Hopp til innhold

Novelletips fra egen bokhylle

Vil du ha noe kort å lese?

Kombinasjon av ulike omslag til novellesamlinger.

Noen av litteraturkritiker Thula Kopreitans favorittnovellesamlinger.

Rekkefølgen er vilkårlig, og utvalget er spisset mot skandinaviske utgivelser, hovedsakelig norske.

Listen gir på ingen måter en fullstendig oversikt over novellesjangeren, dette er kun mine anbefalinger.

God lesing!

Kort og bra om noe langt

Kombinasjon av forfatter Geir Nummedal og omslaget til boka «Maratonshots»
Foto: Anna-Julia Granberg
  • Tittel: «Maratonshots»
  • Forfatter: Geir Nummedal
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Utgitt: 2023

Vi begynner med en bok som rett og slett er én novelle, på 84 sider. Er det en kort roman? Hvem bryr seg, den er god å lese, den handler om springing.

Her får vi mye teknisk stoff om maratonforberedelser samt gjennomføring, noe jeg ikke deltar i til vanlig, men litt overraskende setter pris på som tekst. Novellen har det samme meditative preget som springing: det friksjonsløse og tankeflyktige, videre-videre-følelsen når man ikke stopper for OBS her er det ingen punktum.

Du kan ikke stoppe når du leser denne boka, og det har du kanskje heller ikke lyst til.

Mørkt og mystisk

Kombinasjo av forfatter Roskva Koritzinsky og omslaget til bøkene «Jeg har ennå ikke sett verden» og «Her inne et sted».
Foto: Cato Lein
  • Tittel: «Her inne et sted» og «Jeg har ennå ikke sett verden»
  • Forfatter: Roskva Koritzinsky
  • Forlag: Aschehoug
  • Utgitt: 2013 og 2017

Da den nå kritikerroste Koritzinsky debuterte med «Her inne et sted» i 2013, viste hun at hun mente alvor. For det er mye alvor i tekstene hennes. Stemningen er stadig mørk og mystisk. Likevel er det dempet, og språket klart.

Jeg våkner brått. Jeg retter meg raskt opp i stolen, i tilfelle noen skulle brase inn og avsløre meg. Jeg vet hvordan unger i den alderen evner å gripe tak i ens svakheter, hvor glade de er i rollebrudd, fornedrelse. Det er ingenting som fryder dem mer enn å oppdage at der det tidligere tronet en gud, ligger det nå et menneske.

«Her inne et sted» av Roskva Koritzinsky

Ja, det er noe rent over Koritzinsky, uten at jeg synes det blir tilbaketrukket eller konstruert.

For her er det også ting som kravler, ting som brenner, flammende følelser innestengt i kropper.

Rett og slett lættis

Kombinasjon av forfatter Hans Herbjørnsrud og omslaget til boka «Blinddøra».
Foto: Tom Sandberg
  • Tittel: «Blinddøra»
  • Forfatter: Hans Herbjørnsrud
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 1997

Det var Herbjørnsruds bortgang i fjor som fikk meg på sporet av novellene hans, det skal jeg være ærlig om. Jeg har ikke lest dem alle, men jeg har lest denne, og tittelnovellen er alene grunn til å plukke den opp.

Den lange novellen handler om en spesiell dør på en gård, og om en spesiell skikkelse på gården. Den er utrolig spennende og rar. Generelt i boka er det flere underlige ting som skjer, og språket overrasker på beste vis. Det er billedlig, fullt av bondsk-tekniske og vanlige ord jeg ikke har hørt før (som einbølt, eller å rause).

Det er poetisk, men også uhøytidelig. Morsomt uten å prøve for hardt. Rett og slett lættis.

Åshild så på seg selv som en opplysningskvinne i det egyptiske landeplagemørke som vi nå virrer omkring i etter at århundret har nedrødmet og natten faller på.

«Blinddøra» av Hans Herbjørnsrud

Smakfull sex

Kombinasjon av forfatter Christina Hagen og omslaget til boka «Sexdronning».
Foto: Chrysa Paraskeva
  • Tittel: «Sexdronning»
  • Forfatter: Christina Hagen
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 2014

I denne smakfulle sex-samlingen ender fortellerstemmen opp med å si flere ... litt ulovlige ting. Bokas jeg-person, som altså ligger med disse folka og dedikerer en tekst til hver av dem, er frekk og gudsforgåen. Da jeg leste «Sexdronning» gledet jeg meg stort over de sarkastiske bemerkningene i et landskap som kan bli litt vel svulstig (erotikk).

Jeg husker en pik formet som en Twix og tiden, hvor jeg indså, at mine ben var særlig tykke lige over knæet.

«Sexdronning» av Christina Hagen

Hagen har snert når hun skriver, men er jo ikke totalt kødden, heller. Det megetsigende finnes også her.

Boka er kun tilgjengelig på dansk, i et lett og smidig språk.

Frustrerende, men givende

Kombinasjon av forfatter Jonas Eika og omslaget til boka «Etter sola».
Foto: Aphinya Jatuparisakul
  • Tittel: «Etter sola»
  • Forfatter: Jonas Eika
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 2020

Denne har jeg nevnt før, og den er verdt å nevne igjen. Boka finnes i norsk oversettelse og er dessuten helt vill. Det skjer merkelige ting på en sydenstrand, merkelige ting i en ørken. Innimellom kan det være vanskelig å henge med på handlingen, selv i den norske oversettelsen, men det er noe som skjer når man lar seg falle av, noe drømmeaktig. Som når man våkner og husker: det var noe med en båt ... og så et spyd ... og så kom det noen, og de var sinte.

Enkelte partier hos Eika er desorienterende. Det er frustrerende, men det er også givende.

Det som står der er i alle fall helt uventet. Virkelig, du vil bli overrasket.

En vill en til

Kombinasjon av forfatter Gunnhild Øyehaug og omslaget til boka «Vonde Blomar».
Foto: Helge Skodvin
  • Tittel: «Vonde blomar»
  • Forfatter: Gunnhild Øyehaug
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 2020

Øyehaug er også vill. Selv er jeg en stor tilhenger av det absurde og magisk-realistiske, men synes det kan bikke over. Det har jeg også tenkt om andre av Øyehaugs utgivelser, at det ikke faller helt i smak, at det blir for mye. Vonde blomar er derimot midt i blinken. Fantasifull, men balansert, og morsom på Øyehaugsk vis.

Er du nysgjerrig på forfatteren og lurer på i hvilken ende du bør begynne? To ord: Vonde. Blomar.

Bekmørk og lysende

Kombinasjon forfatter Espen Stokke og omslaget til boka «SNAFU»
Foto: Flamme forlag
  • Tittel: «Snafu»
  • Forfatter: Espen Stokke
  • Forlag: Flamme
  • Utgitt: 2023

Denne boka var fjorårets største leseglede for min del. Novellene, eller de korte tekstene, har kunstnerisk ambisjon slik jeg ser det. De har et mer konseptuelt utspring og gir ikke bare et utsnitt av en virkelighet som andre, mer konvensjonelle noveller stadig gjør.

Hos Stokke kan teksten være bygget rundt et språklig bilde. Det skal sies at også her handler det om konkrete skikkelser (folk) på konkrete plasser (arbeid, for eksempel).

Samlingen er sjeldent inspirert; bekmørk og lysende.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver litteraturanmeldelser for NRK. Les gjerne det jeg har skrevet om «Vekten av vindblåste trær» av Thomas Marco Blatt, «Margaret, er du i sorg» av Maria Kjos Fonn, og «Ordene» av Mari Nilsen. Her tipser jeg deg også om mine favorittnoveller.

Kulturstrøm

  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.