Ryddet virkelig amerikanerne opp i kaoset?

Der første episode viste hvor galt det kan gå når man mister kontrollen over naturkreftene, viser episode to av «Lykkeland» arbeidet med å stoppe utblåsningen fra Bravo-plattformens brønn 14.

Hva er det som er fakta i episoden, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode to og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Skildrer «Lykkeland» brønndrepingen historisk korrekt?

Ja.

Som vi ser i episoden, tok plattformens operatør Phillips Petroleum kontakt med Red Adair Company i Texas for hjelp med å stoppe utblåsningen.

Selskapets gründer var «brønndreper» Paul Neil Adair. Han sendte to av sine mest betrodde menn over for å ordne opp.

Norskættede Asger «Boots» Hansen og kollega Richard Hatteberg gjennomførte tre mislykkede forsøk på å få has på oljestrømmen. Det fikk Phillips til å ta en ny telefon til Texas.

Denne gang ba de Adair, bedre kjent som «Red», ta turen i egen person. Den selvsikre texaneren kom til Sola iført cowboyboots fredag 29. april 1977.

Det viste seg å være et PR-kupp. Adair ble mottatt som en folkehelt.

– Vi har aldri vært utsatt for lignende. Det er vanligvis bare noen få fotografer i nærheten, uttalte «Red» til VG.

Forsøkene var risikable. En spesiallaget sikkerhetsventil hadde blitt flydd inn fra California med charterfly, og denne måtte slås inn i brønnrøret med slegge.

Bare et par gnister fra sleggeslagene kunne antenne den høyeksplosive gassen.

Det fjerde forsøket mislyktes også. Oljearbeiderne fikk da beskjed om «one more hatch» – at skruene som holdt ventilen på plass, skulle strammes enda en omdreining.

Utblåsningen stoppet. Ti minutter gikk uten oljesprut. Klokka 11.35 var faren bekreftet over.

Avisene vinklet det mot at «Red» stoppet utblåsningen mer eller mindre på egen hånd, men mange kilder sier han fungerte mer som en arbeidsleder.

– Han var en personlighet med en ro som sa «dette fikser vi fint». Denne roen smittet over på de andre. De som gjorde jobben, var borecrewet selv. Norske gutter som hamra og slo, har Egil Berle, sikkerhetsrådgiver i Phillips, uttalt.

Adair lovet ved ankomst å stenge brønnen før klokka 12 dagen etter. Teamet hans greide det med 25 minutters klaring.

Norge pustet lettet ut – selv om det ikke ble sendt direkte på TV som i «Lykkeland».

Men hvem var egentlig «Red» Adair?

En superstjerne innen sitt fag.

Den karismatiske amerikaneren slukket sine første branner med dynamitt i Oklahoma på 1930-tallet. Gjennombruddet kom da han fikk has på en oljebrann i Sahara i 1962.

Flammene raget 140 meter opp i lufta og ble kalt «djevelens sigarettlighter». Astronauter kunne etter sigende se dem fra verdensrommet.

«Red» Adairs firma bidro i 1991 under slukkingen av flere hundre oljebranner i Kuwait etter krigen med Irak. Han hadde ansvar for logistikken etter direkte ordre fra president George H.W. Bush.

– Bravo var en vanskelig jobb. Kuwait var mye enklere, sa Adair til Stavanger Aftenblad i 2002.

Våghalsen tjente som bombeekspert under andre verdenskrig og drev med bilracing og båtracing på fritiden. Han ble i 1968 portrettert av selveste John Wayne i filmen «Hellfighters».

Adair ble styrtrik av å være ryddegutt etter oljeuhell. Han døde i 2004, 89 år gammel, etter å ha kverket tusenvis av branner og utblåsninger.

Den slagferdige brønndreperen hadde alltid et gullkorn på lur, også i sin omtale av døden:

– Jeg har gjort en avtale med djevelen. Han har lovet meg aircondition hvis jeg kommer ned dit, ellers hadde jeg slukket brannen der nede også.

Hvor ligger det fjonge huset til Jonathan og Anna?

Ved Ullandhaug i Stavanger.

I «Lykkeland» bor Phillips-advokaten Jonathan sammen med Anna i et lekkert atriumhus i funkisstil. Huset ble bygget i 1963 og ligger i Stavanger.

Det er en av 13 eneboliger i rekke i Mor Åses vei og er tegnet av de prisbelønnede arkitektene Ingeborg og Knut Hoem.

Tidligere statsråd Bent Høie og ektemannen bor i et liknende atriumhus også tegnet av ekteparet Hoem, to kilometer unna Mor Åses vei.

Interiørscenene fra huset til Jonathan og Anna er filmet i studio i Litauen.

Var medietrykket under utblåsningen så heftig?

Ja, situasjonen lokket verdenspressen til Stavanger.

«Lykkeland» skildrer en pressekonferanse der Phillips forteller om de mislykkede forsøkene på å stanse den ukontrollerte utblåsningen.

Det fyrer opp pågående journalister og hissige miljøaktivister i lokalet.

Jevnlige pressekonferanser fant sted både i Oljedirektoratets lokaler og på Sola lufthavn. Situasjonen utenfor norskekysten var blitt en verdensnyhet, og nærmere 300 journalister hadde ankommet Stavanger fra nær og fjern.

Som vi ser i «Lykkeland», var Phillips-ledelsen ukomfortable med å bli stilt til veggs av pågående reportere.

Norges ferske miljøvernminister Gro Harlem Brundtland insisterte derimot på at det skulle avholdes to pressekonferanser hver dag.

De miljømessige sidene ved utblåsningen fanget stor oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse, selv om utslippene ble mindre enn fryktet.

Pressen var misfornøyd med tilgangen til bakgrunnsinformasjon, intervjuobjekter og bildemateriale.

– Vi får ingen nyttig informasjon, bare vage generaliseringer som ofte strider mot hverandre, sa en frustrert amerikansk journalist til Dagsrevyen etter en av pressekonferansene.

Miljøverndepartementets evaluering slo fast at styresmaktene ble tatt på senga av all oppmerksomheten.

– Informasjonsopplegget var ikke forberedt, verken når det gjaldt organisering, lokaler eller tekniske hjelpemidler, skrev aksjonsledelsen.

Men ... NRK-logo på skjermen i 1977?

Ikke historisk korrekt.

Flere har gjort oss oppmerksomme på at TV-sendinger i «Lykkeland» vises med NRK-logo i øvre høyre hjørne.

Som påpekt, var ikke dette praksis på 70-tallet. NRK innførte dette først da TV 2 startet sine sendinger høsten 1992.

Før det så ikke NRK noe poeng i å merke sendingene sine, da allmennkringkasteren hadde TV-monopol for alle unntatt dem med «svenskeantenne».

Observante seere har også kommentert at den grå Elektrisk Bureau-telefonen i serien har feil nummerskive. Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra sesong én.

Hva skjedde egentlig med Bravo-plattformen?

Den er fortsatt i drift, men brønn 14 har blitt «plugget».

Etter at utblåsningen var stoppet og faren var over, kunne mannskapet komme tilbake til Bravo.

Plattformen ble rengjort for oljegris, brønn 14 ble satt i stand igjen, og produksjonen fortsatte som før.

– Bravo-plattformen var en stor pengebinge, så det var viktig at vi fikk det på plass. Vi fikk svært så slakke tøyler og store muligheter til å kjøpe inn, få inn folk og få riggen tilbake til den standarden den skulle ha, har Teddy Broadhurst, daværende plattformsjef, sagt.

Produksjonen på Ekofisk 2/4 B, som er Bravos formelle navn, startet i 1974 og pågår for fullt den dag i dag.

Plattformen ligger to kilometer nord for senteret av Ekofisk-feltet. Den rommer 24 oljebrønner.

Flere av disse er imidlertid ikke lenger i drift. Brønn 14 ble plugget i 2012 og tatt ut av produksjon for godt i august 2021.

I 1987 fikk Bravo-plattformen en ny nabo: Ekofisk 2/4 K, også kjent som Kilo-plattformen. De to plattformene er bundet sammen med en gangbro.

Kilo er en vanninnsprøytings- og boligplattform som også huser det felles kontrollrommet. Fra den sprøytes vann inn i oljereservoaret for å presse ut og produsere enda mer olje og gass.

Vanninnsprøyting hindrer også sjøbunnen, og dermed plattformene, i å synke inn.

Hvilken sang synger Toril og Christian på Studio 37?

«Lust for Life» av Iggy Pop.

Torils utested gir Christian mulighet til å leve ut sine indre rockedrømmer.

I episode to drar han og bandet til med en heftig coverversjon av Iggy Pops «Lust for Life». Det er dog ikke helt sannsynlig at det ville vært mulig å framføre denne låta på dette tidspunktet.

Episoden finner nemlig sted i slutten av april 1977, og den amerikanske rockeren spilte ikke inn «Lust for Life» før i juni.

Den ble skrevet sammen med David Bowie i Berlin og ble etter sigende jammet fram på en ukulele mens parhestene lå i en sofa og så på TV.

Låta ble lansert 9. september 1977 og var åpningsspor på albumet med samme tittel.

Plata ble ingen umiddelbar salgssuksess, mye grunnet Elvis Presleys plutselige død tre uker før lansering.

Markedet skrek nemlig etter gamle Elvis-utgivelser. Platepressene trykket opp rockekongens backkatalog så vinylen sprutet.

Det gikk på bekostning av Iggy Pop, som slet med å få albumet ut i butikkene.

«Lust for Life» har likevel fått status som en viktig del av rockens kanon og figurerer på flere lister over tidenes beste plater.

Filmet Phillips arbeidet med å stenge brønnen?

Nei, de fotograferte.

Phillips sendte informasjonsmedarbeider Bjørn Ståle Lærdal ut til Nordsjøen for å forevige dramatikken.

Denne jobben blir skildret i starten av andre «Lykkeland»-episode, riktignok er et par detaljer endret: Rollefigur Jonathan Kay fyller Lærdals sko.

Kay filmer dessuten arbeidet, mens Lærdal fotograferte.

– [Lærdal] ville absolutt ha bilde av brønnslukkingen. Jeg måtte forsøke å holde ham vekk fra gassen, han skulle på død og liv så nært som mulig, har Phillips' sikkerhetsrådgiver Egil Berle sagt.

Berle fryktet at ethvert ufaglært feiltrinn kunne antenne det han omtalte som «verdens største lunte».

– Vi prøvde å stenge, og jeg husker at det ble så stille. Fra den enorme støyen som gikk gjennom kroppen, og så ble det plutselig helt stille. Og så smalt det. Da husker jeg at jeg tenkte: «Dæven, jeg skulle aldri gitt ham lov til å komme hit».

Berle fryktet at hele plattformen ville gå i lufta. Men smellet var oljespruten som «heldigvis» startet igjen, og enda et forsøk på å stenge brønnen ble satt i gang.

Hvilken bok leser Randi for Marius?

«Den ensomme rytter» av Fran Striker.

I valget mellom Bibelen og «Den ensomme rytter» som sengelektyre, velger lille Marius sistnevnte.

Boka er første bok i en barnebokserie om «Texas Ranger» John Reid. Ikledd svart maske red han rundt på sin hvite hest og opprettholdt lov og orden.

Serien, med originaltittel «The Lone Ranger», består av 18 bind og ble gitt ut på norsk mellom 1950 og 1961.

Historiene om den maskerte westernhelten ble dessuten gitt ut i tegneserieform i bladet «Spøk og spenning».

Flere filmer er også produsert, blant annet i 2013 med Johnny Depp i rollen som rytterens kompanjong Tonto.

Se andre episode av «Lykkeland»:

Oppdatering 11.01.22 kl 11:00: Lagt til informasjon om at brønn 14 på Ekofisk 2/4 B ble tatt ut av drift i 2020.

Kilder: Norsk oljemuseum v/ Kristin Øye Gjerde, Industriminne Ekofisk, Stavanger Aftenblad, NOU 1977 57: Aksjonsledelsens rapport, Maipo Film, Wikipedia, nb.no, snl.no.