Direkte fra ørneredet

Nå øver ungen jevnt og trutt på å styrke flyvemuskulaturen. Den er nå 49 dager gammel, og vi kan forvente at den kan begynne å lette forsiktig i løpet av helga eller tidlig neste uke.

Den mellomste ungen ble tatt med og obdusert av Rune Aae og datteren hans etter at den døde i reiret. Det første de gjorde var å åpne kroa, som er det første stoppestedet for mat på vei ned i magen, for å se hva som lå der.

Der lå det en stor ball med ren fisk og bein fra blant annet horngjel. Det var heldigvis ingen fiskekrok eller plastikkbiter, men i overgangen til kjertelmagen var det en tett ansamling av fiskebein som blokkerte inngangen.

Slike fiskebein er normalt ikke noe problem, men det som trolig har skjedd er at ungen over en lengre periode, flere titallstimer, ikke fikk noe mat og ble dermed dehydrert. Ved hydrering svekkes mage- og tarmfunksjonene. Når ungen plutselig får påfyll av mye mat, hoper denne seg opp i kroa og kommer ikke videre. I kroa skal også maten tilføres fuktighet, men når ungen er dehydrert skjer ikke dette og maten stagnerer her. Fuktigheten i maten som allerede er gitt er heller ikke tilstrekkelig for å frakte maten videre, dermed er ungen inne i en ond sirkel som stort sett i alle tilfeller medfører en sikker død. Tilstanden kalles kroforstoppelse.

Onsdag kveld ble den gjenværende ungen på Rauer ringmerket. Samtidig ble den døde ungen hentet ut, før den skal sendes til obduksjon.

Ungen som ble ringmerket viste seg å være for liten til sikker kjønnsbestemmelse.

På Rauer foregår det nå en kamp på liv og død. Ikke bare utviser den største ungen voldsom aggresjon mot den minste, men den minste ser også ut til å ha satt fast noe i kroa som gjør at maten ikke kommer ned i kråsen. Begge kampene kan være dødelig.

Det er et voldsomt engasjement for den minste ungens ve og vel, noe vi selvsagt setter pris på. Derimot, når naturen fremstår så, for oss, nådeløs og brutal, så ropes det konstant etter handling.

Tidligste mulighet for ekspertene å dra ut til reiret er torsdag kveld. Fram til da får vi bare håpe på at den minste greier seg.

Vinnere og tapere i livets lotteri er ikke alltid gitt. Denne gangen var det Minsten som måtte gi tapt. Slik er naturen innrettet for at de gjenværende skal bli sterke nok til å overleve de prøvelser som kommer senere i livet.

Minsten hang mer og mer etter sine større søsken, og det var nok gårsdagens manglende mattilgang som var mest utslagsgivende for dens manglende overlevelse. Far hadde fram til da levert rikelig med fisk, men i går ble det veldig lite. Instinktene slo da inn hos den eldste, og - som for å berge seg selv, begynte å hakke på de to andre. Dette passer godt med ordtaket at når krybben er tom, bites hestene. Når det blir matmangel, blir det gjerne en kamp på liv og død for å få tak i den lille maten som finnes. Det skal også bemerkes at hadde Minsten vært den som var størst, hadde den trolig gjort akkurat det samme mot sine yngre søsken. Dette handler ikke om å være slem eller ond, men rett og slett om kampen for å overleve, koste hva det koste vil.

Det er ikke sikkert at Minsten hadde de svakeste genene, men denne gangen var det Minsten som trakk det korteste strået i livets lotteri rett og slett fordi den kom sist til startstreken.

Minsten er stadig utsatt for voldsom aggresjon fra sine større søsken. Dette er ganske vanlig, og ikke så rent sjelden medfører dette dødelig utgang.

Ingen har tilgang til området før tidligst kvelden 5. juli. Om ungen fortsatt er i live da, vil Rune Aae foreta en vurdering om den kan omplasseres.

Alt ser foreløpig helt greit ut med alle ungene. Far er flink til å skaffe nok mat til både seg selv, fruen og de tre ungene. Selv om det kan ta noen timer mellom hvert måltid, så er det akkurat slik det skal være i en fiskeørnverden. Den minste ungen henger stadig litt etter, men den virker å være i god form til tross for at de eldre søsknene vokser fortere. Det er altså ingen grunn til bekymring for noen av dem så langt.

Fra mandag 17. juni vil det være nærbilde av reiret og lyden er slått av. Slik kommer det til å bli fram til 3. juli grunnet en større militærøvelse på Rauer. Alternativet var å slå av streamen. På videoen mater Fru Rauer ungene mandag formiddag.

Søndag ble de tynne nylontrådene i reiret fjernet. Godt og varmt vær gjorde at ungene ble utsatt for minimalt stress. Operasjonen tok rundt fem minutter i reiret, og mor landet på reiret etter litt over en halvtime. Alt står bra til med familien Rauer.

Ungene kan gå fra den søteste idyll til blodig alvor på bare sekunder. Dette er noe som går igjen hos veldig mange arter, og det er ikke uvanlig at det kan ha dødelig utfall for den det går mest ut over. Her ser vi de to eldste slåss seg i mellom, mens minstemann prøver å ignorere kampen så godt det lar seg gjøre. Den største vinner denne gangen, og den mellomste legger seg flat og gir opp kampen - heldigvis uskadd. Ungeaggresjon forklares med at det blir mer mat på vinneren om de andre forsvinner. Ved knapphet på mat, kan gjerne den minste bukke under av både sult og aggresjon fra større søsken. Når det gjelder familien på Rauer, vil det trolig gå bra all den tid far er såpass god fisker, og mor er flink til å fordele maten godt mellom ungene. Ingen av ungene blir dermed merkbart svakere enn de andre, og kan dermed motstå aggresjon fra sine søsken bedre.

Litt kveldsmat må til nå som alle tre ungene kan spise. Herr Rauer kommer inn med noen ubestemmelige fiskerester, men det er tydelig at ikke alle bitene er egnet til små nebb, så det meste går til mor. Når hun er har spist ferdig, ønsker hun mer. Begge flyr av reiret en kort stund. Mor kommer imidlertid tilbake ganske umiddelbart og legger seg på ungene for å varme dem. Filmen er i nattmodus med kunstig IR-lys.

Det siste egget til Fru Rauer klekket lørdag 9. juni like før klokken 16.30. Alle tre ser fine ut, men de to største har allerede begynte krangle, noe vi trolig får se en hel del av fremover. Det kalles ungeaggresjon og kan til tider gå veldig hardt for seg.

I løpet av natten har den andre kyllingen til Fru Rauer kommet ut av egget. Allerede før klokken 03 kunne man få et lite glimt av hull i egget, og ved 04:20-tiden er kyllingen godt ute av egget.

Den første kyllingen til Fru Rauer kom ut av egget i forrykende vind klokken 21:08 tirsdag kveld. Selve klekkingen startet rundt kl. 21:02, og det meste av ungen var ute kl. 21:12. Fru Rauer er godt i gang med matingen.

Fiskeørner generelt ruger i 34–40 dager på eggene sine, hvilket betyr at vi er ca. halvveis i rugeperioden. Det første egget ble lagt 29. april, det andre 1. mai og det siste 4. mai. Dette gir følgende potensielle klekkedatoer for hhv. det første og siste egget: 2.–8. juni og 7.–13. juni. 

Rugeperioden går stort sett med til spising og vedlikehold. Hunnen tar nattevakta, mens hannen overtar rundt kl. 03:30. Deretter er det flere vaktskift gjennom dagen, og de har stort sett alltid med seg noe reirmateriale ved vaktskiftene.

Lørdag kveld kom egg nummer tre i ørneredet!

Fru Rauer tar seg ikke en hvil på arbeidernes dag. Like før klokken 18 kom vårens egg nummer to!

Sent i går kveld la Fru Rauer sesongen første egg. Gjennom natten har hun ligget og ruget på egget.

Egget er så vidt synlig når Herr Rauer kommer med en fisk til fruen og hun tar en liten luftetur.

En annen fiskeørn-han har de siste dagene besøkt redet. I dag landet han på redet like før Herr Rauer kom med en nyfanget flyndre til Fru Rauer. Inntrengeren ble jaget av Herr Rauer.

Dette blir nok en gjentagelse fra i fjor, hvor inntrengerhannen prøvde seg i 11 dager før han gav opp.

Det ødelagte kameraet ble i går byttet ut med ett nytt, men et strømbrudd i natt skapte ytterligere problemer. Men nå er endelig videostrømmen i gang igjen.

Etter ønsker fra publikum er kameraet nå stilt inn slik at mer av Oslofjorden er synlig.

NRKs kamera i ørneredet har dessverre fått tekniske problemer. For mye snø og regn har skapt en kortslutning. Nytt kamera befinner seg i Bergen og det vil ta noen dager før streamen vil fungere igjen.

Fru Rauer har fremdeles ikke kommet hjem. I hennes fravær har et annet par fattet interesse for reiret. Trolig er det de samme inntrengerne som koste seg på samme sted i fjor.

Igjen monteres et kamera ved reiret i toppen av en furu med utsikt over Oslofjorden. Nytt i år er at det skal være mulig å høre lydene rundt kameraet.

Samtidig befinner Fru Rauer seg ved et lite damkompleks sørøst for Ostercappeln i Tyskland. Hun har stanset på samme sted i alle år. Nå så det nesten ut som hun skulle bomme da hun fløy for langt øst, men hun innså etter hvert feilen, svingte brått mot vest og til disse dammene.

Herfra bruker hun normalt en til to dager hjem, men det varierer hvor lang tid hun tilbringer ved dammene.

Fru Rauer er framme ved sin vinterlige residens; et krokete tre helt sør i Vest-Sahara. Her blir hun fram til vårtrekket, alene mellom sanddyner og karrig kyst.

Fru Rauer har nå fløyet inn i Vest-Sahara og er forhåpentligvis framme ved stedet hun overvintrer om et par dager.

Da har vi tatt ned kameraet og avsluttet tv-sendingen fra reiret. Høydepunkter kan du se nedenfor i denne spalten. Fru Rauer er for øyeblikket i Spania, på vei mot Afrika.

Fru Rauer har sust inn i Spania og presisjonsflyr et stykke nord for Madrid. Hun befinner seg i samme flykorridor som i 2022, -21 og -20 (øvrige striper). Den er bare 10 kilometer bred.

I fjor tok det henne tre dager å nå Afrika fra dette punktet.

En sommer er over, og mye tyder på at hele familien Rauer har reist. I det siste er reiret bare besøkt av en ensom kråke.

Fru Rauer, den eneste som har satellittsender, trakk først. Etter en knapp ukes hvile har hun forlatt fiskedammen i Frankrike med kurs for Gibraltar. Vi følger henne så tett vi kan på ferden mot Vest-Sahara.

Ungene kunne trolig ikke fiske da de dro, noe som er vanlig. Det er de nødt til å lære seg på reisen, ellers vil de sulte ihjel. Dessverre er dødeligheten blant unge fiskeørner skyhøy. Man regner med at bare 20 til 30 prosent kommer tilbake for å hekke etter sine første to år i Afrika (de trekker ikke nordover før de er kjønnsmodne).

Vi krysser fingrene for at frk Torsnes og frk Rauer er blant disse. Lykke til!

Fru Rauer befant seg lørdag utenfor Le Mans i Frankrike (punktlinjen på kartet under), hvor hun overnattet ved en fiskedam. Dammen ligger litt lenger nord enn den hun rastet ved i fjor. Fru Rauer flyr omtrent samme korridor som tidligere år (markert i ulike farger. Lysegrønt var 2022).

Vi prøver å legge ut jevnlige oppdateringer de dagene hun er på reise. Resten av familien har ikke satellittsender, så de får vi ikke mulighet til å følge, dessverre.

Etter fem måneder i Norge fløy fru Rauer sørover i 07-tiden tirsdag. Hun trakk via vestkysten av Sverige. Om morgenen 13. september (onsdag), fløy hun over til Danmark og fortsatte sørover. Natt til torsdag overnatta hun i noen store løvtrær øst for Bremen i Tyskland.

Målet er hennes faste overvintringssted i Vest-Sahara, en ferd hun brukte 18 dager på i fjor. Les mer i saken Fru Rauers reise litt høyere opp på denne siden.

Noen ganger går det litt i surr, som videoen under viser. Frk Torsnes (bonusungen) serveres fisk, men foretrekker pappas bein. Hva tenker herr Rauer?

Begge ungene har heldigvis begynt å fiske selv, selv om fangsten ikke er så mye å skryte av ennå. Det tar minst 20 dager fra ungene lærer å fly, til de mestrer fiskingens kunst. Noen bruker 40.

Dette er en av de mest kritiske fasene i en fiskeørns liv. En unge må få i seg rundt 300 gram fiskekjøtt, en sjettedel av kroppsvekta, hver dag. Snart må de skaffe maten selv, ellers vil de sulte i hjel.

De siste dagene har fru Rauer også begynt å fiske selv. Det har hun ikke gjort siden hun la egg. All fisken som familien hittil har spist, er det herr Rauer som har oppdrevet. Fruen spiser fisken selv, og hun forsyner også reiret.

Mens herr Rauer hovedsakelig har kommet med saltvannsfisk fra fjorden ved reiret, fisker fru Rauer også i en innsjø et stykke unna. Hvorfor fly de ekstra kilometerne? Trolig er det i dette området hun ble klekket og lærte seg å fiske.

Det er uvisst når gjengen reiser sørover. I 2022 reiste fru Rauer 9. september. Så dro ungene, og til slutt far. Men i år alt er én måned forsinket sammenlignet med i fjor, så trekket vil trolig starte senere.

Fiskeørnene spiser ofte i egne spisetrær, så fremover kan det bli litt mindre aktivitet og forviklinger i reiret.

Frk. Rauer (også kalt Runa) får en diger horngjel av faren sin. Horngjelen kan bli 90 cm lang og er utbredt fra Middelhavet til Trøndelag (både ørner og mennesker mener at dette er en god matfisk).

Når fiskeørna ser et bytte, stuper den ned med klørne først. Med en hastighet på opptil 80 km/t kan den ta fisk som står så mye som én meter under overflaten.

Skrubbeflyndre og berggylt fra grunnene vanlig diett, samt abbor, ørret og annen karpefisk fra innsjøene. Torsken går ofte for dypt. Alt blir spist, bortsett fra de største beina og ryggraden.

Vi er ikke helt sikre på om ungene i reiret har begynt å fiske ennå. Noen individer begynner å fiske ti dager etter at de er flyvedyktige, men behersker ikke kunsten før ytterligere ti dager. Andre bruker 30 dager, mens atter andre aldri lærer - og dør.

Både ungen til fru Rauer (kalt frk. Rauer eller Runa) og bonusdatteren (kalt frk. Torsnes eller Sandra) kan fly. Før helgen hoppet de rundt i reiret, nå er de borte i lange perioder om gangen.

De klarer også å dele fisken de får servert (før måtte mor stykke den opp), og mest sannsynlig har de skaffet seg «spisetrær» i nærheten av reiret, hvor de sitter og nyter maten. Før var det bare herr Rauer som skaffet mat. Nå bidrar også fru Rauer i matauken.

Nå skal ungene lære seg å fiske. De må beregne størrelsen på fisken, hvordan lyset brytes i vannet, hvor raskt de må stupe og hvordan de skal lette med byttet i klørne. Dette må de stort sett lære seg på egenhånd, ved hjelp av instinktet og prøving og feiling. Klarer de ikke det, er de fortapt.

Når ungene mestrer alt dette, flyr fru Rauer sørover mot sitt faste vinterparadis i Sahara. Deretter følger ungene, men de må fly alene og finne sin egen vei. Til slutt reiser herr Rauer.

Tidligere har fru Rauer fløyet i september (9. september i fjor), men ungene ble født sent i år, så vi vet ikke når familien drar. Vi vet heller ikke konsekvensene av at ungene er født så sent.

Nå holder ungen til fru Rauer seg i lufta i flere sekunder om gangen.

Nå tester ungen til fru Rauer vingene stadig oftere. I dag fløy hun over hele reiret.

Det er to unger i reiret nå. På bildet sitter fru Rauers unge til venstre. Hun har ring 40U og en tydelig, hvit stripe under øynene, akkurat som sin mor. Den nye ungen, som ble flyttet hit etter å ha mistet sin egen mor, har ring 41U og er noe lysere over øynene enn sin bonussøster.

Den nye ungen er blitt den dominerende i reiret, men begge får rikelig med mat, forsikrer Rune Aae. Til uka vil de sannsynligvis være store nok til å fly for første gang (dette pleier å skje etter ca. 55 dager). To-tre uker senere er de flinke nok til å begynne å fiske på egenhånd. I månedsskiftet, altså.

Når de er i stand til å klare seg selv, flyr fru Rauer alene sørover. Så reiser ungene kort tid senere, før herr Rauer stenger reiret for vinteren og setter kursen mot Afrika han også.

– Dette gikk aldeles fabelaktig godt. Den nye ungen ble umiddelbart akseptert av alle i familien, sier ekspert Rune Aae.

I kveld ble det plassert en foreldreløs ørneunge i redet til familien Rauer. Den ble funnet under ringmerking i et annet reir, sammen med en annen, død unge. Sannsynligvis er mor død, og ungene er for små til å ta vare på seg selv.

Det hele gikk fint og rolig for seg, men det store spørsmålet er nå hva som vil skje når mor og far Rauer vender tilbake til redet. Håpet er at familien adopterer den foreldreløse ungen.

– Den er nesten like stor som fru Rauers unge, men veier en del mindre og er fortsatt avhengig av mating, sier biolog Rune Aae.

Det blir en ekstra spennende kveld i redet til fru Rauer. Hun skal nemlig få en bonusdatter. Fiskeørn-ekspertene Rune Aae og Sondre Krokeide er på vei nå, for å plassere en ørneunge i redet. Følg den spennende utviklingen her fra cirka klokken 20 i kveld.

LES MER: Fiskeørna fru Rauer skal få en bonusdatter

I dag ble den minste i Rauer-familien merket og testet.

Se de unike bildene her

Ungen ble i dag ringmerket, målt og veid av biolog Rune Aae og hans makker Sondre Krokeide.


– Alt vel med den lille, sier Aae.

Ved å se på forholdet mellom vinge og bein vet vi nå at det er en hunn.

Den 38 dager gamle fiskeørn-ungen veier 1680 gram.

Fru Rauer la tre egg, men bare ett klekket. Ett av de uklekkede eggene er blitt borte, det andre ble tatt med til analyse.

Det ble også samlet fjær i reiret fra ungen og foreldrene for å sjekke slektskap.

Ting kan tyde på at lille kylling er lei av å være på kamera hele tiden. Fugleungen fikk inn en skikkelig fulltreffer på linsa i natt.

Fru Rauer mater den første ungen. De to andre eggene kan klekke når som helst.

Den nyfødte ørneungen sliter med å holde hodet sitt mens fru Rauer byr på mat.

Herr Rauer kaster ett blikk på ørneungen, og stikker for å hente mat.

Mens fru Rauer må dukke unna måkene, kommer den første ungen seg ut av egget.

Når herr Rauer flyr etter måkene, synes alle de tre eggene tydelig.

Både herr og fru Rauer holder eggene varme. Nå er det tre egg i redet.

Endelig, flere uker på overtid, kommer det første egget til fru Rauer, søndag morgen 21. mai.

Her plager en måke ørneparet og skitner til NRKs kamera.

En inntrenger prøver seg på fru Rauer, men herr Rauer jager ham vekk.

De unge reirokkupantene trives i reiret, fyller på med lav, mose og kvister, og parer seg ofte.

Mens fru Rauer er på vei nordover, flytter et ungt ørnepar inn i redet.