Hopp til innhold

Ble personer reddet opp av sjøen med heisekran?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk? Her er et knippe forklaringer etter sesongavslutningen av «Lykkeland».

Tiden er skrudd frem til 1980 i de to siste episodene av «Lykkeland». 123 mennesker døde i det mørkeste kapittelet i norsk arbeidshistorie.

Hva er det som er fakta i episode sju og åtte, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episodene og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Hvor realistisk er skildringen av Kielland-ulykken?

Den ligger tett på de virkelige hendelsene.

Ole Christoffer Ertvaag spiller Rein i Lykkeland.

MAYDAY: Rein (Ole Christoffer Ertvaag) ringer inn nødsignal fra Edda-plattformen.

Foto: NRK / Maipo Film

Det som skjer på land i sesongavslutningen av «Lykkeland», bygger mer på fiksjon, mens det som skjer i Nordsjøen, er basert på historiene og kildematerialet om ulykken.

– Vi har ikke med noe som ikke kan ha funnet sted. Det vi ser, skjedde på en eller annen måte. Det er samme plattform, ulykke og samme tid, men sett fra «Lykkeland»-karakterenes ståsted, forteller manusforfatter Mette Bølstad.

Et kraftig uvær preget Ekofisk denne dagen. En slik værtype er ikke uvanlig i Nordsjøen, men den kraftige vinden, de høye bølgene og det iskalde havet førte til at mange var sjanseløse uten sikkerhetsutstyr.

Mange rakk ikke til lugarene for å finne redningsdrakt eller redningsvest. Livbåter ble knust mot plattformen. I tillegg var Kielland full av containerbygg og tungt utstyr dødelige gjenstander da plattformen kantret.

123 mennesker mistet livet. 30 ble aldri funnet.

"Alexander L. Kielland" etter havariet ligger ved siden av Edda 2/7 C.

«Alexander L. Kielland» etter havariet ligger ved siden av Edda-plattformen.

Foto: Norsk Oljemuseum

Bruker «Lykkeland» ekte nyhetsklipp?

Ja og nei.

Den første nødmeldingen fra Nordsjøen ble sendt kl. 18.29. Sjokkbeskjeden «plattformen Alexander Kielland har tippet rundt» ble kommunisert til hele landet på tampen av Dagsrevyen kl. 19.30.

NRK kom med flere ekstrasendinger utover kvelden 27. mars. I starten rapporterte journalister direkte via radiosamband. TV-reportasjene fra ulykkesstedet kom dagen etter.

Hendelsene i Nordsjøen preget radio- og fjernsynsflatene. Alle oppsatte TV-programmer etter Dagsrevyen utgikk, og det ble i stedet spilt musikk mellom nyhetsinnslagene. Tilsvarende gjaldt for radiosendingene.

«Lykkeland» bruker en blanding av utdrag fra fjernsynets nyhetssendinger og fiktive replikker lest inn av skuespillere.

Noen klipp er hentet direkte fra de ekte nyhetssendingene. Andre tar utgangspunkt i virkelige utdrag, men klippene har blitt redigert og tilpasset historiefortellingen.

Kari Sørby fra Dagsrevyen 28.03.1980 - skjermbilde

DAGEN DERPÅ: Se Dagsrevyen fra 28. mars – dagen etter katastrofen. Det er denne sendingen Marius ser fra sofaen.

Ble heisekranen brukt til å redde liv?

Ja. Arbeiderne på Edda-plattformen berget livet til mange kolleger.

Lykkeland sesong to.

KATASTROFEN I NORDSJØEN: Sesongavslutningen av «Lykkeland» skildrer den enorme tragedien i mars 1980.

Foto: NRK / Maipo Film

Rein Hellevik i «Lykkeland» er stasjonert på Edda-plattformen og har en sentral rolle i dramatiseringen av Kielland-ulykken. De som oppholdte seg på Edda denne dagen, har noen av de sterkeste vitnebeskrivelsene fra ulykken.

Fra Edda så de kolleger kjempe en desperat kamp på liv og død da den 10.000 tonn tunge naboplattformen tippet helt rundt.

– Jeg så folk forsøke å ta seg til livbåtene. Noen hoppet i sjøen. En del prøvde å klatre til det høyeste punktet i håp om at den ikke ville kantre, forteller Roger Marcussen i NRK-podkasten «Hele Historien».

Marcussen jobbet som kranfører på Edda, og han hadde frem til da brukt kranen til å laste opp tungt utstyr på «Alexander L. Kielland». Nå skulle den bli brukt til å redde liv. En personalbasket, en taukorg som normalt rommet fire personer, ble koblet til kranen og senket i havet.

Bølger på 6 til 8 meter gjorde redningsarbeidet vanskelig. Kranen var ikke særlig rask av seg, og selve turen opp av sjøen til plattformen var rundt 45 meter. Utslitte, nedkjølte og gjennomvåte mennesker klamret seg fast. Noen falt av.

Men sju personer ble berget på denne måten.

Som vi ser i «Lykkeland», kaster arbeidere på Edda også redningsvester, redningsflåter og flytende objekter over bord.

Man anslår at totalt 24 mennesker berget livet på grunn av innsatsen til de på Edda-plattformen.

Var statsministeren på ferie?

Ja, han var på hytta i Trysil.

Ed ser tv i Lykkeland

BREAKING NEWS: Ed Young (Adam Fergus) ser nyhetsanker Kari Sørby intervjue fungerende statsminister Andreas Cappelen. Klippet stammer fra Dagsrevyens ekstrasending ulykkeskvelden.

Foto: Maipo Film/NRK

Da omfanget av ulykken ble klart, var justisminister Andreas Cappelen fungerende regjeringssjef. Statsminister Odvar Nordli hadde tatt påskeferie og var i Trysil, langt unna begivenhetenes sentrum.

Cappelen ble derfor den som møtte pressen. Han stilte blant annet til direkteintervju i NRKs ekstrasending i 21-tiden ulykkeskvelden. Se hele klippet under.

Statsminister Nordli ble i grålysningen hentet med helikopter på hytta og rakk å komme tilbake til regjeringskonferansen morgenen etter.

Samme dag vedtok Justisdepartementet å opprette en granskningskommisjon for å finne årsaken til ulykken.

Fungerende statsminister Andreas Cappelen om Kielland-ulykken i Dagsrevyens ekstrasending 27. mars 1980.

Fungerende statsminister Andreas Cappelen om Kielland-ulykken i Dagsrevyens ekstrasending 27. mars 1980.

Hvordan har Kielland blitt gjenskapt?

Ved en kombinasjon av praktiske og digitale effekter.

Mange av scenene om bord Kielland ble filmet ved plattformen «Deep Sea Bergen», som under opptaksperioden lå til kai utenfor Bergen. Den ble malt og rigget om til å kunne forestille både Kielland og naboplattformen Edda.

De største actionscenene under ulykken er spilt inn i et vannstudio i Belgia. Her ble det filmet i et stort bølgebasseng.

Det ble også bygget et sett som kunne tippe til siden, med Kiellands oppholdsrom og korridorer.

Vi var blant de første som brukte vannstudioet etter det sto ferdig. Det er et studio i Hollywood-størrelse med mange funksjoner. I etterkant har det vært andre store produksjoner der, sier Mikkel Brænne Sandemose, som hadde regi på Kielland-delen av «Lykkeland».

Opptak Lykkeland

Skuespillerne ble filmet mot en grønnskjerm for å kunne plasseres inn i den digitale modellen av Kielland-plattformen.

Kielland som spesialeffekt i Lykkeland

Den gule gangbroen er ekte. Alt annet i dette bildet, inkludert plattformen, himmelen, vannet og bølgene, er digitale effekter.

Kielland gjenskapt i Lykkeland

Her er den digitale modellen av Kielland-plattformen sett fra kranoperatør Reins ståsted. Absolutt alt i dette bildet er spesialeffekter.

Kielland i Lykkeland

... og slik ble det til slutt i episoden etter litt ekstra regn og andre effekter er lagt til.

Innspilling av Lykkelands spesialeffekter

Her er Jonathan og Christian om bord Kielland før de har blitt plassert inn i den digitale modellen av plattformen.

Kielland-spesialeffekter i Lykkeland

... og slik ble det endelige resultatet etter at opptakene mot grønnskjerm har blitt blandet med den digitale grafikken.

Når Jonathan og Christian spiller dart, får rommet en slagside som raskt øker til 30 grader – tilsvarende det som skjedde 27. mars 1980.

Scenene i sjøen og utenfor livbåten er filmet i et stort basseng med bølgemaskiner, kraftige vindmaskiner og regnmaskiner.

I tillegg brukte vi store tippekar på 3.000 liter for å lage ekstra bølger i bassenget, sier Sandemose.

Skuespillerne gjorde nesten alle disse scenene selv, men det mest kompliserte og farligste under vann ble gjort av stuntmenn.

De store bildene av «Alexander L. Kielland» mens den velter er hundre prosent digital effekter, laget av det belgiske selskapet UFX Flanders.

Spesialeffektene ble så kombinert med opptak gjort mot grønnskjerm, slik at rollefigurene kunne plasseres inn i de digitale bildene.

Var Røde Kors involvert i redningsarbeidet?

Ja.

Pia Tjelta på Lykkeland-settet

INNSPILLING: Pia Tjelta på «Lykkeland»-settet. I sesongavslutningen ser vi karakteren hennes Ingrid Nyman trøste overlevende etter ulykken.

Foto: Julie Hrncirova / Maipo Film/NRK

I «Lykkeland» bidrar Ingrid som frivillig fra Røde Kors. Hun møter overlevende på et feltsykehus på Sola, hvor flere blir registrert og får medisinsk hjelp. De døde plasseres også bak forheng.

Denne dramatiseringen er basert på aktiviteten ved mottakssenteret som ble opprettet i 330-skvadronens hangar på Sola flystasjon.

Frivillige fra Røde Kors i hele regionen ble innkalt straks katastrofealarmen gikk og sto klare til å ta imot overlevende og transportere dem videre.

– 12 til 15 ambulanser, to mannskapsvogner, 100 bårer, flere hundre ulltepper og lysaggregater, medisinsk utstyr og seks leger ventet på de overlevende utover natten, skrev VG dagen etter ulykken.

De første kom med helikopter til Sola klokken fire om natten. De ble registrert og tatt hånd om av legepersonell. De fikk varm drikke og ulltepper. Titalls ble sendt videre til sykehus for medisinsk behandling.

De døde ble også lagt i hangar før de ble fraktet til et eget mottak for omkomne på Somaleiren i Sandnes.

De som ikke var skadde eller sterkt nedkjølte, ble sendt videre til hoteller i Stavanger. Her ble også de første politiavhørene gjennomført.

Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980.

Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980. Overlevende ble flydd inn med helikopter.

Foto: KJELL STRAND / HAUGESUNDS AVIS
Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980.

Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980. Overlevende ble flydd inn med helikopter.

Foto: KJELL STRAND / Haugesunds Avis
Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980.

Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980. Overlevende ble flydd inn med helikopter.

Foto: KJELL STRAND / Haugesunds Avis
Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980. Overlevende og hjelpeapparatet i en hangar.

Mottakssenteret på Sola flystasjon etter Kielland-ulykken i 1980. Overlevende ble flydd inn med helikopter.

Foto: KJELL STRAND / HAUGESUNDS AVIS

Var journalistene like pågående som Stig?

Det var deadlinepress og kamp om bilder og informasjon.

Merete og Stig i Lykkeland

OPPSØKENDE JOURNALISTIKK: Merete (Cecilie Svendsen) blir paff da hun får besøk av Stavanger Aftenblads reporter Stig (Rolf Kristian Larssen).

Foto: Maipo Film/NRK

I «Lykkeland» drar avisreporter Stig hjem til Merete etter å ha sneket seg inn på mottakssenteret og snakket med mannen hennes, som overlevde Kielland-ulykken.

Dette er ikke basert på en virkelig hendelse, selv om det finnes rapporter om at pressen dro hjem til etterlatte og pårørende kort tid etter ulykken.

– Første mann på tapslista var plattformsjef Torstein Sæd, som bodde i Stavanger. Ti minutter etter at NTB spydde ut listene, sto en journalist og fotograf fra en konkurrerende avis på trappa til familien, sier Asgeir Lode, reporter i Stavanger Aftenblad, i Minnebanken om Alexander Kielland-ulykken.

Hundrevis av norske og utenlandske pressefolk kjempet om siste nytt og de mest eksklusive bildene.

– Pressen var meget påtrengende og respekterte i liten grad stengsler og barrierer. I et tilfelle måtte jeg selv fysisk hive ut en fotograf fra redningshelikopteret, sier Birger Martin Strand, som var stasjonssjef på Sola flystasjon, i et intervju i Minnebanken.

Stavanger Aftenblad Kielland

Stavanger Aftenblad fra lørdag 29. mars 1980, to dager etter ulykken. Det er denne avisen Anna leser i «Lykkeland». Produksjonen har imidlertid bytta ut tittelen, da dødstallet brukt i avisen er for høyt.

Faksimile Stavanger Aftenblad fredag 28. mars 1980

Stavanger Aftenblad fra dagen etter ulykken brukte feil tall på omkomne og overlevende.

Faksimile VG 28. mars 1980

VGs førsteside fredag 28. mars. VG sendte sju fotografer og journalister over med fly og hadde til sammen ni medarbeidere på saken. Avisen var den eneste som meldte riktig antall omkomne dagen etter ulykken.

Faksimile Dagbladet fredag 28. mars 1980

Dagbladets førsteside 28. mars nevnte gassflaske-eksplosjon som mulig årsak.

Rogalands Avis

Rogalands Avis fredag 28. mars 1980.

Regjeringens statssekretær Per Vassbotn var ikke nådig da han oppdaget at journalister snikkopierte politiets oversikt over hvem som var i Nordsjøen.

– Han tok notatblokkene våre og forklarte at det var et presseetisk brudd å oppgi navn på overlevende i en ulykke før det er klart hvem som er omkommet. Jeg lærte en lekse, sier Stavanger Aftenblads reporter Asgeir Lode i intervjuet.

Torleif Martin Engh, politiførstebetjent ved Sola flystasjon, sier i sitt Minnebanken-intervju at utenlandsk presse tok minst hensyn.

– Når jeg tenker tilbake, er det spesielt pressens opptreden midt oppi det hele som sitter igjen. De utenlandske reporterne var verst, særlig en fransk journalist. De var så kyniske, sier han.

Hva er lydsporet til 1980-tallets «Lykkeland»?

To britiske popklassikere.

Anna og Jonathan i Lykkelnad

BARE DEG: Anna (Anne Regine Ellingsæter) tar farvel med Jonathan (Bart Edwards) til toner fra synthpopens tiår.

Foto: Maipo Film/NRK

Vi har skrevet om hvordan episodene er løst visuelt, men hva med det musikalske?

Serien entrer åttitallet med to hits fra Storbritannia. Den nye epoken introduseres i starten av episode sju med synthpopslageren «Only You» av Yazoo.

Duoen oppsto etter at punker Alison Moyet satte inn annonsen «kvinnelig sanger søker roots-blues-band» i en avis. Vincent Clark, som nettopp hadde sluttet i synthrock-bandet Depeche Mode, var den eneste som svarte.

Samarbeidet ble imidlertid kortvarig. «Only You» ble en stor hit i 1982, før Yazoo ble oppløst året etter.

Alison Moyet har siden hatt stor suksess på egen hånd, mens Clarke har levert hits som en del av synthpop-duoen Erasure.

JASSÅ, YAZOO: Yazoo-låten «Only You» kom i 1982, men i «Lykkeland» brukes den i en scene som finner sted to år tidligere.

Avslutningen på sesongen tonesettes av Roxy Musics «More Than This». Den britiske kultbandet slo gjennom med et brak på syttitallet med sin unike miks av glamrock, kunst og pop.

Låta er hentet fra deres siste studioalbum fra 1982. Den lå 21 uker på VG-lista, med andreplass som bestenotering.

Roxy Music gikk deretter gjennom diverse oppløsninger, gjenforeninger og utskiftninger, og flere av medlemmene har hatt innholdsrike solokarrierer.

Roxy Music i Toppop - skjermbilde

BRYAN FERRY SPESIAL: I 1988 fikk NRK-programmet «Toppop» et eksklusivt møte med Roxy Musics frontfigur. «More Than This»-videoen kommer ved 21:20. Programmet er dessverre ikke tekstet.

Hva skjedde etter Kielland-ulykken?

En årelang strid om å snu vraket, finne savnede og finne svar.

«Jeg er enig i den utløsende faktoren. Men kanskje ikke årsaken», sier Anna i slutten av episode åtte, og fortsetter med å si at plattformen kantret fordi alle ble for grådige.

Departementet, Phillips, de lokale oljeselskapene, operatørene, Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, ramser hun opp.

Regelverket ble strammet inn i kjølvannet av katastrofen i Nordsjøen. Ulykken avdekket svakheter rundt sikkerhet, ansvar, beredskap og opplæring i sektoren, som sesong to av «Lykkeland» har vist. Det ble gjort endringer som danner grunnlaget for dagens høye sikkerhetsnivå.

Katastrofen er likevel et åpent og betent sår i norsk historie.

Norsk dokumentarserie. Norge var en ung oljenasjon da plattformen Alexander Kielland kantra i mars 1980. 123 mennesker omkom. Gjennom klipp fra NRKs arkiver følger vi tida før, under og etter ulykka. Kian Reme forteller hvordan det var å miste en bror, mens Magne Ognedal gir oss historien fra myndighetenes side. (2:6)

Norge var en ung oljenasjon da plattformen Alexander Kielland kantra i mars 1980. Hvordan tiden var før, under og etter ulykken kan du se mer av i dokumentarserien Tidsvitne.

Etter langvarig politisk kamp og et mislykket forsøk på å snu plattformen, ble en vellykket snuoperasjon gjennomført i september 1983. Havaristen ble inspisert, og seks av 36 savnede ble funnet.

En måned senere bestemte regjeringen at «Alexander L. Kielland» skulle senkes på 700 meters dyp, i Nedstrandsfjorden nord for Stavanger.

Både overlevende, pårørende og de som kjente til plattformen, har vært kritiske til etterforskningen som ble gjort. Granskningen fra 1981 fikk også kritikk av Riksrevisjonen i 2021.

Nå er det opp til Stortinget å ta stilling til om katastrofen fortjener en ny gjennomgang.

Norsk dokumentarserie. (3:5) 
27. mars 1980: 123 mennesker dør i den verste katastrofen i norsk oljehistorie. Jakten på oljen har hatt en høy pris, og mye er blitt ofret for at Norge på rekordtid skulle bli en av verdens ledende oljenasjoner.

Jakten på oljen har hatt en høy pris, og mye er blitt ofret for at Norge på rekordtid skulle bli en av verdens ledende oljenasjoner. 27. mars 1980 dør 123 mennesker i den verste katastrofen i norsk oljehistorie. Se dokumentaren «Olje!» om Kielland-ulykken.

Se sesongavslutningen:

Alexander Kielland-plattformen velter med over 200 mennesker om bord.

Episode 7: Alexander Kielland-plattformen velter med over 200 mennesker om bord.

Redningsaksjonen etter tragedien pågår. Ingrid får en mulighet til å bidra.

Episode 8: Redningsaksjonen etter tragedien pågår. Ingrid får en mulighet til å bidra.

Kilder: Petroleumstilsynet (ptil.no), «Råolje» (Smith-Solbakken, Paulsen), safemagasinet.no, nb.no, VG, Haugesunds Avis, Wikipedia, Norsk Oljemuseum, Minnebank Alexander Kielland-ulykken (Smith-Solbakken).

Oppdatert 14.02 kl 15.51: Justert sitatet fra Asgeir Lode i punkt 7.

Kulturstrøm

  • Formkraft i to generasjoner

    – Det er virkelig to markante kunstnere vi snakker om: To kvinner som hver især ruver i nyere norsk kunsthistorie, og som gjennom vidt forskjellige medier har utviklet sine egenartede og individualiserte formspråk, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om utstillingen «Bølger og måne» med Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum.

    Bilde fra utstillingen «Bølger og måne» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum
    Terningkast 6 Kunst

    «Her skjer det virkelig ting i utstillingsrommet»

    ANMELDELSE: «Bølger og måner» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB