Dette gjorde NRK Hordaland i 2015

INNHOLD: Drama på Sommerbåten, Valgdebatt fra alle kommunene, Samarbeid med «Kjellen», #vibestemmer vakte internasjonal oppsikt, Ekstrasendinger under ekstremvær, Barnehageavsløring er SKUP-kandidat, Fjerde år på rad uten PFU-fellelse, Kandidat til Den store journalistprisen, «Hva vil du med klima, Thor Gjermund?», – Severin, en god venn, Han ble den nye store reality-kjendisen, Hatet å sy - vant Symesterskapet, Sportslig dypdykk med Linda Eide, Klart for runde to av «Nomino», Ny vår for gammelt gull, Fire jenter på eventyr i naturen, 20 år med «Norge i dag»

2015 var året da NRK Hordaland virkelig satset til sjøs. Oppildnet av den enorme suksessen i 2013, ble «Sommerbåten»-prosjektet utvidet med både flere stoppesteder, mer sendetid og flere medarbeidere.

Satsingen ble ledet fra distriktskontorets programavdeling, som i mange år har utmerket seg med de svært populære «Sakte-TV»-produksjonene som «Bergensbanen minutt for minutt» og «Hurtigruta minutt for minutt».

To av programlederne på den lange ferden kom fra NRK-huset på Minde, Øyvor Bakke og Tarjei Strøm. For førstnevnte var det unektelig spesielt å være med på båten i det den gled forbi hjemstedet Herand i Jondal.

– Det var så fint at jeg ble helt rørt. Jeg har faktisk aldri reist innover Hardangerfjorden med båt før. Flere ganger måtte jeg klype meg i armen for ikke å begynne å grine på direkten, forteller Øyvor.

Drama om bord

Totalt 41 havner langs hele norskekysten fikk besøk av det tidligere hurtigruteskipet MF «Sjøkurs», og på de fleste stoppene var det rene 17. mai-stemningen.

Skipet ble tatt imot av en armada av småbåter mange steder, bl.a. på Austevoll, og det var et yrende liv både om bord og utenfor NRK-båten fra «Reiseradioen» på NRK P1 på morgenen, til etter «Sommeråpent» på NRK1 sent på kvelden.

Se innseilingen og mottakelsen på Austevoll her:

Nytt av året var dramaproduksjonen «Mysteriet på Sommerbåten», om hva som hendte med kokken Tor natten før avreise. Hver eneste av de 41 episodene ble spilt inn og redigert samme dag som de ble sendt.

De femten minutter lange episodene ble til en over ti timer lang dramaproduksjon, hvor en rekke personer fra de forskjellige havnene fikk være med som statister.

Valgdebatt fra alle kommunene

Det maritime satte også sitt preg på dekningen av kommune- og fylkestingsvalget 2015. Nyhetsreporter Oddgeir Øystese hadde både idéen og var sentral i gjennomføringen av en av de største satsningene for distriktsredaksjonen på mange år:

Valgturné på ferge i hele Hordaland, med debatter fra 32 av fylkets 33 kommuner!

– Det var et dristig og kostbart prosjekt, men også helt riktig og idéelt i henhold til vårt samfunnsoppdrag. Tilstedeværelse er avgjørende for å skape entusiasme rundt lokalpolitikken, og her fikk alle velgerne anledning til å se sine politikere debattere viktige spørsmål for kommunen, sier nyhetssjef Vigdis Holmaas.

Kommunedebattene gikk direkte på nrk.no fra kl. 14 til 18, de fleste av dem også i ettermiddagssendingen «Hordaland i dag» på NRK P1. Dagen ble avsluttet med en regiondebatt, som gikk direkte på nett og i Vestlandsrevyen.

Samtlige 37 debatter ble gjort tilgjengelige i opptak på våre nettsider, og ble også tilbudt lokalavisene gratis.

Samarbeid med «Kjellen»

Besøkene av NRK Hordaland på MF «Showboat» ble en lokal happening, hvor det var massevis av aktiviteter på kaiområdet før og under sending.

Med på turnéen var også humorshowet «Klypa», med fergebillettør Kjell "Kjellen" Bigset som sentral figur. Kjellen var også gjest i flere av sendingene.

Samarbeidet med showturnéen gjorde at kostnadsnivået ved fergeprosjektet ble langt lavere enn om NRK skulle leid fergen alene.

Bergen var eneste kommune som ikke fikk besøk på fergeturnéen. Byen mellom de syv fjell fikk derimot stor oppmerksomhet 21. august, da NRK1 hadde valgsending om den politiske situasjonen i Bergen, direkte fra Det Akademiske Kvarter.

Debatten huskes best for svært amper stemning mellom KrFs Dag Inge Ulstein og daværende varaordfører Tor Woldseth (Frp), samt et svært følelsesladd innslag om byens russcene, signert Leo Ajkic.

Vakte internasjonal oppsikt

Et annet nytt prosjekt i anledning valget var #vibestemmer, et samarbeid mellom NRK Hordaland og Bergensavisen . Fire unge journalister i alderen 18-22 år ble hyret inn for å dekke valget på sin måte.

Målet var å få førstegangsvelgerne interessert i lokalvalget gjennom deres egne innfallvinkler. De fire ble gitt stor frihet i både tema og form, og majoriteten av stoffet var rettet inn mot sosiale medier (slik så det ut på Facebook) og ble publisert der.

Her kan du se hvordan det gikk da Martine Berg Olsen (21) dro på date med Arbeiderpartiets toppkandidat Harald Schjelderup (47), som etter valget ble byrådsleder i Bergen.

– Pappa var alltid kledd i svarte arbeidsbukser og oljete genser. Jeg var flau, skrev Kristine Banggren (21) ærlig i et innlegg om yrkesvalg og status . Artikkelen tok fullstendig av i sosiale medier i august og er en av NRK Hordalands mest leste i 2015.

#vibestemmer-prosjektet vakte oppsikt langt ut over landets grenser, blant annet i denne artikklelen fra World Association of Newspapers and News Publishers (WAN-IFRA).

– Dette var et gjennombrudd for nytenking i forbindelse med valgdekning. De fire jobbet parallelt og ved siden av vår tradisjonelle valgdekning, og kom også inn som unge kommentatorstemmer i vår sending fra Litteraturhuset valgnatten, sier nyhetssjef Vigdis Holmaas.

Ekstrasendinger under ekstremvær

Lørdag 10. januar raste ekstremværet over Vestlandet. På ettermiddagen var over 28.000 hustander helt uten strøm i Hordaland. Flere kommuner var også helt uten mobil- og fasttelefondekning. Flere fikk ikke dette tilbake før langt ut på søndagen.

Den eneste kontakten de hadde med omverden var radio.

NRK Hordaland sendte direkte både lørdag og søndag, med Per Vidar Raunholm, Lene Granli og Espen Hatlestad som programledere. Her stilte alle ressurspersoner, fra ordførere til strømleverandører, med siste nytt om situasjonen.

Søndagen var uværet over, men innbyggere og kommuner som fremdeles var uten strøm tok kontakt og etterlyste informasjon over radioen.

Ekstremværet viser hvor sårbart samfunnet er når vi mister elementær infrastruktur. Batteriradioen er og vil fortsatt være sentral i samfunnets beredskap.

Barnehageavsløring er SKUP-kandidat

NRK Hordalands nyhetsproduksjon på nett har vært i voldsom vekst de siste årene, og var i 2015 nok en gang det distriktskontoret som leverte suverent flest artikler til NRK.no-forsiden.

Artiklene når stadig flere også. Blant PC-brukere steg andelen unike brukere med 18 prosent i fjor, mens på mobil var økningen hele 70 prosent.

En av de viktigste sakene NRK Hordaland avdekket i 2015, var at 180 barn var blitt kastet ut av kommunale barnehager og SFO i Bergen fordi foreldrene ikke klarte å betale regningene sine. Saken utviklet seg, og det viste seg 400 barn hadde mistet plassen sin i løpet av ett år i Bergen. Dette til tross for at oppvekstbyråden ved innskjerpingen av reglene i november 2013 lovet at ingen barn skulle miste plassene på grunn av foreldrenes manglende betaling.

Avsløringen førte umiddelbart til at bystyret endret reglene på to viktige punkt, og i desember vedtok bystyret at kommunen ikke lenger kan kaste ut barn på bakgrunn av utestående regninger.

Serien, som bestod av totalt 30 nyhetsinnslag på radio og 27 artikler på nett signert Rydland og kollega Simen Sundfjord Otterlei, samt flere tv-saker, er en av kandidatene til SKUP-prisen for 2015, som en av tre fra NRKs distriktskontorer. Prisen deles ut 9. april i Tønsberg.

Fjerde år på rad uten PFU-fellelse

Hele mediehuset NRK Hordaland setter sin ære i å lage viktig, grundig og etterrettelig journalistikk og skal følge pressens etiske normer. For fjerde år på rad unngikk vi fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU), i tråd med mediehusets mål. Alle redaksjoner har et sterkt fokus på å arbeide etter Vær Varsom-plakaten.

NRK Hordalands «Brennpunkt»-redaksjon ble meldt inn til PFU etter programmet «Kontrollørene kommer», som handler om kontrollordningen for dyre statlige prosjekter.

Journalistene Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke fikk SKUP-diplom for programmet, men ble klaget inn til PFU av en professor ved NTNU, som mente NRK fremstilte forskningen deres som uetterrettelig og uredelig.

Klagen ble avvist av PFU i mai 2015.

Det er ikke første gang Knudssøn og Bakke blir klaget inn for sine avsløringer. De to har jobbet med svært kompliserte saker og betente temaer i en årrekke.

– Vi er nøye med å sikre og ta vare på dokumentasjon. Vi ber også om skriftlige svar eller uttalelser som kan være kontroversielle, sier Kjersti Knudssøn.

Kandidat til Den store journalistprisen

I 2015 utmerket de seg med dokumentaren «Det dypeste dykket», som er kandidat til Den store journalistprisen.

Programmet handler om forsøkene med de dypeste dykkene noensinne, som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon.

Myndighetene betegnet forsøkene som en suksess, til tross for at én døde, en ble skadet og en tredje såvidt kom fra det med livet i behold.

«Hva vil du med klima, Thor Gjermund?»

Spørsmålet kom fra Astrid Rommetveit og Jenny Duesund, journalister i henholdsvis Yr.no og NRK Natur, på NRKs intranett i april i fjor. De to ba kringkastingssjefen mane til samarbeid mellom redaksjonene for å få satt klimaet på dagsordenen.

– Jeg vil at NRK skal være i særklasse ledende på klimaspørmål i årene som kommer. Kjør i vei! Jeg har store forventninger, lød avslutningen i svaret fra Thor Gjermund Eriksen.

Resultatet ble #nrkklima og NRKs klimauke fra 22. til 30. november, uken før det store klimatoppmøtet i Paris.

33 prosent av befolkningen fikk med seg at NRK gjennomførte en temasatsning på klima. 80 prosent av disse så klimainnhold på TV. 70 prosent mente satsningen var bra, balansert, troverdig, grundig og ga dem mer kunnskap.

– Severin, en god venn

En enslig kar som står på trammen med en kopp kaffe i hånden og kikker opp mot fjellet. En kar som tusler rolig over tunet. Kanskje har han et garn å greie, kanskje litt ved å hogge. Kan sånt bli bra TV?

Svaret var et soleklart ja. Severin Rønes og livet hans på den nordligste gården i Sykkylven fenget over 460.000 seere i fjor.

Det går i et bedagelig tempo hjemme hos Severin. Han nyter livet, naturen og jobbene som må gjøres, eller kan vente.

– Den opplevelsen ønsket vi å videreformidle til publikum, forteller redaksjonssjef Svein Haaland.

– I dette prosjektet har vi skapt et nytt formspråk i skjæringspunktet mellom feelgood-dokumentaren og sakte-TV. Er bildene interessante, får klippet vare. Lenge. Det skaper en annen type nærhet mellom TV-seeren og programmets hovedperson.

Serien er et samarbeid mellom NRK Hordaland og NRK Møre og Romsdal. I 2015 sendte vi 18 halvtimes program fra Røneset, og i mars kommer en ny runde.

– Vi begynner å kjenne Severin nå, som en god venn. Noen syns det går for tregt, men mange elsker dette rolige tempoet, sier Haaland.

Han ble den nye store reality-kjendisen

Modell, viking og miljøforkjemper Enok Groven var på alles lepper bare noen få episoder ut i «Anno», NRKs største konkurransedrevne realitysatsning noensinne. Menneskers klassereise og Bergen bys historie stod i sentrum for den første sesongen, som hadde premiere på NRK1 1. januar i fjor.

Sju menn og sju kvinner skulle i ti uker leve sammen i Bergen slik byen var i 1764. Det ble raskt klart at selvsikre Enok (31) var en av dem som taklet utfordringene i programmet best, og han gikk da også helt til finalen. Men der ble Emilie Enger Mehl for sterk.

Likevel er det Enok mange husker. NRK P3 listet opp 40 grunner til at Enok var det beste som skjedde tv i 2015, og på Gullruten vant den skjeggete mannen prisen for Årets realitydeltaker.

Første sesong av «Anno» var et samarbeid mellom NRK Hordaland og

produksjonsselskapet Strix. Premieren på programmet hadde nesten 900.000 seere og var - ikke minst takket være Enok - den store snakkisen på tv-fronten i fjor vår.

Hatet å sy - vant Symesterskapet

En annen som utmerket seg på skjermen i fjor, var 47 år gamle Marius Ekdal-Gomes fra Bærum - mannen som hatet håndarbeid på skolen, men som likevel gikk til topps i andre sesong «Symesterskapet» på NRK1 i oktober.

– Programmet gikk i en ekstremt hard realityflate, mot «Jakten på kjærligheten», «Masterchef» og «Sinnasnekker'n». Likevel ble hver episode sett av ca. 600.000 i snitt, sier prosjektleder Kristin Helgeland Hauge.

BBC-konseptet ser ut til å truffet en nerve i den norske befolkningen. Mellom sesongene ble det faktisk registrert en økning i salget av symaskiner i Norge.

– Jeg tror vi traff en trend. Folk vil lage sine egne ting, og det er også fascinerende å se folk skape noe mens en ser på, sier Hauge.

Sportslig dypdykk med Linda Eide

25. oktober var Linda Eide tilbake på skjermen, med ny treningsdrakt og nytt konsept, men i god, gammel stil. «Smæsj» var dog noe helt annet enn forgjengeren «Norsk attraksjon».

I åtte programmer i fjor høst dro hun ut i verden for å finne ut hvordan en rekke forskjellige idretter var blitt til.

– Jeg leste at fotballen ble rund 26. oktober 1863 på en pub i London.Da tenkte jeg: Har ikke fotballen alltid vært rund? Ble den rund på en pub? Der stiftet de verdens første fotballforbund og fikk i stand noen regler for dette spillet, forteller vossingen selv.

Klart for runde to av «Nomino»

Mens Linda tok seg av sportens opprinnelse, gikk Gøril Grov Sørdal i gang med å granske opphavet på norske navn. «Nomino» tok for seg personnavn i alle varianter - uvanlige navn, morsomme navn, belastede navn, kallenavn - og familien Duck på Årnes.

Serien hadde premiere på NRK1 torsdag 3. september, og redaksjonen hadde mye fokus på kontakt med seerne gjennom sosiale medier, spesielt på Instagram og Facebook.

Et av de virkelige minneverdige øyeblikkene i serien, var da medlemmene i metalbandet Enslaved fikk i oppdrag å finne på 40 helt nye navn. Se her hva de fant på, og hvilke konsekvenser det skulle få:

Høsten 2016 blir det en ny sesong, da med fokus på stedsnavn. Som man ser, er det rikelig å ta av:

Ny vår for gammelt gull

Alle redaksjonene jobber, i likhet med Nomino-gjengen, tett opp mot sosiale medier.

Gode gamle «Norge Rundt» holder fortsatt stand på fredagskvelden på NRK1, men programmet har fått særdeles god respons på publisering av gull fra arkivet på Facebook.

Programmet fyller 40 år i 2016 og har med det et svært rikholdig arkiv å ta av.

Denne søte videoen med elgen Svea er sett over 1,2 millioner ganger!

Fire jenter på eventyr i naturen

Tonje Blomseth (21) avbrøt skolegangen for å gå på tur på heltid.

- Det er noe forlokkende med ordet «nord». Det høres vilt og vakkert ut, utrygt og ensomt. Jeg vil kjenne på ensomhetsfølelsen, sette meg selv på prøve, og leve lenge på mestringsfølelsen etterpå.

Sammen med tre andre likesinnede jenter trosset hun redsler og la ut på ville, ensomme ekspedisjoner med ett mål for øyet: Å hamle opp med naturen og å fange de gylne øyeblikkene med kameraet.

I serien «Eventyrjenter» fulgte vi de fire jentene som på hver sin måte trådte ut av komfortsonen for å realisere drømmen. Serien startet på NRK1 8. september.

Med sitt eget kamera dokumenterer jentene slit og lykkestunder, tårer av glede og tårer av frykt.

Serien ble sett av 401.00 seere hver tirsdag, og dro et stort ungt publikum - noe som ikke minst ga seg utslag i stor interesse og aktivitet rundt serien i sosiale medier.

For Tur-Tonje ble flørten med Finnmark til slutt ramme alvor. Nå bor hun i Karasjok og lever som reindriftssame sammen med kjæresten Per Anders Eira.

20 år med «Norge i dag»

Programmet skal vise de gode sidene, opplevelser og de glade nyhetene fra hele Norges land. Sammen med Dagsrevyen skal sendingen gi seerne et balansert nyhetsbilde.

Den lille redaksjonen i Bergen setter sammen sendingen ut fra saker som er produsert ved alle NRKs distriktskontorer rundt om i landet. Målet er å vise frem de nære og viktige reportasjene. For her skal seeren bli tatt med på noe som skjer.

– Hver dag ser vi tv-saker fra alle distriktskontorene. Ut fra det stoffet lager vi først en nyhetspakke på 90 sekunder til Dagsrevyen 19, deretter til den 13 minutter lange sendingen vår i Dagsrevyen 21, forteller programleder Øyvor Bakke.

Siden høsten 2003 har «Norge i dag» vært sendt sammen med Dagsrevyen 21 og Sporten. Programmet er over tid blitt et svært populært program på NRK1, og har på det mest hatt over 800.000 seere daglig. I fjor var seertallet i snitt på rundt en halv million.

– Suksessen tror jeg skyldes at vi alltid har vært fokus på folk flest, ikke politikere eller folk med makt. «Norge i dag» skal bestå av saker som gjelder deg og som du kan kjenne deg igjen i, uansett hvor i landet du bor, sier Øyvor.