Hopp til innhold

Hvilken historie skulle Anna fortelle i baren?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk? Her er et par forklaringer etter femte episode av «Lykkeland» sesong to.

Anna i Lykkeland

HALVE HISTORIEN: Anna (Anne Regine Ellingsæter) får ikke kommet til poenget på Studio 37.

Foto: Maipo Film/NRK

Der forrige episode viste farene ved dykking på 300 meters dyp, tar episode fem for seg den tradisjonsrike oljemessen i Stavanger og et samlivsbrudd.

Hva er det som er fakta i episoden av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode fem og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Fantes det oljemesser i Norge på 1970-tallet?

Ja.

Oljemessen i Lykkeland

NÆRSTUDIE: Offshore North Sea i Stavanger i 1978, her skildret i «Lykkeland». På åttitallet skiftet messen navn til Offshore Northern Seas for å speile at norsk sektor var mer enn Nordsjøen.

Foto: Maipo Film/NRK

I takt med Norges voksende oljeindustri ble det etablert et møtested for aktørene i næringen.

Offshore Northern Seas, bedre kjent som ONS, ble avholdt for første gang i 1974 i Stavangers første ishall, Siddishallen. Den tradisjonsrike messen har siden funnet sted annethvert år, med unntak av koronaavlysningen i 2020.

ONS ble et sted hvor norske selskaper kunne skaffe kontakter og oppdrag i utlandet. Messen ga norsk industri en kjærkommen arena for å tilegne seg kunnskap og teknologi fra mer oljeerfarne land.

I «Lykkeland» befinner vi oss på ONS i 1978. Scenene er spilt inn i Litauen, men messen holdes til vanlig ved det store konferansesenteret Stavanger Forum.

Kronprins Harald under Oljemessen 1974

STORFINT BESØK: Kronprins Harald besøkte det aller første oljemessen. Se NRKs reportasje.

Hvilken historie skulle Anne fortelle i baren?

Om hersketeknikker på Stortinget.

"Kineser født i Nordsjøen" fra Dagbladet 26. april 1977.

HADDE RETT: Få dager etter Bravo-utblåsningen stod denne etterpåkloke notisen på trykk i Dagbladet.

En full Jonathan avbryter Anna idet hun forteller historien om politiker Berit Ås (SV), som i 1977 ble «mansplainet» i Stortinget av datidens industriminister Bjartmar Gjerde (Ap).

Fortellingen vi ikke får høre i sin helhet, handler om hvordan Ås uttrykte bekymring for utblåsninger i Nordsjøen. SV-politikeren la frem regnestykker rundt den potensielle faren og stilte spørsmål om dette til ministeren – få uker før Bravo-ulykken.

Gjerde avviste regnestykkene med et svar som skapte reaksjoner både på Stortinget og i pressen. Bekymringene minnet ham om en historie om en kvinne som hadde hørt at hvert femte barn som ble født i verden var kinesisk.

Siden kvinnen nå var gravid for femte gang, antok hun at hennes neste barn ville bli kinesisk.

Industriministeren måtte svelge noen kameler da han fikk en utblåsning i Nordsjøen på bordet kort tid etter. Etter ulykken tok politiker Finn Gustavsen i SV ordet i Stortinget og konstaterte at det «nå er født en kineser på Ekofisk».

Ett år senere publiserte Berit Ås en studie om «De fem hersketeknikker».

Oslo Stortingsvalget 1973: Valgnatten i SV-leiren. Finn Gustavsen, Berit Ås og Reidar Larsen (SV).

PARTIKOLLEGAER: Stortingspolitikerne Finn Gustavsen, Berit Ås og Reidar Larsen. Her på valgvaket til SV høsten 1973.

Foto: NTB

Hva var greia med stereo?

Et dumt spørsmål for alle som var opptatt av «fet lyd».

Da ett lydsignal (mono) gikk over til to (stereo), kunne man rocke til musikk hvor trommene sprang ut fra den ene høyttaleren og gitaren fra den andre.

Stereo ble en ny standard for plater og båndopptak allerede på 1950-tallet, men det var først på 1970-tallet at radioprogrammer fristet med musikk i denne nye og spennende innpakningen.

Scenene med Anna og Rein er både innvendig og utvendig filmet i et hus på Tau, et tettsted ved Stavanger.

Et magasin for forbrukeren.
Stereoanlegg - vet vi hva vi kjøper?
Med bl.a Harald Are Lund og Svein Erik Børja.

TEKNISK REVOLUSJON: Her kan du se radioprofil Harald Are Lund sjekke ut stereoanlegg i 1973.

Eksisterte det en egen amerikansk skole?

Ja. Og den dukket opp på grunn av inntoget av amerikanere.

Frank og Marius i Lykkeland

FAR OG SØNN: Frank (Anastasios Soulis) ønsker at Marius (Ask Henrik Oftedal) skal lære seg engelsk.

Foto: Maipo Film/NRK

I femte episode tilbringer Marius mye tid sammen med sin biologiske far, Frank Lawson. Siden Frank kan ikke kommunisere med sønnen, ønsker han at Marius begynner ved den amerikanske skolen i Stavanger for å lære seg engelsk.

The Stavanger American School (SAMS) ble grunnlagt i samarbeid med amerikanske oljeselskaper. Dette var tiden da den første letebrønnen ble boret i Nordsjøen.

Fire lærere og 42 elever startet i 1966 opp i et gammelt skolebygg på Revheim i Stavanger. I 1972 flyttet skolen til et større bygg på Storhaug for å romme det økende antallet elever. Ni år senere kunne den amerikanske skolen flytte tilbake til Revheim og inn i splitter nye lokaler.

Det var ikke lenger bare amerikanere som gikk på skolen, så den endret navn til International School of Stavanger (ISS).

I dag oppgir skolen å ha rundt 600 elever fra 50 ulike nasjoner. Det gjør ISS til en av de største privatskolene i Norge. Størsteparten kommer fra familier med tilknytning til oljeindustrien eller NATO.

ISS - International School of Stavanger

International School of Stavanger på Revheim i Stavanger.

Foto: International School of Stavanger / ISS
Gamle Revheim skole. Tatt av Widerøe Flyselskap i 1954.

Gamle Revheim Skole fra 1891 hvor den amerikanske skolen flyttet inn på starten av oljeeventyret.

Foto: Widerøe Flyselskap / Stavanger byarkiv

Chartret man virkelig båter for å dra inn i Lysefjorden?

Ja, det skjedde i forbindelse med oljemessen.

I «Lykkeland» blir ONS-gjester invitert med på familiens Nymans chartrede skute innover Lysefjorden. Dette er inspirert av historier om slike turer som skal ha funnet sted under oljemessen.

Det var ikke uvanlig at oljefirmaer chartret båter og tok med gjester under ONS-uka. Det skjedde gjerne på torsdager, dagen før oljemessen ble avsluttet, forteller Per Svanes.

Han har i flere tiår drevet med turer i norske fjorder, blant annet med sightseeingbåten «Preikestolen» i Stavanger.

Clipper i Vågen i Stavanger en gang på midten av 1950- eller 1960-tallet.

FØR OLJA: Vågen i Stavanger en gang mellom 1958–1965. Her ser vi båten «Clipper» som begynte med sightseeingturer fra Stavanger i 1958.

Foto: Wilhelm Zachs / Stavanger Byarkiv

Rutebåter, cruiseskip og dedikerte sightseeingbåter i området var vanlig lenge før 1978. Preikestolen var allerede godt etablert som et yndet turistmål for både nordmenn og utenlandske turister.

Selve populariseringen av Preikestolen krediteres ofte Thomas Randulff, som var bankdirektør i Stavanger.

Han ble gjort oppmerksom på denne merkelige «stolen» i fjellet under en båttur i 1896. Randulff og tre andre tok turen opp til fots og ble Preikestolen-pionerer.

Vi skrev først at scenene fra Lysefjorden ble spilt inn på MS «Sandnes», en båt som er blitt brukt i Lykkeland tidligere. Men oppmerksomme lesere har gitt oss tilbakemeldinger om at dette ikke stemmer.

Riktig båt er DS «Oscar II». Skipet stammer fra 1885 og har de seneste år blitt restaurert til opprinnelig stand. Det var i akkurat denne båten Thomas Randulff oppdaget Preikestolen i sin tid.

Hvor vanlig var det å skille seg i 1978?

Det begynte å bli sosialt akseptert.

Jonathan (Bart Edwards) i Lykkeland

TAR FARVEL: Jonathan (Bart Edwards) gir Anna (Anne Regine Ellingsæter) skilsmissepapirer i episode fem.

Foto: Maipo Film/NRK

Forholdet mellom Jonathan og Anna har sett bedre dager. Under den ellers perfekte båtturen i Lysefjorden overrekker amerikaneren skilsmissepapirene til kona.

«Lykkeland» utspiller seg på tampen av et tiår hvor Norge opplevde en eksplosiv vekst i skilsmisser. I 1977 og 1978 var antall skilsmisser for første gang over 6.000. Dette var en dobling i løpet av ti år.

Skilsmisser i Norge
Foto: SSB

Noe av forklaringen bak den sterke økningen kan ligge i de store samfunnsendringene Norge gikk gjennom dette tiåret: studentopprøret, kvinnefrigjøringen, abortlov og den seksuelle revolusjonen.

Fra 1990-tallet frem til i dag har antall skilsmisser ligget rundt 10.000 i året, samtidig som færre har giftet seg.

Er Mina basert på en ekte person?

Nei. Men det vi blir vitne til, er ikke fiktivt.

Mina ( Sara Shirpey) i Lykkeland sesong to.

REVOLUSJONEN: 8. september 1978 markerte starten på Irans reise fra et vestlig orientert monarki til en islamsk republikk. Mina (Sara Shirpey) tror ikke helt det hun ser.

Foto: Maipo Film/NRK

I løpet av dagens episode blir vi introdusert for en ny karakter, Mina Ghazal, spilt av svenske Sara Shirpey.

Mina er på ONS sammen med kollegaen Farzam Mahmudyan. Begge representerer Irans nasjonale oljeselskap (NIOC). Karakterene er fiktive, men selskapet eksisterer.

I «Lykkeland» dukker det opp dramatiske bilder fra Iran samtidig som oljemessen pågår. Dette er ikke et manusgrep.

ONS i 1978 varte i fire dager frem til fredag 8. september, dagen kjent som «Black Friday» i Iran. Nærmere 100 personer ble drept i opptøyene mellom demonstranter og soldater i hovedstaden Teheran. Datoen markerer starten på det som ble den iranske revolusjonen.

Protestene vokste i gatene, og hundretusener krevde at ayatolla Khomeini måtte få vende hjem fra eksil. Da soldatene også byttet side i 1979 var revolusjonen et faktum, og Iran ble en islamsk republikk ledet av Khomeini.

Vi har ikke fått stadfestet om det var gjester fra Iran under ONS i 1978. Det vi vet, er at Iran hadde teknologi og oljekompetanse Norge etterlyste. Samtidig pågikk det norske forhandlinger med iranske selskaper.

Det var da litt av en fjong gave Anna gir Mina?

Det er legendariske finsko fra Sogn.

Anna (Anne Regine Ellingsæter) i Lykkeland

FINSKO: Mina får et skopar i gave av Anna i ukas episode.

Foto: Agnete Brun / Maipo Film/NRK

Anna bestemmer seg for å gi sin nye venn en avskjedsgave: et par «ekte Aurlandsko». Disse var sentrale i 1970-tallets motebilde, særlig blant radikale.

Skoene kommer fra Aurland i gamle Sogn og Fjordane og har røtter langt tilbake i tid. Paret vi ser i serien, er den mest kjente modellen.

Den ble laget av skomaker Nils Tveranger på 1930-tallet. Inspirasjonen kom fra hjemmelagde sko fra Aurland og mokasinene til urbefolkningen irokesere i Nord-Amerika.

Tverangers nyskapning ble med årene veldig populær og solgte svært godt, både her til lands og i utlandet. Faktisk så populær at den ble kopiert i USA under navnet Weejuns.

Det var nettopp i USA at skikken med å legge en mynt i den fremre lommen på skoen først dukket opp. Denne skikken fant veien tilbake til Aurland.

Det er ulike teorier om hvor denne myntskikken egentlig stammer fra. Noen mener det var en motegreie for studenter på 1950-tallet, mens andre tror det lå praktiske grunner bak – at det på 1930-tallet var beleilig å ha en mynt tilgjengelig om man trengte å ta i bruk en telefonkiosk.

Aurlandsko i Lykkeland.

SKJULT SKATT: Anna dekorerer skoene ved å legge en mynt i den fremre lommen over vristen. 

Foto: NRK / Maipo Film

Hva slags sang synger Christian og Torill?

En klassisk hitlåt fra Rogaland.

Paal Herman Ims (Christian) og Malene Wadel (Torill) synger i Lykkeland sesong to.

STAVANGERROCK: Superduoen Paal Herman Ims (Christian) og Malene Wadel (Toril) på scenen.

Foto: Maipo Film/NRK

Toril og Christian avslutter episoden med en rå og rocka sang på ren stavangersk. Låten er en kjent klassiker for de fleste rogalendinger som husker gode, gamle dager: Stavangerensemblets «Kan 'kje finna fingen».

Låten ble gitt ut mot slutten av 1978 og ble en overraskende hit. To år senere var den et av sporene på ensemblets debut «Ta ein kjangs!». Albumet solgte 15.000 eksemplarer og ga bandet både fast platekontrakt og nominasjon til Spellemannprisen.

I «Lykkeland» har skuespillerne Paal Herman Ims (Christian) og Malene Wadel (Toril) virkelig fått vist frem sangegenskapene på Studio 37.

Disse ferdighetene ble avdekket først under castingen av skuespillerne. Det ble et heldig sammentreff som åpnet for noen uplanlagte musikalske innslag i serien.

– Manus la opp til at Christian spilte gitar. Det viste seg imidlertid at Paal Herman ikke var en stor gitarspiller, men en habil sanger. Da ordnet vi i stedet et band hvor begge kunne synge. Et lykketreff for «Lykkeland», sier produsent Synnøve Hørsdal.

Selve sangen er skrevet av artisten Svein Tang Wa.

Fra NRK-programmet Zikk-Zakk-natt-rock, sendt i 1981. Stavangerensemblet gjør sin versjon av Svein Tang Was låt.

Fra NRK-programmet Zikk-Zakk-natt-rock, sendt i 1981. Stavangerensemblet gjør sin versjon av Svein Tang Was låt.

Se episode fem av «Lykkeland»:

Marius' biologiske far dukker uventet opp. Kuppet i Iran gir Nyman Diving muligheter. Anna finner seg en ny venn.

Kilder: SSB.no, nb.no, Norsk Oljemuseum, «Stavanger er stedet: Oljeby 1972-2002» av Kristin Øye Gjerde, regjeringen.no, isstavanger.no, agendamagasin.no, dagbladet.no, allkunne.no, enkeltspent.no, snl.no, tidl. Clipper-eier Per Svanes, Til Fjells i Rogaland (1976).

31/1: La inn ny informasjon om båten som ble brukt i Lysefjorden.

Kulturstrøm

  • Subwoofer med ny låt på VG-lista

    En av opptredene som sørget for mest hopping under «VG-lista Rådhusplassen» var Subwoolfer. Nå tar duoen turen også til Trondheim og Bergen.

    Med seg på turnéen tar de maskerte ulvene en splitter ny låt. Til tross for at gruppen tidligere har uttalt at de bare kom til jorden for å vinne Melodi Grand Prix, har de bestemt seg for å bli her en liten stund til.

  • Technoblade er død

    Den populære amerikanske youtuberen og Minecraft-streameren Technoblade har gått bort etter lengre tids kreftsykdom. Han ble 23 år gammel. Gameren, som på ekte heter Alex, ble diagnostisert med kreft i august i fjor og har sporadisk oppdatert sine følgere om situasjonen.

    Technoblade har i skrivende stund 10,9 millioner følgere på Youtube. I en siste video som ble lastet opp etter hans død leser Technoblades far opp en tekst som sønnen har skrevet til fansen:

    – Takk for all støtten til mitt innhold gjennom årene. Hvis jeg hadde hatt hundre liv, så tror jeg at jeg ville valgt å være Technoblade igjen hver eneste gang. De var de lykkeligste årene i mitt liv, sier han i videoen.

  • Hulsker tiltalt for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd

    Tidligere fotballspiller og TV-profil Bernt Hulsker er tiltalt for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd mot en vekter på karaokebar i Oslo i mars 2022, skriver Oslo Politidistrikt i en pressemelding.

    Hulsker har erkjent forholdet.

    Strafferammen for hatefulle ytringer er bot eller fengsel inntil 3 år, og strafferammen for hensynsløs atferd er bot eller fengsel inntil 2 år. Av praksis fra Høyesterett er normalt straffenivå for et tilfelle av hatefulle ytringer en kortere betinget fengselsstraff kombinert med bot tilsvarende brutto månedslønn. For hensynsløs atferd er normalt straffenivå bot, står det i pressemeldingen.