Vårens styggeste eventyr

NRK viser nå programmet «Villmarkas voktere». Her følger vi ansatte i Statens Naturoppsyn, som gjør mye viktig arbeid, og er miljøforvaltningens fotfolk ute i naturen. De overvåker, rapporterer og bidrar når det trengs.

Men villmarkas voktere er også villmarkas bødler. NRK viser frem naturforvaltningens aller verste side når seerne får oppleve de brutale realitetene i norsk rovdyrpolitikk.

Statens egne ansatte drar langt til fjells for å drepe jerv om våren. Og dette skjer midt i yngletiden – når annet vilt normalt er fredet, nettopp for at ungene skal få være i fred mens de dier mora. Men ikke jerven. Hvert år tas det livet av mange jerveunger i hiene. I de fleste tilfellene drepes både mora og ungene. Dette er dyr som aldri har skadet hverken sau eller rein.

Grotesk forvaltning

I gårsdagens episode av «Villmarkas voktere» ser vi miljøforvaltningen grave opp et jervehi. Jervemor flykter, mens de nyfødte valpene ligger forsvarsløse igjen i hiet som ødelegges. Jervemor løper tydelig stresset fram og tilbake i nærheten av hiet, bare noen titalls meter unna folk, skutere og bikkje, i et håp om å redde sin små. Etter det har gått flere timer skytes tispa, mens de tre ungene graves ut og avlives med nakkeskudd, en etter en. Det er bra at norske TV-seere nå får innblikk i denne groteske naturforvaltningen som Norge praktiserer.

Jerven i Norge forvaltes på et eksistensminimum. Det er også lisensjakt på jerv, og kvotene settes ekstremt høyt. Av en bestand på cirka 340 voksne dyr i 2015, kan 141 jerv (omtrent 40 prosent av bestanden) skytes i inneværende sesong. Naturvernforbundet mener det er uakseptabelt at et av Norges mest truede dyr kan drepes året rundt, og at det tillates at så mange dyr skytes.

Våren 2015 gravde statens oppsynsfolk seg inn i 17 jervehi, der til sammen 36 nyfødte jervevalper ble drept. I 12 av hiene ble også tispene avlivet, mens fem tisper klarte å rømme. I tillegg ble 17 enkeltdyr skutt, blant annet fra helikopter.

Får ikke leve der den naturlig hører hjemme

Norge har store fjell- og skogsvidder, med plass til mye mer jerv enn det minimumsnivået politikerne har vedtatt. I Sørvest-Norge har politikerne bestemt at jerven ikke får pare seg og føde unger. Fylker som Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland samt Sogn og Fjordane er områder der jerven ikke skal yngle. Her ligger flere nasjonalparker, blant annet Breheimen og Hardangervidda, som er fantastiske høyfjellsøkosystemer hvor jerven naturlig hører hjemme. Her er det villrein – og nå endelig også fjellrev, som er blitt reintrodusert på Hardangervidda etter tung satsing for å redde arten. Naturlig er fjellreven delvis avhengig av åtsler som jerven legger igjen, særlig i matknappe vintermåneder.

Jerv, fjellrev og villrein har levd sammen i alle år etter siste istid. Det er bare de seneste tiårene at vi mennesker har påvirket naturen så mye, blant annet gjennom intensiv jakt, at jerven og fjellrev er utrydda en del steder. Naturens økosystemer burde gjenopprettes i disse fjellområdene. Men våre miljøvernministre og miljømyndigheter setter istedenfor inn tunge luft- og bakkestyrker for å skyte all jerv som befinner seg på feil side av politiske grenser.

Vårjakt på bjørn

Det er ikke bare jerv som utsettes for en etisk uforsvarlig jakt. De siste årene har det blitt utført vårjakt på bjørn, som også gjøres av statens egne oppsynsfolk. Vårjakt på bjørn betyr at dyret skytes når det nettopp er våknet opp fra vintersøvnen og kommer ut av hiet. Skyting av bjørn om våren er ekstremforvaltning av et av våre flotteste og sjeldneste dyr.

All kunnskap viser at vårjakt på bjørn er et lite presist tiltak for å hindre skade på beitedyr. Ingen vet om den bjørnen som skytes utenfor hiet om våren faktisk er den bjørnen som gjør skade i en saueflokk seinere på sommeren.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook

Økologisk forvaltning?

Stortinget vedtok et rovdyrforlik i 2004, med et todelt mål som både skal sikre beitenæringene og rovdyras overlevelse. Det påpekes at «rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte», og det vektlegges at hensyn til internasjonale forpliktelser – konvensjonen om biologisk mangfold og Bernkonvensjonen – står fast og skal ligge til grunn for rovdyrforvaltningen.

Naturvernforbundet støtter den todelte målsettingen. Det skal tas hensyn til sau og rein på beite, og det skal være mulig å jakte på rovdyr som gjør skade på beitedyr. Men et sted på veien har det kortsluttet. I iveren etter å tekkes noen få, høylytte aktører har man etablert metoder som er uakseptable og svært tvilsomme i forhold til hva de aller fleste av oss opplever som etisk og moralsk forsvarlig. Metoder som er i strid med våre internasjonale forpliktelser.

Når BBC oppsummerer fem ting som er feil med verdens beste land å bo i, så trekkes faktisk norsk rovdyrforvaltning frem som eksempel. Kanskje ikke så rart, når vi driver massiv nedskyting av jervemødre med nyfødte unger og vår-groggy bjørner? Alt sammen godkjent og iverksatt av Stortinget og norske miljømyndigheter, og utført av statens egne ansatte.

Det er definitivt ikke en forvaltning av våre mest truede arter å være stolt av. Det er på høy tid Norge verdsetter rovdyrene, og bidrar til en biologisk forvaltning som sikrer overlevelsen for disse fantastiske artene i norsk natur.