Hva er dette slags lystig svingom?

Der femte episode tok oss med til oljemessa i 1978, skildrer episode seks av «Lykkeland» den intense politiske spenningen etter revolusjonen i Iran og funnet av Troll.

Hva er det som er fakta i episoden, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode seks og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Ble Alexander Kielland-plattformen kalt «Bangladesh»?

Ja, men taggingen er fiktiv.

Ved ankomst «Alexander L. Kielland» møtes Martin og Christian med en velkomsthilsen som viser seg å bli et dystert frampek.

«Flotellet» ble bygget på et verft i Frankrike og satt i drift i 1976. Plattformen fikk etter hvert tilnavnet «Bangladesh» fordi standarden var så dårlig.

Bangladesh i sørlige Asia opplevde i 1974 en tragisk sultkatastrofe på grunn av store oversvømmelser.

– Kielland var minst populær av alle boligplattformene. Uro og misnøye florerte om bord. Guttene følte seg ikke trygge, sa oljearbeider Svein Erik Opheim til VG fire dager etter katastrofen som kostet 123 mennesker livet.

Han fortalte videre at det ikke ble utført vedlikeholdsarbeid i vinterhalvåret, og at det uroet alle.

– Vi så for mye snusk og uregelmessigheter, sa Opheim.

Graffitien «Welcome to Bangladesh» er skapt av produksjonen for å fortelle at plattformen gikk under det aliaset.

Hoppet virkelig oljeprisen i været?

Ja.

Den iranske revolusjonen i 1979 førte til at den USA-støttede sjahen ble styrtet. Iran gikk fra å være vestlig orientert til å bli en islamsk republikk under ledelse av en ayatolla.

Viktig industri ble nasjonalisert, og større kontrakter med utenlandske selskaper ble brutt.

Olje fra en av verdens største produsenter var med ett blitt mangelvare. Det fikk konsekvenser for oljeprisen.

Markedet fikk panikk og kjøpte inn olje i bøtter og spann, selv om de fleste land allerede hadde store nok lagre til å klare seg.

Dette har blitt kjent som «den andre oljekrisen». Oljeprisen hoppet til et enda høyere nivå enn ved krisen i 1973.

For første gang bikket den amerikanske oljeprisen 30 dollar per fat etter datidens kurs. Etter at Irak angrep Iran i 1980, steg prisen ytterligere.

Siden har oljeprisen variert kraftig, mens forbruket av olje for det meste har steget:

Hva er denne «sverddansen» under bryllupet?

Et persisk bryllupsritual.

Torils utested Studio 37 kan brukes til så mangt, og i denne episoden er den åsted for bryllupsfesten til Mina og Martin.

Dansen heter Raghse Chaghoo, og det betyr bokstavelig talt knivdans.

Denne persiske bryllupstradisjonen leder opp til kakeskjæringen. Før brudeparet kan kutte seg en bit, må de gjøre seg fortjent til kniven.

Det skjer ved at en kvinnelig bryllupsgjest tar en kniv som er dekorert med en blomst, og starter å danse med den.

Vanligvis skal brud og brudgom tilby danseren penger i bytte for kniven, men i «Lykkeland» slipper de å åpne lommeboka – gjestene står for pengegavene.

Den første danseren tar imot donasjonene, men gir i stedet kniven til en annen bryllupsgjest, som fortsetter knivdansen. Dette pågår inntil en av danserne bestemmer seg for at det har blitt gitt nok penger.

Da får brudeparet kakekniven og begynner å skjære opp kaken. Etter dansen mottar paret gaver fra bryllupsgjestene.

Hva gjorde Trollfeltet så spesielt?

Det var eventyrlig stort, men en teknologisk nøtt.

Oljedirektoratet feirer med bløtkake i «Lykkeland». Norge var allerede selvforsynt med råolje, og høyere oljepris betød større inntekter til staten.

Nordsjøen var ettertraktet blant selskapene. Det var enorm rift om å få lete etter olje i norsk sektor. Særlig ett felt pekte seg ut: Troll.

Det nyoppdagede feltet overgikk alt som var funnet på norsk sokkel, og viste seg å huse blant verdens største forekomster av naturgass.

Men det var også et rikholdig lag med olje under gassen.

Shell oppdaget gullgruva i 1979 og hadde fått konsesjon som utbygger sammen med Statoil, Hydro og Saga.

Det var imidlertid vanskeligere enn først antatt å få opp oljen. Den måtte hentes ut fra siden, som Mina viser i «Lykkeland».

Teknologiske nyvinninger måtte til. Det tok sju år fra Trollfeltet ble oppdaget til en plan for drift forelå, og den første horisontale brønnen ble boret i 1989.

De første dråpene olje fra Troll ble hentet opp i 1995. Produksjon av gass startet året etter.

Hydro og Statoil hadde da overtatt som operatører, i henhold til konsesjonsvilkårene som Frank fortviler over i «Lykkeland».

Trollfeltet er i dag i full drift og norsk sektors mest verdifulle. Gassplattformen Troll A er for øvrig det høyeste byggverk noen gang flyttet av mennesker.

Er kostymene i «Lykkeland» tidsriktige?

Ja, her er det lagt ned en grundig jobb.

Sesong to utspiller seg i overgangen fra syttitallets stramme linjer til 1980-årenes løsere snipper.

– Dette var en periode som startet med en tydelig syttitallsstil, men som etter hvert gikk over til pastell og klarere farger, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Hun var også ansvarlig for kostymene i sesong en av «Lykkeland».

– Det har gått fem år siden sist, og vi ønsket å få fram karakterenes utvikling, sier hun.

Det gikk med rundt tre måneder til research på epoke, rollefigurer og kostymer, og ni måneder til arbeid under opptak. Fem personer jobbet i teamet.

Klærne kom fra utleiesteder og fra bruktbutikker. Hvis et ønsket plagg ikke var å oppdrive, ble det sydd.

– I noen tilfeller måtte vi dessuten ha flere eksemplarer av samme plagg hvis de skulle bli våte eller skitne i bildet, sier Fabritius Gram.

Fantes ambassadør Hugh Montague?

Nei.

I episode seks møtes Phillips, Shell og USAs fiktive ambassadør Hugh Montague hjemme hos Jonathan. Temaet er amerikanernes strategi rundt funnet av gassfeltet Troll.

Scenen med ambassadøren skal få frem at Trollfeltet ble en storpolitisk brikke i det iskalde spillet mellom USA og Sovjetunionen.

Her har «Lykkeland» tillatt seg både et dramatisk grep og et ørlite tidshopp. President Reagan flyttet nemlig ikke inn i Det hvite hus før i 1981, og han la press på Norge for å få utviklet Troll.

Presidenten ønsket gass fra Nordsjøen til Europa så raskt som mulig for å begrense sovjeternes kapasitet til opprustning.

Gass fra Sibir var rimelig og tilgjengelig, men økt vestlig eksport ville gjøre Sovjetunionen rikere både i penger og innflytelse.

Reagan kritiserte den norske tilnærmingen og satte Troll på agendaen i USAs nasjonale sikkerhetsråd ved flere anledninger.

Men Norge gjentok at det var umulig å bygge ut feltet i en håndvending.

– Vi måtte forklare at Nordsjøen ikke var som Texas, der man kunne finne olje en dag og starte produksjonen den neste, sier statssekretær Hans Henrik Ramm (H) i Bjørn Vidar Lerøens bok «Troll: gass for generasjoner».

Ramm grep under et møte i 1982 tak i noen flasker mineralvann og stablet dem oppå hverandre for å forklare utfordringen Norge sto overfor.

– Først skal vi bygge en Empire State Building, så en til og enda en til, og da er Troll ferdig, sa statssekretæren.

Først da ble det stille hos amerikanerne, skriver Lerøen.

Men det gikk vel ikke an få taco levert på døra?

Jo visst!

På tampen av møtet hos Jonathan ringer det på døra. «I believe that's our tacos», sier Phillips-juristen.

Vi har allerede nevnt Middelthons butikk i denne artikkelserien, som solgte taco i Stavanger allerede på sekstitallet. Se noen glimt derfra i billedgalleriet over.

Noen år senere åpnet dessuten en amerikansk dame butikk i sin egen bolig. Joanne's Store fristet med biffstykker, grilltilbehør, sigaretter, søte bananer, kjeks – og meksikansk mat.

Service sto i høysetet hos Joanne, og hun kjørte til og med varer hjem. Som Dagbladet skrev høsten 1977:

«Her risikerer ikke kunden å få en plastikkpose slengt på toppen av varehaugen, med et uvennlig 'help yourself' på kjøpet. Amerikansk service tilsier at varene bukkes ut i bilen – ja, om ønskelig helt hjem.»

Martins mamma virker ikke særlig trivelig?

Hun skal representere gammeldagse holdninger.

Mora til Martin kommer ikke godt ut av episode seks. Hun oppfører seg uforskammet, bråker under talene og forsyner seg av så vel drikkevarer som fru Nymans smykkeskrin.

Det topper seg når hun kommer med rasistiske kommentarer til sin nye svigerdatter.

– Rollefiguren skal klart og tydelig på kort tid fortelle seeren hvilke kår Martin kommer fra, sier manusforfatter Mette M. Bølstad.

Det var ikke vanlig i Norge i 1979 å gifte seg på tvers av kulturer, og innvandrerne som var kommet, hadde bosatt seg i Oslo-regionen.

Martins mamma skal være et bilde på datidens holdninger blant mange overfor «det fremmede», ifølge manusforfatteren.

– Dette var Norge før vi fikk innvandring, så jeg hadde lyst til å ha et blikk på det, sier Bølstad.

Ble det opprettet terrorberedskap til sjøs?

Ja.

Selv om orlogskaptein Kvarving er en fiksjonskarakter, er det en høyst reell forsvarsstyrke han ønsker å inkludere Martin i.

En rekke terroranslag i Europa på syttitallet avdekket behovet for å beskytte selve hjertet av norsk økonomi: Nordsjøen.

Forsvarets spesialkommando (FSK) ble opprettet av regjeringen i 1979 som et supplement til politiets beredskapstropp «Delta». Den topphemmelige elitestyrken var operativ fem år senere.

FSKs håndplukkede soldater hadde i starten beskyttelse av oljeplattformene som sin viktigste jobb, men styrken utfører i dag antiterroroppdrag i alle verdenshjørner – til lands og til vanns.

For en gøyal telefon!

Det er et svensk designikon.

Vi har tidligere omtalt denne duppeditten i forbindelse med sesong en, men noe så originalt tåler en liten repetisjon.

Den røde telefonen Randi bruker når hun ringer Ingrid, er en Ericofon fra svenske L. M. Ericsson. Den ble utviklet på femtitallet og kom til Norge rundt 1960.

Ericofonen fikk kallenavnet «Kobra» fordi den ligner på en slange som løfter forkroppen og spenner ut ribbeina.

Den var den første telefonen i verden som var støpt i termoplast, med mikrofon og teknikk i ett stykke. Det gjorde den enklere i bruk enn konkurrenter med adskilte telefonrør.

Den elegante svensken er utstilt blant annet på Museum of Modern Art i New York og Kunstindustrimuseet i Oslo.

Kilder: Norsk Oljemuseum v/ Kristin Øye Gjerde, «Troll: gass for generasjoner» av Bjørn Vidar Lerøen, Store norske leksikon, Wikipedia, «Nordsjøtragedien» av Bernt Eggen og Håkon Gundersen (red.),