Spiste de virkelig skinke med banan?

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i fjerde episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode fire og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

• FRA ANDRE EPISODER:​​​​​​​ E1: Skjøt de på hermetikkbokser? | E2: Sprutet det olje? | E3: Var Stavanger Norges fattigste by? | E5: Danset de til «American Pie»? | E6: Er «Hardon» et ekte navn? | E7: Ble Bergen vurdert som oljeby? | E8: Ligger Christians hybel i Stavanger?

1. Var bananer med skinke festmat?

Ja, tro det eller ei.

Etter at det ble fri import av frukt og grønt i 1960 ble bananen allemannseie. De første årene syntes man åpenbart denne nye, eksotiske frukten kunne brukes til alt.

En av kokebøkene bar sågar navnet «Bananer – til hverdag og gjest», og i «Vi holder selskap» fra 1965 finner vi følgende godbit:

• 2 bananer (ikke for modne)
• 1 salathode
• 4 store skiver kokt skinke
• majones smakt til med karri

Legg 4 store, pene salatblad på serveringsfatet og en skinkeskive på hvert blad. En halv banan legges oppå og en spiseskje majones på toppen. Drypp sitronsaft over de salatbladene som er igjen og legg dem midt på fatet.

Det fantes også oppskrifter på stekt flyndre med banan, banan med bacon og banan til sild.

Da er det vel bare å storme til kjøkkenet? God middag!

• SE OGSÅ: Ingrid Espelid Hovig lager fritert banan

2. Spilte egentlig Arne Rettedal golf?

Nei, men han støttet opp om klubben.

I starten av episoden ser vi Rettedal bedrive utstrakt mingling på golfbanen. Han er i sitt ess der han sjonglerer putting, business og kjappe kommentarer iført sixpence og et lurt glis.

Men Rettedal var ingen golfspiller. Da han ble medlem av Stavanger golfklubb, sa han følgende: «Jeg blir medlem av klubben på en betingelse: at jeg aldri trenger å spille golf».

Rettedal bodde like ved golfbanen, og var med i golfklubben fra starten av. Han ble observert én gang svingende på en kølle – men fullførte aldri et hull.

• LES OGSÅ: Norsk golfbane nominert til prestisjepris

Attenhullsbanen i Stavanger var populær blant dem som kom til byen i forbindelse med oljen. Men den ble ikke, i motsetning til hva noen kanskje tror, bygget for å lokke amerikanere til byen.

Allerede i 1955 ble en plan for en golfbane utarbeidet. Bak utbyggingen sto rederen Torolf Smedvig og andre næringslivsaktører.

Året etter sto sju hull ferdige, og samme høst ble Stavanger golfklubb stiftet. I 1963 sto en komplett golfbane klar. Dette var Norges andre attenhullsbane etter krigen.

Golfscenene i «Lykkeland» er spilt inn hos Grønmo golfklubb i Oslo.

3. Er Garnodden et faktisk sted?

Nei, det er i Oslofjorden.

I episode fire drøftes salget av Garnodden flere ganger, og episoden starter med et bang idet tomta klargjøres for ombygging.

Navnet og stedet Garnodden er fiktivt. Eksplosjonen er spesialeffekter, mens huset er ekte. Dessuten er det gjort endringer på horisonten i etterarbeidet.

Huset og eiendommen som utgjør Garnodden var et av opptaksstedene produksjonen hadde størst problemer med å finne. Det ble lett høyt og lavt i hele Rogaland og Oslo.

Til slutt dukket huset som er med i serien opp da regissør Petter Næss tilfeldigvis kjørte seg en båttur i Oslofjorden.

• SE I NRK TV: Thomas Seltzer undersøker Nesodden

4. Er dykkerutstyret tidsriktig?

Ja, her er det gjort en grundig jobb.

Amerikanske Damon har på seg en epokeriktig Siebe Gorman-drakt levert av Diving Services i Wales under «dødsdykket».

I tillegg har samleren Stein Stavdal Paulsen levert store deler av dykkerutstyret. Han har selv dykket i over 50 år, og driver et dykkemuseum i Larkollen i Østfold.

Museet har den største dykkehistoriske samlingen i Skandinavia. «Lykkeland» har lånt 63 gjenstander derfra.

Produksjonen ønsket seg grønne tørrdrakter av type Viking Neck Entry til Christian og Martin. Disse ble produsert ved A/S Vestlandske gummifabrikk i Stavanger fra 1957 og endte raskt opp som en verdensartikkel.

Draktene er laget av naturgummi og gjennomgår en aldringsprosess som gir dem en levetid på maks ti år.

Tilfeldigvis hadde Stavdal Paulsen uåpnede og forseglede esker med Viking-drakter fra 60-tallet. Disse ble med til opptaksstedet i Belgia, og det er dem du ser i serien.

• LES OGSÅ: Banebrytende dykkedrakt snart klar

5. Er havna i Stavanger gjenskapt tidsriktig?

Ja, så godt som det lar seg gjøre.

Produksjonen filmet på en avgrenset del av Vågen i Stavanger for å få den til å se ut som den gjorde sommeren 1970. Bare små ting ble justert i etterarbeidet.

De gamle kystruteskipene MS «Rogaland» og MS «Sandnes» ble lagt ved kaikanten for å skjule moderne bygg.

Førstnevnte skip har også vært med i storfilmen «Dunkirk». Da ble opptakene gjort i Frankrike.

• LES OGSÅ: – Visuelt imponerende krigsfilm

6. Var brettseiling egentlig utbredt på denne tida?

Nei, det er noen år for tidlig.

Selv om Rogaland i dag er kjent for sine surfemuligheter, var det sannsynligvis ingen som drev med brettseiling i 1970.

Norsk presse omtalte sporten første gang i 1973, og avisene i Rogaland skrev om brettseiling første gang 15. juli 1977.

I saken «Egersundere med fascinerende hobby» forteller Dalane tidende at byen har fått sine første windsurfere – og at det fra før bare er tre-fire stykker med utstyr i hele Rogaland.

Det ble tatt patent på det første seilbrettet i USA på tampen av 60-tallet, og de første som ble produsert for salg kom i butikkene i mars 1970.

Den første norske konkurransen i brettseiling ble arrangert i juli 1973. Da vant Haakon Lorentzen – sønn av prinsesse Ragnhild og barnebarn av kong Olav.

Med andre ord er det lite trolig at det ble brettseilt i Stavanger den sommeren, selv om det er umulig å utelukke at en amerikaner som Damon kunne ha tatt med seg et brett til opptaksstedet Ølbergstranden.

• LES OGSÅ: «Knud» ga gode forhold for brettseilerne

7. Eksisterte Gunnar Sandvik?

Nei, men firmaet hans gjorde det.

Mens Rettedal er på golfbanen, snakker han med en Gunnar Sandvik fra firmaet Selmer.

Rettedal oppfordrer ham iherdig til å snakke med Phillips Petroleum, da han har hørt at selskapet har planer om å bygge en «kunstig oljehavn» ved Ekofisk – senere kjent som Ekofisk-tanken.

Selskapet eksisterte, selv om Gunnar Sandvik er fiktiv. Ingeniør F. Selmer A/S var et norsk entreprenørselskap grunnlagt i 1906, som spesialiserte seg på armert betong.

Sammen med entreprenørene Ingeniør Thor Furuholmen og Høyer-Ellefsen utgjorde Selmer selskapet Norwegian Contractors. De ble pionerer på bruk av betong som byggemateriale i Nordsjøen.

• LES OGSÅ: Spår en renessanse for betongplattformene

8. Var det dødsulykker på «Ocean Viking»?

Ja.

Siden starten på aktiviteten i Nordsjøen, har det skjedd ulykker som har tatt menneskeliv. I alt 17 dykkere har omkommet på de norske oljefeltene i Nordsjøen. Fire av disse var nordmenn.

De tre første dødsulykkene i norsk sektor fant alle sted ved «Ocean Viking», en i 1967 og to i 1971. Alle tre omkomne var briter.

• LES OGSÅ: Det dypeste dykket

Damons dødsfall er ikke en rekonstruksjon av en av disse ulykkene, den er konstruert.

9. Var kristendom like dominant i Stavanger som «Lykkeland» skildrer det?

Ja, men ting var i endring.

Dypt religiøse Torill Torstensen spiller en nøkkelrolle i «Lykkeland». I episode tre blir Stavanger kalt «Jesus-byen», og skiltet «Jesus – verdens lys» er det første Jonathan fra Phillips ser ved ankomst.

Ifølge historiker og teolog Berge Furre har Stavanger vært en «religionshovedstad» i Norge. Dette i kraft av å ha vært et sentrum for haugianismen, lekmannskulturen, lavkirkelige vekkelser, bedehusmiljø, misjonsvirksomhet og avholdsbevegelsen.

Stavanger beholdt sitt rykte som misjons- og bedehusby fram til 1970-årene, skriver historiker Gunnar Roalkvam i en artikkel fra 2008.

En undersøkelse gjort av sosiolog Pål Repstad viser at Stavanger i 1974 lå på et noe høyere nivå enn resten av landet når det gjaldt deltakelse i religiøse aktiviteter, men at forskjellene ikke var dramatiske.

Det året deltok 14 prosent av befolkningen i Stavanger på gudstjeneste eller religiøse møter oftere enn én gang i måneden. I 2009 hadde dette tallet derimot sunket til 6 prosent.

Utover 70-tallet og fram til i dag opplevde nemlig de kristelige organisasjonene sviktende rekruttering og tilbakegang, og den rapporterte religiøse interessen gikk gradvis nedover. Dette skjedde i Stavanger såvel som i resten av landet.

Forskjellen i religiøsitet var særlig markant mellom «babyboomerne», altså de født like etter andre verdenskrig som Torill, Christian, Damon og Anna, og deres foreldregenerasjon.

• LES OGSÅ: Lager fotobok fra bedehusene før de forsvinner

10. Er bedehuset i serien et ekte bedehus?

Nei, men det pleide å være det.

Bedehuset i «Lykkeland» er filmet utenfor det som en gang var bedehuset Bethania. Det ble bygget i 1875 av prest, pressemann og politiker Lars Oftedal, og var den gang landets største forsamlingshus.

Huset kunne romme 2000 mennesker, og det var på slutten av 1800-tallet senter for vekkelsesbevegelsen i Stavanger. Bjørnstjerne Bjørnson har også talt i huset.

Et tydelig prov på endringen Stavanger gikk gjennom fra religiøs til mindre religiøs by, er da Bethania i 1998 ble til revyscenen Stavangeren.

Nå skulle det serveres alkohol i huset der salmene en gang runget. Men nevneverdige ramaskrik uteble i byen som tidligere var preget av aktive bedehus.

• LES OGSÅ: – Pionértida var «vill vest» | Bølgesurfing på Jæren i 1994

Kilder: Maipo film, daglig leder Frode Vassbø i Stavanger golfklubb, «Fra religionshovedstad til religiøst hukommelsestap?» av Anders Vassenden i «Hva har oljen gjort med oss?» (Vassenden, Bergsgard 2015), «1965: Skinke og banan» i Nationen 22. juni 2018, «Å vera til stades» av Aud Jorunn Haugen Hakestad (masteroppgave ved Universitetet i Stavanger, 2012), kulturminne-ekofisk.no, Store norske leksikon, dykker Stein Stavdal Paulsen, «Ny støtte til oljehavn i Nordsjøen» av Jan Christensen i VG 9. september 1970, «Egersundere med fascinerende hobby» i Dalane tidende 15. juli 1977, «Seiling på en plankebit» av Rolf Arne Odiin i VG 1. august 1973.

Anbefalt videre lesning: