Ryddet virkelig amerikanerne opp i kaoset?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk som i «Lykkeland»? Her er et knippe utdypninger etter andre episode.

Tony Totino i rollen som Paul «Red» Adair.

BRØNNDREPER PÅ JOBB: Tony Totino i rollen som Paul «Red» Adair.

Foto: Maipo Film/NRK

Der første episode viste hvor galt det kan gå når man mister kontrollen over naturkreftene, viser episode to av «Lykkeland» arbeidet med å stoppe utblåsningen fra Bravo-plattformens brønn 14.

Hva er det som er fakta i episoden, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode to og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Skildrer «Lykkeland» brønndrepingen historisk korrekt?

Ja.

Som vi ser i episoden, tok plattformens operatør Phillips Petroleum kontakt med Red Adair Company i Texas for hjelp med å stoppe utblåsningen.

Selskapets gründer var «brønndreper» Paul Neil Adair. Han sendte to av sine mest betrodde menn over for å ordne opp.

Norskættede Asger «Boots» Hansen og kollega Richard Hatteberg gjennomførte tre mislykkede forsøk på å få has på oljestrømmen. Det fikk Phillips til å ta en ny telefon til Texas.

Denne gang ba de Adair, bedre kjent som «Red», ta turen i egen person. Den selvsikre texaneren kom til Sola iført cowboyboots fredag 29. april 1977.

Det viste seg å være et PR-kupp. Adair ble mottatt som en folkehelt.

– Vi har aldri vært utsatt for lignende. Det er vanligvis bare noen få fotografer i nærheten, uttalte «Red» til VG.

Utblåsning på Bravo-plattformen på Ekofiskfeltet. Blowout-eksperten/brønndreperen Paul "Red" Adair møtte verdenspressen på Sola lufthavn 29. april 1977 før han reiste ut på Ekofiskfeltet.

OMSVERMET: Paul «Red» Adair møtte verdenspressen på Sola lufthavn før han reiste ut på Ekofiskfeltet.

Foto: NTB / NTB

Forsøkene var risikable. En spesiallaget sikkerhetsventil hadde blitt flydd inn fra California med charterfly, og denne måtte slås inn i brønnrøret med slegge.

Bare et par gnister fra sleggeslagene kunne antenne den høyeksplosive gassen.

Det fjerde forsøket mislyktes også. Oljearbeiderne fikk da beskjed om «one more hatch» – at skruene som holdt ventilen på plass, skulle strammes enda en omdreining.

Utblåsningen stoppet. Ti minutter gikk uten oljesprut. Klokka 11.35 var faren bekreftet over.

VG forside

DAGENS MANN: «Red» Adair ble hyllet på VGs forside 2. mai 1977.

Foto: Faksimile

Avisene vinklet det mot at «Red» stoppet utblåsningen mer eller mindre på egen hånd, men mange kilder sier han fungerte mer som en arbeidsleder.

– Han var en personlighet med en ro som sa «dette fikser vi fint». Denne roen smittet over på de andre. De som gjorde jobben, var borecrewet selv. Norske gutter som hamra og slo, har Egil Berle, sikkerhetsrådgiver i Phillips, uttalt.

Adair lovet ved ankomst å stenge brønnen før klokka 12 dagen etter. Teamet hans greide det med 25 minutters klaring.

Norge pustet lettet ut selv om det ikke ble sendt direkte på TV som i «Lykkeland».

Men hvem var egentlig «Red» Adair?

En superstjerne innen sitt fag.

Paul "Red" Adair

MANNEN I RØDT: Den røde kjeledressen ble «Red» Adairs varemerke. Han suste rundt i røde biler og båter, og dresskoden i begravelsen var rød.

Foto: Phillip Ødegård/ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Den karismatiske amerikaneren slukket sine første branner med dynamitt i Oklahoma på 1930-tallet. Gjennombruddet kom da han fikk has på en oljebrann i Sahara i 1962.

Flammene raget 140 meter opp i lufta og ble kalt «djevelens sigarettlighter». Astronauter kunne etter sigende se dem fra verdensrommet.

«Red» Adairs firma bidro i 1991 under slukkingen av flere hundre oljebranner i Kuwait etter krigen med Irak. Han hadde ansvar for logistikken etter direkte ordre fra president George H.W. Bush.

– Bravo var en vanskelig jobb. Kuwait var mye enklere, sa Adair til Stavanger Aftenblad i 2002.

Red Adair i reklame for Rolex

PUSHET KLOKKER: Paul «Red» Adair var en av Rolex' reklameprofiler.

Foto: FOTO: FAKSIMILE / NORDLANDSPOSTEN 17. SEPTEMBER 1980

Våghalsen tjente som bombeekspert under andre verdenskrig og drev med bilracing og båtracing på fritiden. Han ble i 1968 portrettert av selveste John Wayne i filmen «Hellfighters».

Adair ble styrtrik av å være ryddegutt etter oljeuhell. Han døde i 2004, 89 år gammel, etter å ha kverket tusenvis av branner og utblåsninger.

Den slagferdige brønndreperen hadde alltid et gullkorn på lur, også i sin omtale av døden:

– Jeg har gjort en avtale med djevelen. Han har lovet meg aircondition hvis jeg kommer ned dit, ellers hadde jeg slukket brannen der nede også.

Brønndreper Paul Neil «Red» Adair på Sola lufthavn

EN LEGENDE INNEN FAGET: Paul «Red» Adair var gjennom en hel yrkeskarriere verdens fremste ekspert innen brønnslukking. Se Dagsrevyens nekrolog fra 2004.

Hvor ligger det fjonge huset til Jonathan og Anna?

Ved Ullandhaug i Stavanger.

Bart Edwards og Anne Regine Ellingsæter i Lykkeland

KLEM I SOLNEDGANG: Ekteparet Jonathan Kay (Bart Edwards) og Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) i omfavnelse.

Foto: Maipo Film/NRK

I «Lykkeland» bor Phillips-advokaten Jonathan sammen med Anna i et lekkert atriumhus i funkisstil. Huset ble bygget i 1963 og ligger i Stavanger.

Det er en av 13 eneboliger i rekke i Mor Åses vei og er tegnet av de prisbelønnede arkitektene Ingeborg og Knut Hoem.

Interiørscenene fra huset til Jonathan og Anna er filmet i studio i Litauen.

Var medietrykket under utblåsningen så heftig?

Ja, situasjonen lokket verdenspressen til Stavanger.

Skjermbilde fra Perspektiv om Bravo-utblåsningen

MISFORNØYD: – Det er åpenbart at Phillips-gruppen ikke ser noen reklameverdi i dette, sa Dagsrevyens reporter. Se dokumentaren «Inn i oljealderen».

«Lykkeland» skildrer en pressekonferanse der Phillips forteller om de mislykkede forsøkene på å stanse den ukontrollerte utblåsningen.

Det fyrer opp pågående journalister og hissige miljøaktivister i lokalet.

Jevnlige pressekonferanser fant sted både i Oljedirektoratets lokaler og på Sola lufthavn. Situasjonen utenfor norskekysten var blitt en verdensnyhet, og nærmere 300 journalister hadde ankommet Stavanger fra nær og fjern.

Som vi ser i «Lykkeland», var Phillips-ledelsen ukomfortable med å bli stilt til veggs av pågående reportere.

Norges ferske miljøvernminister Gro Harlem Brundtland insisterte derimot på at det skulle avholdes to pressekonferanser hver dag.

Pressekonferanse i forbindelse med Bravo-utblåsningen i april 1977 med Hans Chr. Bugge og Gro Harlem Brundtland.

UNDER PRESS: Statens aksjonsleder og Forurensningstilsynets direktør Hans Chr. Bugge og miljøvernminister Gro Harlem Brundtland på pressekonferanse.

Foto: Infofilm/ConocoPhillips/Norsk oljemuseum

De miljømessige sidene ved utblåsningen fanget stor oppmerksomhet i norsk og internasjonal presse, selv om utslippene ble mindre enn fryktet.

Pressen var misfornøyd med tilgangen til bakgrunnsinformasjon, intervjuobjekter og bildemateriale.

– Vi får ingen nyttig informasjon, bare vage generaliseringer som ofte strider mot hverandre, sa en frustrert amerikansk journalist til Dagsrevyen etter en av pressekonferansene.

Rolf Kristian Larsen som Aftenbladet-journalist i Lykkeland

FJERDE STATSMAKT: Stavanger Aftenblad var første avis i Norge med en egen petroleumsreporter. Stig i «Lykkeland» (Rolf Kristian Larssen) er basert på denne stillingen.

Foto: Maipo Film/NRK

Miljøverndepartementets evaluering slo fast at styresmaktene ble tatt på senga av all oppmerksomheten.

– Informasjonsopplegget var ikke forberedt, verken når det gjaldt organisering, lokaler eller tekniske hjelpemidler, skrev aksjonsledelsen.

Men ... NRK-logo på skjermen i 1977?

Ikke historisk korrekt.

TV i Lykkeland

EN GLIPP: Anna og Jonathan har tidsriktig Tandberg-TV, men logobruken er prematur.

Foto: Maipo Film/NRK

Flere har gjort oss oppmerksomme på at TV-sendinger i «Lykkeland» vises med NRK-logo i øvre høyre hjørne.

Som påpekt, var ikke dette praksis på 70-tallet. NRK innførte dette først da TV 2 startet sine sendinger høsten 1992.

Før det så ikke NRK noe poeng i å merke sendingene sine, da allmennkringkasteren hadde TV-monopol for alle unntatt dem med «svenskeantenne».

Observante seere har også kommentert at den grå Elektrisk Bureau-telefonen i serien har feil nummerskive. Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra sesong én.

Hva skjedde egentlig med Bravo-plattformen?

Den er fortsatt i drift, men brønn 14 har blitt «plugget».

Seaway Falcon og Bravo-plattformen
Seaway Falcon og Bravo-plattformen i Lykkeland

SPESIALEFFEKTER VS VIRKELIGHET: Bravo-utblåsningen i «Lykkeland» og slik det faktisk så ut.

Maipo Film/NRK/Oddvar Walle Jensen/NTB Scanpix

Etter at utblåsningen var stoppet og faren var over, kunne mannskapet komme tilbake til Bravo.

Plattformen ble rengjort for oljegris, brønn 14 ble satt i stand igjen, og produksjonen fortsatte som før.

Bravo-plattformen var en stor pengebinge, så det var viktig at vi fikk det på plass. Vi fikk svært så slakke tøyler og store muligheter til å kjøpe inn, få inn folk og få riggen tilbake til den standarden den skulle ha, har Teddy Broadhurst, daværende plattformsjef, sagt.

Produksjonen på Ekofisk 2/4 B, som er Bravos formelle navn, startet i 1974 og pågår for fullt den dag i dag.

Plattformen ligger to kilometer nord for senteret av Ekofisk-feltet. Den rommer 24 oljebrønner.

Flere av disse er imidlertid ikke lenger i drift. Brønn 14 ble plugget i 2012 og tatt ut av produksjon for godt i august 2021.

Bravo og Kilo ved Ekofisk i Nordsjøen

TO PLATTFORMER TETT I TETT: Bravo og Kilo ved Ekofisk i Nordsjøen slik de er bundet sammen i dag.

Foto: Husmo Foto/ConocoPhillips/Norsk oljemuseum

I 1987 fikk Bravo-plattformen en ny nabo: Ekofisk 2/4 K, også kjent som Kilo-plattformen. De to plattformene er bundet sammen med en gangbro.

Kilo er en vanninnsprøytings- og boligplattform som også huser det felles kontrollrommet. Fra den sprøytes vann inn i oljereservoaret for å presse ut og produsere enda mer olje og gass.

Vanninnsprøyting hindrer også sjøbunnen, og dermed plattformene, i å synke inn.

Hvilken sang synger Toril og Christian på Studio 37?

«Lust for Life» av Iggy Pop.

Christian Nyman (Pål Herman Ims) og Toril Torstensen (Malene Wadel) i Lykkeland

MULTITALENT: Paal Herman Ims, som spiller Christian, gikk videre i sangkonkurransen X Factor i 2009. Til høyre Toril Thorstensen (Malene Wadel).

Foto: Maipo Film/NRK

Torils utested gir Christian mulighet til å leve ut sine indre rockedrømmer.

I episode to drar han og bandet til med en heftig coverversjon av Iggy Pops «Lust for Life». Det er dog ikke helt sannsynlig at det ville vært mulig å framføre denne låta på dette tidspunktet.

Episoden finner nemlig sted i slutten av april 1977, og den amerikanske rockeren spilte ikke inn «Lust for Life» før i juni.

Den ble skrevet sammen med David Bowie i Berlin og ble etter sigende jammet fram på en ukulele mens parhestene lå i en sofa og så på TV.

Låta ble lansert 9. september 1977 og var åpningsspor på albumet med samme tittel.

FIKK NYTT LIV: I 1996 ble «Lust for Life» udødeliggjort for en ny generasjon da den spilte en bærende rolle i filmen «Trainspotting».

Plata ble ingen umiddelbar salgssuksess, mye grunnet Elvis Presleys plutselige død tre uker før lansering.

Markedet skrek nemlig etter gamle Elvis-utgivelser. Platepressene trykket opp rockekongens backkatalog så vinylen sprutet.

Det gikk på bekostning av Iggy Pop, som slet med å få albumet ut i butikkene.

«Lust for Life» har likevel fått status som en viktig del av rockens kanon og figurerer på flere lister over tidenes beste plater.

I 1986 besøkte selveste Iggy Pop romjulsspesialen av NRKs ungdomsprogram «Kluzz». Se rockeren bli intervjuet av en ung Hans-Olav Thyvold.

«JEG TROR PÅ JULENISSEN»: I 1986 besøkte Iggy Pop julespesialen til NRKs ungdomsprogram «Kluzz». Se rockeren bli intervjuet av Hans-Olav Thyvold.

Filmet Phillips arbeidet med å stenge brønnen?

Nei, de fotograferte.

Jonathan Kay (Bart Edwards) i Lykkeland

OFFSHORE-FILMING: Jonathan Kay (Bart Edwards) med et Sankyo 8-Z 8 mm-kamera.

Foto: Maipo Film/NRK

Phillips sendte informasjonsmedarbeider Bjørn Ståle Lærdal ut til Nordsjøen for å forevige dramatikken.

Denne jobben blir skildret i starten av andre «Lykkeland»-episode, riktignok er et par detaljer endret: Rollefigur Jonathan Kay fyller Lærdals sko.

Kay filmer dessuten arbeidet, mens Lærdal fotograferte.

– [Lærdal] ville absolutt ha bilde av brønnslukkingen. Jeg måtte forsøke å holde ham vekk fra gassen, han skulle på død og liv så nært som mulig, har Phillips' sikkerhetsrådgiver Egil Berle sagt.

Berle fryktet at ethvert ufaglært feiltrinn kunne antenne det han omtalte som «verdens største lunte».

– Vi prøvde å stenge, og jeg husker at det ble så stille. Fra den enorme støyen som gikk gjennom kroppen, og så ble det plutselig helt stille. Og så smalt det. Da husker jeg at jeg tenkte: «Dæven, jeg skulle aldri gitt ham lov til å komme hit».

Berle fryktet at hele plattformen ville gå i lufta. Men smellet var oljespruten som «heldigvis» startet igjen, og enda et forsøk på å stenge brønnen ble satt i gang.

Hvilken bok leser Randi for Marius?

«Den ensomme rytter» av Fran Striker.

Ask Henrik Oftedal som Marius Torstensen i Lykkeland

GOD NATT: Marius Torstensen (Ask Henrik Oftedal) sier nei takk til Bibelen, ja takk til ville vesten.

Foto: Maipo Film/NRK

I valget mellom Bibelen og «Den ensomme rytter» som sengelektyre, velger lille Marius sistnevnte.

Boka er første bok i en barnebokserie om «Texas Ranger» John Reid. Ikledd svart maske red han rundt på sin hvite hest og opprettholdt lov og orden.

Serien, med originaltittel «The Lone Ranger», består av 18 bind og ble gitt ut på norsk mellom 1950 og 1961.

Historiene om den maskerte westernhelten ble dessuten gitt ut i tegneserieform i bladet «Spøk og spenning».

Flere filmer er også produsert, blant annet i 2013 med Johnny Depp i rollen som rytterens kompanjong Tonto.

Ensomme rytter i "OJ - ute på prøve"

KLASSIKER FRA 90-TALLET: I programserien «O.J. – ute på prøve» fikk vi se Morten Faldaas som den ensomme rytter på jobb i nittitallets Oslo.

Se andre episode av «Lykkeland»:

Studio 37 åpner, men vil det komme gjester? Arbeidet med å hindre en oljekatastrofe pågår, og Norge holder pusten.

SE EPISODE TO: Studio 37 åpner, men vil det komme gjester? Arbeidet med å hindre en oljekatastrofe pågår, og Norge holder pusten.

Oppdatering 11.01.22 kl 11:00: Lagt til informasjon om at brønn 14 på Ekofisk 2/4 B ble tatt ut av drift i 2020.

Kilder: Norsk oljemuseum v/ Kristin Øye Gjerde, Industriminne Ekofisk, Stavanger Aftenblad, NOU 1977 57: Aksjonsledelsens rapport, Maipo Film, Wikipedia, nb.no, snl.no.

Kulturstrøm

  • 65 millioner kroner til stimulering av filmproduksjon

    – Filmbransjen er hardt rammet av pandemien, og disse stimuleringsmidlene er derfor sårt tiltrengt. Vi ønsker en filmbransje som har kapasitet til å produsere norske kvalitetsfilmer og det bidrar vi nå til, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

    Det er Norsk filminstitutt skal forvalte stimuleringsmidlene til filmproduksjon, melder Regjeringen.

  • Kinopremiere på del Toro-film

    Fredag er det kinopremiere på den meksikanske regissøren Guillermo del Toros siste spillefilm, «Nightmare Alley». «Kunne ha vært helt fantastisk med en strammere historie» mener Birger Vestmo i Filmpolitiet. Terningkast 4.

    Lilith (Cate Blanchett) og Stanton (Bradley Cooper) i filmen «Nightmare Alley». Hun står bak ham, iført sort drakt, han iført brunn dress, i bakgrunnen ser vi ut på et snødekt landskap
    Foto: © 2021 20th Century Studios All Rights Reserved