«Lykkeland»: 10 faktasjekker fra episode fire

Dramaserien «Lykkeland» forteller historien om det norske oljeeventyret nøyaktig slik det var. Eller gjør den det?

Sprit og banan fra Lykkeland

STERKSPRIT OG SKINKEBANAN: Festfôr for fine fruer i 1970. (Etiketten på spritflaska ble riktignok ikke tatt i bruk før i 1975.)

Foto: Maipo Film/NRK

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i fjerde episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode fire og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

1. Var bananer med skinke festmat?

Ja, tro det eller ei.

Laster Giphy-innhold

Etter at det ble fri import av frukt og grønt i 1960 ble bananen allemannseie. De første årene syntes man åpenbart denne nye, eksotiske frukten kunne brukes til alt.

En av kokebøkene bar sågar navnet «Bananer – til hverdag og gjest», og i «Vi holder selskap» fra 1965 finner vi følgende godbit:

  • 2 bananer (ikke for modne)
  • 1 salathode
  • 4 store skiver kokt skinke
  • majones smakt til med karri

Legg 4 store, pene salatblad på serveringsfatet og en skinkeskive på hvert blad. En halv banan legges oppå og en spiseskje majones på toppen. Drypp sitronsaft over de salatbladene som er igjen og legg dem midt på fatet.

Det fantes også oppskrifter på stekt flyndre med banan, banan med bacon og banan til sild.

Da er det vel bare å storme til kjøkkenet? God middag!

2. Spilte egentlig Arne Rettedal golf?

Nei, men han støttet opp om klubben.

Laster Giphy-innhold

I starten av episoden ser vi Rettedal bedrive utstrakt mingling på golfbanen. Han er i sitt ess der han sjonglerer putting, business og kjappe kommentarer iført sixpence og et lurt glis.

Men Rettedal var ingen golfspiller. Da han ble medlem av Stavanger golfklubb, sa han følgende: «Jeg blir medlem av klubben på en betingelse: at jeg aldri trenger å spille golf».

Rettedal bodde like ved golfbanen, og var med i golfklubben fra starten av. Han ble observert én gang svingende på en kølle – men fullførte aldri et hull.

Attenhullsbanen i Stavanger var populær blant dem som kom til byen i forbindelse med oljen. Men den ble ikke, i motsetning til hva noen kanskje tror, bygget for å lokke amerikanere til byen.

Allerede i 1955 ble en plan for en golfbane utarbeidet. Bak utbyggingen sto rederen Torolf Smedvig og andre næringslivsaktører.

Året etter sto sju hull ferdige, og samme høst ble Stavanger golfklubb stiftet. I 1963 sto en komplett golfbane klar. Dette var Norges andre attenhullsbane etter krigen.

Golfscenene i «Lykkeland» er spilt inn hos Grønmo golfklubb i Oslo.

3. Er Garnodden et faktisk sted?

Nei, det er i Oslofjorden.

Garnodden tar fyr

HOUSE ON FIRE: Familien Nyman tar farvel med Garnodden i slutten av episode tre.

Foto: Maipo Film/NRK

I episode fire drøftes salget av Garnodden flere ganger, og episoden starter med et bang idet tomta klargjøres for ombygging.

Navnet og stedet Garnodden er fiktivt. Eksplosjonen er spesialeffekter, mens huset er ekte. Dessuten er det gjort endringer på horisonten i etterarbeidet.

Laster Giphy-innhold

Huset og eiendommen som utgjør Garnodden var et av opptaksstedene produksjonen hadde størst problemer med å finne. Det ble lett høyt og lavt i hele Rogaland og Oslo.

Til slutt dukket huset som er med i serien opp da regissør Petter Næss tilfeldigvis kjørte seg en båttur i Oslofjorden.

4. Er dykkerutstyret tidsriktig?

Ja, her er det gjort en grundig jobb.

Dykkerdrakter i Lykkeland

BOXFRESHE: Tørrdraktene i disse forseglede eskene fra 60-tallet ble brukt av Christian (Amund Harboe) i «Lykkeland».

Foto: Privat/Maipo Film/NRK

Amerikanske Damon har på seg en epokeriktig Siebe Gorman-drakt levert av Diving Services i Wales under «dødsdykket».

I tillegg har samleren Stein Stavdal Paulsen levert store deler av dykkerutstyret. Han har selv dykket i over 50 år, og driver et dykkemuseum i Larkollen i Østfold.

Museet har den største dykkehistoriske samlingen i Skandinavia. «Lykkeland» har lånt 63 gjenstander derfra.

Stein Stavdal Paulsen på dykkemuseum

DYKKEKURATOR: Stein Stavdal Paulsen har innredet et gammelt bedehus i Larkollen som dykkemuseum.

Foto: Moss avis / Geir Hansen

Produksjonen ønsket seg grønne tørrdrakter av type Viking Neck Entry til Christian og Martin.

Disse ble produsert ved A/S Vestlandske gummifabrikk i Stavanger fra 1957 og endte raskt opp som en verdensartikkel.

Viking froskemanndrakt etikett

ETIKETTEN: Denne var festet til dykkerdraktene fra 60-tallet som er brukt i TV-serien.

Foto: Stein Stavdal Paulsen / Privat

Draktene er laget av naturgummi og gjennomgår en aldringsprosess som gir dem en levetid på maks ti år.

Tilfeldigvis hadde Stavdal Paulsen uåpnede og forseglede esker med Viking-drakter fra 60-tallet.

Disse ble med til opptaksstedet i Belgia, og det er dem du ser i serien.

5. Er havna i Stavanger gjenskapt tidsriktig?

Ja, så godt som det lar seg gjøre.

Produksjonen filmet på en avgrenset del av Vågen i Stavanger for å få den til å se ut som den gjorde sommeren 1970. Bare små ting ble justert i etterarbeidet.

De gamle kystruteskipene MS «Rogaland» og MS «Sandnes» ble lagt ved kaikanten for å skjule moderne bygg.

Førstnevnte skip har også vært med i storfilmen «Dunkirk». Da ble opptakene gjort i Frankrike.

6. Var brettseiling egentlig utbredt på denne tida?

Nei, det er noen år for tidlig.

Max Fowler, Amund Harboe, Lamene Wadel og regissør Pål Jackman

LÆRER Å SURFE: Regissør Pål Jackman (til høyre) gir Damon (Max Fowler), Christian (Amund Harboe) og Torill (Malene Wadel) en surfeleksjon.

Foto: Tine Simi Brun / Maipo Film/NRK

Selv om Rogaland i dag er kjent for sine surfemuligheter, var det sannsynligvis ingen som drev med brettseiling i 1970.

Norsk presse omtalte sporten første gang i 1973, og avisene i Rogaland skrev om brettseiling første gang 15. juli 1977.

Laster Giphy-innhold

I saken «Egersundere med fascinerende hobby» forteller Dalane tidende at byen har fått sine første windsurfere – og at det fra før bare er tre-fire stykker med utstyr i hele Rogaland.

Det ble tatt patent på det første seilbrettet i USA på tampen av 60-tallet, og de første som ble produsert for salg kom i butikkene i mars 1970.

Brettseiling i Dalane tidende 1977

FASCINERENDE HOBBY: Sak om brettseiling fra 1977.

Foto: Faksimile

Den første norske konkurransen i brettseiling ble arrangert i juli 1973. Da vant Haakon Lorentzen – sønn av prinsesse Ragnhild og barnebarn av kong Olav.

Med andre ord er det lite trolig at det ble brettseilt i Stavanger den sommeren, selv om det er umulig å utelukke at en amerikaner som Damon kunne ha tatt med seg et brett til opptaksstedet Ølbergstranden.

7. Eksisterte Gunnar Sandvik?

Nei, men firmaet hans gjorde det.

Rettedal og Sandvik i Lykkeland

FORRETNINGER PÅ FAIRWAY: Gunnar Sandvik (Mats Eldøen) fra Selmer sammen med piperøykende Arne Rettedal.

Foto: Maipo Film/NRK

Mens Rettedal er på golfbanen, snakker han med en Gunnar Sandvik fra firmaet Selmer.

Rettedal oppfordrer ham iherdig til å snakke med Phillips Petroleum, da han har hørt at selskapet har planer om å bygge en «kunstig oljehavn» ved Ekofisk – senere kjent som Ekofisk-tanken.

Selskapet eksisterte, selv om Gunnar Sandvik er fiktiv. Ingeniør F. Selmer A/S var et norsk entreprenørselskap grunnlagt i 1906, som spesialiserte seg på armert betong.

Sammen med entreprenørene Ingeniør Thor Furuholmen og Høyer-Ellefsen utgjorde Selmer selskapet Norwegian Contractors.

De ble pionerer på bruk av betong som byggemateriale i Nordsjøen.

8. Var det dødsulykker på «Ocean Viking»?

Ja.

Lykkeland

DÅRLIGE NYHETER: En arbeider på «Ocean Viking» oppdager Damon i vannet.

Foto: Maipo Film/NRK

Siden starten på aktiviteten i Nordsjøen, har det skjedd ulykker som har tatt menneskeliv. I alt 17 dykkere har omkommet på de norske oljefeltene i Nordsjøen. Fire av disse var nordmenn.

De tre første dødsulykkene i norsk sektor fant alle sted ved «Ocean Viking», en i 1967 og to i 1971. Alle tre omkomne var briter.

Damons dødsfall er ikke en rekonstruksjon av en av disse ulykkene, den er konstruert.

9. Var kristendom like dominant i Stavanger som «Lykkeland» skildrer det?

Ja, men ting var i endring.

Laster Giphy-innhold

Dypt religiøse Torill Torstensen spiller en nøkkelrolle i «Lykkeland». I episode tre blir Stavanger kalt «Jesus-byen», og skiltet «Jesus – verdens lys» er det første Jonathan fra Phillips ser ved ankomst.

Ifølge historiker og teolog Berge Furre har Stavanger vært en «religionshovedstad» i Norge. Dette i kraft av å ha vært et sentrum for haugianismen, lekmannskulturen, lavkirkelige vekkelser, bedehusmiljø, misjonsvirksomhet og avholdsbevegelsen.

Stavanger beholdt sitt rykte som misjons- og bedehusby fram til 1970-årene, skriver historiker Gunnar Roalkvam i en artikkel fra 2008.

En undersøkelse gjort av sosiolog Pål Repstad viser at Stavanger i 1974 lå på et noe høyere nivå enn resten av landet når det gjaldt deltakelse i religiøse aktiviteter, men at forskjellene ikke var dramatiske.

Det året deltok 14 prosent av befolkningen i Stavanger på gudstjeneste eller religiøse møter oftere enn én gang i måneden. I 2009 hadde dette tallet derimot sunket til 6 prosent.

Utover 70-tallet og fram til i dag opplevde nemlig de kristelige organisasjonene sviktende rekruttering og tilbakegang, og den rapporterte religiøse interessen gikk gradvis nedover. Dette skjedde i Stavanger såvel som i resten av landet.

Torill, Damon og Christian

PÅ VEI TIL STRANDA: Religiøse Torill (Malene Wadel) blir med på surfetur.

Foto: Maipo Film/NRK

Forskjellen i religiøsitet var særlig markant mellom «babyboomerne», altså de født like etter andre verdenskrig som Torill, Christian, Damon og Anna, og deres foreldregenerasjon.

10. Er bedehuset i serien et ekte bedehus?

Nei, men det pleide å være det.

Bedehuset i Lykkeland

FRA PREKEN TIL PROMILLE: Bedehuset Bethania i Stavanger ble i 1998 til scenehuset Stavangeren. Her fra episode to.

Foto: Maipo Film/NRK

Bedehuset i «Lykkeland» er filmet utenfor det som en gang var bedehuset Bethania. Det ble bygget i 1875 av prest, pressemann og politiker Lars Oftedal, og var den gang landets største forsamlingshus.

Huset kunne romme 2000 mennesker, og det var på slutten av 1800-tallet senter for vekkelsesbevegelsen i Stavanger. Bjørnstjerne Bjørnson har også talt i huset.

Et tydelig prov på endringen Stavanger gikk gjennom fra religiøs til mindre religiøs by, er da Bethania i 1998 ble til revyscenen Stavangeren.

Nå skulle det serveres alkohol i huset der salmene en gang runget. Men nevneverdige ramaskrik uteble i byen som tidligere var preget av aktive bedehus.

Folkeavstemning om Vinmonopol

BEDEHUS: Stavanger-befolkninga stemte over ja eller nei til Vinmonopol i 1951. Avstemningen fant sted på bedehuset Bethania.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

Kilder: Maipo film, daglig leder Frode Vassbø i Stavanger golfklubb, «Fra religionshovedstad til religiøst hukommelsestap?» av Anders Vassenden i «Hva har oljen gjort med oss?» (Vassenden, Bergsgard 2015), «1965: Skinke og banan» i Nationen 22. juni 2018, «Å vera til stades» av Aud Jorunn Haugen Hakestad (masteroppgave ved Universitetet i Stavanger, 2012), kulturminne-ekofisk.no, Store norske leksikon, dykker Stein Stavdal Paulsen, «Ny støtte til oljehavn i Nordsjøen» av Jan Christensen i VG 9. september 1970, «Egersundere med fascinerende hobby» i Dalane tidende 15. juli 1977, «Seiling på en plankebit» av Rolf Arne Odiin i VG 1. august 1973.

Anbefalt videre lesning:

Kulturstrøm

  • Aschehoug: 40 millioner underskudd

    Norges tredje største forlagshus gikk med 40 millioner kroner i underskudd i fjor, likevel tok aksjonærene ut 15 millioner kroner i utbytte, skriver Bok365. Finans- og økonomidirektør Åse Tharaldsen sier selskapet jobber for å ha et stabilt utbytte i stedet for å la det variere med resultatene. Hun sier underskuddet i hovedsak skyldes endringer av eierskap og avvikling av virksomheter (NTB).

  • «Endgame» mest innbringende film

    Filmen «Avengers: Endgame» går forbi «Avatar» som verdens mest innbringende kinofilm, skriver Forbes. «Avatar» har tjent inn 2,78 milliarder dollar, og det ventes at «Endgame» straks når dette. En av årsakene er at filmen har blitt populær i Kina.

    Avengers: Endgame
    Foto: AP
  • Tomb Raider-skuespiller knivstukket

    Hong Kong-skuespilleren Simon Yam, kjent blant annet fra Tomb Raider-filmen, ble angrepet og knivstukket på scenen under et pr-arrangement i dag. Angrepet ble utført av en ukjent mann. Yam skal ikke ha blitt påført livstruende skader, ifølge Reuters.

    Simon Yam
    Foto: Vincent Yu / AP