Rekkefølgen er vilkårlig, og utvalget er spisset mot skandinaviske utgivelser, hovedsakelig norske.
Listen gir på ingen måter en fullstendig oversikt over novellesjangeren, dette er kun mine anbefalinger.
God lesing!
Kort og bra om noe langt
- Tittel: «Maratonshots»
- Forfatter: Geir Nummedal
- Forlag: Cappelen Damm
- Utgitt: 2023
Vi begynner med en bok som rett og slett er én novelle, på 84 sider. Er det en kort roman? Hvem bryr seg, den er god å lese, den handler om springing.
Her får vi mye teknisk stoff om maratonforberedelser samt gjennomføring, noe jeg ikke deltar i til vanlig, men litt overraskende setter pris på som tekst. Novellen har det samme meditative preget som springing: det friksjonsløse og tankeflyktige, videre-videre-følelsen når man ikke stopper for OBS her er det ingen punktum.
Du kan ikke stoppe når du leser denne boka, og det har du kanskje heller ikke lyst til.
Mørkt og mystisk
- Tittel: «Her inne et sted» og «Jeg har ennå ikke sett verden»
- Forfatter: Roskva Koritzinsky
- Forlag: Aschehoug
- Utgitt: 2013 og 2017
Da den nå kritikerroste Koritzinsky debuterte med «Her inne et sted» i 2013, viste hun at hun mente alvor. For det er mye alvor i tekstene hennes. Stemningen er stadig mørk og mystisk. Likevel er det dempet, og språket klart.
Ja, det er noe rent over Koritzinsky, uten at jeg synes det blir tilbaketrukket eller konstruert.
For her er det også ting som kravler, ting som brenner, flammende følelser innestengt i kropper.
Rett og slett lættis
- Tittel: «Blinddøra»
- Forfatter: Hans Herbjørnsrud
- Forlag: Gyldendal
- Utgitt: 1997
Det var Herbjørnsruds bortgang i fjor som fikk meg på sporet av novellene hans, det skal jeg være ærlig om. Jeg har ikke lest dem alle, men jeg har lest denne, og tittelnovellen er alene grunn til å plukke den opp.
Den lange novellen handler om en spesiell dør på en gård, og om en spesiell skikkelse på gården. Den er utrolig spennende og rar. Generelt i boka er det flere underlige ting som skjer, og språket overrasker på beste vis. Det er billedlig, fullt av bondsk-tekniske og vanlige ord jeg ikke har hørt før (som einbølt, eller å rause).
Det er poetisk, men også uhøytidelig. Morsomt uten å prøve for hardt. Rett og slett lættis.
Smakfull sex
- Tittel: «Sexdronning»
- Forfatter: Christina Hagen
- Forlag: Gyldendal
- Utgitt: 2014
I denne smakfulle sex-samlingen ender fortellerstemmen opp med å si flere ... litt ulovlige ting. Bokas jeg-person, som altså ligger med disse folka og dedikerer en tekst til hver av dem, er frekk og gudsforgåen. Da jeg leste «Sexdronning» gledet jeg meg stort over de sarkastiske bemerkningene i et landskap som kan bli litt vel svulstig (erotikk).
Hagen har snert når hun skriver, men er jo ikke totalt kødden, heller. Det megetsigende finnes også her.
Boka er kun tilgjengelig på dansk, i et lett og smidig språk.
Frustrerende, men givende
- Tittel: «Etter sola»
- Forfatter: Jonas Eika
- Forlag: Gyldendal
- Utgitt: 2020
Denne har jeg nevnt før, og den er verdt å nevne igjen. Boka finnes i norsk oversettelse og er dessuten helt vill. Det skjer merkelige ting på en sydenstrand, merkelige ting i en ørken. Innimellom kan det være vanskelig å henge med på handlingen, selv i den norske oversettelsen, men det er noe som skjer når man lar seg falle av, noe drømmeaktig. Som når man våkner og husker: det var noe med en båt ... og så et spyd ... og så kom det noen, og de var sinte.
Enkelte partier hos Eika er desorienterende. Det er frustrerende, men det er også givende.
Det som står der er i alle fall helt uventet. Virkelig, du vil bli overrasket.
En vill en til
- Tittel: «Vonde blomar»
- Forfatter: Gunnhild Øyehaug
- Forlag: Gyldendal
- Utgitt: 2020
Øyehaug er også vill. Selv er jeg en stor tilhenger av det absurde og magisk-realistiske, men synes det kan bikke over. Det har jeg også tenkt om andre av Øyehaugs utgivelser, at det ikke faller helt i smak, at det blir for mye. Vonde blomar er derimot midt i blinken. Fantasifull, men balansert, og morsom på Øyehaugsk vis.
Er du nysgjerrig på forfatteren og lurer på i hvilken ende du bør begynne? To ord: Vonde. Blomar.
Bekmørk og lysende
- Tittel: «Snafu»
- Forfatter: Espen Stokke
- Forlag: Flamme
- Utgitt: 2023
Denne boka var fjorårets største leseglede for min del. Novellene, eller de korte tekstene, har kunstnerisk ambisjon slik jeg ser det. De har et mer konseptuelt utspring og gir ikke bare et utsnitt av en virkelighet som andre, mer konvensjonelle noveller stadig gjør.
Hos Stokke kan teksten være bygget rundt et språklig bilde. Det skal sies at også her handler det om konkrete skikkelser (folk) på konkrete plasser (arbeid, for eksempel).
Samlingen er sjeldent inspirert; bekmørk og lysende.
Hei!
Jeg er frilanser og skriver litteraturanmeldelser for NRK. Les gjerne det jeg har skrevet om «Jeg skal hente deg» av Gine Cornelia Pedersen, «Februar» av Johan Lindvall, «Regnbueørret og kokt ris» av Terje Dragseth, og «Ute» av Einar Stenseng.
