Hvorfor forsvinner fuglene?

– Det er dramatisk å se hvordan de tomme tause fuglefjellene engang var levende bråkete leveområder for sjøfugler, sier Signe Christensen-Dalsgaard.

Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Prosjektet ble inspirert av forskningsarbeidet som startet på 70-tallet. Siden den gang har forskerne fotografert, kartlagt og overvåket sjøfuglene i Norge.

Det vekket følelser å se endringene i bilder i stedet for i tall og grafer.

– Mye av dette har faktisk skjedd innenfor min levealder.

Det som tidligere var millionbyer i havgapet, har mistet de fleste innbyggerne. Den støyende lyden fra fuglefjellene er ikke den samme lenger.

Hvorfor forsvinner fuglene?

Sommeren 2022 og 2023 har Nina ledet et prosjekt der forskerne har fotografert norske fuglefjell. De nye bildene ble etterpå satt sammen med bilder som ble tatt før i tiden.

De har gjenskapt bilder fra Syltefjord, Runde, Røst og Hornøya.

Prosjektet ble til etter en prat mellom dem og eldre kollegaer om at det er lett for oss mennesker å glemme hvordan naturen en gang så ut. De snakker om «endringsblindhet».

– Selv vi som sitter med harde fakta greier ikke alltid å se for oss hvordan det så ut før.

Historier fra kolleger og bildene gjorde det hele mer levende.

– Jeg har en kollega som ikke vil dra tilbake til Runde fordi det er så sårt å se den store forandringen som har skjedd der.

Bildene er dramatiske.

– Når fuglene forsvinner er det et varsku om at noe er fryktelig galt, og det bør skremme oss alle.

Det sier Martin Eggen. Han er naturvernrådgiver i BirdLife Norge og er forfatter av en bok som omhandler problematikken rundt at fuglene forsvinner.

– Bare på Røst (jour.anm: der fuglefjellet Vedøy ligger) hadde vi 2,8 millioner lunder på slutten av 70-tallet. Nå er det færre enn 3 millioner lunder i hele Norge.

Eggen sier at hele fiskesamfunn og økosystem flytter nordover.

– Nå er Barentshavet blitt mer atlantisk.

Sjøen har blitt varmere, som har gjort at den endrer karakter.

– Vi ser at fuglene nå har flyttet nordover i takt med dette, og at bestandene generelt går dramatisk tilbake.

Ikke bare fuglene flytter på seg, men fisken gjør også det. Det fuglene lever av.

– Nye arter som makrell kommer inn. Makrell er en rovfisk, som også spiser maten som sjøfugler spiser, som sild, lodde og tobis.

Nina-forsker Signe Christensen-Dalsgaard forteller at hun kjenner til utviklinga fordi hun er tett på tallgrunnlaget. Både gjennom doktorgraden og som forsker ved Nina har hun hentet inn tallmateriale.

– Men det blir uansett vanskelig å forestille seg hvordan det en gang var, når man ikke har opplevd det.

Hun sier at fotografiene illustrerer det forskningen forteller om status til sjøfuglene våre, og hvordan mange fuglefjell nå har blitt tause.

– For oss har det vært et poeng å vise at dette faktisk gjelder for hele det norske fastlandet fra Runde til Øst-Finnmark.

Gjennom prosjektet vil de illustrere den pågående biodiversitetskrisa.

– I praksis er nesten to av tre sjøfugler i Norge nå rødlistet, og det er svært dramatisk.

– Det er selvfølgelig forskjeller mellom arter og områder, men det overordnete bildet er ganske dystert.

De norske fuglefjellene har mistet 8 av 10 fugler de siste 50 åra.

På verdensbasis har man sett en nedgang på 70 prosent siden 1950.

– Den langvarige tilbakegangen for sjøfugl signaliserer at noe er i ulage langs kysten og i våre marine områder.

Hun sier at når sjøfuglene sliter, så er det et tegn vi bør ta på alvor.

– Også vi mennesker er avhengige av ressursene vi henter fra havet.

– Mye av den bestandsnedgangen vi ser kan relateres til klimaendringer, sier Christensen-Dalsgaard.

Et varmere og surere hav påvirker sjøfuglene på mange måter. Det skaper utfordringer i deres jakt på mat og når de skal få unger.

– Men også endringer i fiskeriene og svingninger i fiskebestandene i havet påvirker sjøfuglene, sammen med utbygging av kystområdene og menneskelige forstyrrelser

Hva kan vi gjøre for fuglene?

Martin Eggen i BirdLife sier at det ikke bare er enkelt, men at det er noen ting vi mennesker kan gjøre.

Han sier vi må se på fiskeriforvaltningen. En ting er en bærekraftig forvaltning av maten vi høster, sånn som for eksempel torsken.

– Men vi må passe på at det også er nok lodde og sild, altså de artene som sjøfuglene lever av.

– Vi må få kontroll på klimaendringene så fort som mulig, for det 1,5-gradersmålet er allerede tapt. Så det ser ganske mørkt ut i forhold til klima.

– Et alternativ kunne være å fokusere mer på hele økosystemet og hvordan forandringer i det marine økosystemet for øyeblikket slår ut negativt for mange av våre sjøfuglarter, sier Nina-forsker Christensen-Dalsgaard.

En av fugleartene som er rødlistet er den mye omtalte krykkja.

På Fastlands-Norge ble det mellom 70- og 90-tallet estimert mellom 500.000-700.000 hekkende krykkjepar.

Siste anslag ble gjort i 2015, da det ble anslått 87.000 hekkende par.

– Mange av de krykkjene som klarer seg best hekker på hus, nært folk. Av litt ulike grunner klarer de seg bedre, sier Eggen.

Han nevner at dette er den type måke som det har vært litt bråk om i Tromsø sentrum, hvor de har bygget krykkjehotell.

– Det å la de krykkjene være i fred, og kanskje legge til rette for at de kan hekke på plasser der det er ok at de er, er veldig fint.

BirdLife jobber opp mot regjeringa for å få plass en handlingsplan om hvordan man skal verne om sjøfuglene.

– Nå har vi nettopp hatt et møte med Klima- og miljødepartementet. De sier at det skal komme en handlingsplan, en slags forsøk på redningspakke, i løpet av året.

Han sier det er viktig å berge så mange fugler som mulig, slik at hvis økosystemet i havet kommer seg ut av det økologiske lavtrykket, så kan bestandene øke.

– Det er det som er håpet, at det snur på et eller annet tidspunkt.