Hopp til innhold

Snakker familien Nyman riktig sosiolekt?

Dramaserien «Lykkeland» forteller historien om det norske oljeeventyret nøyaktig slik det var. Eller gjør den det?

Anna i Lykkeland

FORLATER FABRIKKEN: Ambisiøse Anna (Anne Regine Ellingsæter) har store planer.

Foto: Maipo Film/NRK

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i tredje episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode tre og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

1. Er bilparken epokeriktig?

Ja.

Alle bilene i serien er ekte biler fra epoken, primært fra siste halvdel av 50- og hele 60-tallet. Ingen biler er spesialeffekter eller tilpasset.

Bilparken var ikke veldig stor på den tida, da kjøpetillatelsen på biler ikke ble opphevet før 1. oktober 1960. Likevel var noen priviligerte nok til å kunne flotte seg med standsmessige kjøretøy.

Reder Fredrik Nyman kjører for eksempel en lang utgave av en sort 1965 Mercedes-Benz 300SE. Den luksuriøse bilen ble den gang solgt ny til Borregaard i Sarpsborg. Dagens eier i Oslo har hatt bilen siden 1988.

Produksjonen har skaffet til veie kjøretøyene via veteranbilklubber på Vestlandet. Eierne ble bedt om ikke å vaske og pusse bilene, slik at de skulle se ut som om de var i daglig bruk.

Det er også brukt tidsriktige registreringsskilt som stemmer med stavangerregionen, slik at nummeret startet med L for Rogaland.

2. Var Stavanger egentlig Norges fattigste by?

Nei.

Sint Arne Rettedal (Vegard Hoel)

FULL TENNING: Arne Rettedal (Vegard Hoel) med en flammende tale til bystyret.

Foto: Maipo Film/NRK

Under bystyremøtet i episoden fyrer Arne Rettedal seg opp og kaller byen han bor i «Norges fattigste by». Dette er en spissformulering.

Statistikk viser at Stavanger i 1965 lå på 17. plass blant landets byer når det gjaldt inntekt. Det var da 22 byer i Norge med over 10.000 innbyggere og 64 bykommuner.

I perioden fra 1972 til 1990 gikk Stavanger derimot fra å være nederst på lista over nettoinntekt i landets fem største byer til å toppe den.

3. Snakker familien Nyman slik overklassen gjorde?

Nei, men det er gjort med overlegg.

Ingrid Nyman (Pia Tjelta)

SNAKKER PENT: Men strengt tatt ikke pent nok.

Foto: Maipo Film/NRK

Overklassen i Stavanger på 60- og 70-tallet snakket tilnærmet riksmål. Ønsket var å heve seg over de som snakket «forfalne» dialekter og «gadespråg».

Pia Tjelta, som spiller rederfrue Ingrid Nyman, sier i et intervju med Filter film & TV at produksjonen med vilje har tonet ned overklassens sosiolekt.

– Vi var redde for at det kunne bli litt «revy». Så vi forfinet stavangerdialekten bare litt. Jeg tror egentlig ikke det kommer til å merkes, men jeg sier for eksempel «hode» i stedet for «håve».

Et eksempel på manglende forfining er at Ingrid Nyman sier «eg» og «ikkje». De som snakket pent ville ikke sagt dette, men «je» og «ikke».

Mens ord og grammatikk i overklassens sosiolekt kom fra skriftspråket, var det lydlige likevel typisk rogalandsk. Det ble for eksempel brukt bløte konsonanter. Dermed ble det «kage» i stedet for «kake» – men ikke «kagå» i bestemt form.

En tradisjonelt pen sosiolekt brukes i dagens Stavanger kun av de som har passert pensjonsalderen, og den går ikke i arv til nye generasjoner lenger.

En ny versjon av stavangerdialekten er derimot på vei inn blant unge, der blant annet hunkjønnssubstantiv blir til hankjønn («ei trapp» blir «en trapp»). Denne endringen skyldes kontakt mellom dialekter og internasjonaliseringen av byen, og er ikke klasseavhengig.

4. Forresten, jeg synes jeg skimtet Drammen?

Du er observant!

Scenene ved Nyman fabrikker er tatt opp i Drammen. De ble filmet ved brannkanonbedriften Jason Engineerings lokaler langs Drammenselva.

Dette gjelder både eksteriørscenene og scenene inne fra fabrikkhallen.

5. Ligger boreriggen egentlig riktig i vannflata?

Ja, den er i «slepeposisjon».

Borerigger ligger høyt i vannskorpa når de taues. Da vises de mørke delene av «leggene» på riggen.

Dette kalles «transit draft», og er en posisjon som gjør det enklere å flytte riggen. Dette ser vi i starten av episoden når «Ocean Viking» fester en ankerkjetting for å bli slept bort.

Når en rigg borer, ligger den derimot i såkalt «operational draft». Det vil si i en ballastert posisjon og dermed dypere og mer stabilt i vannet – mindre utsatt for bølger og vind.

Dagens borerigger har egne fremdriftsmaskineri, og trenger ikke taues.

6. Var Leif Larsen ordfører?

Ja, mellom 1968 og 1971. Arne Rettedal var ordfører før og etter.

Leif Larsen x 2

TO DRÅPER VANN: En av disse er ordfører Leif Larsen, en er skuespiller Roar Kjølv Jenssen. Svar nederst i saken.

Foto: Stavanger byarkiv/Petter Skafle Henriksen/Maipo Film

I de første episodene av «Lykkeland» er Leif Larsen ordfører. Han ledet Stavanger da Ekofisk ble oppdaget og de første årene da oljenæringen kom til byen.

Larsen var opprinnelig fra Haugesund, men reiste til Stavanger i 20-årsalderen og omtalte seg raskt som siddis. Der jobbet han først som telegrafist før han markerte seg som Arbeiderpartiet-politiker.

Han gikk til valg i 1967 med løfte om flere boliger og lavere innskudd. Under valgkampen spilte avisene i byen en markant rolle og tok klare standpunkt. Det hjalp ordførerkandidat Larsen fram.

Rogalands avis' redaktør Einar Olsen hadde nemlig gjort avisen til et talerør for Arbeiderpartiet. Det var så vellykket at den svenske avisen Aftonbladet skrev «Einar Olsen vant 5-0!» da valgresultatene ble klare.

Leif Larsen var musikkelsker og glad i skiturer. Da han hadde sin første nyttårsmottakelse som ordfører i 1968, serverte barna hans kaker som kona hadde bakt.

– De som kjenner han fra talerstolen, vet at han er meget veltalende, og de som kjenner ham meget godt vil si at han er en meget sjarmerende mann, skrev Stavanger Aftenblad i den anledning.

Han tok ikke gjenvalg som ordfører i 1971, men trakk seg fra politikken etter valget. Arbeiderpartiet tapte, og Arne Rettedal fikk igjen ordførerkjedet etter å ha vært uten i fire år.

Rettedal i Willochs første regjering

SATSET VIDERE: Mens Leif Larsen trakk seg fra politikken, satset Arne Rettedal videre og endte som statsråd i regjeringen Willoch i 1981.

Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpix

7. Greide norske redere å omstille seg til «oljå»?

Ja, de skjønte at det ville være lukrativt.

Fredrik Nyman ser lyset

OMFAVNER OMSTILLING: – Kanskje vi har sett oss blinde på fisk? Oljeselskapene skriker etter supplyskip, sier Fredrik Nyman (Per Kjerstad).

Foto: Maipo Film/NRK

I «Lykkeland» overbeviser snarrådige Anna sin kommende svigerfar Fredrik Nyman om å selge eiendom og bygge om trålerne for å møte oljenæringens behov.

Mange redere på 60-tallet «tok en Nyman» og skjønte at det var penger å hente ved å omstille seg.

Allerede i 1964 møtte skipsmegler Mikkel Forland firmaet Geophysical Services International, som drev med seismiske undersøkelser. De var på utkikk etter passende fartøyer.

Amerikansk utstyr var nemlig ikke robust nok for den værharde Nordsjøen. Norske fiskefartøyer trengte derimot bare små justeringer for å bli seismikk- eller forsyningsskip.

Strømstenen i Stavangers østre del

FRA FISK TIL OLJE: Lastebåter og en supplybåt ved kai i det gamle industriområdet Strømsteinen i Stavanger. Bildet er fra juli 1966.

Foto: Stavanger museum

Det første skipet som Forland skaffet, ble så sendt til England for å få nye instrumenter. Den la ut i retning Nordsjøen i mars 1965.

Flere norske fartøyer ble påfølgende år bygget om og leid ut til oljebransjen. Samtidig ble de første oljebasene i Stavanger havn etablert. Den aller første ble reist ved en nedlagt hermetikkfabrikk – ikke ulikt Nymans lokaler.

Etter Ekofisk-funnet investerte norske rederier tungt i egne oljefartøyer. I dag er den norske offshoreflåten verdens nest største.

8. Fantes denne Torolf Smedvig?

Ja, og han var viktig for Stavangers utvikling.

Torolf Smedvig og Jan Johnsen

PÅ GLATTISEN: Torolf Smedvig og Jan Johnsen, to av initiativtakerne til Siddishallen, prøver skøytene.

Foto: Stavanger Aftenblad/Norsk Oljemuseum

I episoden sier Arne Rettedal at Torolf Smedvig var den eneste som solgte da oljeselskapene viste interesse for eiendommer langs kysten. Dette er reelt.

Skipsreder Torolf Smedvig (1917–1977) som skjønte tidlig at Stavanger måtte bli en internasjonal by for å tilpasse seg oljenæringen. Derfor bidro han blant annet til etablering av forsyningshavner, ishockeyarenaen Siddishallen, Hotel Atlantic – og sågar byens vinmonopol.

I 1965 ble Smedvig kontaktet av Esso Exploration, som var på leit etter tomter å etablere seg på. Amerikanerne ble så tatt med til den nedlagte sildeoljefabrikken Fjeldberg Bruk.

Da Esso aksepterte prisforslaget uten diskusjon – ikke ulikt det som skjer da Nyman selger sommerhuset i «Lykkeland» – skjønte Smedvig at selskapene så muligheter på norsk sokkel.

9. Boret «Ocean Viking» virkelig fire brønner?

Ja, den gjorde forberedende boringer.

Arne Rettedal på Ocean Viking

HOLD PÅ HATTEN: Arne Rettedal (Vegard Hoel) stikker innom «Ocean Viking».

Foto: Maipo Film/NRK

Episode tre av «Lykkeland» finner sted i mai 1970. I denne perioden utførte Phillips flere beregninger på Ekofisk.

«Ocean Viking» boret da fire brønner for å gjøre klar for «Gulftide», som var den første riggen i ordinær produksjon ved Ekofisk. Det er dette vi ser i starten av episoden.

Selv om «Ocean Viking» ble tauet til Storbritannia etter å ha oppdaget Ekofisk på tampen av 1969, returnerte riggen til norsk sektor i januar 1970.

«Ocean Viking» testet da hvor mye olje som var brønnene, og la til rette for at «Gulftide» kunne bore 10.000 fat om dagen. Etter prøveboringene ble det estimert at Ekofisk inneholdt hele 2,7 milliarder fat utvinnbar olje.

10. Eksisterte «Arbeiderpartiets petroleumslov»?

Ja, selv om den strengt tatt het noe annet.

Jens Evensen og industriminister Karl Trasti

VISER FRAM BLOKKENE: Ekspedisjonssjef Jens Evensen (til venstre) og industriminister Karl Trasti kunngjør at oljeboring i Nordsjøen kunne starte sommeren etter. Bildet er fra 18. august 1965.

Foto: NTB scanpix

Under den opphetete diskusjonen med Ap-mann Leif Larsen henviser Rettedal til «ditt eget partis petroleumslov! Jens Evensens!».

Ifølge Rettedal sier loven at «oljå» skal bidra til å «styrke den norske kystindustrien».

Bakgrunnen er Stortinget i juni 1963 banket gjennom kontinentalsokkelloven. Den slo fast at sokkelen utenfor norskekysten tilfalt Norge – og at man følgelig måtte ha konsesjon for å kunne lete etter olje.

I etterkant forhandlet Arbeiderpartiets Jens Evensen, da UD-diplomat, fram avtaler med Storbritannia, Sverige og Danmark om avgrensningen av sokkelen.

Da jobben var gjort, fastslo Kongen en resolusjon om «utforskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster» 9. april 1965. Den skulle blant annet sikre Norges økonomiske utbytte og offentlig kontroll over petroleumsressursene.

Evensen var formann i utvalget som utformet innholdet i resolusjonen – og det er den Rettedal snakker om.

Jens Evensen i regjeringen Nordli

VED KONGENS BORD: Jens Evensen fikk en innholdsrik karriere som politiker, jurist og diplomat. Her som havrettsminister i regjeringen Nordli i 1976.

Foto: Erik Thorberg / NTB Scanpix

SVAR PÅ LEIF LARSEN-QUIZ : Skuespiller Roar Kjølv Jenssen til venstre, tidligere Stavanger-ordfører Leif Larsen til høyre.

Ordfører Leif Larsen og skuespiller Roar Kjølv Jenssen
Foto: Petter Skafle Henriksen / Stavanger byarkiv/Maipo Film

Kilder: Forfatter Dag Bakka jr., Maipo film, språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger, bilansvarlig Håvard Lillehaug, historiker Kristin Øye Gjerde og fagsjef Finn Harald Sandberg ved Norsk Oljemuseum, Norsk rederiforbund, Norsk skipsfartshistorisk selskap, SSB, Sysla.no, «Bokmatrosen» av Marit Aschehoug i Advokatbladet 8. august 2014, Store norske leksikon, kulturminne-ekofisk.no, «Nekrolog: Leif Larsen er død» i Stavanger Aftenblad 13. april 2005, «Konsesjonspolitikk på norsk sokkel» av Øyvind Midttun i Norsk oljemuseum årbok 2003.

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter