Kim Leines største litterære bragd til no er ein kraftfull historisk trilogi frå Grønland.
Årets roman ligg fjernt frå ville ferder over innlandsisen, der både selar og menneske risikerte eit øksehogg over ryggen. Denne gongen skal vi nemleg til det danske maktsenteret Borgen, og tilstøytande våtmarker.
Eg noterte overgangen med ein viss skepsis: Bloddrypande og drastisk fortid kler rett og slett det litterære temperamentet hans betre enn den – trass alt – meir regulerte samtida.
Men ja: Skepsisen vart raskt gjort til skamme. Og nei: Ordet «våtmark» er inga feilskriving.
I dette universet let integritet seg løyse opp, om ein berre strør på nok pengar. Sex kan ha same effekten. Og makt. Like under overflata av system og ordningar ligg mørke, sugande krefter.
«Karolines kjærlighet» er gjørmeversjonen av dansk samfunnsliv anno 2013–2015. Leine får samtida til å svinge.
TV-serien «Borgen» er den pene versjonen, om ein skal samanlikne.
Spionasje med farleg høg sjarmfaktor
Karoline er ei formidabel kvinne på 30 pluss i 2013. Skarp, vakker, velutdanna. Fars jente og ihuga tilhengar av partiet Demokratisk Alliance (DA), som han har stifta.
Partiet vil ha muslimar ut av Danmark, Danmark ut av EU og sosialdemokratane ut av Borgen.
Karoline er opplagt kronprinsesse, men vi møter henne først som assisterande forsvarsattaché ved den danske ambassaden i Russland.
Sjefen meir enn antydar at ho kan kome langt inn i russiske løyndomar om ho skrur på sjarmen i møte med dei rette personane.
Dei rette personane er like ivrige etter danske løyndomar, og slik blir det etter kvart temmeleg uklart kven som lurer kven. Og kva har kjærleik med dette å gjere?
Nord Stream og begjær
I 2013 prøvde dansk etterretning å finne ut kva Putin ville med Krim, og kva som ville skje med Nord Stream 1 gjennom Ukraina når han sette i gang med bygginga av Nord Stream 2.
Det er fascinerande å studere notida sett frå svært nær, men likevel fjern fortid, og eg tek meg i å lure på kor mykje Leine har flikka på manuset etter invasjonen av Ukraina. Men det er ikkje dette som gjer susen her.
Karoline og far og etterretninga og alle dei andre har roller å spele. Men så kjem det ustyrlege begjæret i vegen og skaper krøll. Dei står med gjørme langt oppover leggene alle som ein, og dei største spelarane tener fleire herrar enn dei ektefellar og skatteetaten har oversikt over.
Familien til Karoline har dessutan nokon riktig ugreie skjelett i skapet, som både russisk etterretning og danske media er på sporet av.
For dei som måtte meine at politikk handlar om overtydingar og etterretning om å tene statens interesser, er dette nedslåande lesnad.
Sublimt sug
Kim Leine teiknar eit nokså lurvete bilde av livet på toppen av dei ulike statsmaktene, inkludert den fjerde.
Men for ei forteljing det har blitt!
Leine er djevelsk god til å flette saman ulike historier og presse folk inn i kompliserte dilemma, der lyst og plikt dreg dei arme syndarane i ulike retningar.
Det går an å meine at forfattaren smør tjukt på, og at det krevst ein viss velvilje for å akseptere dei mest elleville samantreffa og rundkasta.
Til det er å seie at Leine opererer i større-enn-livet-formatet, og det gjer han med slik bravur at innvendingar om manglande realisme verkar som reint pedanteri.
Den svimlande handlinga dreg lesaren ned i gjørma og får oss til å be om meir. Og meir skal det bli: Vi snakkar trilogi her.
Eg ser for meg Karoline som høgprofilert høgrepopulist i Borgen. Det kan bli riktig stygt.
Hei!
Eg er hovudkritikar av skjønnlitteratur i NRK. Les gjerne bokmeldingane mine av «Aleksandra» av Lisa Weeda, «Tillit» av Hernan Diaz eller «Fri. En oppvekst ved historiens ende» av Lea Ypi.
Høyr NRK Radioteatret si dramatisering av Kim Leine-boka «Rød mann/sort mann» (8 episodar à 27 min):
Fleire Kim Leine-bokmeldingar:
