NRK Buskerud Prix Radio
Foto: Prix Radio

Redaksjonelt regnskap for NRK Buskerud

2016 var året da NRK Buskerud vant Prix Radio for «Årets direktesending», det var året vi kunne avsløre korrupsjon i byggesaksavdelingen i Drammen kommune og det var året vi sendte et helt vanlig bryllup – direkte på NRK1.

Her finner du alt du trenger å vite om NRK Buskeruds arbeid i 2016.

Innledning

av: Grethe Gynnild-Johnsen, Distriktsdirektør

Grethe Gynnild-Johnsen

Distriktsdirektør i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen

Foto: NRK

NRK har hele landet som nedslagsfelt, vi skal lage innhold som er viktig der du bor og vi skal lage innhold fra hele landet og til hele landet. Når Skibladner blir hilset varmt velkommen av mange tusen opplendinger og hedmarkinger langs Mjøsas bredder under NRKs sommerseilas i fjor, vet vi at allmennkringkasteren NRK fyller sin rolle som formidler av felles opplevelser for hele Norge. Da vinner vi også fram i kampen om folks tid og oppmerksomhet på TV, radio, nett og mobil. Kampen om folks tid er vår viktigste utfordring. Det krever at vi leverer høy kvalitet.

Norge har et bredt mangfold av frie og selvstendige medier. Jobben er å informere, avdekke og kontrollere. Vi skal beskytte enkeltmennesket mot overgrep. Et annet fundament i allmennkringkasterens oppdrag er å styrke norsk språk og kultur samtidig som vi må være en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse – i en stadig heftigere global konkurranse.

Vår visjon er å levere i verdensklasse fra norsk virkelighet til alle NRKs plattformer.

I årsrapportene for 2016 framlegger NRKs distriktskontorer regnskap for hvordan våre 15 distriktskontorer og nesten 950 medarbeidere, som er til stede i 48 kommuner landet rundt, har arbeidet for å innfri NRKs oppdrag det siste året.

Hvordan har vi brukt lisensen til beste for publikum? Har vi lyktes? Legger vi fortsatt grobunn for at NRK skal være like viktig i framtida som i dag?

For å vite om vi løser oppdraget godt nok, måler vi omdømme og bruk. Gjennom vårt årsregnskap er vi åpen om våre prioriteringer, etiske diskusjoner og prioriteringer – og ikke minst hva vi mener vi ikke har lyktes med.

Høydepunkter

Vi hadde bare så vidt sendt av gårde den siste nyttårsraketten mot Buskerudhimmelen da en av de store sakene i 2016 ble publisert av NRK Buskerud: Avsløringen om korrupsjon i byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Saken sprakk mandag morgen 18. januar da NRK publiserte saken og bakgrunnen på nett og radio. Da hadde vi i et par uker jobbet sammen med NRK Brennpunkt med research og dokumentasjon.

Dette er korrupsjonssaken i Drammen

Etter NRKs første publisering ble dette en stor sak både lokalt og for riksmediene. NRK Buskerud publiserte fortløpende i dagene etter. Noe endelig punktum er ennå ikke satt i denne saken, men Drammen kommune har fått overlevert en granskingsrapport fra advokatfirmaet Deloitte som avdekker kritikkverdige forhold til hvordan slik korrupsjon kunne foregå uten at det ble oppdaget. Kontrollkomiteen i kommunen legger stor vekt på denne rapporten, og den får store konsekvenser i oppfølgingen både politisk og administrativt.

Politiet går til pågripelse i korrupsjonssak i Drammen kommune

Rett etter at saksbehandleren i Drammen kommune ble siktet for grov korrupsjon, tok hun kontakt med søsteren og ba henne fjerne dokumenter fra huset hvor hun bor. Politiet slo til mot søsteren akkurat idet hun var i ferd med å forlate boligen. Hun ble stanset i oppkjørselen og beordret til å gi fra seg mobiltelefonen. Deretter ble bilen endevendt.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK
Chetan Rastogi og Anne-Marit Borgen Werring

Chetan Rastogi og Anne-Marit Borgen Werring ledet den nesten 3,5 timer lange sendingen på NRK1 og NRK.no.

Foto: NRK

I mai jobbet redaksjonen frem et stort løft for en liten redaksjon da vi streamet et bryllup med alle dets forberedelser på morgenen live på NRK1 og på nett. Våren er høysesong for bryllup, og vi ønsket å vise et helt vanlig brudepar som vi kunne følge ut av senga på morgenen, via frisør og transport, helt frem til kirkegulvet med tilhørende høytidelig seremoni. Hele prosjektet endte med en over tre timer lang direktesending. Et spennende prosjekt, kanskje det største vår lille redaksjon har gjort til nå. Vi fikk god hjelp med teknisk bemanning fra Østlandssendingen og Marienlyst, og det ga redaksjonen en virkelig boost da sendingen var over, brudepar var blitt til ektepar – og vi kunne utbringe en symbolsk skål for godt utført arbeide.

Annicken Valseth og Morten Nino Mercader Dahl

Annicken+Morten=sant. Annicken Valseth og Morten Nino Mercader Dahl ga hverandre sitt ja – direkte på NRK1.

Foto: Roger Lien / NRK
NRK Buskerud vant Prix Radio for årest beste direktesending.

Prix Radio fant sted på Ullevaal stadion i Oslo 16. september 2016, og NRK Buskerud var på scenen for å hente prisen «Årets direktesending»

Foto: Lasse Mørkhagen

I september vant NRK Buskerud den store radiokonkurransen Prix Radio i kategorien "Årets direktesending". Dette er en gjev pris der alle radiokanaler i landet deltar. Vårt bidrag til konkurransen var en ekstrasending på radio under den store flommen året før da halve Buskerud sto under vann. Ekstrasendingen kom i stand etter en solid dugnadsånd i redaksjonen, og siden dette var noe som kom i tillegg til ordinær produksjon var det ekstra hyggelig å stikke av med førsteprisen i denne prestisjefylte kategorien.

Her flyter rekesalat og bleiepakker

10 sekunder før NRKs reporter Merethe Åsegård skulle rapportere direkte fra oversvømmelsen ved en matbutikk i Vikersund, sprengte vannmassene døra og vannet flommet inn. Her redder hun seg ut av matbutikken.

Journalistpris NRK Buskerud

Ingar Andreassen (t.v.) stod bak saken som vant Journalistprisen i Buskerud. Caroline Bækkelund Hauge og Tordis Gauteplass vant fotoprisen i kategorien video.

Foto: Anders Wam Bjerkeseth / NRK

Stolte er vi også over å motta hovedpremien i utdelingen av Journalistprisen fra Buskerud Journalistlag. NRK Buskerud vant denne prisen i sterk konkurranse med alle de lokale mediehusene i Buskerud med en sak om at amerikansk sykepleierutdanning ikke er god nok til å få jobb som sykepleier i Norge. Flere sykepleiere med utdanning fra USA blir nektet jobb i Norge til tross for stor sykepleiermangel. Etter en del arbeid med disse sakene snudde til slutt byråkratiet som ikke hadde godkjent den amerikanske utdanningen.

Men dette er de store sakene som det er lett å huske. Mesteparten av alt vi gjør er ferskvare: nytt og spennende når det blir servert – glemt og gammelt uka etter. Men i et årsregnskap er det likevel viktig å ta alt dette frem fordi det tross alt er flest hverdager i løpet av et år: Vi har fulgt Strømsgodset og Mjøndalen i kampen om poeng. Vi har fulgt en tidvis opprivende diskusjon om plassering av et minnesmerke på Sørbråten i Hole etter Utøyatragedien. Vi har fulgt utbyggingen av ny Bergensbane, ny E16 og ny E134. Vi har fulgt den politiske debatten om kommunesammenslåing i nesten alle Buskerudkommunene. Vi har fulgt små barn på ny skolevei og vi har fulgt gamle, pleietrengende og pårørende til noe som bør være, men ikke alltid er, en verdig eldreomsorg. Vi har snakket om dårlig skiføre og god badevannskvalitet, regnvær og solskinnsdager. Kort sagt forsøkt å være opptatt av de sakene Buskeruds befolkning er opptatt av å få vite om. Vi når nok ikke ut til alle hele tiden, men vi håper vi har nådd mange med noe.

Daglig dekning DK-sendinger

NRK Buskerud når mange med sine radiosendinger, men måtte tåle en liten tilbakegang i 2016.

Foto: NRK

Nyhetsproduksjon

av: Linn Skarstein, nyhetssjef i Distriktsdivisjonen

Linn Skarstein

Nyhetssjef i Distriktsdivisjonen i NRK, Linn Skarstein

Foto: NRK

Nyheter er kjernen i NRKs oppdrag, og det er også kjernen i Distriktsdivisjonens virksomhet. NRK skal være ledende på nyhetsjournalistikk, og den posisjonen sikrer vi gjennom vår unike tilstedeværelse. NRK Nyheter er Norges største innenriksredaksjon, og består av 16 nyhetsredaksjoner landet rundt i tillegg til nyhetsredaksjonene på Marienlyst. I tillegg har distriktskontorene flere større og mindre lokalkontorer knyttet til seg. Totalt finnes det mer enn 50 NRK-kontor landet rundt som leverer lokale, regionale og nasjonale nyheter.

Først – med hele bildet er NRKs viktigste strategiske mål på nyhetssiden, og vårt løfte til publikum. Vi skal være først ute med oppdateringer fra viktige hendelser, og rapportere løpende med ny informasjon. Det er et mål at NRKs dekning skal gi publikum økt forståelse og at den skal engasjere. NRK har et særskilt oppdrag når det kommer til å dekke hendelser, sette dagsorden og ha søkelys på viktige forhold i samfunnet både lokalt og nasjonalt.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK. Redaksjonene jobber kontinuerlig med å videreutvikle posisjonen vår på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt svært viktig for publikum. Men medievanene har endret seg kraftig den siste tiden, og NRK endrer seg i takt med disse. Produksjon og publisering av nyheter i NRK skal tilpasses de ulike plattformenes egenart. Nyhetene fra NRK skal leve opp til standarden «i verdensklasse fra norsk virkelighet», både når det gjelder oppdatering og fordypende nyheter.

Bryllupssending NRK

Mange i NRK Buskerud var i sving for å få #nrkbryllup på skjermen. Og vi fikk også god hjelp fra kollegaer i NRK Østlandssendingen.

Foto: Chetan Rastogi / NRK

Distriktsdivisjonen stod i 2016 bak mer enn to tredjedeler av innholdet publisert på nett i NRK, og en tredjedel av forsidepubliseringene på nrk.no kom fra distriktskontorene. Et velfungerende nyhetssamarbeid på tvers av divisjoner er avgjørende for at NRK skal lykkes med vårt felles nyhetsoppdrag og vårt merkevareløfte til publikum. I dag skapes noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum lokalt. Distriktsdivisjonens journalister har særlig kunnskap om lokale og regionale forhold, de har kort vei til kildene og hendelsene landet rundt, og de graver frem saker av nasjonal interesse som sentrale redaksjoner ikke har mulighet til å jobbe frem på samme måte. Samtidig har nyhetsredaksjonen på Marienlyst spisskompetanse og kort vei til makta sentralt, og et samarbeid mellom divisjonene kan gi resultater som slår hardt. F eks var First House-avsløringene "Softis med strø" et samarbeid mellom nyhetsredaksjonen i Telemark og politisk redaksjon på Marienlyst. Det fins mange eksempler på godt samarbeid mellom de ulike nyhetsredaksjonene i NRK.

For at NRK skal være like viktig for publikum i framtiden som vi er i dag er det avgjørende at distriktskontorene fortsetter å speile norsk virkelighet, og innfrir på nyhetsoppdraget både innen hendelser og fordypende journalistikk. En solid tilstedeværelse i distriktene sikrer NRKs samfunnsoppdrag og nyhetsoppdrag, men først og fremst sikrer det at vi er relevante for NRKs lesere, seere og lyttere over hele landet og at de kjenner seg igjen i den virkeligheten vi presenterer og er satt til å speile. I en fragmentert og omskiftelig medievirkelighet hvor publikum bombarderes med informasjon fra alle kanter er det viktigere enn noen gang før å stå ut med tydelig og troverdig formidling av faktabaserte nyheter, og speile norsk virkelighet der den er og slik den faktisk er.

Tråkkemaskinen i Vikersund holdes igjen av en wire.

I februar 2016 strømmet vi én time med «Hopplunsj» fra Vikersundbakken – et vorspiel før skiflyvningsrennene. Da var vi blant annet med på prepareringen av verdens største hoppbakke.

Hva er vi ikke så stolte av?

Vi skulle gjerne vært til stede flere steder i vårt fylke. Men Buskerud er stort. Fra Tofte til Hallingskarvet er det mer enn 27 mil. Det er et stort område å dekke for en relativt liten redaksjon. Våre ansatte på våre to lokalkontorer i Hønefoss og på Ål gjør imidlertid en stor innsats for å hente inn stoff til alle våre plattformer fra sitt område, men likevel ser vi at vi skulle vært mer til stede i Flesberg, Hvittingfoss, Vikersund og Slemmestad – for å nevne noen enkeltsteder. Men også vi har rammer og budsjetter vi må forholde oss til. I nåværende situasjon er det ikke realistisk å tenke på en utvidelse av staben.

Journalister gjør, i likhet med alle andre, iblant feil. Det er dessverre ikke til å unngå. Forhåpentligvis oppdager vi feilene før de blir publisert, men når det skjer at vi sier eller skriver noe som viser seg å være galt må vi raskt beklage og rette opp. Vi skal være ydmyke overfor vårt publikum, og vi skal innrømme våre feil når de blir påpekt. Andre ganger kan vi bli kritisert for vinklinger og slagside som vi ikke nødvendigvis er enige i, men også da skal vi være lydhøre for kritikken, diskutere den og gi vårt svar til dem som tar kontakt med oss. Det gjør vi muntlig, i sosiale medier eller i e-post til publikum. Som for eksempel da vi beklaget overfor pastor Jan Hanvold etter en sak vi sendte i etterkant av et mye omtalt Brennpunktprogram. En formulering om pastorens økonomi og eierinteresser var upresis og gal, og vi beklaget muntlig og skriftlig på våre nettsider så raskt som mulig etter at vi mottok henvendelsen. Det er fair. Har vi sagt noe galt skal vi beklage det – og rette det opp. Vi vil bli oppfattet som en redaksjon med folkeskikk – og til det hører det å be om unnskyldning hvis vi har gjort en feil.

Språket er vårt arbeidsredskap og det skal være riktig. Likevel må vi innrømme at vi iblant synder med skrivefeil, dårlige formuleringer og ordvalg. Vi skal være hverandres korrekturlesere, men vi er nok ikke bedre enn at det iblant glipper. Heldigvis har vi dataverktøy som oppdager skrivefeil i manuskriptene som en god backup til den menneskelige korrekturlesingen.

DK mobil snitt ukentlige unike brukere

Selv om stadig flere tar i bruk vårt tilbud på mobil, er det fortsatt en vei å gå.

Foto: NRK

Etikkarbeidet på Distriktskontorene

av: Per Arne Kalbakk, etikkredaktør

Per Arne Kalbakk

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

2016 var det første fulle året med egen funksjon som etikkredaktør i NRK, og den nye redaktørene har hatt opplæring i redaksjonell etikk ved alle distriktskontorene. Etikkredaktøren har et overordnet ansvar for opplæring i redaksjonell etikk, følger opp arbeidet med klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i samråd med innklagede redaksjoner og deltar i den offentlige debatten om presseetikk på vegne av NRK der det er naturlig. Redaktøren er tilgjengelig for daglige spørsmål fra redaktører, redaksjonssjefer og journalister om etikkvurderinger i konkrete enkeltsaker som er under arbeid eller publisering. Dette er i tråd med målet om at stillingen skal være en ressurs som kan bidra inn i det daglige redaksjonelle arbeidet rundt i NRK.

Opplæring i redaksjonell etikk

I løpet av 2016 ble det gjennomført etikkseminarer ved alle distriktskontor, og utvidede redaksjonsbesøk ved mange av dem. Flertallet av seminarene omhandlet generell presseetikk med hovedvekt på faktasjekk og kildekritikk, saklighet og omtanke i framstilling og samtidig imøtegåelse.

Våren 2016 gjennomførte vi også en «etikkdugnad» over tre uker, der samtlige distriktskontor skulle gjennomføre tre avdelingsmøter etter et felles opplegg med gjennomgang av konkrete eksempler på saker som har blitt felt i PFU.

De som hadde deltatt ga svært positive tilbakemeldinger om opplegget, men det kom også mange innspill fra medarbeidere som av ulike grunner (turnus osv.) ikke hadde fått vært med på møtet, og som ønsket seg flere muligheter til å delta. I 2017 vil vi prøve ut et opplegg der videoer/lenker til aktuelle PFU-saker kan sendes direkte til alle redaksjonelle medarbeidere, så terskelen for å delta kan bli enda lavere.

Vår PFU-historikk

Pressens Faglige Utvalg behandlet 70 klager mot NRK i løpet av 2016. I to saker ble det avgitt fellende uttalelser mot NRK: NRK Vestfold ble felt for brudd på god presseskikk i arbeidet med flere saker om kritikk mot et privat botilbud for utviklingshemmede, mens NRK Sørlandet fikk kritikk av PFU for manglende presisjon i referering av en enkeltopplysning fra en rettskjennelse.

Begge saker ble gjennomgått med den innklagede reaksjonen etter PFU-behandling, med mål om å lære av saken. Dette er fast rutine for alle saker som gjennomgår full behandling i PFU.

PFU-statistikken viser for øvrig en klar forbedring fra året før. I 2015 ble NRK innklaget 64 ganger og felt i PFU 10 ganger.

Andre tiltak

I januar 2016 innførte NRK egne retningslinjer for kreditering og sitering, som skal være tatt i bruk av alle redaksjoner. I september 2016 ble det utarbeidet retningslinjer for endringer og rettelser på nett, som også er innført som mal for alle redaksjoner.

Retningslinjene er delt med Presseforbundet og Norsk Redaktørforening, som bifaller initiativene og oppfordrer andre medier til å innføre tilsvarende retningslinjer.

Planer for 2017

Samtlige distriktskontor skal avholde etikkseminar også i 2017. I år planlegger vi å dele opplegget i to: En runde med en oppdatert versjon av fjorårets «basis-seminar» for nye medarbeidere og de som ikke fikk det med seg i fjor, i tillegg til at vi lager et nytt opplegg på ca. 90 minutter med mer vekt på gjennomgang av konkrete, aktuelle PFU-saker som kan oppdateres løpende gjennom året. Det vil selvsagt også i år være mulig å be om mer skreddersydde tilbud for redaksjoner som ønsker det.

Vi jobber dessuten med å utarbeide retningslinjer/tommelfingerregler for å avsløre såkalte falske nyheter. På grunn av den utstrakte spredningen gjennom både sosiale medier, «alternative» nyhetskilder og tradisjonelle medier er det vanskelig å lage noen sikker og varig liste over kilder man bør holde seg unna, så det viktigste vil være å forsterke bevisstheten om verktøy og teknikker for god kildekritikk. Håndtering av falske nyheter og ekkokammer-offentlighet er en betydelig utfordring for alle redaksjoner i årene fremover.

Hvem er vi

Anette Skafjeld

Anette Skafjeld er NRKs reporter ved lokalkontoret på Hønefoss.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

NRK Buskerud består av 27 ansatte. Fire av dem tilhører redaksjonell ledelse og administrasjon, to er plassert på sine respektive lokalkontorer på Ål og Hønefoss, de resterende 21 ansatte går i turnus som journalister og fotografer i hovedredaksjonen i Drammen. Her lager vi seks timer radio hver dag, publiserer på egne nettsider, lager tv-saker hver dag og er til stede for publikum på sosiale medier.

Laster Instagram-innhold

Buskerud har 21 kommuner spredd over et stort geografisk område. Vi klarer ikke å være til stede i alle kommuner og lage relevant journalistikk for dem som bor der ofte nok – selv om vi skulle ønsket det.

Om det er lov å ønske seg noe, selv om realismen kan synes fjern, måtte det være å opprette små enkvinnes-kontorer på Vikersund og Kongsberg. Og skulle Vårherre være i sitt beste humør, og rikelig dele ut et lokalkontor til, skulle vi kanskje valgt oss et krypinn i Flå. Da hadde vi hatt redaksjonelle ressurser utplassert så mange steder i fylket at vi hadde nådd ut til omtrent alle – og uten å måtte bruke lang reisetid.

Hva ønsker vi å være

NRK Buskerud Facebook-video

I sosiale medier ønsker vi å være en jovial og kunnskapsrik venn. Du skal få servert nyheter, men kanskje ikke alltid slik du forventet deg?

Foto: Skjermdump Facebook

NRK Buskerud vil være den viktigste nyhetsformidleren i fylket. Men vi vil mer: Vi vil være leverandør av historier fra Buskerud til hele landet, vi vil at Buskerud skal syns i mediebildet både på nyhetssiden og med den gode historien som blir lest og likt andre steder i landet. Vi vil være en jovial og kunnskapsrik venn på sosiale medier. Vi vil være den som vekker deg hver morgen med de siste nyhetene, med en lokal vær- og førerapport og be deg finne frem topplue fordi gradestokken viser 17 kalde. Vi vil følge deg hjem fra jobben med god musikk og temaer du interesserer deg for, og vi vil at når du ser Dagsrevyen skal du kjenne igjen problemstillingene hentet fra vårt fylke.

Vi ønsker dessuten å bli mer populær som en redaksjon som er relevant for yngre mennesker. Vi skal ikke være en barne- og ungdomskanal (det er det andre i NRK som gjør), men ta opp problemstillinger som er relevant for unge voksne fra ca. 30 år og oppover.

Fordi medieutviklingen går raskt, og den unge delen av befolkningen er uhyre raske med å ta i bruk nye medieplattformer, må også NRK svinge seg rundt for å tilby denne gruppen interessant stoff. Det jobber vi med – og vi skal intensivere dette arbeidet fordi det er viktig for hele NRK å nå den store gruppen av unge voksne.