Hopp til innhold

Ble det utført risikable testdykk?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk som i «Lykkeland»? Her er et knippe utdypninger etter fjerde episode.

Christian Nyman (Paal Herman Ims) og Martin Lekanger (Mads Sjøgård Pettersen) i Lykkeland

NYMAN DIVING: Dykkere fikk bedre betalt jo dypere de gikk. Det frister Martin (Mads Sjøgård Pettersen), mens Christian (Paal Herman Ims) er mer tilbakeholden.

Foto: Maipo Film/NRK

Der tredje episode viste Annas første dager i ny jobb, skildrer episode fire en tragisk konsekvens av ønsket om å nå stadig dypere vann.

Hva er det som er fakta i episoden, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode fire og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Fant testdykket i episoden sted?

Historien er fiksjon inspirert av virkelige hendelser.

Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) og Magnar Lein (Øystein Martinsen) i Lykkeland

BEKYMRET: Oljedirektoratets Anna (Anne Regine Ellingsæter) og Magnar (Øystein Martinsen) aner at noe ikke er helt som det skal.

Foto: Maipo Film/NRK

Episode fire beskriver et testdykk som ender fatalt. Alle navn på personer og steder er fiktive.

– Vi har valgt å sette søkelys på hvordan det kan gå når vi bruker mennesker der vi ikke har teknologi, framfor å fokusere på spesifikke personer som var involvert i et spesifikt dykk, sier manusforfatter Mette M. Bølstad.

Mye av inspirasjonen kommer fra forskningsdykket i Skånevikfjorden i 1978, hvor en amerikansk dykker mistet livet på 320 meters dyp.

– Mye av det tekniske som skjer, minner om dykket i Skåneviken, men også om mange andre dype dykk på den tiden, sier Bølstad.

– Skånevikdykket er godt dokumentert, og vi har derfor i stor grad brukt det som researchgrunnlag. Men det er ikke dette dykket vi gjengir, sier produsent Synnøve Hørsdal i Maipo Film.

Totalt omkom 17 nordsjødykkere i ulykker i norsk sektor mellom 1965 og 1989. Stortinget har i to runder bevilget millionerstatninger til skadde pionerdykkere og etterlatte.

Hvorfor ble det gjennomført testdykk?

For å kunne føre olje og gass i land til Norge.

Lekter på fjorden i Lykkeland.

DYKKELEKTER: Opptakene i den fiktive Vatnevika er gjort i Gandsfjorden i Rogaland. Lekteren «Teodora» er behandlet i etterarbeidet for å få et tidsriktig preg. Fjellet i bakgrunnen heter Dalsnuten.

Foto: Maipo Film/NRK

I starten av oljealderen ble alle funn fraktet i rørledninger til Storbritannia og Tyskland. Norge gikk dermed glipp av arbeidsplasser og oljeindustri.

Stortinget hadde imidlertid vedtatt «de ti oljebud». Bud seks sa at sort gull fra norske oljefelt som hovedregel skulle føres i land til Norge.

Utfordringen var at en rørledning måtte krysse Norskerenna, en 300400 meter dyp grøft langs kysten.

Kart over Norskerenna

NORSKERENNA: En «undersjøisk fjord» utenfor kysten av Sør-Norge.

Selv om det fantes teknologi til å legge slike rør, eksisterte det ikke teknologi til å reparere dem hvis det skulle oppstå en skade. Dykkere måtte gjøre jobben.

Testdykkene skulle blant annet undersøke om det var mulig å sveise en rørledning i et sveisehabitat på så dypt vann.

Et dykk gikk som nevnt fryktelig galt. Etter dødsulykken ble Skånevikdykket flyttet til Skottland, og eksperimentet ble fullført der.

Forsøket ble framstilt som vellykket – til tross for det tragiske utfallet.

Hvor dypt kan man dykke i dag?

Ned til 180 meter.

Dypdykking i Lykkeland sesong to.

TESTDYKK: Dykkescenene i episode fire av «Lykkeland» er spilt inn i en undervannstank. Dykkerklokka og havbunnen er ikke ekte, kun dekor.

Foto: Maipo Film/NRK

Stortinget vedtok utover åtti- og nittitallet å legge flere rørledninger inn til norskekysten. Før hvert prosjekt ble det gjennomført testdykk i trykktanker.

Dykkere gjennomførte da sveiseforsøk under trykk tilsvarende 300, 400 og 500 meters dybde.

Testene avdekket vanskeligheter, men ble likevel godkjent. Oljedirektoratet tillot dykking ned til 400 meter.

Det ble aldri dykket så dypt, siden ingen rør ble skadet. Det dypeste dykket på norsk sokkel er til 248 meter.

Etter et forsøksdykk i 2002 til 250 meter ble seks av åtte deltakere påført varige skader, og dykkedybden ble redusert til 180 meter.

Det ble etter hvert utarbeidet metoder for fjernstyrt reparasjon av rørledninger. I dag kan mye av arbeidet gjøres uten bruk av dykkere.

Sesongpremiere! I en norsk fjord skulle amerikanerne gjøre det dypeste arbeidsdykket noensinne. Et dykk som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Noe gikk fryktelig galt, men myndighetene konkluderte med at det var en suksess. Hvordan var det mulig? Og hva har det gjort med de som levde videre?

DET DYPESTE DYKKET: Testdykket i Skånevikfjorden er blant inspirasjonskildene til historien i «Lykkeland». Se «Brennpunkt» om rekordforsøket som gikk fryktelig galt.

Hvilket øl serverer Toril i baren?

Tou var Stavangers stolthet, men bryggeriet ble lagt ned.

Toril Torstensen (Malene Wadel) i Lykkeland

LOKALT BRYGG: Toril serverer Tou-øl fra tappekran, den gang brygget på Forus i Stavanger. I dag tappes ølet i Oslo.

Foto: Maipo Film/NRK

Øl er som kjent kultur. Og ikke minst lokalpatriotisme.

Da Tou-eier Ringnes i 2003 valgte å legge ned bryggeriet som hadde brygget kortreist øl siden 1855, ble det opprør i Stavanger og omegn.

Ringnes fortsatte likevel å selge Tou, men den gylne drikken var da brygget i Oslo. Det ble ikke mottatt med velvilje av øltørste siddiser.

Det ble ølkrig i oljeland. Puber kastet ut Ringnes-produkter. Lokalavisen, Høyre-ordfører Sevland og SV-stortingsrepresentant Langeland oppfordret til boikott.

Tou bryggeri 6. april 2003

TOU BRYGGERI: 6. april 2003 demonstrerte de ansatte mot flyttingen. Tou startet produksjon av øl og mel i 1855 på Tau ved Stavanger, før det flyttet til Lervig i 1901. I 1974 flyttet bryggeriet videre til Forus.

Foto: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix

Lokale entusiaster startet så det splitter nye bryggeriet Lervig. Ved hjelp av Mack fikk de brygget øl allerede etter et par uker.

Ringnes svarte med å sette ned prisen på Tou kraftig. Men opprørerne lot seg ikke friste, og bøttet nedpå Lervig i stedet.

I dag selges fortsatt Tou-øl brygget i Oslo – selv om teksten «skummende frisk rogalending» pryder boksen.

Rogalendinger på jakt etter lokalt butikkøl kan ty til Lervig eller Salikatt fra Stavanger, eller velge Berentsen-øl fra Egersund.

Er Skjermspesialisten en virkelig butikk?

Ja, men den hadde et annet navn på syttitallet.

Martin (Mads Sjøgård Pettersen) går forbi Skjermspesialisten i Lykkeland.

PÅ JAKT ETTER LAMPESKJERM: Nei da, Martin (Mads Sjøgård Pettersen) vil heller spille poker.

Foto: Maipo Film/NRK

Pokerlaget der Martin går «all in», holdes i etasjen over en butikk som opererer i en egen nisje: lampeskjermer.

Butikken Skjermspesialisten har solgt skjermer, stativer, frynser og bånd i Stavanger siden 1950.

Butikken het riktignok Trikotasjen fram til 1981.

Skjermspesialist Arild Steudel

SKJERMER I 70 ÅR: Se Norge Rundts sjarmerende møte med skjermspesialist Arild Steudel.

Var egentlig poker vanlig blant oljearbeidere?

Ja.

Det er mye kortspill i «Lykkeland». Og det er ikke rart.

Pengespill har lange tradisjoner blant oljearbeidere. Det krydde av spillebuler rundt oljefeltene i Texas.

Når amerikanerne kom til Stavanger, tok de med seg kortstokkene. Og nordmennene fikk være med på fuktige pokerlag i røyktunge lokaler.

Tonen kunne være tøff under arbeid på plattformen. Men så snart man møttes rundt pokerbordet, var alle kamerater.

Pokerspillingen hjalp på å viske ut skiller mellom nasjonaliteter og bryte ned bånd i hierarkiet. Rundt pokerbordet var alle likemenn, uansett tittel eller rang.

Gevinstene kunne være store. Det ble rapportert om potter lik verdien av en ny folkevogn. Det ga dessuten sosial prestisje å være en god pokerspiller.

Igjen synger Christian?

Denne gangen rocker han opp en popklassiker.

Christian (Paal Herman Ims) på scenen i Lykkeland.

SCENEGLAD YRKESDYKKER: Christian Nyman (Paal Herman Ims) dykker ned i vannet og dukker opp på scenen.

Foto: Maipo Film/NRK

Det skortet ikke på underholdningen på Torils utested Studio 37.

Christian byr i ukas episode på en opprocka versjon av jentegruppa The Shangri-Las pophit «Give Him a Great Big Kiss» fra 1968.

Bandet hans har sannsynligvis hentet inspirasjon fra den amerikanske punkrockeren Johnny Thunders' cover av låta, som ble gitt ut høsten 1978.

The Shangri-Las og Johnny Thunders

ULIK STIL, SAMME LÅT: The Shangri-Las til venstre, Johnny Thunders til høyre.

Foto: Red Bird Records, Public domain, via Wikimedia Commons / GFDL with Attribution: Thomas Good / NLN

«Great Big Kiss», som låttittelen var kuttet ned til, var et av sporene på Thunders' solodebut etter flere utgivelser med bandene The Heartbreakers og New York Dolls.

Thunders levde rock'n'roll-livet etter klisjéboka og døde i 1991 av en heroinoverdose, 38 år gammel.

Hva er egentlig Maran Ata?

En norsk frikirke.

Kim Atle Hansen som Bengt Hamre i Lykkeland.

PREDIKANT: «Maran Ata» er arameisk og betyr «vår Herre kommer». Scenen med Bengt (Kim Atle Hansen) på prekestolen er spilt inn i Stalsberghagen kapell på Rælingen.

Foto: Maipo Film/NRK

I episoden inviterer Toril til åpningen av Maran Ata. Bengt, eksmannen til Toril, har rollen som forstander.

Trossamfunnet ble startet av den karismatiske og kontroversielle predikanten Aage Samuelsen, kjent som «Broder Aage», etter et brudd med pinsemenigheten i 1957.

Innflytelsen kom fra helbredelsesbevegelsen i USA. Maran Ata ble kjent for bruk av sang og musikk og direkte forkynnelse.

Menigheten i Stavanger så dagens lys under storhetstiden på starten av sekstitallet. Den ble senere nedlagt, men startet opp igjen i 1977.

Created by InfoDispatcher

FRELSE GJENNOM MUSIKK: «Broder Aage» var en produktiv hitmaker. Han ga ut 17 album med kristne låter, og fem av disse kom inn på VG-lista.

Spontan tungetale, som Bengt demonstrerer, var et av virkemidlene for å komme nærmere Gud.

Bengt framfører en av Aage Samuelsens salmer. «Å, Jesus, du som fyller alt i alle» er den tidligere dansebandmusikerens kanskje mest kjente verk.

Samuelsen brøt ut av bevegelsen i 1966. Den ble kraftig svekket, og i 2017 sto kun menighetene i Oslo, Gjøvik, Mandal og Stavanger igjen.

Så kor skal vi reis?

Til syttitallets Sola, men byggene er fra vår tid.

Risavika i Lykkeland.

KJERRE ANNO 1978, OMGIVELSER ANNO 2021: Oljebasen Risavika så ikke helt sånn ut på slutten av syttitallet. Den fjonge bilen er fra riktig periode.

Foto: Maipo Film/NRK

Anna hiver seg i brorens bil, reiser fra oljebyen og tar turen til hjemgården. Hun velger en rute som tar henne forbi Risavika i Sola kommune.

Området har siden sekstitallet vært forsyningsbase for norsk petroleumsvirksomhet. Den aller første oljen produsert i Nordsjøen ble ført i land her.

Tidlig på 1970-tallet var det over 20 selskaper på basen, blant annet Phillips Petroleum, hvor Jonathan jobber.

Landskapet som omringer Annas kjøretur, er ikke tidsriktig. Shells raffineri ville på syttitallet ligget like bak bilen, men det ble revet i 2000.

Det store, grå bygget til venstre tilhører et naturgassanlegg fra 2010. Siloen til høyre er en sementterminal fra 2014, mens det mørkegrå bygget under ble bygget i 2016.

Men ... for en lekker bil!

Det er en vinrød Datsun 280Z fra 1978.

Anna (Anne Regine Ellingsæther) og Datsun i Lykkeland.

ET VETERANSMYKKE MED MODERNE SKILT: På syttitallet var det ikke klistremerke mellom bokstaver og tall på registreringsskilt. Skrifttypen var også annerledes.

Foto: Maipo Film/NRK

Du forbinder kanskje Datsun med rimelige, ufasjonable biler. Men det japanske merket hadde flere modeller med betraktelig futt under panseret.

Sportsbilen Fairlady fra 1959 startet ballet. Datsuns «roadstere» kombinerte komfort, effekt og teknologi til en relativt billig penge.

Det ga dem en sterk posisjon i et marked ellers dominert av europeiske biler.

Jan Erik Larssen i Autofil 2002

FORLØPEREN TIL Z-SERIEN: Se Jan-Erik Larssen teste en Datsun Fairlady 1600 Sport fra 1966. Klippet er hentet fra Autofil i 2002.

Z-serien ble lansert i 1970 og hadde, i motsetning til Fairlady, lukket tak. Den ble en braksuksess. En rekke triumfer i prestisjetunge rallyløp bidro til populariteten.

Annas bilmodell kom i 1975 og var oppfølgeren til bestselgerne 240Z og 260Z.

To seter, bakhjulsdrift, manuell girkasse, sterk motor, lav vekt, langt panser, kompakt hekk og delikat interiør gjorde nok Dirdal-turen til en nytelse.

I løpet av åttitallet ble Datsun-merkevaren faset ut i Norge. Alle personbilene fra Nissan-konsernet gikk deretter under navnet til moderselskapet.

Datsun 280-Z reklamekampanje

BILZPILL: Datsun 280Z ble lansert i USA sammen med arkadespillet «Datsun 280-ZZZAP». Dette er et av de tidligste eksemplene på merkevarebygging i dataspill. Spillet var det niende mest populære i USA i 1977.

Foto: IMDB

Kilder: Norsk Oljemuseum, «Nordsjødykkerne» av Kristin Øye Gjerde og Helge Ryggvik, «Oljearbeiderkulturen: historien om cowboyer og rebeller» av Marie Smith-Solbakken, «Som et stormvær! En bok om Maran Ata-bevegelsen» av Ole Bjørn Saltnes, «'Ikke kødd med ølet vårt!' – følelser og rasjonalitet under nedleggelsen av Tou Bryggeri i 2003» av Hans Olav Barka (masteroppgave, UiS), Cars store billeksikon, Wikipedia.

Kulturstrøm

  • Harry Hole-utstilling på Nasjonalbiblioteket

    Torsdag 9. juni opnar Nasjonalbiblioteket utstilling om den populære detektivserien av Jo Nesbø. I år er det 25 år sidan den første boka vart gitt ut, og i haust kjem den trettande boka ut.

    – Harry har utvikla seg gjennom de erfaringane han har hausta i løpet av serien, og sikkert også ved at eg er blitt 25 år eldre, seier Jo Nesbø.

    Serien er omsett til meir enn 50 språk og distribuert i 180 land rundt omkring i verda.

    – Harry Hole har teke plass som ein litterær figur i vår moderne kulturhistorie, seier direktør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket, Eline Skaar Kleven.

    Utstillinga skal stå gjennom sommaren, og ho håpar det kan gi utanlandske turistar ein god inngang til å lære om det norske samfunnet.

  • Folk leser færre bøker, men opplever det motsatte

    Den nye og utvidede leserundersøkelsen fra 2022, utført for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen viser at lesingen går noe tilbake, samtidig som folk opplever det motsatte. Andelen som leser, og kjøp av bøker er stabilt.

    I den nye leserundersøkelsen svarer like mange som for to år siden (83 %) at de leste minst en bok i fjor, men i snitt leste vi omtrent to bøker færre enn for to år siden. En firedel i befolkningen er stor- eller superlesere og leser mer enn en bok i måneden, mens 17 prosent oppgir at de ikke leste bøker i det hele tatt i 2021. Fordelt på kjønn og alder viser tallene for bøker lest/lyttet til siste året at eldre aldersgrupper leser mer enn de yngre, og at kvinner leser mer enn menn fra 20 år og oppover.

  • Flere samiske kunstnere representert i Nasjonalmuseet

    Fram til nå har ikke samisk kunst vært sterkt representert i museets samling. Kurator Randi Godø tar selvkritikk på det hittil manglende fokuset Nasjonalmuseet har hatt på samisk kunst.

    – Vi har nok våknet litt mer opp, som jeg ser det, sier Godø.

    Hun sier at det samiske for dem har befunnet seg i en slags blindsone, men at de nå internt har dreid fokus over på at samisk kunst også er en naturlig del av samtidskunsten i Norge.