«Stargate. En julefortelling» begynner på sett og vis der Ingvild H. Rishøis forrige bok, «Vinternoveller» (2014), slutter. Barn og ungdom må agere foreldre for voksne som av ulike årsaker heller vil være på puben enn i hjemmet og i arbeidslivet.
For «Vinternoveller» innkasserte Rishøi både Brageprisen og Kritikerprisen, og nå er hun nominert til Brageprisen igjen.
Flere av hennes noveller lever sitt eget liv som skoleeksempler på sjangeren i undervisningssektoren.
Livet øst for elven
I denne, sin sjette bokutgivelse, foretar Rishøi en forsiktig utvidelse av formatet. Istedenfor novelle – en 134 sider lang fortelling.
Det er fortsatt vinter, like før jul. Bydelene Tøyen og Grønland sentralt i Oslo, men definitivt på østsiden av elven, er arena for handlingen.
En 10 år gammel jente står i nystrøket drakt og synger Lucia-sanger. Moren er borte. Faren er på puben Stargate (kjent i virkeligheten for å selge byens billigste halvlitere – 47 kr, da Aftenposten sjekket i 2017, nå nedlagt) hvis han ikke sover rusen ut hjemme.
Jobben som juletreselger har han ikke klart å holde på. Isteden er det nå døtrene på 10 og 17 som selger ulike sorter gran og pyntegrønt til travle forbipasserende i de siste ukene før jul.
Forkvaklet solidaritet
Leiligheten er stort sett et trygt sted, men blir til dels invadert av farens svirebrødre og -søstre. Øst i Oslo like før jul er det mye solidaritet mellom dem som ikke har så mye. Det slår positivt ut på den måte at det finnes oppmerksomme voksne i nærmiljøet som følger med.
Den samme solidariteten kommer til uttrykk i forkvaklet form når en av venninnene til faren kommer på døren og lokker ham med seg, med begrunnelsen at gjengen på puben «må passe på hverandre».
Rishøi har snekret i hop et troverdig Tøyen/Grønland, slik hun innledningsvis ser det for seg:
Ute på gatene går en transperson, kalt damemannen, med en hund. En muslimsk pappa og sønnen forsøker å hjelpe til når fortellingens lille heltinne er ille ute. En jente i klassen som bor i trehus med to verandaer og tre katter, får representere østkantbydelenes tiltagende snobbifisering.
Hullete sikkerhetsnett
Faren er ute å kjøre, men glad i døtrene sine. Det skaper en egenartet dynamikk som mange i tilsvarende situasjoner vil kjenne seg igjen i. Døtrene blir det man i sosiologien ville kalle medavhengig. Det innebærer at de tilpasser oppførselen til den som er avhengig, i håp om å kunne hjelpe vedkommende.
Den eldste datteren håndterer inkassokravene. Selv når den yngste er like febersyk som H.C. Andersens «Piken med svovelstikkene», gjør storesøsteren alt for å holde dem unna legevakten, fordi det trolig også ville føre med seg oppmerksomhet fra barnevernet.
Velferdsstatens evne til å trå til når det kniper, ser vi lite av i bøkene til Ingvild H. Rishøi. Sikkerhetsnettet virker like hullete som i julefortellingen til Charles Dickens.
Det vekker nysgjerrigheten. Hvem står og tar imot når folk ramler over ende i den norske hovedstaden i ukene før jul? Hvilken type vern tilbyr barnevernet?
Når teksten tvinger frem slike spørsmål, ser man slektskapet til tidligere tiders sosiale engasjerte litteratur.
Avhogde grantrær
Denne julefortellingen inneholder også et mytisk nivå, som blant annet kommer til uttrykk gjennom farens drøm om et liv utenfor byen, på en hytte eller i et telt. Innenfor rammen av fortellingen forblir dette en drøm for alle involverte. Istedenfor er det som om naturen kommer til byen i form av avhogde, bløte grantrær med kort levetid i folks stuer.
Allikevel er det paradoksalt nok midt inne i juletresalget at den brakken – eller herberget –ligger, som tilbyr den hutrende 10-åringen ly.
Slik bygger Rishøi effektivt en himmel over fortellingen, men det er en himmel som er påfallende nedpå.
Også i juletrebransjen finnes det folk med mindre av nestekjærlighet og mer av profittmotiver, som har til mer enn smør på brødet. Ja, de kjører til og med rundt midtvinters på Hadeland i cabrioleter.
Det trengs fortsatt sekulære evangelier tilpasset vår tid og samfunnsforhold.
«Stargate. En julefortelling» fortjener å bli lest av mange, gjerne årlig, når det nærmer seg juletider.
Hei!
Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Kairos» av Jenny Erpenbeck, «Detaljer» av Ia Genberg, eller Franz Kafkas «Prosessen» oversatt av Jon Fosse.
Alle anmeldelser og anbefalinger fra nrk.no finner du på nrk.no/anmeldelser.
