av en utstilling, sier kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalmuseet, Simen Helsvig til NRK.

Til sammenligning var det noe over 100.000 besøkende på Harriet Backer-utstillingen, som ble vist på Nasjonalmuseet fra slutten av september 2023 til midten av januar i år. Backer er en av Norges viktigste malere.

– Det var ca. 40.000 besøkende på Harriet Backer utstillingen den første måneden. Det gir helt klart en pekepinn på hvor stor publikumstiltrekning Marakatt-Labbas utstilling også har, sier han.

Utstillingen har fått gode kritikker, og kunstanmelder for NRK skrev blant annet at «Jeg tror jeg kan love deg at dette er en utstilling du aldri kommer til å glemme».

De siste 50 årene har Britta Marakatt-Labba vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere.

Et av hennes mest kjente verk, et 24 meter langt broderi, er også blitt til film.

Utstillingen «Bastilis sákkaldagat – Sylkvasse sting» er den hittil største utstillingen som er laget om hennes kunstnerskap, og vises på Nasjonalmuseet til 25. august 2024.