Dette gjorde NRK Finnmark i 2016

INNHOLDSOVERSIKT:

1. Høydepunkter – hva er vi stolte av
2. Dette ble vi klaget inn for
3. Etikk
4. Hvem er vi?
5. Hva gjorde vi?
6. Riksoppdraget
7. Hva var populært?
8. Hva var ikke populært?
9. Redaksjonelle regnskap

1. Høydepunkter - første spesialsending

NRK Finnmark la i 2016 bak seg sitt første hele kalenderår med egne radiosendinger og nettsider etter splittelsen med NRK Troms i 2015.

TV-nyheter sendes fortsatt sammen med NRK Troms i Nordnytt på NRK1 klokken 18.45 og 20.55 på hverdager.

Mandag til fredag sendes det seks timer radio på P1 fra studio i hovedkontoret i Alta. Tre timer morgensending og tre timer ettermiddagssending.

I 2016 sendte NRK Finnmark sin første ettermiddagssending fra vår sendebil Aurora. Det ble derfor en merkedag da Finnmarkssendinga tirsdag 19. april gikk på lufta direkte fra Arktisk kultursenter og Barentshavkonferansen i Hammerfest.

• Hør våre tidligere radiosendinger her

Sendinga fra olje- og gasskonferansen ble den første i en rekke spesialsendinger i 2016. Vi har også sendt fra Lakselv i juli i anledning 10-årsjubileet til Finnmarkseiendommen, fra Honningsvåg Nordkappfestivalen i juni, og vi var i Nesseby i mai da Agnete Johnsen deltok i den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest.

To ganger har vi vært i Kirkenes. Det skjedde i november, hvor vi først hadde en spesialsending på Kirkenes-samfunnet – ett år etter gruvekonkursen i Sydvaranger Gruve. Dagen etter var vi direkte inne i tre timer fra Finnmark internasjonale litteraturfestival.

Vadsø har også hatt besøk av sendebilen vår. Både i forbindelse med en ungdomssending i mai, Varangerfestivalen i august og en egen etterretningskonferanse i oktober.

Til etterretningskonferansen kjørte vi også en spesialsending på nett-TV. Det samme gjorde vi fra åpningen av Kirkeneskonferansen og Barents Spektakel i Kirkenes i februar.

Finnmarksdebatten

To ganger i 2016 la NRK Finnmark om radiosendingene sine. Stikkord har vært mer nyheter, vær, trafikk og aktualiteter. På høsten la vi om sendingene som den del av overgangen til DAB for alle distriktssendingene i NRK.

I mai introduserte vi Finnmarksdebatten som en fast del morgensendingene. Hver morgen tilbyr Finnmarkssendinga enten debatt eller utspørring om et aktuelt tema.

119 debatter og 35 utspørringer rakk vi i 2016 over før året var omme.

Særlig regionale saker som kommune- og fylkessammenslåinger, samferdsel og skolepolitikk har vært til debatt, men også spørsmål om ressursutnyttelse – enten det er fiskeri, gruvedrift eller olje og gass.

Nærmere 190 menn og 90 kvinner har deltatt i Finnmarksdebatten i 2016. Vi har derfor en jobb å gjøre med å få opp kvinneandelen, som i det øvrige redaksjonelle arbeidet.

Ser vi på partiene dominerer Arbeiderpartiet med 67 deltakelser. Deretter følger Høyre med 36 deltakelser og Frp med 20. Noe av forklaringen på det høye Ap-tallet er at partiet sitter med makta både på fylkestinget og i de fleste finnmarkskommuner. I en debatt må Ap ofte være med for å svare på kritikk, men også for å forsvare sin politikk.

Kirkenes i sentrum

Høsten 2015 var det asylkrisa over Storskog som dominerte nyhetsbildet. Det samme gjaldt for starten av 2016. På våren produserte NRK Finnmark en egen TV-dokumentar om asylsøkerne som kom til Norge over grensa fra Russland.

Dokumentaren «Asylstrømmen over Storskog» ble sendt på NRK1 i mai og fikk hederlig omtale på TV-festivalen Northern Character i Murmansk.

I august var Kirkenes nok en gang i de nasjonale nyhetene. Denne gangen for dobbeltdrapet på Pimsiri Songnam (37) og hennes tolv år gamle sønn. NRK Finnmark fulgte saken tett og leverte fortløpende saker til NRKs nasjonale plattformer på TV, radio og nett, i tillegg til egne distriktssendinger. Rettssaken mot mannen som er siktet for drapene er berammet til 2017.

Finnmarksløpet på nett

Like sikkert som at Finnmark i mars fylles opp av glade bjeff og hundekjørere fra hele landet er NRK Finnmark på plass med bred dekning av Finnmarksløpet – Europas lengste hundeløp.

I 2016 satset vi på egne nett-TV-sendinger fra sjekkpunktene på kveldstid. Der fikk seerne siste nytt fra løpet, intervju med hundekjørerne, frivillige og publikum. Sendingene ble publisert på NRKs nasjonale nettsted nrk.no.

I tillegg til seks daglige sendinger på 20-30 minutter fra rundt omkring i løypa ble det lagd en egen direktesending fra starten av Finnmarksløpet på til sammen to og en halv time.

Mens NRK Sporten tar seg av de vanlige TV-sendingene på NRK1 er NRK Finnmark ansvarlig for NRKs nettdekning av løpet. Ikke minst preges NRK Finnmarks daglige radiosendinger av løpet.

Finnmarksløpet er svært populært, og emneknaggen #nrkbjeff brukes året rundt av det hundeglade og -gale publikum. I januar 2017 var det registrert over 14.000 hundebilder på bildetjenesten Instagram.

2. Dette ble vi klaget inn for

NRK Finnmark har som NRK ellers en visjon om at vi ikke skal felles i PFU (Pressens Faglige Utvalg). Det betyr ikke at vi ikke skal utfordre og være dristige, men at vi skal være sannferdige, nøyaktige og troverdige i våre fremstillinger. Det hender at folk vi omtaler ikke er enig i det vi publiserer, og det hender også at vi har vært unøyaktig i vår fremstilling.

NRK Finnmark ble høsten 2016 klaget inn for Kringkastingsrådet i NRK. Klageren mente vi hadde publisert opplysninger som kan være skadelig for rikets sikkerhet.

I saken om «Da spionasjen reddet Norge» publiserte vi opplysninger om plasseringen av to militære lyttestasjoner i Finnmark. Våre argumenter for publisering var at dette er anlegg som befolkningen i Finnmark har krav på å vite noe om. De er ikke merket som hemmelig, heller ikke at de er forsvarsanlegg og det er ikke fotoforbud. Forsvaret hadde ingen kommentar til saken, bortsett fra en generell uttalelse, til opplysningene og publiseringen. Lovgrunnlaget som ble vurdert før publisering var midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet, paragraf 2, og menneskerettslovens paragraf 10 om ytringsfrihet.

Det var med andre ord gjort en grundig vurdering før saken ble publisert. Saken ble den mest leste på nrk.no den helgen den ble publisert. Kringkastingsrådet hadde ingen merknader til forarbeidet og utredningen fra NRK Finnmark i denne saken.

Når det oppstår feil i våre publiseringer eller at noen føler seg uriktig behandlet, forsøker vi å løse saken i minnelighet. Har vi gjort feil, så retter vi det og er det behov for beklagelse, så gjør vi også det. Vi hadde to saker som ble løst i minnelighet i 2016.

Finnmark er i norsk sammenheng et tynt befolket utkantsområde, som gjennomlever til dels store endringer. Fraflytting av små steder, forgubbing, ungdom som vil bo og jobbe i mer sentrale strøk, nye landsmenn som tar over der nordmenn ikke lenger vil bo og arbeide. Dette er trender vi er oppmerksom på og har laget stoff på, men som vi hittil ikke har dekket godt nok.

3. Etikk

2016 var det første fulle året med egen funksjon som etikkredaktør i NRK, og den nye redaktøren har hatt opplæring i redaksjonell etikk ved alle distriktskontorene. Etikkredaktøren har et overordnet ansvar for opplæring i redaksjonell etikk, følger opp arbeidet med klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i samråd med innklagede redaksjoner og deltar i den offentlige debatten om presseetikk på vegne av NRK der det er naturlig. Redaktøren er tilgjengelig for daglige spørsmål fra redaktører, redaksjonssjefer og journalister om etikkvurderinger i konkrete enkeltsaker som er under arbeid eller publisering. Dette er i tråd med målet om at stillingen skal være en ressurs som kan bidra inn i det daglige redaksjonelle arbeidet rundt i NRK.

1. Opplæring i redaksjonell etikk

I løpet av 2016 ble det gjennomført etikkseminarer ved alle distriktskontor, og utvidede redaksjonsbesøk ved mange av dem. Flertallet av seminarene omhandlet generell presseetikk med hovedvekt på faktasjekk og kildekritikk, saklighet og omtanke i framstilling og samtidig imøtegåelse.

Våren 2016 gjennomførte vi også en «etikkdugnad» over tre uker, der samtlige distriktskontor skulle gjennomføre tre avdelingsmøter etter et felles opplegg med gjennomgang av konkrete eksempler på saker som har blitt felt i PFU.

De som hadde deltatt ga svært positive tilbakemeldinger om opplegget, men det kom også mange innspill fra medarbeidere som av ulike grunner (turnus osv.) ikke hadde fått vært med på møtet, og som ønsket seg flere muligheter til å delta. I 2017 vil vi prøve ut et opplegg der videoer/lenker til aktuelle PFU-saker kan sendes direkte til alle redaksjonelle medarbeidere, så terskelen for å delta kan bli enda lavere.

2. Vår PFU-historikk

Pressens Faglige Utvalg behandlet 70 klager mot NRK i løpet av 2016. I to saker ble det avgitt fellende uttalelser mot NRK: NRK Vestfold ble felt for brudd på god presseskikk i arbeidet med flere saker om kritikk mot et privat botilbud for utviklingshemmede, mens NRK Sørlandet fikk kritikk av PFU for manglende presisjon i referering av en enkeltopplysning fra en rettskjennelse.

Begge saker ble gjennomgått med den innklagede reaksjonen etter PFU-behandling, med mål om å lære av saken. Dette er fast rutine for alle saker som gjennomgår full behandling i PFU.

PFU-statistikken viser for øvrig en klar forbedring fra året før. I 2015 ble NRK innklaget 64 ganger og felt i PFU 10 ganger.

3. Andre tiltak

I januar 2016 innførte NRK egne retningslinjer for kreditering og sitering, som skal være tatt i bruk av alle redaksjoner. I september 2016 ble det utarbeidet retningslinjer for endringer og rettelser på nett, som også er innført som mal for alle redaksjoner.

Retningslinjene er delt med Presseforbundet og Norsk Redaktørforening, som bifaller initiativene og oppfordrer andre medier til å innføre tilsvarende retningslinjer.

4. Planer for 2017

Samtlige distriktskontor skal avholde etikkseminar også i 2017. I år planlegger vi å dele opplegget i to: En runde med en oppdatert versjon av fjorårets «basis-seminar» for nye medarbeidere og de som ikke fikk det med seg i fjor, i tillegg til at vi lager et nytt opplegg på ca. 90 minutter med mer vekt på gjennomgang av konkrete, aktuelle PFU-saker som kan oppdateres løpende gjennom året. Det vil selvsagt også i år være mulig å be om mer skreddersydde tilbud for redaksjoner som ønsker det.

Vi jobber dessuten med å utarbeide retningslinjer/tommelfingerregler for å avsløre såkalte falske nyheter. På grunn av den utstrakte spredningen gjennom både sosiale medier, «alternative» nyhetskilder og tradisjonelle medier er det vanskelig å lage noen sikker og varig liste over kilder man bør holde seg unna, så det viktigste vil være å forsterke bevisstheten om verktøy og teknikker for god kildekritikk. Håndtering av falske nyheter og ekkokammer-offentlighet er en betydelig utfordring for alle redaksjoner i årene fremover.

4. Hvem er vi?

NRK Finnmark har sitt hovedkontor i Alta. Vi har lokalkontor i Vadsø, Kirkenes og Hammerfest. I tillegg samarbeider vi tett med NRK Sápmi, som har sitt hovedkontor i Karasjok med lokalkontor i Kautokeino og Tana.

NRK Finnmark gjennomførte i 2016 en organisasjonsprosess, hvor vi så på oppgavene vi har og hvor våre medarbeidere er plassert geografisk. For å klare våre publiseringsforpliktelser ble det konkludert at vi måtte halvere antallet stillinger ved lokalkontoret i Vadsø, fra seks til tre. To av stillingene ble overført til hovedkontoret i Alta, mens én ble tilført lokalkontoret i Hammerfest. De tre lokalkontorene har etter omorganiseringen likt antall stillinger, med tre medarbeidere på hvert kontor.

Budsjettet for NRK Finnmark i 2016 var på drøye 26 millioner kroner.

I tillegg til det sentrale Kringkastingsrådet finnes det også lokale distriktsprogramråd som følger med på NRKs virksomhet.

I Finnmark ledes distriktsprogramrådet av Remi Strand (Ap), med medlemmene Otto Strand (KrF), Mari Sofie Strifeldt Arntzen (SV), Rut Olsen (Frp) og Bengt Rune Strifeldt (Frp).

5. Hva gjorde vi?

På radio satset NRK Finnmark mer på nyheter, aktualiteter og debatt i 2016. Vi har et mål om å være mer direkte fra der det skjer, og det er viktig for oss å speile hele fylket.

På TV er det satt i gang flere prosjekter for å utvikle Nordnytt-sendingene. I 2016 ble det jobbet fram et eget pilotprosjekt for NRK i hele Nord-Norge. Det resulterte i egne nett-TV-sendinger på hverdager fra klokken 17.00 til 19.00, hvor de vanlige TV-sendingene på NRK1 fra klokken 18.45 blir en del av dette.

Målet er et digitalt nyhetstilbud til hele landsdelen, hvor alle de tre nordnorske NRK-kontorene leverer innhold i samarbeid med NRK Sápmi.

Sendingene hadde sin start på Samefolkets dag mandag 6. februar med siste sending fredag 17. mars.

Færre, større, bedre

På nett har NRK Finnmark jobbet videre med den nasjonale nettstrategien til NRK om «færre, større, bedre».

Det betyr at vi prioriterer våre ressurser til å skrive de lange nettartiklene som har potensial til å nå et stort, nasjonalt publikum. Vi skriver fortsatt om det som skjer i kommunene og fylket, men vi har ambisjoner om å sette det lokale inn i et større regionalt eller nasjonalt perspektiv.

Trafikktallene viser at det er dette publikum vil ha.

• Her kan du lese våre XL-artikler

Riksleveranser og Norge Rundt

Å levere innhold til NRKs nasjonale plattformer er et av distriktskontorenes viktigste oppdrag. På TV gjelder dette særlig Dagsrevyen, på nett er det forsiden nrk.no, mens på radio er det ofte aktualitetsmagasinet Her og Nå på P1 som gjelder.

I 2016 leverte NRK Finnmark 140 innslag til Her og Nå med innhold fra Finnmark. Det gir et snitt på cirka 11 innslag per måned.

NRK Finnmark har også hatt programleder i Norge Rundt i 2016. I tre måneder, fra august til november, var Kristian Sønvisen Bye fra Alta fast innslag i TV-ruta på fredagene. I tillegg leverte redaksjonen åtte reportasjer som ble sendt på Norge Rundt i 2016.

Virale videoer

På sosiale medier (SoMe) er NRK Finnmark på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. I januar 2016 ble satsingen på videoer på Facebook styrket med en egen, fast SoMe-reporter.

Målet er å treffe flere unge i Finnmark med innholdet vårt, men også resten av befolkningen – som i stadig større grad bruker sosiale medier til å finne nyheter.

Videoer i sosiale medier har en annen form enn tradisjonelle TV-saker, men er effektive historiefortellere med sin bruk av fengende bilder, tekst og lyd. Innhold på sosiale medier er også med på å dra publikum over på NRKs tradisjonelle plattformer, særlig nett.

To av våre mest sette videoer i 2016 var de tøffe kvinnene i badeklubben Lykkeli i Alta som badet i sjøen i 24 minusgrader på en av de kaldeste dagene i fjor (185.000 visninger).

Byggingen av ishotellet i Sorrisniva utenfor Alta var også populært (145.000 visninger).

Snapchat er det nyeste sosiale mediet NRK Finnmark har tatt i bruk. Og særlig under Sørøyfestivalen i fjor sommer testet vi nye måter å formidle vårt innhold på.

Samarbeid med andre

NRK Finnmark er opptatt av mediemangfold og samarbeid med de kommersielle, lokale mediehusene. Stortinget har pålagt NRK å jobbe enda bedre med dette i 2017, et arbeid som allerede er i gang.

I 2016 har NRK Finnmark samarbeidet med Altaposten om direktesending på nett-TV av cupkampen mellom Alta IF og Finnsnes IL. I tillegg samarbeidet NRK Finnmark med iFinnmark om cupkampen mellom Alta IF og Bodø/Glimt.

Altaposten og iFinnmark fikk dessuten tilgang til NRK Finnmarks to og en halv time lange direktesending fra starten av Finnmarksløpet i mars, som begge publiserte på sine nettsider.

6. Riksoppdraget

Nyheter er kjernen i NRKs oppdrag, og det er også kjernen i Distriktsdivisjonens virksomhet. NRK skal være ledende på nyhetsjournalistikk, og den posisjonen sikrer vi gjennom vår unike tilstedeværelse. NRK Nyheter er Norges største innenriksredaksjon, og består av 16 nyhetsredaksjoner landet rundt i tillegg til nyhetsredaksjonene på Marienlyst. I tillegg har distriktskontorene flere større og mindre lokalkontorer knyttet til seg. Totalt finnes det mer enn 50 NRK-kontor landet rundt som leverer lokale, regionale og nasjonale nyheter.

«Først - med hele bildet» er NRKs viktigste strategiske mål på nyhetssiden og vårt løfte til publikum. Vi skal være først ute med oppdateringer fra viktige hendelser og rapportere løpende med ny informasjon. Det er et mål at NRKs dekning skal gi publikum økt forståelse og at den skal engasjere. NRK har et særskilt oppdrag når det kommer til å dekke hendelser, sette dagsorden og ha søkelys på viktige forhold i samfunnet både lokalt og nasjonalt.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK. Redaksjonene jobber kontinuerlig med å videreutvikle posisjonen vår på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt svært viktig for publikum. Men medievanene har endret seg kraftig den siste tiden, og NRK endrer seg i takt med disse. Produksjon og publisering av nyheter i NRK skal tilpasses de ulike plattformenes egenart. Nyhetene fra NRK skal leve opp til standarden «i verdensklasse fra norsk virkelighet», både når det gjelder oppdatering og fordypende nyheter.

Distriktsdivisjonen stod i 2016 bak mer enn to tredjedeler av innholdet publisert på nett i NRK, og en tredjedel av forsidepubliseringene på nrk.no kom fra distriktskontorene. Et velfungerende nyhetssamarbeid på tvers av divisjoner er avgjørende for at NRK skal lykkes med vårt felles nyhetsoppdrag og vårt merkevareløfte til publikum. I dag skapes noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum lokalt. Distriktsdivisjonens journalister har særlig kunnskap om lokale og regionale forhold, de har kort vei til kildene og hendelsene landet rundt, og de graver frem saker av nasjonal interesse som sentrale redaksjoner ikke har mulighet til å jobbe frem på samme måte. Samtidig har nyhetsredaksjonen på Marienlyst spisskompetanse og kort vei til makta sentralt, og et samarbeid mellom divisjonene kan gi resultater som slår hardt. For eksempel var First House-avsløringene «Softis med strø» et samarbeid mellom nyhetsredaksjonen i Telemark og politisk redaksjon på Marienlyst. Det fins mange eksempler på godt samarbeid mellom de ulike nyhetsredaksjonene i NRK.

For at NRK skal være like viktig for publikum i framtiden som vi er i dag er det avgjørende at distriktskontorene fortsetter å speile norsk virkelighet, og innfrir på nyhetsoppdraget både innen hendelser og fordypende journalistikk. En solid tilstedeværelse i distriktene sikrer NRKs samfunnsoppdrag og nyhetsoppdrag, men først og fremst sikrer det at vi er relevante for NRKs lesere, seere og lyttere over hele landet, og at de kjenner seg igjen i den virkeligheten vi presenterer og er satt til å speile. I en fragmentert og omskiftelig medievirkelighet, hvor publikum bombarderes med informasjon fra alle kanter, er det viktigere enn noen gang før å stå ut med tydelig og troverdig formidling av faktabaserte nyheter, og speile norsk virkelighet der den er og slik den faktisk er.

7. Hva var populært?

Lytterundersøkelser foretatt av TNS Gallup viser at NRK Finnmark hadde en daglig dekning for sine radiosendinger på 34 prosent. Det betyr at 34 av 100 innbyggere i fylket hører på sendingene våre hver dag.

Det er en liten nedgang fra 2015, hvor den daglige dekningen var på 37 prosent. De fleste distriktssendingene opplever en liten nedgang i 2016.

NRK Finnmark slås kun av Sogn og Fjordane (46 pst.) og Nordland (34 pst.) i bedre oppslutning i 2016.

På nett hadde NRK Finnmark i snitt 117.000 ukentlige unike brukere. Det er en liten nedgang fra 2016 hvor snittet var 120.000 unike brukere.

På mobil er tallet mer stabilt med 85.000 ukentlige unike brukere både i 2015 og 2016.

8. Hva var ikke populært?

NRK Finnmark hadde ambisjoner om å ha spesialsendinger på radio fra alle fylkets kommuner i løpet av 2016. Det greide vi ikke.

Et eget nordnorsk graveprosjekt nådde aldri helt ambisjonene om å skape nasjonal dagsorden med originale nyheter. Prosjektet er videreført i 2017 med en ny organisering, hvor NRK Finnmark bidrar sammen med NRK Troms, NRK Nordland og NRK Sápmi.

For å unngå at Finnmarksdebatten i morgensendingene på radio blir for politikerpreget har NRK Finnmark hatt et ønske om å få med meningene til lytterne i sendingen. Det ble i 2016 opprettet en egen telefonsvarer som lytterne kunne ringe inn sine meninger til, men på tross av gjentatte oppfordringer er det svært få som benytter seg av mulighetene.

Det viser seg at publikum heller vil kommentere aktuelle saker på Facebook og andre sosiale medier.

9. Om redaksjonelle regnskap

NRK har hele landet som nedslagsfelt, vi skal lage innhold som er viktig der du bor og vi skal lage innhold fra hele landet og til hele landet. Når Skibladner blir hilset varmt velkommen av mange tusen opplendinger og hedmarkinger langs Mjøsas bredder under NRKs sommerseilas i fjor, vet vi at allmennkringkasteren NRK fyller sin rolle som formidler av felles opplevelser for hele Norge. Da vinner vi også fram i kampen om folks tid og oppmerksomhet på TV, radio, nett og mobil. Kampen om folks tid er vår viktigste utfordring. Det krever at vi leverer høy kvalitet.

Norge har et bredt mangfold av frie og selvstendige medier. Jobben er å informere, avdekke og kontrollere. Vi skal beskytte enkeltmennesket mot overgrep. Et annet fundament i allmennkringkasterens oppdrag er å styrke norsk språk og kultur samtidig som vi må være en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse – i en stadig heftigere global konkurranse.

Vår visjon er å levere i verdensklasse fra norsk virkelighet til alle NRKs plattformer.

I årsrapportene for 2016 framlegger NRKs distriktskontorer regnskap for hvordan våre 15 distriktskontorer og nesten 950 medarbeidere, som er tilstede i 48 kommuner landet rundt, har arbeidet for å innfri NRKs oppdrag det siste året.

Hvordan har vi brukt lisensen til beste for publikum? Har vi lyktes? Legger vi fortsatt grobunn for at NRK skal være like viktig i framtida som i dag?

For å vite om vi løser oppdraget godt nok, måler vi omdømme og bruk. Gjennom vårt årsregnskap er vi åpen om våre prioriteringer, etiske diskusjoner og prioriteringer – og ikke minst hva vi mener vi ikke har lyktes med.