«Lykkeland»: 10 faktasjekker fra episode én

Dramaserien «Lykkeland» forteller historien om det norske oljeeventyret nøyaktig slik det var. Eller gjør den det?

Skyting på borerigg

BANNLYST BØRSE: Dette er lite trolig at Christian Nyman (Amund Harboe) kunne ha gjort dette om bord «Ocean Viking».

Foto: Maipo Film/NRK

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i første episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episoden og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

1. Kom Jonathan Kay virkelig til Norge?

Nei, rollefiguren er oppdiktet.

Jonathan Kay (Bart Edwards) i Lykkeland

FAKE COWBOY: Philips Petroleums jurist Jonathan Kay (Bart Edwards) fantes aldri.

Foto: Helge Skodvin / Maipo Film/NRK

Som fortalt i «Lykkeland», formelig blødde Phillips Petroleum penger etter å ha boret fire brønner på norsk sokkel uten funn.

Hovedkontoret i USA betalte dyr leie for boreriggen og ville ut av Norge, men selskapet hadde en bindende avtale med den norske stat om å bore.

De ønsket derfor å sette egen boring på vent, leie riggen videre, og eventuelt gjenoppta arbeidet hvis nødvendig.

Men de sendte aldri en mann ved navn Jonathan Kay over fra USA for å rydde opp. Norgeskontoret til Phillips tok seg av møtene med Industridepartementet og lokale myndigheter.

Jonathan på Esso

SJEKKET ALDRI INN: Jonathan (Bart Edwards) kom aldri til Esso Motor Hotel.

Foto: Sofie Silbermann / Maipo Film/NRK

Boresjef Ed Young, som overbeviser Jonathan om ikke å gi opp norsk sokkel, er derimot inspirert av Phillips' norgessjef Alfred «Ed» Crump, som var stasjonert i Stavanger.

For å ha mulighet til ha karakteren med i en større del av historien, ble han fiksjonalisert.

2. Fantes Arne Rettedal?

Ja. Han er en av fem rollefigurer som faktisk eksisterte.

Arne Rettedal x 2

FINN DEN RETTE RETTEDAL: En av disse er skuespiller Vegar Hoel, en er den ekte Arne Rettedal. Svaret finner du nederst i saken.

Foto: Petter Skafle Henriksen/Stavanger byarkiv / Maipo Film

Høyre-mannen Arne Rettedal (1926 - 2001) var ordfører i Stavanger i flere perioder på 60- og 70-tallet. Han ble senere statsråd i Willochs regjering.

Rettedal vekslet på å være ordfører med Leif Larsen fra Arbeiderpartiet (spilt av Roar Kjølv Jenssen) i perioden da oljen ble oppdaget.

De to jobbet sammen om å få etablert Stavanger som Norges oljehovedstad. Dette samarbeidet skildres grundig i «Lykkeland», blant annet under møtet med Phillips Petroleum i episode én.

De tre andre reelle rollefiguren i serien er Statoils første direktør Arve Johnsen og rederparet Torolf og Nora Smedvig.

3. Eksisterte boreriggen som Christian jobber på?

Ja, og den viste seg å bli viktig!

Laster innhold, vennligst vent..

Boreriggen «Ocean Viking» ble bygd ved verft i Oslo og Stavanger og var den første norskproduserte boreplattformen. «Den er stygg, men er verd sin vekt i gull», skrev Moss Dagblad da den ble slept forbi Moss på vei ut i Nordsjøen.

Etter å ha oppdaget Cod- og Ekofisk-feltene, ble «Ocean Viking» tauet til Skottland. Den utførte senere oppdrag blant annet utenfor Afrika og i Persiabukta. I dag er boreriggen vraket.

I «Lykkeland» er den gjenskapt ved en kombinasjon av spesialeffekter og filming på testriggen Ullrigg i Stavanger og boreriggen Songa Trym i Skipavika i Hordaland, som ble malt om. Ingen plattformscener er filmet i studio.

TV-jobben ble for øvrig Songa Tryms svanesang før den i sommer ble slept til Tyrkia for vraking.

4. Forresten, burde ikke dykkerne hatt «heliumstemmer»?

Jo, det burde de. Men det hadde blitt veldig komisk.

Laster Giphy-innhold

I episode én snakker dykkerne Christian og Martin med hverandre og til dykkerklokka mens de er under vann.

Stemmene deres høres vanlige ut, men de burde vært «Donald Duck-stemmer» på grunn av heliumluften som inhaleres for å unngå dykkersyke.

Serieskaperne valgte imidlertid bort dette for å unngå ufrivillig komikk som kunne tatt oppmerksomheten vekk fra dramaet.

5. Skjøt de virkelig på hermetikkbokser om bord?

Sannsynligvis ikke, skytevåpen var forbudt å ha med seg.

Christian og Martin på plattform

KULER'N OFFSHORE: Christian og Martin på «Ocean Viking».

Foto: Tine Simi Brun / Maipo Film/NRK

Dagens oljeinstallasjoner har store kinosaler og enorme treningssentre, men «Ocean Viking» hadde få fritidsmuligheter.

Fisking, kortspill og lesing var vanlig. Skytevåpen var, i likhet med alkohol, ikke tillatt å ha med seg på «Ocean Viking».

Laster Giphy-innhold

Det finnes dog rapporter om skyting, men ikke på bokser.

Boresjef Ed Seabourn ble en gang så irritert over krusene brukt i cateringen at kastet dem opp i lufta fra dekk og plaffet løs på dem med pumpehagle.

– Det var jo ikke så vanlig med leirdueskyting på oljeplattform, helt uhørt egentlig, og folk strømmet til da de hørte smellene. Da ga Seabourn klar beskjed: «The shooting is over, back to the horses!», har den norske oljearbeideren Ståle Salvesen fortalt.

En annen «fritidsaktivitet» blant amerikanerne om bord, som starten av episode én viser, var å forkaste tradisjonell norsk mat.

En kokk som ville servere hyse holdt på å få sparken, og fårikål, lutefisk og fiskeboller ble kastet på havet.

På Esso Motor Hotel, der de fleste amerikanerne bodde, gikk det også heftig for seg:

– Der var det vill-vest med skyting og greier på grunn av rot i partnerforholda, uttaler en tidligere ansatt i boka «Oljearbeidarar».

6. Ok, så Esso Motor Hotel fantes faktisk?

Ja og nei. Hotellet var ikke bygd på den tida episode én av «Lykkeland» utspiller seg.

Esso Motor Hotel

ESSO HAR GJENOPPSTÅTT: Øverst hotellet slik det opprinnelig var, nederst versjonen i «Lykkeland».

Foto: NRK/Maipo Film

Esso Motor Hotel på Tjensvoll i Stavanger åpnet 24. april 1970. Hotellet ble det første av flere i kjeden i Norge.

Her bodde amerikanerne som kom til byen i forbindelse med oljeleting. Til frokost ble det som seg hør og bør servert bacon, bønner, donuts og pannekaker med sirup.

Hotellet ble på åttitallet en del av Scandic-kjeden. Det ble senere studentboliger før det midt på 2000-tallet ble revet.

«Lykkeland» har derfor filmet eksteriøret til Radisson Blue-hotellet i Haugesund og brukt spesialeffekter for å legge på det gamle skiltet. Interiøret er satt opp i et studio i Belgia.

7. Skjønner. Hva med Nyman-fabrikken, da?

Nei, den fantes ikke. Men det var mange i samme situasjon.

Torill Torstensen (Malene Wadel) på hermetikkfabrikken Nyman

NO NYMAN, NO CRY: Torill Torstensens (Malene Wadel) arbeidsplass Nyman Konservering og Rederi eksisterte aldri.

Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo Film/NRK

Nyman er et fiksjonalisert rederi og hermetikkfabrikk på medium størrelse. Det var veldig mange slike i Stavanger på 50- og 60-tallet.

På det meste var nær halvparten av de yrkesaktive tilknyttet hermetikkindustrien og dens støttenæringer. Det ga Stavanger tilnavnet Norges «hermetikkhovedstad».

De mellomstore fabrikkene slet da det ble lite brisling i havet, og «gullalderen» tok slutt. Da overlevde bare selskapene som investerte i fryseskip, blant andre giganten Bjelland.

8. Er de undersjøiske kartene over Nordsjøen ekte?

Ja, så godt som. De er eksakte reproduksjoner av de originale.

Laster Giphy-innhold

«Lykkeland» kunne ikke bruke kartene fra 60-tallet, da de er museale gjenstander. Det hadde ikke tatt seg bra ut om produksjonen hadde satt fyr på et historisk verdifullt dokument ...

Det stemmer at eksperter ved Phillips' hovedkontor i Oklahoma fikk kartene over fra Norge for analyse. De ble riktignok rullet ut og nærstudert på gulvet i en gymsal, ikke på kontoret til toppsjefen som i serien.

Phillips-geologer

SEISMOLOGISK STIRRING: Geologer på jobb for Phillips Petroleum i «Lykkeland».

Foto: Petter Skafle Henriksen/Maipo Film / NRK

En morsom detalj er at en av statistene i «Lykkeland» er petroleumsgeolog av yrke. Han hjalp produksjonen og skuespillerne med å lese kartene korrekt, slik at det virker troverdig på skjermen.

9. Stemmer det at Shell ga opp å lete etter olje?

Nei, men de var i ferd med å gjøre det.

Frank og Bengt i Lykkeland

HALLELUJA: Shells Frank Lawson (Anastasios Soulis), som for øvrig er en fiktiv figur, ber til høyere makter etter olje.

Foto: Marius Vervik / Maipo Film/NRK

Shell, Esso og flere andre selskaper hadde lagt leteaktiviteten på is og ventet bare på en anledning til å reise fra Norge.

Men så boret Phillips den femte og siste brønnen de hadde konsesjon til – og traff en åre full av sort gull.

Gigantfunnet Ekofisk virket som en honningkrukke for sultne oljeselskaper i en urolig tid der landene i OPEC begynte å vise muskler, og Shell satset igjen stort på Norge.

10. Er riktig helikoptertype brukt i serien?

Ja, men det er laget ved hjelp av spesialeffekter. Lyden og utseendet er dessuten noe annerledes.

Helikopter i Lykkeland

VELKOMMEN HJEM: Christian Nyman (Amund Harboe) stiger ut av et Sikorsky S-61N, skapt via datagrafikk.

Foto: Maipo Film/NRK

Helikopteret i «Lykkeland» er et Sikorsky S-61N, gjenskapt som 3D-grafikk av spesialeffektselskapet Gimpville.

Disse «nordsjøbussene» gikk i skytsel mellom fastlandet og Nordsjøen fra 1966 til den siste forlot landet i 2004.

To endringer er gjort – lyden til helikopteret i episode én er er en blanding av en Sikorsky S-61N og en tobladers Bell-maskin. «Lykkeland» har gjennomgående blandet eller brukt lyder fra andre helikoptertyper for å oppnå ønsket lyduttrykk.

Dessuten har Sikorsky-helikopteret i «Lykkeland» en beskyttende radarkuppel på nesen. Denne helikoptertypen fikk ikke en slik før midt på 70-tallet.

LES OGSÅ: Arne Rettedal i valgsendinger gjennom tidene | – Inntektene har økt betydelig | Fikk kontrakt med en av verdens største

SVAR PÅ RETTEDAL-QUIZ : Skuespiller Vegar Hoel til venstre, tidligere Stavanger-ordfører og statsråd Arne Rettedal til høyre.

Arne Rettedal ganger to
Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo/Stavanger byarkiv

Kilder: Historiker Kristin Øye Gjerde og fagsjef Finn Harald Sandberg ved Norsk Oljemuseum, Maipo Film, «Oljearbeidarar» av Helge Aarrestad og Tor Obrestad, Sysla.no, kulturminne-ekofisk.no, norskolje.museum.no, Stavanger Aftenblad, Wikipedia.

Kulturstrøm

  • Annie til topps i USA

    Den bergenske artisten Anna Lilia Berge Strand, bedre kjent som Annie, har en låt som er samplet på produsenten Metro Boomin sin nye plate. Det dreier seg om «Anthonio» fra 2009. I Metro Boomin sin versjon har den fått tittelen «Overdue» med rap av Travis Scott, skriver VG. Metro Boomin topper denne uken Billboard 200 i USA med den nye platen.

    Annie, alias Anne Lilia Berge Strand 2004
    Foto: Aas, Erlend / SCANPIX
  • Zombieskryt fra Stephen King

    «Akkurat når du trodde at zombiegenren var gått tørr, kommer en fantastisk film av Dominique Rocher kalt «The Night Eats the World».» (eng. tittel)

    Det skriver grøsserkongen Stephen King i en twittermelding. Det er Anders Danielsen Lie som har hovedrollen i filmen, som er franskspråklig. Den norske skuespilleren var raskt ute med å kvittere med en twitter-takk.

    Twittermelding fra Stephen King