Nytt selvkjørstudio på tv
Foto: Petter Melsom / NRK

Redaksjonelt regnskap for NRK Telemark

Alt du trenger å vite om NRK Telemarks arbeid i 2016.

INNHOLDSOVERSIKT

  1. Innledning
  2. Høydepunkter i 2016- hva er vi stolte av
  3. Utfordringer
  4. Etikk
  5. Direkte fra hele Telemark
  6. Store satsinger i 2016
  7. Sosiale medier
  8. Priser
  9. Riksoppdraget
Thor Kamfjord, Carl Hartmann og Brevik
Foto: NRK

Innledning

Grethe Gynnild-Johnsen, distriktsdirektør NRK

NRK har hele landet som nedslagsfelt, vi skal lage innhold som er viktig der du bor og vi skal lage innhold fra hele landet og til hele landet.

Når Skibladner blir hilset varmt velkommen av mange tusen opplendinger og hedmarkinger langs Mjøsas bredder under NRKs sommerseilas i fjor, vet vi at allmennkringkasteren NRK fyller sin rolle som formidler av felles opplevelser for hele Norge. Da vinner vi også fram i kampen om folks tid og oppmerksomhet på TV, radio, nett og mobil. Kampen om folks tid er vår viktigste utfordring. Det krever at vi leverer høy kvalitet.

Distriktsdirektør i NRK Grethe Gynnild-Johnsen

Grethe Gynnhild-Johnsen er distriktsredaktør i NRK. Hun sier NRKs distriktskontor skal være en innholdsprodusent i verdensklasse.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Vår visjon er å levere i verdensklasse fra norsk virkelighet til alle NRKs plattformer.

I årsrapportene for 2016 framlegger NRKs distriktskontorer regnskap for hvordan våre 15 distriktskontorer og nesten 950 medarbeidere, som er til stede i 48 kommuner landet rundt, har arbeidet for å innfri NRKs oppdrag det siste året.

Hvordan har vi brukt lisensen til beste for publikum? Har vi lyktes? Legger vi fortsatt grobunn for at NRK skal være like viktig i framtida som i dag?

HØYDEPUNKTER I 2016

Gjennom hele døgnet leverer NRK Telemark journalistikk og nyheter til folket. I 2016 hadde vi ukentlig nær 100 000 unike brukere av nettsiden vår nrk.no/telemark.

NRK Telemark er også blant fylkene i landet med flest lyttere på det lokale radiotilbudet. Stadig flere velger også NRK Telemarks tilbud på mobil.

Daglig dekning DK-sendinger

NRK Telemark når mange med sine radiosendinger og ligger stabilt med nest høyest dekning i landet.

Foto: NRK

Journalistikken i NRK Telemark er viktig og avgjørende for et godt ordskifte i fylket. Vi har som ambisjon å levere nyheter, radio-, nett- og tv-sendinger i verdensklasse.

Vi ønsker å være best når det smeller, men også grave fram viktige saker i samfunnet vårt, og sette nasjonal dagsorden. Redaksjonen løfter mange lokale saker og gjør at saker fra Telemark når ut til hele landet.

Et eksempel på det er saken om Noah og mulig avfallsdeponi i Brevik, som satte dagsorden både i Dagsrevyen, Dagsnytt og på nett. Vi var også de første i Nyhetsavdelingen til å lage en Digital historiefortelling med saken "Kampen om søppelmilliardene".

I NRK Telemark ser vi det som en av våre hovedoppgaver å gi publikum bakgrunn i store saker der konsekvensene kan bli betydelige for mange.

Avfallsdeponisaken Brevik er avgjort en slik sak. – Hva ligger bak ønsket å gjøre om gruvegangene under Brevik til et deponi for farlig avfall? – Er motivet utelukkende å sørge for forsvarlig lagring, eller er det penger inne i bildet? Ved å ta i bruk nye digitale fortellermetoder gjøres stoffet lett tilgjengelig for publikum.

Hyttefelt i Vågslid

Hytteeiere i Vågslid i Vinje var i opprør og følte seg ikke velkomne i kommunen.

Foto: Privat

Saken der hytteeiere i Vinje protesterte mot kommunen og trakk linjer til Nord-Korea og Sovjet fikk også stor oppmerksomhet. En mangeårig og komplisert konflikt eskalerte da hytteeiere fikk brev fra kommunen om tvangsmulkt dersom de ikke leide ut hyttene sine slik reguleringsplanen tilsa. Hytteeierne følte seg ikke lenger velkomne i kommunen, men kommunen som reiselivsdestinasjon så seg nødt til å opprettholde vedtak om utleie.

Nettsaken er blant NRK Telemarks mest leste saker i 2016 med 200 000 unike brukere på nett, og saken skapte stor debatt.

Vi har laget flere saker som en oppfølging til denne, og vi samarbeidet også med Vest-Telemark blad om å dekke utviklingen. I etterkant har blant annet kommunen laget en frikjøpsmodell, der hytteeiere som ikke lenger ønsker å leie ut hyttene sine kan kjøpe seg fri fra disse forpliktelsene.

Familien Gabler

Familiebilde med mor Else, far Erich, Reidar (i midten) og Arne (t.v.)

Foto: Privat

En sak som både ble lest av mange og skapte nasjonal debatt, er historien om 22 år gamle Else, som forelsket seg i fienden. Valgene Else tok under krigen har fått store konsekvenser i ettertid. Dette har fulgt familien i generasjoner, og selv barnebarnet har blitt kalt nazist.

Debatten som fulgte etter at NRK Telemark publiserte denne saken gikk ut på om kvinnene som forelsket seg i tyske soldater under krigen burde få en unnskyldning.

Statsminister Erna Solberg (H) har også sagt at regjeringen vil ta initiativ til å se på grunnlaget for å gi en unnskyldning til kvinner som hadde kontakt med tyske soldater under krigen.

Det er ingen grunn til å være stolt over behandlingen såkalte "tyskertøser" fikk etter krigen. Mange ble skamklippet, og utsatt for regelrett vold i fredsdagene i mai 1945. Men skal de ha unnskyldning fra den norske staten? Dette var stort sett voksne kvinner som av fri vilje innledet kjærlighetsforhold med soldater fra okkupasjonsmakten. Mange av dem fikk også fordeler, slik som mat og tjenester fordi de kjente en tysk soldat.

Norges historie fra krigsårene 1940–1945 fortsetter å engasjere, nå mer enn 70 år seinere. Det forteller oss i redaksjonen at vi må fortsette å fortelle om skjebner og historier fra den tida.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) har langt på vei gitt de såkalte tyskerjentene en nasjonal unnskyldning.

Døde villrein på Hardangervidda

Over 300 villrein ble funnet døde på Hardangervidda i august 2016.

Foto: Håvard Kjøntvedt / SNO

Hva skjedde egentlig da 322 reinsdyr ble funnet drept på Hardangervidda? Det forsøkte vi å komme til bunns i.

Av og til er tipsene som kommer inn i redaksjonen så utrolige at vi ikke kan stole på at det er sant. Og stort sett stemmer intuisjonen, tipset er overdrevet eller i verste fall fri fantasi. Men av og til får vi slike tips som viser seg å stemme.

Da vi fikk inn meldinga om at det lå hundrevis av døde villrein på et lite område i Vinje, var det nok mange som tok det med en klype salt. Det var det ingen grunn til. En dyretragedie vi sjelden opplever hadde skjedd på Hardangervidda.

I august oppdaget en jaktoppsynsmann i Statens naturoppsyn en dyretragedie på Hardangervidda mellom Møsvatn og Kalhovd i Telemark. Dyrene ble mest sannsynlig tatt av lynet. NRK Telemark sendte direkte fra Hardangervidda og var også direkte inne i Dagsrevyen etter hendelsen.

Saker som opprørte og engasjerte:

UTFORDRINGER

I NRK Telemark sier vi ofte at vi forteller hva som skjer, hvorfor det skjer og hva det betyr for deg. Vi har som mål å være "først–med hele bildet". Det er en krevende målsetting, men vi skal klare det, selv om utfordringene langs denne veien er mange.

Hvordan skal vi for eksempel lykkes med i å tilby godt innhold til en stadig økende flerkulturell befolkningsgruppe? For NRK er det viktig å gi et tilbud til alle, og det gjelder også i distriktene.

Vi vet at mange innvandrere savner stoff og omtale av saker som de er opptatt av. Det gjelder blant annet integrering, bosetting og oppvekstvilkår for unge som kommer fra andre land, og kulturer. For at vi som redaksjon skal klare å lage relevante saker om dette trenger vi kunnskap, og vi trenger å rekruttere flinke folk med flerkulturell kompetanse inn i redaksjonen.

Reporterne i NRK Telemark er mye på farten. Vi reiser ut og treffer folk der de bor, der de jobber og der de driver med fritidsaktiviteter. Men vi ønsker å komme enda tettere på lokalsamfunnene. Derfor kommer vi i 2017 til å fortsette å flytte radiosendingene ut av huset på Borgeåsen, og sende direkte radio fra alle kommunene i Telemark.

Vi er glade for at svært mange her i fylket har et nært forhold til våre radio, og tv-sendinger. I åra framover blir produksjon mer og mer styrt over mot våre digitale plattformers, nett og mobil. Det er en utfordring for oss å knytte like tette relasjoner til publikum på disse "nye" plattformene som på radio og tv.

I alle redaksjoner, over hele verden, snakkes det i 2017 om et nytt fenomen som de tradisjonelle mediene har vært for dårlige til å fange opp. Det er de såkalte underliggende strømningene i befolkningen som førte til "Brexit" og som overrasket alle under presidentvalget i USA. Spørsmålet vi stiller oss nå er om vi vil se noe liknende under den norske valgkampen til høsten?

Det blir en utfordring for NRK å klare å fange opp, og få i tale folk som vanligvis ikke er langt framme i mediebildet, men som har en viktig stemme, og som kan avgjøre valg.

I NRK Telemark har vi ambisjoner om være nyhetsledene gjennom valgkampen til høsten, og hjelpe innbyggerne i fylket til å forstå politikken slik at de kan gjøre seg opp egne meninger om saker som berører dem.

ETIKK

Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK

2016 var det første fulle året med egen funksjon som etikkredaktør i NRK, og den nye redaktørene har hatt opplæring i redaksjonell etikk ved alle distriktskontorene.

Etikkredaktøren har et overordnet ansvar for opplæring i redaksjonell etikk, følger opp arbeidet med klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i samråd med innklagede redaksjoner og deltar i den offentlige debatten om presseetikk på vegne av NRK der det er naturlig.

Redaktøren er tilgjengelig for daglige spørsmål fra redaktører, redaksjonssjefer og journalister om etikkvurderinger i konkrete enkeltsaker som er under arbeid eller publisering. Dette er i tråd med målet om at stillingen skal være en ressurs som kan bidra inn i det daglige redaksjonelle arbeidet rundt i NRK.

Opplæring i redaksjonell etikk

I løpet av 2016 ble det gjennomført etikkseminarer ved alle distriktskontor, og utvidede redaksjonsbesøk ved mange av dem. Flertallet av seminarene omhandlet generell presseetikk med hovedvekt på faktasjekk og kildekritikk, saklighet og omtanke i framstilling og samtidig imøtegåelse.

Våren 2016 gjennomførte vi også en «etikkdugnad» over tre uker, der samtlige distriktskontor skulle gjennomføre tre avdelingsmøter etter et felles opplegg med gjennomgang av konkrete eksempler på saker som har blitt felt i PFU.

De som hadde deltatt ga svært positive tilbakemeldinger om opplegget, men det kom også mange innspill fra medarbeidere som av ulike grunner (turnus osv.) ikke hadde fått vært med på møtet, og som ønsket seg flere muligheter til å delta.

I 2017 vil vi prøve ut et opplegg der videoer/lenker til aktuelle PFU-saker kan sendes direkte til alle redaksjonelle medarbeidere, så terskelen for å delta kan bli enda lavere.

Vår PFU-historikk

Pressens Faglige Utvalg behandlet 70 klager mot NRK i løpet av 2016. I to saker ble det avgitt fellende uttalelser mot NRK: NRK Vestfold ble felt for brudd på god presseskikk i arbeidet med flere saker om kritikk mot et privat botilbud for utviklingshemmede, mens NRK Sørlandet fikk kritikk av PFU for manglende presisjon i referering av en enkeltopplysning fra en rettskjennelse.

Begge saker ble gjennomgått med den innklagede reaksjonen etter PFU-behandling, med mål om å lære av saken. Dette er fast rutine for alle saker som gjennomgår full behandling i PFU.

PFU-statistikken viser for øvrig en klar forbedring fra året før. I 2015 ble NRK innklaget 64 ganger og felt i PFU 10 ganger.

Andre tiltak

I januar 2016 innførte NRK egne retningslinjer for kreditering og sitering, som skal være tatt i bruk av alle redaksjoner. I september 2016 ble det utarbeidet retningslinjer for endringer og rettelser på nett, som også er innført som mal for alle redaksjoner.

Retningslinjene er delt med Presseforbundet og Norsk Redaktørforening, som bifaller initiativene og oppfordrer andre medier til å innføre tilsvarende retningslinjer.

Håndtering av falske nyheter og ekkokammer-offentlighet er en betydelig utfordring for alle redaksjoner i årene fremover.

NRK Telemark ble ikke klaget inn, eller felt i PFU i 2016.

Laster Instagram-innhold

DIREKTE FRA HELE TELEMARK

Telemarkstimen fra Fyresdal

Telemarkstimen sendte fra Fyresdal med Even Skårberg Aarnes som programleder, og Nils Martin Brandvik som teknisk ansvarlig.

Foto: NRK

NRKs felles nyhetsambisjon er å være "først med hele bildet–fra hele landet til hele landet". NRKs redaksjoner over hele landet skal derfor prioritere direkte tilstedeværelse ute når det skjer større nyhetshendelser i våre områder. Vi skal kunne levere mer levende bilder på nett og mobil gjennom døgnet.

NRK Telemark er til stede og samler hele fylket. I løpet av året har vi flyttet studioet vårt ut en rekke ganger. For å finne ildsjelene som brenner for lokalmiljøet sitt, for å møte menneskene som gjør noe spesielt, eller for å dekke saker som engasjerer og skaper debatt i våre små og store lokalsamfunn. Stadig mer av det vi lager strømmer vi direkte på nettsidene våre.

I 2016 hadde vi blant annet direktesending fra Ulefoss om kommunesammenslåing, i samarbeid med Varden. Vi sendte også direkte i Dagsrevyen fra uværet Urd på Haukelifjell, vi hadde radio- og nettsending fra Dyrsku'n i Seljord, vi strømmet åpningen av Notodden bluesfestival direkte på nettsidene våre, og fra åpningen av bomstasjonene i Grenland.

Laster Instagram-innhold
Laster Twitter-innhold

Telemarkstimen

Telemarkstimen i Sauherad

Telemarkstimen med Even Skårberg Aarnes og Nils Martin Brandvik på besøk i Sauherad.

Foto: Bjørn Arve Skjeslien

I 2016 lanserte NRK Telemark noe vi kalte Telemarkstimen, en times direktesendt radio fra en kommune i fylket, med kommunen i fokus. Målet med Telemarkstimen er å fokusere på hva som skjer i kommunene som man ikke nødvendigvis hører om i nyhetene. Vi vil snakke med ildsjelene, oppleve lokalmiljøene, få innsikt i lokalhistorien, høre om fremtidsplanene i kommunen og treffe spennende folk vi ellers ikke hører i radioen.

I tillegg er det viktig for oss å komme ut av studio, og treffe folk der de er, og høre om hva de bryr seg om.

Vi var på besøk i Fyresdal, Nissedal, Hjartdal, Siljan, Tokke, Sauherad i 2016, og planlegger å dra innom resten av kommunene i fylket i løpet av året.

Det er en glede å reise rundt i det flotte fylket vårt og lage radio, vi blir tatt utrolig godt imot over alt, og alt blir lagt til rette for at vi kan lage en best mulig sending

Even Skårberg Aarnes og Nils Martin Brandvik

– Telemarkstimen er noe NRK Telemark ønsker å videreføre, og som det er utrolig gøy å jobbe med, sier teamet som startet Telemarkstimen i 2016.

Menneskemøter vi husker godt:

STORE SATSINGER I 2016

Julebakst-programlederne

Programlederne for NRK Julebakst, Yasmin Syed og Kurt Inge Dale er stolte av programmet.

Foto: Petter Melsom / NRK

NRK Julebakst

I desember 2016 fikk seere på NRK1 bli med på julebakst fra nord til sør – med tradisjonelle og nye julekaker. Programmet ble produsert av NRK Telemark på Århus gård i Skien. I samarbeid med flere lokalkontor besøkte vi fire ulike steder i Norge, og sammen med lokale "bakstekjerringer" fikk vi inspirasjon til å bake alle sju slaga – og vel så det.

I det 69 minutter lange programmet var vi direkte inne fra varme kjøkken over hele landet og vi fikk nærmest kjenne lukta av julebakst i det unge og gamle bakte tradisjonelle julekaker i beste sendetid. Oppskriftene ligger på nrk.no/Mat.

Nær 430 000 mennesker så hvert eneste minutt av julebakstsendingen, som ble produsert av NRK Telemark for tredje år på rad. Seertallene er spesielt gode i aldersgruppen 20–29 år.

NRK Julebakst

Siv Svolsbru bakte julekaker i det direktesendte tv-programmet ledet av Kurt Inge Dale og Yasmin Seyd på NRK1.

Foto: NRK

– Det gøyeste med dette programmet er samarbeidet med de andre distriktskontorene, og å vise at vi klarer å favne hele landet fra sør til nord.

Kurt Inge Dale, programleder

Hensikten med programmet er å vise at distriktskontorene kan samarbeide på tvers av fylkesgrenser og landsdeler. Alle plattformer, fra nett, mobil og radio er også engasjert i tv-programmet.

Samme dag som direktesendingen gikk på tv snakket samtlige distriktssendinger landet rundt om julebakst og tradisjoner for sitt område. Nå viser flere og flere distriktskontor et sterkt ønske om å få være med som bidragsyter til neste program.

– Det er tydelig at et slikt tradisjonelt bakeprogram har vært savnet. Det viser jo de høye seertallene, sier programlederen i NRK Telemark.

Nytt tv-studio

I juni innviet vi vårt nye, redaksjonsnære studio. NRK Telemark fikk installert nytt selvkjørt fjernsynsstudio tidlig på sommeren 2016, og var det første kontoret i NRK til å innføre faste, daglige selvkjørte sendinger både klokken 18.45 og 20.55.

Vi organiserer nå avviklingen av tv-sendingene slik vi gjør på radio, nemlig med en produsent og en programleder. De to planlegger og organiserer sendinga både teknisk og innholdsmessig.

Selvkjør gir oss også større fleksibilitet. Vi kan gå på lufta hele dagen med bare to personer direkte involvert i sendinga. Og dette har vi gjort med suksess flere ganger allerede.

Det nye selvkjørstudio

Programleder for NRK Østafjells viser dansk TV-syd hvordan det nye selvkjørte studio fungerer.

Foto: NRK

Nyheten om den teknologiske innovasjonen i NRK Telemark spredte seg utenlands, og høsten 2016 kom ledergruppa fra dansk TV-syd (TV2) til Porsgrunn for å se på mulighetene som et selvkjørt tv-studio gir.

Ansatte fra NRK i Telemark har også lært opp andre distriktskontorer i denne nye måten å jobbe på.

Nyhetene vi ikke glemmer:

SOSIALE MEDIER

Vi har mye spennende innhold som vi ønsker å dele med publikum på de plattformene brukerne til enhver tid er. NRKs strategi for sosiale medier er at vi skal publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små digitale fellesskap. NRK Telemark er derfor til stede på Facebook, Instagram og Twitter.

Kontakt med publikum på nett, mobil og sosiale medium er viktig for oss. Derfor oppfordrer vi ofte publikum til å engasjere seg i sakene vi deler på Facebook, eller til å dele sine egne bilder for å skildre hvordan det ser ut i fylket vårt.

Laster Instagram-innhold

Takket være våkne og engasjerte lyttere og seere opplever vi ofte at sakene og debatten lever sitt eget liv videre i sosiale medier.

Saken om Porsgrunn kommune som bygde et av landets dyreste offentlige toaletter, er et eksempel på en slik sak. Toalettet er moderne og flott, med universell utforming og en prislapp på 3,4 millioner kroner. Men det er fullstendig utilgjengelig for rullestolbrukere, noe som ble dokumentert godt i denne videoen.

Videoen som ble lagt ut på sosiale medier er med over en million visninger den mest sette på NRK Telemarks facebookside i 2016.

At reporterne i NRK Telemark ofte byr på seg selv og går langt for å gi en god opplevelse for deg som hører eller ser på er det liten tvil om. Og det vakte oppsikt da reporter Stian Wåsjø Simonsen tok av seg buksa for å demonstrere at menn bør sjekke seg for prostatakreft.

Spesialtransport over Haukelifjell

Her snegler 330 tonn seg over fjellet mellom Vest- og Østlandet.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Det var et spesielt syn da en 330 tonn tung og 70 meter lang trafotransport skulle fraktes på svingete og smale fjellveier i 20km/t. Transporten ble dekket i alle våre sendinger på radio og tv. Men videoen lagt ut på sosiale medier er et syn verdt å få med seg.

Drangedal 10-årige skole stakk av med seieren i fylkesfinalen i Klassequizen 2016.

Laster Instagram-innhold

PRISER

Høsten 2015 satte NRK søkelyset på prosjektet «Invest in Telemark» som skulle skape 300 nye arbeidsplasser fordelt på flere større bedriftsetableringer i Telemark.

NRK kunne avsløre hvordan PR-byrået First House på toppen av en kontrakt til seks millioner kroner med Telemark fylkeskommune har fått dekket en rekke utgifter til reiser, dyre middager, samt mat og drikke på bensinstasjoner. Siden prosjektet startet i 2013 er det ikke skapt en eneste arbeidsplass.

Et sentralt mål for NRK Telemark er at vi skal bidra til å sette regional og nasjonal dagsorden, og sørge for at vi jobber med saker som kan nå SKUP-nivå. Prosjektet "Softis med strø på skattebetalernes regning" ble ett av 49 journalistiske prosjekter som konkurrerte om SKUP-prisen i fjor, uten å hente hjem pris.

Journalistprisen 2016

Thor Øistein Eriksen (t.h) fikk Telemark journalistlags høythengende journalistpris, sammen med Veronica Westhrin og Line Tomter (som ikke var til stede da prisene ble delt ut).

Foto: Telemark journalistlag

Journalistpris for "Softis med strø"

NRK Telemark kunne derimot ta med seg journalistprisen 2016 for denne saken. Telemark journalistlag mente dette var førsteklasses undersøkende journalistikk.

– Reportasjene avkler sider av Telemark fylkeskommunes bruk av eksterne konsulenter. Fylkets toppbyråkrater- og politikeres holdninger til kjøp av denne typen kostbare private tjenester blir også grelt blottstilt, heter det i begrunnelsen.

Thor Øistein Eriksen, Veronica Westhrin og Line Tomter fra NRK fikk prisen fordi juryen mente NRK Telemarks reportasjer avslørte selskapet First House som skruppelløse og grådige selgere av tjenester, som i dette tilfellet viste seg å bli resultatløst.

– Reportasjene vakte stor, riksdekkende oppsikt og fikk konkrete konsekvenser som forhåpentligvis kan føre til at våre folkevalgte trår mer varsomt når de skal ut og kjøpe ekstern bistand for skattepengene våre, sa jurymedlemmene i utdelingen av den gjeve prisen.

Riksoppdraget

Linn Skarstein, Nyhetssjef Distriktsdivisjonen NRK:

Nyheter er kjernen i NRKs oppdrag, og det er også kjernen i Distriktsdivisjonens virksomhet. NRK skal være ledende på nyhetsjournalistikk, og den posisjonen sikrer vi gjennom vår unike tilstedeværelse.

Linn Skarstein

Nyhetssjef i Distriktsdivisjonen, Linn Skarstein sier distriktskontorene bidrar til at NRK skal være best på nyhetsjournalistikk.

Foto: NRK

NRK Nyheter er Norges største innenriksredaksjon, og består av 16 nyhetsredaksjoner landet rundt i tillegg til nyhetsredaksjonene på Marienlyst. I tillegg har distriktskontorene flere større og mindre lokalkontorer knyttet til seg. Totalt finnes det mer enn 50 NRK-kontor landet rundt som leverer lokale, regionale og nasjonale nyheter.

Det er et mål at NRKs dekning skal gi publikum økt forståelse og at den skal engasjere. NRK har et særskilt oppdrag når det kommer til å dekke hendelser, sette dagsorden og ha søkelys på viktige forhold i samfunnet både lokalt og nasjonalt.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK. Redaksjonene jobber kontinuerlig med å videreutvikle posisjonen vår på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt svært viktig for publikum. Men medievanene har endret seg kraftig den siste tiden, og NRK endrer seg i takt med disse.

Produksjon og publisering av nyheter i NRK skal tilpasses de ulike plattformenes egenart. Nyhetene fra NRK skal leve opp til standarden «i verdensklasse fra norsk virkelighet», både når det gjelder oppdatering og fordypende nyheter.

Distriktsdivisjonen stod i 2016 bak mer enn to tredjedeler av innholdet publisert på nett i NRK, og en tredjedel av forsidepubliseringene på nrk.no kom fra distriktskontorene. Et velfungerende nyhetssamarbeid på tvers av divisjoner er avgjørende for at NRK skal lykkes med vårt felles nyhetsoppdrag og vårt merkevareløfte til publikum.

F.eks var First House-avsløringene "Softis med strø" et samarbeid mellom nyhetsredaksjonen i Telemark og politisk redaksjon på Marienlyst.

Det fins mange eksempler på godt samarbeid mellom de ulike nyhetsredaksjonene i NRK.

En solid tilstedeværelse i distriktene sikrer NRKs samfunnsoppdrag og nyhetsoppdrag, men først og fremst sikrer det at vi er relevante for NRKs lesere, seere og lyttere over hele landet og at de kjenner seg igjen i den virkeligheten vi presenterer og er satt til å speile.