Programledere i Norge i dag

SAMLET IGJEN: På jubileumsfesten i 2016 ble programlederne fra Norge i dag samlet igjen. Bak fra venstre: Øyvor Bakke, Dyveke Buanes, Elin Helgheim. Midten: Kari Amble, Lise-May Spissøy og Kristin Ytre-Arne. Foran: Arild Sondre Sekse, Per Vidar Raunholm, John Gunnar Skien og Steinar Birkeland.

Foto: Marit Hommedal / NRK

Det store jubileumsåret

Høsten 2016 var det fest på Ulrikens topp med noen av NRK Hordalands mest kjente ansikter de siste 20 årene. Hele tre av våre mest kjente produksjoner kunne feire jubileum i fjor. Her er vår oppsummering av fjoråret.

Innhold:

Gammel kjenning tilbake som sjef | Ny sjefsstilling for NRK i vest | – Noe av det beste fra oss noensinne | Sju timers vestlandssending | Medgang, motgang og undergang | – Noe helt annet enn et hull i fjellet | Jubileum for Vestlandsrevyen | Norge i dag fylte 20 år | ...og Norge Rundt bikket 40 | Vant SKUP-diplom og gravepris | Med bønder inn i reality-verdenen | 300 minutter luftfoto | Minutt for minutt fra Salstraumen og Skibladner | Da Aarebrot ville ut av forelesningssalen | De fikk livet snudd på hodet | En gang Homse, alltid Homse | Fuglenes «Big Brother» | Brutalt ærlig møte med villmarkens voktere | På godfot med kloden | – Bra med program som slår et slag for jenter | Suksess med seervideoer

Da Norge i dag skulle feire jubileum med middag på Ulriken, inviterte teamet bak sendingen også alle programlederne som har vært med på laget gjennom sendingens 20 år. Alle disse er også kjente personer fra Vestlandsrevyen. Dermed bød anledningen seg til å ta et aldri så lite historisk bilde, som du kan se øverst i artikkelen. Mer om jubiléet senere.

Gammel kjenning tilbake som sjef

Dyveke Buanes

COMEBACK: Dyveke Maiken Buanes er tilbake i NRK Hordaland etter mange år i TV 2.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

En av programlederne som var tilbake i NRK-gjengen for første gang på lenge, var Dyveke Maiken Buanes (43), daværende anker i TV 2 Nyhetskanalen.

– Da jeg fikk invitasjon til å være med på jubileumsmiddagen til Norge i dag, var det aldri tvil om at jeg skulle takke ja. Jeg er glad i både programmet og folkene bak. Kvelden var kjempefin, og jeg fikk treffe igjen strålende mennesker jeg ikke hadde sett på en stund. Men selv om jeg følte meg hjemme rundt bordet, så falt det meg ikke inn at jeg skulle få nytt nøkkelkort til NRK Hordaland kun et par måneder senere, forteller hun.

Bare to måneder senere ble Buanes presentert som ny distriktsredaktør for NRK Hordaland.

– Jeg har et stort hjerte for Bergen, Hordaland og Vestlandet. Å få være med på å videreutvikle journalistikken i NRK Hordaland er en mulighet jeg ikke kunne si nei til. Her er det lagt ned mye godt arbeid, og samlet så mange flinke, dedikerte mennesker under ett tak. Dette gleder jeg meg til at vi skal bygge videre på, sa hun ved ansettelsen.

Ny sjefsstilling for NRK i vest

Kai Aage Pedersen, distriktsredaktør NRK Sogn og Fjordane

REGIONSJEF: Kai Aage Pedersen er øverste leder for distriktskontorene i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane.

Foto: Ole Kaland / NRK

Tidligere på året ble Kai Aage Pedersen (51) ansatt som regionredaktør for NRK Vest, som omfatter distriktskontorene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

Ansettelsen var del av en omorganisering av distriktsdivisjonen i NRK, som nå består av fem regionredaktører som hver sitter i ledergrupper med distriktsredaktørene i sin region.

Omorganiseringen skal gjøre Distriktsdivisjonen mer effektiv og i stand til ta avgjørelser og gjennomføre endringer raskere.

Her er noe av det Buanes, Pedersen og alle vi andre er stolte over at mediehuset NRK Hordaland laget i 2016.

– Noe av det beste fra oss noensinne

Lazkeen og sønnen Mohamed ble sendt fra Bergen til et mottak i Hitra. Nå har de fått oppholdstillatelse - men får de flytte tilbake til Bergen?

I november 2015 ble den gamle lærerhøyskolen på Landås i Bergen besluttet omgjort til midlertidig asylmottak. UDI ba Bergen kommune om hjelp til å håndtere den store flyktningekrisen, og på kort tid ble skolelokalene gjort klare for å ta imot flere hundre asylsøkere fra Syria og andre land.

Avgjørelsen var omstridt. Ikke alle i lokalmiljøet var like begeistret. UDI og kommunen måtte trå til med infomøter for å ta imot spørsmål fra naboene.

Da flyktningene kom, var NRK Hordaland på plass for å dokumentere prosessen. Resultatet ble en rekke nyhetssaker på nett, radio og tv, og ikke minst dokumentarserien Mottaket, ti episoder som tok for seg livet på Landås-mottaket fra oppstarten til stengingen ett år senere.

Episodene ble vist på nrk.no og på Vestlandsrevyen, og er nå på vei til å bli tv-dokumentar.

– Idéen om å lage en serie om livet på Landås mottak kom fra kollega Mette Anthun, forteller journalist Fayroz Sado, som jobbet sammen med videojournalist Ole-André Lagmandokk på prosjektet.

Fayruz Sado og Ole-André Lagmandokk

FÅR SKRYT: Fayruz Sado og Ole-André Lagmandokk har laget «noe av det beste redaksjonen noen gang har laget», ifølge nyhetssjef Vigdis Holmaas.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Før vi begynte å filme hadde vi en del samtaler med forskjellige folk som bor på mottaket, slik at vi lettere kunne velge ut riktige personer å følge. For min del ble det litt utfordrende at folk tror du kan hjelpe dem med alt når du først kan språket deres. Derfor ble jeg ofte avbrutt midt i opptakene av folk som kom bort for å prate, sier Sado, som har libanesisk bakgrunn og derfor kunne kommunisere med flyktningene på deres eget språk.

– Hvor viktig var det at intervjuobjektene kunne prate med dere på arabisk?

– Helt ærlig tror jeg ikke produktet hadde blitt like bra om vi hadde gjort det på engelsk eller gjennom tolk . Folk føler seg automatisk litt tryggere når du kan språket deres og når de møter på en person som «ligner» på dem. Det blir også mye mindre formelt. Det å kunne dra en vits med en av dem, vil gjøre hele situasjonen mer avslappet.

Flere av episodene hadde svært høye seertall på nett og ble også delt hyppig på Facebook. Ikke minst gjaldt det episode 9, hvor syriske Lazkeen og hans ni år gamle sønn Mohamed endelig ble gjenforent med resten av familien på Bergen lufthavn Fleslad.

Mottaket er noe av det beste redaksjonen noen gang har laget, sier en stolt nyhetssjef i NRK Hordaland, Vigdis Holmaas.

Sju timers vestlandssending

Vestlandet kan bli et av de nye fylkene i Norge. Et forslag til avtale som gjør Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til historie er forhandlet frem og debatten er i gang. Men finnes det en felles vestlandsidentitet? NRKs avdelinger i de tre fylkene går sammen for å forsøke å finne svaret.

Gjennom nesten hele 2016 var det kurring og flørting mellom fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. God stemning hele veien i trekantforholdet, så lenge ingen nevnte ordet «administrasjonsspråk». Alt lå til rette for ekteskap og et storfylke med hele 1,1 millioner innbyggere. Så sa Rogaland nei.

Fylkesordførarane Jenny Følling, Anne Gine Hestetun og Solveig Egge Tengesdal

GIKK SAMMEN: Fylkesordførerne Jenny Følling, Anne Gine Hestetun og Solveig Egge Tengesdal.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

På et tidspunkt hvor det fortsatt lå an til at tre skulle bli ett, tok NRK Hordaland initiativ til en stortstilt direktesending på alle platformer om Vestlandsregionen.

Sammen med nabokontorene NRK Rogaland og NRK Sogn og Fjordane, inviterte vi onsdag 16. november til sju timers direktesending om det nye storfylket.

– Jeg håper folk blir engasjert og opplyst. NRK skal ikke ta stilling til sammenslåing, men målet er at folk skal få et bedre grunnlag til å ta stilling til saken, sa regionredaktør Kai Aage Pedersen.

Hva skiller Bergen og Hordaland fra resten av Vestlandet? Reporter Mariann Reikerås gir deg Hordaland på 73 sekunder.

Sendingen startet kl. 12 på tv fra Stavanger. Kl. 14 overtok Førde med fire timers radiosending, før Bergen tok over og sendte direkte på NRK1 til kl. 19. Absolutt alt ble i tillegg sendt direkte på nrk.no.

Flere av innslagene fra sendingen ble omarbeidet og publisert på Facebook. Spesielt godt likt var tre innslag om hva som er det karakteristiske ved strilen, hardingen og sunnhordlendingen.

Men aller best likt var en video laget for sosiale medier (og også vist i tv-sendingen) som dro det hele litt lenger. Over 400.000 så videoen som stilte spørsmålet: Hva om Vestlandet ble et eget land?

Vestlandet: Verdens 161. største land, 1522 mrd på bok og et landslag som faktisk scorer! Onsdag sender NRK syv timer om Vestlandet og fremtiden: https://nrk.no/1.13226422

Publisert av NRK Hordaland Tirsdag 15. november 2016

Medgang, motgang og undergang

Odd Frantzen og bronselaget

BRONSELAGET: Odd Frantzen (bildet) sammen med resten av landslaget som sjokkerte Adolf Hitler i Berlin-OL.

Foto: NTB scanpix

En uke før jul i fjor besluttet byrådet i Bergen å døpe en del av Vestre Strømkai om til Odd Frantzens plass. Bare noen måneder tidligere var det knapt noen som husket navnet på landslagsspilleren og bronsevinneren, som døde i 1977.

Odd Frantzen

HARDYGUTT: Odd Frantzen spilte aldri på Brann, men er likevel en av Bergens største fotballhelter.

Foto: Privat

– Jeg hadde ikke hørt om Frantzen før jeg leste om ham på NRK.no, og jeg har bodd i Bergen i 49 år, sa bystyrerepresentant og Rødt-profil Torstein Dahle, en av flere som mente at Frantzen fortjente en plass i offentligheten.

I august slapp NRK Hordaland og journalist Sølve Rydland Hardyguten som lurte Hitler fra arbeiderklasseklubben Hardy, som sensasjonelt ble tatt ut på det norske landslaget og var med på å ta bronse i Berlin-OL i 1936. En historie om medgang, motgang og undergang, publisert som dybdeartikkel på nettet, i flere tv-innslag på Vestlandsrevyen, radioserie på NRK P1 i Hordaland og en lengre radiodokumentar i «Ekko»:

Kanskje ble han glemt fordi han ikke spilte på doddelaget Brann. Eller så ble skjebnen hans for vanskelig å snakke om.

Livet etter fotballen ble vanskelig. Alkoholen ble en nær venn. Ikke minst etter den grufulle arbeidsulykken på Laksevåg i 1961 som kostet ham foten. Flasken kostet ham ekteskapet.

Noen år senere er Kong Alkohol også på rollelisten da Odd Frantzen mister livet. Landslagshelten blir sparket til døde hjemme på Gyldenpris av en 25 år gammel mann som er på jakt etter brennevin i «Blodbyen».

Sølve Rydland

AVDEKKET DRAMAET: Nyhetsjournalist Sølve Rydland fant historien om Odd Frantzen da han gravde i lokal landslagshistorie i kjølvannet av Islands EM-suksess. Nå skal denne plassen foran Media City Bergen bære Frantzens navn.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Historien om hardygutten som lurte Hitler fenget NRK-lesere over hele Norge. Dybdeartikkelen ble også plukket opp av medier i en rekke spansktalende land og ble hyppig sitert i sosiale medier internasjonalt.

Joy Frantzen

GLAD FOR HEDER: Datteren Joy Frantzen foran Vestre Strømkai, som nå skal døpes om til Odd Frantzens plass.

Foto: CHRISTIAN LURA / NRK

Den voldsomme interessen i utlandet førte til at NRK Hordaland 7. september lanserte en engelskspråklig versjon av saken.

Artisten John Olav Nilsen var en av dem som ble berørt av den sterke historien. Han brukte Frantzens liv som inspirasjonskilde til låten «Olympia» som er å finne på Nilsens nyeste album.

– Det er en enormt sterk og gripende historie, også er det veldig spesielt at den så lenge har vært ukjent for allmennheten, sier Nilsen.

Frantzen-prosjektet kom i stand etter at journalist Sølve Rydland begynte å grave i den lokale fotballhistorien under EM i 2016.

– I forbindelse med at 22 mann fra Island spilte EM i fotball, sjekket jeg hvor mange fra Hordaland som hadde spilt i et VM eller EM i fotball. Svaret var: Bare én. I tillegg hadde jeg hørt at det var noe mistenkelig bak Frantzens dødsfall. Det var alt jeg visste. Dødsannonsen fra 1977 var sporet som gjorde at jeg kom videre, forteller Rydland.

– Noe helt annet enn et hull i fjellet

MF Kvinnherad

VINNERFERGEN: MF Kvinnherad gir den beste fergeopplevelsen i Hordaland, mente vår fergeekspert.

Foto: Oddgeir Øystese / NRK

I 2015 stod sjøen i fokus, med både Sommerbåten i riksproduksjonen og valgfergen lokalt i Hordaland. Vi klarte ikke helt gi slipp på det våte element, og sommeren 2016 dro reporter og fergeentusiast Oddgeir Øystese rundt i hele Hordaland og gjorde en grundig vurdering av samtlige 19 fergestrekninger i fylket.

På Matre må somme bilar rygge om bord, det er og eit stort pluss.

Oddgeir Øystese

– Fergen er en historiebærer og noe helt annet enn et hull i fjellet. Det er en pust i bakken, en god samtale og utsikten til fylket på en helt annen måte enn fra bilvinduet, var begrunnelsen hans for å dra ut på fergeturnéen.

5. august falt dommen: Utåker - Matre - Skånevik er den flottete fergestrekningen i Hordaland, i alle fall ifølge Øystese.

Oddgeir Øystese og Marte Rommetveit med kake på MF "Kvinnherad"

FERGEJUBEL: Oddgeir Øystese og medprogramleder Marte Rommetveit sammen med deler av mannskapet på MF Kvinnherad.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Under tittelen «Ferja som har alt» skryter han hemningsløst av storslått natur, praktfull salong, hjemmelaget mat i kaféen og at enkelte biler er nødt til å rygge om bord (!).

Vinneren MF «Kvinnherad» ble behørig feiret i en tre timer lang direktesending fra fergen fredag 26. august, med en rekke gjester. NRK Hordaland sendte også direkte på Facebook fra fergen.

– Fergekåringen skapte et fantastisk engasjement i hele Hordaland. Ferger er hverdag og pendlerliv, men det er også ferie og nostalgi. Lokalavisen fulgte oss, laget reportasjer og skapte debatt om alt fra kaffe til lokalt fergetilbud. Serien var uhøytidelig og viktig, og den styrket NRK sitt omdømme i Hordaland, sier nyhetssjef Vigdis Holmaas.

Jubileum for Vestlandsrevyen

Jan Børge Leirvik i Vestlandsrevyen

JUBILANT: Jan Børge Leirvik er en av de faste programlederne i Vestlandsrevyen, NRK Hordaland daglige nyhetssending på tv.

Foto: NRK

11. september var det 25 år siden Hordaland og Sogn og Fjordane fikk sin helt egen nyhetssending. Vestlandsrevyen var NRKs aller første faste distriktssending på tv. Tidligere kringkastingssjef Einar Førde satset nettopp på dette området for å styrke regionen rundt Bergen etter at TV 2 var kommet på luften.

Kari Amble var programleder for den aller første sendingen, som dessverre ble rammet av tekniske problemer.

– Den dagen husker jeg som om det var i går. Samtidig var det et press om at sendingen skulle bli en suksess. Derfor kom det som et sjokk da vi forlot studio: Sendingen hadde gått ut i Sogn og Fjordane uten lyd den første kvelden, forteller Amble.

Det hele startet 11. november 1991. Nå er Vestlandsrevyen blitt 25 år!

Motstanden mot etableringen var stor, spesielt i fjernsynsmiljøet i Oslo. Men tanken var å lage en lokalt forankret nyhetssending som skulle være en kontrast til sendingene fra Oslo, hvor folk flest skulle stå i sentrum.

– Vi ville vise at også vi her vest kunne lage fjernsyn. Siden har utviklingen gått raskt i alle regioner av landet. Men fortsatt er det de nære historiene som blir formidlet.

Dagens sendinger varer i 14 minutter (18.45) og fem minutter (20.55) og inneholder nyhetsoppdatering, reportasjer og direkterapportering fra både Hordaland og Sogn og Fjordane. Sendingen avvikles fra NRKs studioer i Bergen.

Øyvor Bakke og Arne Frank Solheim i Norge i dag

AVSLAPPET FØR SENDING: Programleder Øyvor Bakke og fotograf Arne Frank Solheim i studio like før sending.

Foto: Marit Hommedal / NRK

Norge i dag fylte 20 år

Norge i dag startet i 1997 som del av nyhetstimen på NRK2, og gikk like før et nytt talkshow med en ung og lovende herre ved navn Fredrik Skavlan. Det første året var budsjettet per sending på beskjedne fem tusen kroner.

– Bakgrunnen for programmet var at NRKs regionsendringer var blitt bygd ut i årene før. Den samlede produksjonen av reportasjer fra distriktskontorene var dermed så stor at de beste kunne samles i et riksprogram, forteller daværende prosjektleder og vaktsjef Svein Aam.

Utfordringen for det nye programmet var å ikke lage en daglig versjon av Norge Rundt. Samtidig skulle dette være noe helt annet enn Dagsrevyen.

– Ordførere og ministre ble stort sett klippet vekk. Dette skulle være en folkelig nyhetssending, der seerne fikk et innblikk i hva som rørte seg rundt om i kongeriket denne dagen, forteller Aam.

Nå har programmet for lengst funnet sin plass som del av Dagsrevyen 21 på NRK1, og programmet har rundt en halv million seere i snitt.

Fortsatt lages programmet på et lite kontor i Bergen av tre medarbeidere i NRK Hordaland.

– Jeg ser Norge i dag nå og da, og liker det jeg ser. Det gir et bredere bilde av Norge enn Dagsrevyen som blir mer og mer Oslo-preget. Og det er fremdeles mye godt reportasjehåndtverk rundt om på distriktskontorene, sier Aam.

På jubileumsdagen i september inviterte NRK Hordaland til fest på Ulrikens topp for alle programlederne gjennom 20 år, samt andre sentrale bidragsytere.

...og Norge Rundt bikket 40

Retro-start på jubileumssendingen. Programleder er Finn Tokvam.

Den siste jubilanten på Minde i 2016 var selveste Norge Rundt. 9. desember fylte tv-institusjonen 40 år. Det utgjør 1673 sendinger med 10.223 reportasjer, 818 dyrehistorier, 576 innslag om musikere og 128 treskjærere, for å nevne noe.

Finn Tokvam og Lars-Christian Wallace i Norge Rundt

GODT HUMØR: Programleder Finn Tokvam og fotograf Lars-Christian Wallace under innspillingen av jubileumsepisoden.

Foto: Lise-May Spissøy / NRK

Alt dette er hentet fra det nye Norge Rundt-kartet, en 40 år med Norge Rundt: Her er fem husvarme ville dyr som ble laget til jubileet.

Programmet har ca. 800.000 seere hver fredag og samler også mange folk på Facebook. Over 47.000 følgere får der jevnlig servert en rekke høydepunkter fra sendingene.

Flere av videoene herfra tar av og får sitt helt eget liv på nettet.

Fjorårets mest populære video var den søte historien om en katt som har adoptert fire pinnsvinunger. I skrivende stund er den vist over 12 millioner ganger og har fått nesten 30.000 likerklikk.

Både det søkbare kartet og satsningen på sosiale medier er en bevisst strategi for å unngå at programmet går ut på dato.

– Vi må strekke oss for å nå ungdommer og unge voksne der de er. Per nå har vi gode seertall, men vi må holde muligheten åpen for at fremtiden kan se annerledes ut, sier redaksjonsleder Lise-May Spissøy.

NRK Brennpunkt får Circom-pris for Det Dypeste Dykket

GRAVEPRIS: Christian Kråkenes, Kjersti Knudssøn, Alexander Vollevik-Larsen og Synnøve Bakke med Circom-diplomet.

Vant SKUP-diplom og gravepris

Også i 2016 utmerket Brennpunkt-redaksjonen i Bergen seg. I april ble Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn, Alexander Vollevik-Larsen og Christian Kråkenes tildelt SKUP-diplom for dokumentaren «Det dypeste dykket».

Programmet fra 2015 handler om forsøkene med de dypeste dykkene noensinne, som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Myndighetene betegnet forsøkene som en suksess, til tross for at én døde, en ble skadet og en tredje såvidt kom fra det med livet i behold.

I begrunnelsen for tildelingen heter det:

Brennpunkt får SKUP-diplom

SKUP-VINNER: Alexander Vollevik-Larsen, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke mottar SKUP-diplom for Det dypeste dykket.

Foto: Gard L. Michalsen

Juryen er bokstavelig talt dypt imponert over måten journalistene tilegner seg innsikt i bruk av gassmiks, ventiler og utregning av trykk i en verden under vann. De greier å balansere nye historiske fakta med en sterk fortelling om en familie som fikk vite sannheten om farens dødsfall.

Programmet vant i tillegg Circon-prisen for beste gravende journalistikk.

Bakke og Knudssøn slapp i fjor en ny dokumentar, «Forbrytelse uten straff», om hva det gjør med vår rettsoppfatning når ofre stadig må se de skyldige gå fri.

Her må Willy Padøy, innehaver av Padøy Transport i Bergen, se at nok en dieseltyv slipper unna straffeforfølgelse:

Fra Brennpunkt-dokumentaren "Forbrytelse uten straff"

Brennpunkt-duoen fikk samtidig tilgang til interne prioriteringslister i politiet i Hordaland, hvor det kom frem at kriminalitet uten personskade og store verditap skal nedprioriteres når det er knapt med ressurser.

Programmet viste også at underslag på arbeidsplasser sjelden etterforskes dersom det dreier seg om under 1 million kroner.

Med bønder inn i reality-verdenen

Superbonde

SUPRE BØNDER: Programleder Heidi Marie Vestrheim sammen med alle deltakerne i programmet Superbonden.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Ti bønder fra hele Norge ble samlet for å konkurrere i bondekunnskap og ferdigheter. De fikk i oppdrag å håndtere både maskiner og dyr, økonomi og mekanikk i nervepirrende konkurranser. Felles for de ti var at alle brenner for sitt yrke og er stolte av at de er med på å skaffe mat til bordet vårt hver eneste dag - og alle har de sterkt konkurranseinstinkt.

Superbonden, med programleder Heidi Marie Vestrheim, ga produksjonsmiljøet i NRK Hordaland nye erfaringer innen konkurransebasert reality produksjon. Det å rigge opp og ned til nye konkurranser på ulike locations fra dag til dag gjennom tre intense uker med innspilling på Jæren, krevde pågangsmot, gjennomføringsvilje og stramt tidsskjema.

For at de ti skulle kunne konkurrere, måtte NRK bygge arenaer som gjorde dette mulig. Dette omfattet håndtering av levende dyr, grønnsaker, tunge landbruksmaskiner og ekstremt konkurranseskjerpede bønder.

I tillegg kom alt NRK-utstyret som slike storproduksjoner krever.

Den gamle lydbussen ble for anledningen innredet til en rullende regi-enhet som kjørte fra jorde til jorde på Jæren. Team fra NRK Hordaland samarbeidet med kollegaer fra Rogaland og Marienlyst og produserte innhold som ble til åtte timelange program med spennende og svært underholdene fjernsyn fra norsk landbruk.

Klipping av slike konkurransebaserte serier krever god fortellerdramaturgi og høyt tempo. Måten dette ble løst på i Superbonden har blitt lagt merke til i andre miljø i NRK, som har tatt kontakt med sine kolleger i Bergen for å lære.

300 minutter luftfoto

Landet frå lufta

FUGLEPERSPEKTIV: Drone og helikopter ga fantastisk flotte bilder av landet vårt sett fra luften.

Foto: NRK

Landet fra lufta var en annerledes type sakte-tv, hvor programskaper Rebecca Nedregotten Strand i seks 50-minutters program tok seerne med på en reise gjennom Norge sett fra luften.

Alle opptak ble gjort fra luften med cineflex fra helikopter eller drone. Dette ga seerne en opplevelse av å være passasjer på en unik reise gjennom ekstrem natur og levende landskap.

Bilder fra luften i kombinasjon med bevisst arbeid med lydbildet, gull fra radioarkivet og kommentarer, gjorde dette til en annerledes tv-serie og en ny fortellervariant av NRK Hordalands sakte-tv-produksjon.

Strand presenterte Landet frå lufta under den store tv-konferansen I«nput» i Canada i fjor vår. Flere tv-kanaler har meldt sin interesse i etterkant og kanskje blir serien å se på flere tv-kanaler i Europa etter hvert.

Minutt for minutt fra Salstraumen og Skibladner

Her kan du se en kort oppsummering av "Saltstraumen - minutt for minutt".

12 timer sakte-tv direkte fra Saltstraumen i mai og én uke minutt for minutt tv fra Skibladner på Mjøsa i juli, ble sakte-tv-eventer fra dokumentar og underholdningsavdelingen i 2016. Thomas Hellum, sakte-tv generalen framfor noen, trakk i trådene og ledet begge produksjonene med stø hånd.

Lørdag 7. sendte vi direkte fra verdens sterkeste malstrøm på NRK2 i tolv timer fra klokken 1200 til 2400. Saltstraumen var en stor og annerledes riksproduksjon fra NRK Hordaland. Vi samarbeidet med mange krefter fra ulike fagmiljø på Marienlyst og NRK Nordland.

Vi var tilstede med det siste i videoteknologi og drone, med bl.a. kamera over og under vann, samtidig som vi testet ut nye duppeditter som ga informasjon om strømstyrke, dybde og annet under vann.

Over én million nordmenn så på sendingen, til tross for at det var strålende sommervær over hele landet. Antall seere var over tre ganger så mye som NRK2 til vanlig har.

Sommeråpent fra Skibladner på Hamar

FOLKFEST: Sommeråpent og de daglige minutt for minutt-sendingene fra Skibladner skapte voldsomt liv båthavnene langs Mjøsa.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

I juli fikk fem dager med minutt for minutt-produksjon fra Skibladner folk til å gå mann av huse langs Mjøsas bredder. Det ble folkefest i hver eneste havn og stinn brygge på småstoppene underveis hver dag.

Teamet bestod av medarbeidere fra NRK Hordaland, Oppland, Trøndelag og Marienlyst. Slike samarbeidsproduksjoner på tvers er lærerike på alle måter og binder NRK-familien sammen.

Da Aarebrot ville ut av forelesningssalen

Professor Frank Aarebrot

Litt etter nyttår i fjor satt Frank Aarebrot i kantinen på NRK-huset i Bergen. Tema for dagen: Høstens foredrag om den amerikanske presidenthistorien, 227 år på like mange minutter direktesendt på NRK2. 43 presidenter, fra George Washington til Barack Obama. Det tredje og hittil lengste direktesendte Aarebrot-foredraget.

Steinar Birkeland og Frank Aarebrot

GUTTA PÅ TUR: Steinar Birkeland og Frank Aarebrot under bilturen i USA.

Foto: Thomas Hellum / NRK

På kantinebordet skvulpet nesten kaffekoppen over. For nå var professoren virkelig engasjert:

Hva om det står en limousin og venter utenfor Kvarteret etterpå. Så kjører vi til Flesland, flyr over til USA og kjører på biltur fra Chicago til New York?

Frank Aarebrot

Limousin utenfor Det Akademiske Kvarter i Bergen ble det ikke. Men ellers fikk Aarebrot nesten full uttelling.

– Idéen var fullt og helt hans. Frank hadde kjørt den turen før og mente den var passe lang og med mange nok interessante stopp, forteller medprogramleder og NRK-journalist Steinar Birkeland.

Sammen med Thomas Hellum og Jon Ståle Carlsen fulgte Frank den spennende innspurten i den amerikanske valgkampen på nært hold i serien Frank Aarebrot i USA. Temaet kjørte bil fra Chicago til New York, møtte folk fra alle samfunnslag langs ruten og rapportere hjem i form av daglige episoder til NRK TV og innslag til Urix.

Donald Trump fra talerstolen under pk med Shinzo Abe fra Japan

VINNEREN: Donald Trump ble vinneren av det amerikanske valget etter en høydramatisk valgkamp.

Foto: Evan Vucci / AP

Dette var første gang Dokumentar- og underholdningsavdelingen på Minde gjorde en ren nett-tv produksjon.

– Da vi gikk i gang, hadde vi ikke tenkt på tekniske utfordringer eller på hvilken platform det skulle sendes. Til slutt ble det et eksperiment, hvor vi leverte til nett for publisering neste dag. Episodene ble redigert og publisert natten etter opptakene, slik at det lå klart i nettspilleren på NRK.no kl. 6 dagen etter, forteller Birkeland.

Foruten det som allerede var avtalt, leverte teamet direkterapporter til Urix og flere DK-er på radio og tv.

Her kan du gjenoppleve forelesningen om de amerikanske presidentene fra Det Akademiske Kvarter i Bergen 28. oktober, kvelden da emneknaggen #nrkfrank igjen gikk varm på Twitter.

Studentersamfunnet i Bergen og NRK inviterer til ny direktesendt forelesningskveld. Mens Hillary Clinton og Donald Trump kjemper siste runde i kampen om å bli verdens mektigste person, går professor Frank Aarebrot på scenen med et foredrag fra hele den amerikanske presidenthistorien. Fra George Washington i 1789 til i dag. 43 presidenter på 227 år, fortalt på 227 minutter.

De fikk livet snudd på hodet

Han var ikke død, men han var ikke levende heller, han var i en mellomfase.

Asle Kjellsen
Carl-Erik Torp sitt hjerte stanset under kampen mot Sogndal på Fosshaugane stadion 25. september 2011.

Det er vel ingenting som gjør mer inntrykk i tv-ruten enn helt vanlige folk som forteller sin historie rett i kamera. Gjennom fire program i tv-serien Overleverne møtte Astri Thunold og fotograf Dag Indrebø åtte mennesker som på hver sitt vis har lurt døden.

Carl-Erik Torp i sykesengen

TILBAKE TIL LIVET: Carl-Erik Torp i sykesengen etter hjerteoperasjonen.

Foto: Brann-TV

En av de medvirkende var Carl-Erik Torp, fotballspilleren som var fansens yndling i Brann, men som fikk livet snudd på hodet 25. september 2011.

I direktesendt kamp mellom Sogndal og Brann faller midtbanespilleren om midt på banen. Hjelpemannskapene kommer raskt til. De skjønner alvoret, men ikke hva som er galt.

Sekunder etter at båren er ute av syne for publikum, stopper hjertet. Carl-Erik Torp er klinisk død. Hjertekompresjon og elektrosjokk får ham tilbake til livet. 27-åringen får operert inn hjertestarter og håper fotballkarrieren kan fortsette.

Men to måneder etter skjer det igjen, denne gang under trening med lagkameratene. – Hadde jeg vært død, hadde ikke han vært her .

– Det er vanskelig å gi slipp på det gamle livet og den gamle hverdagen. Det å spille fotball er fortsatt det morsomste jeg vet. Hodet vet hva beina skal gjøre, men beina kan ikke gjøre det lenger.

I disse dager produseres sesong 2 som kommer på tv høsten 2017.

En gang Homse, alltid Homse

Ekteparet Homse

UNIKT NAVN: Anne-Brith Gjesdal og mannen Reidar Homse med Nomino-programleder Gøril Grov Sørdal.

Foto: Alexander Vollevik Larsen / NRK

I andre sesong av Nomino tok programleder Gøril Grov Sørdal og fotograf Alexander Vollevik Larsen fatt på oppgaven med å opplyse og underholde oss med historier rundt stedsnavn i Norge. Totalt seks programmer ble sendt.

Reidar, den siste Homse , og hans historie knyttet til stedsnavnet Homse i Rogaland, ble i tillegg en XL-artikkel og video på Facebook som ble lest og sett av veldig mange.

Eg likar å presentere meg som fru Homse, for då får eg alltid ein reaksjon frå den eg helser på. Dei seier alltid; Unnskyld?

Anne-Brith Gjesdal

Fuglenes «Big Brother»

Fuglefjellet

DIGITAL SATSNING: Slik ble Hornøya presentert for leserne på nrk.no. I artikkelen kunne man klikke seg rundt på øyen og lese alt om fuglelivet der.

Foto: NRK

Fuglefjellet var en naturlig reality med sjøfugler i hovedrollen. Fra fuglefjellet på Hornøya i Finnmark, med ustabil strøm og nettforbindelse, sendte NRK seks uker live 24/7 på nett og fem dager i uken på TV.

Montering av kamera, NRKpiip

UTFORDRENDE: Sendingene fra Fuglefjellet ga seerne innsyn i en verden de færreste har sett før, og fra en rekke unike vinkler.

Foto: Jon Arnt Nøstdal

Aldri har noen kommet så tett på dramaet som utspiller seg blant 100.000 sjøfugler i noen hektiske sommeruker, og her skjedde det direkte.

På nett kunne publikum selv følge sju ulike reir gjennom hele sommeren og på NRK1 fikk de ukentlige sendinger med mer bakgrunnsstoff.

På NRK2 fulgte vi fuglene inn i midnattssolen fem kvelder i uken og fanget drama, liv og død på direkte.

Sendingene var svært godt sett, og utviklingen ble flittig diskutert på Twitter under emneknaggen #nrkpiip

Med 15 kamera montert i de bratte fjellveggene, fikk vi helt spesielle og eksklusive hendelser som til og med fugleforskerne fikk hakeslepp av. Ikke minst det unike kameraet som for første gang kunne vise hvordan livet inne i en lundehule er for den lille lundeungen og foreldrene.

Velkommen til lundefamilien! Men hva er det ungen gjør? Knis ;-) Les mer: http://nrk.no/natur/nrk-sender-direkte-fra-lundehulen-1.13021914

Publisert av NRK Natur Torsdag 30. juni 2016

Gjennom å følge liv, død og kjærlighet i fuglefjellet kunne vi sette fokus på sjøfuglenes situasjon og et økosystem i endring.

Brutalt ærlig møte med villmarkas voktere

Se unike opptak fra et av de mest kontroversielle oppdragene i norsk naturforvaltning. Kun Statens naturoppsyn får lov til å utføre hiuttak. De siste ti årene har 107 valpekull blitt avlivet.

Få mennesker kommer tettere på ville dyr enn fotsoldatene i Statens naturoppsyn. I en serie på åtte episoder fikk publikum følge dem på store og små oppdrag i norsk villmark gjennom ett år.

Statens Naturoppsyn er feltapparatet til Miljødirektoratet, og de rundt 100 ansatte er spredt over hele landet. Arbeidsoppgavene spenner vidt, fra skjøtsel og naturveiledning til lakseoppsyn og Et jervekull for mye .

Villmarkas voktere viste publikum hvordan vi i Norge forvalter vår natur og de artene vi har et spesielt ansvar for å ta vare på. Særlig rovviltpolitikken er konfliktfull og kontroversiell. Når rovdyrene befinner seg i et område der politikerne har bestemt at de ikke skal være, er det fellingsleder Lars Gangås og kollegene hans som får i oppdrag å skyte dem.

Gjennom Villmarkas voktere fikk seerne kunnskap og innsikt, men serien skapte også debatt både i NRKs radio og tv-sendinger, på våre facebooksider og på nrk.no. Serien vant Gullruten for beste doku-såpe i mai 2016.

På godfot med kloden

Naturligvis

PÅ IDÈJAKT: Hanne Cecilia Aass oppsøker folk som lever mer i pakt med naturen enn de fleste.

Foto: NRK

Programleder Hanne Cecilia Aass ville leve et mer bærekraftig liv i pakt med naturen.

I fem episoder Naturligvis treffer hun entusiaster som lever litt mer på godfot med kloden enn nordmenn flest. De gjør det mye for å hjelpe vår skakkjørte klode, men aller mest gjør de det fordi de liker det.

Hanne tester et grønnere liv på seg selv og på familien, med varierende suksess.

Hun tar seerne med på høsting av delikatesser fra nærnaturen, dyrking i urbane bugnende kjøkkenhager, spennende husbyggeprosjekter for humler, bier, fugler og pinnsvin, og frisk ferietur på el-sykkel.

Her kan du bli med Hanna Cecilia på besøk til Pinnsvinhjelpen.

– Bra med program som slår et slag for jenter

Eventyrjenter sesong 2

UNG TØFFING: 17 år gamle Guro Krempig var den yngste deltakeren i den andre sesongen av Eventyrjenter.

I tv-serien Eventyrjenter møter vi fem jenter som har til felles at de elsker naturen og at de ikke lever et typisk A4-liv. Tonje, Else, Guro, Hilde og Marthe pakket kameraet som følgesvenn og dro bak blånene for å måle krefter med naturen.

Utenfor komfortsonen venter eventyret. Jentene filmer selv og byr på sterke følelser, medgang og motgang. De lar publikum få være med både når tårene renner og jubelskrikene runger over åpne, vakre landskap.

Årets yngste deltaker var 17 år gamle Guro Krempig fra Alta.

– Det finnes utrolig mange jenter som utfordrer seg selv og gjør stilige ting. Det er bra at programmet slår et slag for jenter. Det er ikke bare Lars Monsen og Børge Ousland som kan gjøre kule ting i villmarka, sa hun til NRK tidligere i år.

Suksess med seervideoer

Seernes egne naturvideoer har hedersplassen i Ut i Naturen på tv og NRK Natur på nett. Amatørfotografer fra hele landet har filmet både hjemme i hagen og ute i villmarka, over og under vann.

De har fanget unike situasjoner der tiuren spiller om kapp med korpset på tur, der spekkhoggerne leker seg og synger for fotografen. Elgen må jage årsungen unna og reven stikker av med hele vaffeljernet. Det mest overraskende dyret dukker plutselig opp eller våger seg endelig fram etter mat.

Hvem vinner når sinna tiur møter korps? Del gjerne din seervideo med oss: https://www.nrk.no/1.12610644

Publisert av NRK Natur Søndag 11. desember 2016

Seervideoene er morsomme og gir samtidig et lite innblikk i et vilt dyrs hverdag. Dette er situasjoner som er umulige å planlegge og som vi får takket være et oppmerksomt og naturelskende publikum som er tilstede og opplever og filmer det som skjer.

Seervideoene kommer på rekke og rad i de seks programmene i serien. Programleder Kari Toft tar seerne med ut for å utforske dyrenes drifter, lek, fysikk, tilpasninger, sanser og intelligens og zoolog Petter Bøckmans avslører hemmeligheter om dyrenes utrolige egenskaper.