Ble personer reddet opp av sjøen med heisekran?

Tiden er skrudd frem til 1980 i de to siste episodene av «Lykkeland». 123 mennesker døde i det mørkeste kapittelet i norsk arbeidshistorie.

Hva er det som er fakta i episode sju og åtte, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episodene og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Hvor realistisk er skildringen av Kielland-ulykken?

Den ligger tett på de virkelige hendelsene.

Det som skjer på land i sesongavslutningen av «Lykkeland», bygger mer på fiksjon, mens det som skjer i Nordsjøen, er basert på historiene og kildematerialet om ulykken.

– Vi har ikke med noe som ikke kan ha funnet sted. Det vi ser, skjedde på en eller annen måte. Det er samme plattform, ulykke og samme tid, men sett fra «Lykkeland»-karakterenes ståsted, forteller manusforfatter Mette Bølstad.

Et kraftig uvær preget Ekofisk denne dagen. En slik værtype er ikke uvanlig i Nordsjøen, men den kraftige vinden, de høye bølgene og det iskalde havet førte til at mange var sjanseløse uten sikkerhetsutstyr.

Mange rakk ikke til lugarene for å finne redningsdrakt eller redningsvest. Livbåter ble knust mot plattformen. I tillegg var Kielland full av containerbygg og tungt utstyr – dødelige gjenstander da plattformen kantret.

123 mennesker mistet livet. 30 ble aldri funnet.

Bruker «Lykkeland» ekte nyhetsklipp?

Ja og nei.

Den første nødmeldingen fra Nordsjøen ble sendt kl. 18.29. Sjokkbeskjeden «plattformen Alexander Kielland har tippet rundt» ble kommunisert til hele landet på tampen av Dagsrevyen kl. 19.30.

NRK kom med flere ekstrasendinger utover kvelden 27. mars. I starten rapporterte journalister direkte via radiosamband. TV-reportasjene fra ulykkesstedet kom dagen etter.

Hendelsene i Nordsjøen preget radio- og fjernsynsflatene. Alle oppsatte TV-programmer etter Dagsrevyen utgikk, og det ble i stedet spilt musikk mellom nyhetsinnslagene. Tilsvarende gjaldt for radiosendingene.

«Lykkeland» bruker en blanding av utdrag fra fjernsynets nyhetssendinger og fiktive replikker lest inn av skuespillere.

Noen klipp er hentet direkte fra de ekte nyhetssendingene. Andre tar utgangspunkt i virkelige utdrag, men klippene har blitt redigert og tilpasset historiefortellingen.

Ble heisekranen brukt til å redde liv?

Ja. Arbeiderne på Edda-plattformen berget livet til mange kolleger.

Rein Hellevik i «Lykkeland» er stasjonert på Edda-plattformen og har en sentral rolle i dramatiseringen av Kielland-ulykken. De som oppholdte seg på Edda denne dagen, har noen av de sterkeste vitnebeskrivelsene fra ulykken.

Fra Edda så de kolleger kjempe en desperat kamp på liv og død da den 10.000 tonn tunge naboplattformen tippet helt rundt.

– Jeg så folk forsøke å ta seg til livbåtene. Noen hoppet i sjøen. En del prøvde å klatre til det høyeste punktet i håp om at den ikke ville kantre, forteller Roger Marcussen i NRK-podkasten «Hele Historien».

Marcussen jobbet som kranfører på Edda, og han hadde frem til da brukt kranen til å laste opp tungt utstyr på «Alexander L. Kielland». Nå skulle den bli brukt til å redde liv. En personalbasket, en taukorg som normalt rommet fire personer, ble koblet til kranen og senket i havet.

Bølger på 6 til 8 meter gjorde redningsarbeidet vanskelig. Kranen var ikke særlig rask av seg, og selve turen opp av sjøen til plattformen var rundt 45 meter. Utslitte, nedkjølte og gjennomvåte mennesker klamret seg fast. Noen falt av.

Men sju personer ble berget på denne måten.

Som vi ser i «Lykkeland», kaster arbeidere på Edda også redningsvester, redningsflåter og flytende objekter over bord.

Man anslår at totalt 24 mennesker berget livet på grunn av innsatsen til de på Edda-plattformen.

Var statsministeren på ferie?

Ja, han var på hytta i Trysil.

Da omfanget av ulykken ble klart, var justisminister Andreas Cappelen fungerende regjeringssjef. Statsminister Odvar Nordli hadde tatt påskeferie og var i Trysil, langt unna begivenhetenes sentrum.

Cappelen ble derfor den som møtte pressen. Han stilte blant annet til direkteintervju i NRKs ekstrasending i 21-tiden ulykkeskvelden. Se hele klippet under.

Statsminister Nordli ble i grålysningen hentet med helikopter på hytta og rakk å komme tilbake til regjeringskonferansen morgenen etter.

Samme dag vedtok Justisdepartementet å opprette en granskningskommisjon for å finne årsaken til ulykken.

Hvordan har Kielland blitt gjenskapt?

Ved en kombinasjon av praktiske og digitale effekter.

Mange av scenene om bord Kielland ble filmet ved plattformen «Deep Sea Bergen», som under opptaksperioden lå til kai utenfor Bergen. Den ble malt og rigget om til å kunne forestille både Kielland og naboplattformen Edda.

De største actionscenene under ulykken er spilt inn i et vannstudio i Belgia. Her ble det filmet i et stort bølgebasseng.

Det ble også bygget et sett som kunne tippe til siden, med Kiellands oppholdsrom og korridorer.

– Vi var blant de første som brukte vannstudioet etter det sto ferdig. Det er et studio i Hollywood-størrelse med mange funksjoner. I etterkant har det vært andre store produksjoner der, sier Mikkel Brænne Sandemose, som hadde regi på Kielland-delen av «Lykkeland».

Når Jonathan og Christian spiller dart, får rommet en slagside som raskt øker til 30 grader – tilsvarende det som skjedde 27. mars 1980.

Scenene i sjøen og utenfor livbåten er filmet i et stort basseng med bølgemaskiner, kraftige vindmaskiner og regnmaskiner.

– I tillegg brukte vi store tippekar på 3.000 liter for å lage ekstra bølger i bassenget, sier Sandemose.

Skuespillerne gjorde nesten alle disse scenene selv, men det mest kompliserte og farligste under vann ble gjort av stuntmenn.

De store bildene av «Alexander L. Kielland» mens den velter er hundre prosent digital effekter, laget av det belgiske selskapet UFX Flanders.

Spesialeffektene ble så kombinert med opptak gjort mot grønnskjerm, slik at rollefigurene kunne plasseres inn i de digitale bildene.

Var Røde Kors involvert i redningsarbeidet?

Ja.

I «Lykkeland» bidrar Ingrid som frivillig fra Røde Kors. Hun møter overlevende på et feltsykehus på Sola, hvor flere blir registrert og får medisinsk hjelp. De døde plasseres også bak forheng.

Denne dramatiseringen er basert på aktiviteten ved mottakssenteret som ble opprettet i 330-skvadronens hangar på Sola flystasjon.

Frivillige fra Røde Kors i hele regionen ble innkalt straks katastrofealarmen gikk og sto klare til å ta imot overlevende og transportere dem videre.

– 12 til 15 ambulanser, to mannskapsvogner, 100 bårer, flere hundre ulltepper og lysaggregater, medisinsk utstyr og seks leger ventet på de overlevende utover natten, skrev VG dagen etter ulykken.

De første kom med helikopter til Sola klokken fire om natten. De ble registrert og tatt hånd om av legepersonell. De fikk varm drikke og ulltepper. Titalls ble sendt videre til sykehus for medisinsk behandling.

De døde ble også lagt i hangar før de ble fraktet til et eget mottak for omkomne på Somaleiren i Sandnes.

De som ikke var skadde eller sterkt nedkjølte, ble sendt videre til hoteller i Stavanger. Her ble også de første politiavhørene gjennomført.

Var journalistene like pågående som Stig?

Det var deadlinepress og kamp om bilder og informasjon.

I «Lykkeland» drar avisreporter Stig hjem til Merete etter å ha sneket seg inn på mottakssenteret og snakket med mannen hennes, som overlevde Kielland-ulykken.

Dette er ikke basert på en virkelig hendelse, selv om det finnes rapporter om at pressen dro hjem til etterlatte og pårørende kort tid etter ulykken.

– Første mann på tapslista var plattformsjef Torstein Sæd, som bodde i Stavanger. Ti minutter etter at NTB spydde ut listene, sto en journalist og fotograf fra en konkurrerende avis på trappa til familien, sier Asgeir Lode, reporter i Stavanger Aftenblad, i Minnebanken om Alexander Kielland-ulykken.

Hundrevis av norske og utenlandske pressefolk kjempet om siste nytt og de mest eksklusive bildene.

– Pressen var meget påtrengende og respekterte i liten grad stengsler og barrierer. I et tilfelle måtte jeg selv fysisk hive ut en fotograf fra redningshelikopteret, sier Birger Martin Strand, som var stasjonssjef på Sola flystasjon, i et intervju i Minnebanken.

Regjeringens statssekretær Per Vassbotn var ikke nådig da han oppdaget at journalister snikkopierte politiets oversikt over hvem som var i Nordsjøen.

– Han tok notatblokkene våre og forklarte at det var et presseetisk brudd å oppgi navn på overlevende i en ulykke før det er klart hvem som er omkommet. Jeg lærte en lekse, sier Stavanger Aftenblads reporter Asgeir Lode i intervjuet.

Torleif Martin Engh, politiførstebetjent ved Sola flystasjon, sier i sitt Minnebanken-intervju at utenlandsk presse tok minst hensyn.

– Når jeg tenker tilbake, er det spesielt pressens opptreden midt oppi det hele som sitter igjen. De utenlandske reporterne var verst, særlig en fransk journalist. De var så kyniske, sier han.

Hva er lydsporet til 1980-tallets «Lykkeland»?

To britiske popklassikere.

Vi har skrevet om hvordan episodene er løst visuelt, men hva med det musikalske?

Serien entrer åttitallet med to hits fra Storbritannia. Den nye epoken introduseres i starten av episode sju med synthpopslageren «Only You» av Yazoo.

Duoen oppsto etter at punker Alison Moyet satte inn annonsen «kvinnelig sanger søker roots-blues-band» i en avis. Vincent Clark, som nettopp hadde sluttet i synthrock-bandet Depeche Mode, var den eneste som svarte.

Samarbeidet ble imidlertid kortvarig. «Only You» ble en stor hit i 1982, før Yazoo ble oppløst året etter.

Alison Moyet har siden hatt stor suksess på egen hånd, mens Clarke har levert hits som en del av synthpop-duoen Erasure.

Avslutningen på sesongen tonesettes av Roxy Musics «More Than This». Den britiske kultbandet slo gjennom med et brak på syttitallet med sin unike miks av glamrock, kunst og pop.

Låta er hentet fra deres siste studioalbum fra 1982. Den lå 21 uker på VG-lista, med andreplass som bestenotering.

Roxy Music gikk deretter gjennom diverse oppløsninger, gjenforeninger og utskiftninger, og flere av medlemmene har hatt innholdsrike solokarrierer.

Hva skjedde etter Kielland-ulykken?

En årelang strid om å snu vraket, finne savnede og finne svar.

«Jeg er enig i den utløsende faktoren. Men kanskje ikke årsaken», sier Anna i slutten av episode åtte, og fortsetter med å si at plattformen kantret fordi alle ble for grådige.

– Departementet, Phillips, de lokale oljeselskapene, operatørene, Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, ramser hun opp.

Regelverket ble strammet inn i kjølvannet av katastrofen i Nordsjøen. Ulykken avdekket svakheter rundt sikkerhet, ansvar, beredskap og opplæring i sektoren, som sesong to av «Lykkeland» har vist. Det ble gjort endringer som danner grunnlaget for dagens høye sikkerhetsnivå.

Katastrofen er likevel et åpent og betent sår i norsk historie.

Etter langvarig politisk kamp og et mislykket forsøk på å snu plattformen, ble en vellykket snuoperasjon gjennomført i september 1983. Havaristen ble inspisert, og seks av 36 savnede ble funnet.

En måned senere bestemte regjeringen at «Alexander L. Kielland» skulle senkes på 700 meters dyp, i Nedstrandsfjorden nord for Stavanger.

Både overlevende, pårørende og de som kjente til plattformen, har vært kritiske til etterforskningen som ble gjort. Granskningen fra 1981 fikk også kritikk av Riksrevisjonen i 2021.

Nå er det opp til Stortinget å ta stilling til om katastrofen fortjener en ny gjennomgang.

Se sesongavslutningen:

Kilder: Petroleumstilsynet (ptil.no), «Råolje» (Smith-Solbakken, Paulsen), safemagasinet.no, nb.no, VG, Haugesunds Avis, Wikipedia, Norsk Oljemuseum, Minnebank Alexander Kielland-ulykken (Smith-Solbakken).

Oppdatert 14.02 kl 15.51: Justert sitatet fra Asgeir Lode i punkt 7.