Hopp til innhold

Hva er dette slags lystig svingom?

Var historien om det norske oljeeventyret like dramatisk som i «Lykkeland»? Her er et knippe utdypninger etter sjette episode.

Der femte episode tok oss med til oljemessa i 1978, skildrer episode seks av «Lykkeland» den intense politiske spenningen etter revolusjonen i Iran og funnet av Troll.

Hva er det som er fakta i episoden, og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ennå ikke har sett episode seks og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Ble Alexander Kielland-plattformen kalt «Bangladesh»?

Ja, men taggingen er fiktiv.

Alexander Kielland-plattformen i Lykkeland

GRAFFITI: Dette pryder veggen på «Alexander L. Kielland» i «Lykkeland». Boligplattformen kantret 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet.

Foto: Maipo Film/NRK

Ved ankomst «Alexander L. Kielland» møtes Martin og Christian med en velkomsthilsen som viser seg å bli et dystert frampek.

«Flotellet» ble bygget på et verft i Frankrike og satt i drift i 1976. Plattformen fikk etter hvert tilnavnet «Bangladesh» fordi standarden var så dårlig.

Bangladesh i sørlige Asia opplevde i 1974 en tragisk sultkatastrofe på grunn av store oversvømmelser.

– Kielland var minst populær av alle boligplattformene. Uro og misnøye florerte om bord. Guttene følte seg ikke trygge, sa oljearbeider Svein Erik Opheim til VG fire dager etter katastrofen som kostet 123 mennesker livet.

Han fortalte videre at det ikke ble utført vedlikeholdsarbeid i vinterhalvåret, og at det uroet alle.

– Vi så for mye snusk og uregelmessigheter, sa Opheim.

Graffitien «Welcome to Bangladesh» er skapt av produksjonen for å fortelle at plattformen gikk under det aliaset.

Hoppet virkelig oljeprisen i været?

Ja.

Kake med oljeprisen i Lykkeland

OPP SOM EN LØVE: Og ned som en oljeklissete skinnfell først i 1986.

Foto: Maipo Film/NRK

Den iranske revolusjonen i 1979 førte til at den USA-støttede sjahen ble styrtet. Iran gikk fra å være vestlig orientert til å bli en islamsk republikk under ledelse av en ayatolla.

Viktig industri ble nasjonalisert, og større kontrakter med utenlandske selskaper ble brutt.

Olje fra en av verdens største produsenter var med ett blitt mangelvare. Det fikk konsekvenser for oljeprisen.

Skjebneåret 1979 har følgder òg i dag: Thatcher og Saddam kom til makta, Ayatollah Khomeini leia revolusjonen i Iran og Sovjet invaderte Afghanistan.

DEN REVOLUSJONÆRE: Ayatolla Khomeini ledet revolusjonen i Iran i 1979. Se utdrag fra tysk dokumentar om dette politiske skjebneåret.

Markedet fikk panikk og kjøpte inn olje i bøtter og spann, selv om de fleste land allerede hadde store nok lagre til å klare seg.

Dette har blitt kjent som «den andre oljekrisen». Oljeprisen hoppet til et enda høyere nivå enn ved krisen i 1973.

For første gang bikket den amerikanske oljeprisen 30 dollar per fat etter datidens kurs. Etter at Irak angrep Iran i 1980, steg prisen ytterligere.

Siden har oljeprisen variert kraftig, mens forbruket av olje for det meste har steget:

Hva er denne «sverddansen» under bryllupet?

Et persisk bryllupsritual.

Anna (Anne Regine Ellingsæter) i Lykkeland

KNIVSKARPE DANSETRINN: Anna (Anne Regine Ellingsæter) i «Lykkeland».

Foto: NRK/Maipo Film

Torils utested Studio 37 kan brukes til så mangt, og i denne episoden er den åsted for bryllupsfesten til Mina og Martin.

Dansen heter Raghse Chaghoo, og det betyr bokstavelig talt knivdans.

Denne persiske bryllupstradisjonen leder opp til kakeskjæringen. Før brudeparet kan kutte seg en bit, må de gjøre seg fortjent til kniven.

Det skjer ved at en kvinnelig bryllupsgjest tar en kniv som er dekorert med en blomst, og starter å danse med den.

Vanligvis skal brud og brudgom tilby danseren penger i bytte for kniven, men i «Lykkeland» slipper de å åpne lommeboka – gjestene står for pengegavene.

Den første danseren tar imot donasjonene, men gir i stedet kniven til en annen bryllupsgjest, som fortsetter knivdansen. Dette pågår inntil en av danserne bestemmer seg for at det har blitt gitt nok penger.

Da får brudeparet kakekniven og begynner å skjære opp kaken. Etter dansen mottar paret gaver fra bryllupsgjestene.

Hva gjorde Trollfeltet så spesielt?

Det var eventyrlig stort, men en teknologisk nøtt.

Oljebransjen møtes i Lykkeland

TROLLJEGERNE: Frank og Mina fra Shell legger en plan sammen med Ed fra Phillips.

Foto: Maipo Film/NRK

Oljedirektoratet feirer med bløtkake i «Lykkeland». Norge var allerede selvforsynt med råolje, og høyere oljepris betød større inntekter til staten.

Nordsjøen var ettertraktet blant selskapene. Det var enorm rift om å få lete etter olje i norsk sektor. Særlig ett felt pekte seg ut: Troll.

Det nyoppdagede feltet overgikk alt som var funnet på norsk sokkel, og viste seg å huse blant verdens største forekomster av naturgass.

Men det var også et rikholdig lag med olje under gassen.

Shell oppdaget gullgruva i 1979 og hadde fått konsesjon som utbygger sammen med Statoil, Hydro og Saga.

Det var imidlertid vanskeligere enn først antatt å få opp oljen. Den måtte hentes ut fra siden, som Mina viser i «Lykkeland».

Teknologiske nyvinninger måtte til. Det tok sju år fra Trollfeltet ble oppdaget til en plan for drift forelå, og den første horisontale brønnen ble boret i 1989.

De første dråpene olje fra Troll ble hentet opp i 1995. Produksjon av gass startet året etter.

Hydro og Statoil hadde da overtatt som operatører, i henhold til konsesjonsvilkårene som Frank fortviler over i «Lykkeland».

Trollfeltet er i dag i full drift og norsk sektors mest verdifulle. Gassplattformen Troll A er for øvrig det høyeste byggverk noen gang flyttet av mennesker.

Anne-Cath. Vestly på oljeplattform

PÅ BUNNEN AV HAVET: I 2004 fikk Anne-Cath. Vestly endelig sin store drøm oppfylt. Se Dagsrevyens reportasje fra barnebokforfatterens Troll-visitt.

Er kostymene i «Lykkeland» tidsriktige?

Ja, her er det lagt ned en grundig jobb.

Ingrid i Lykkeland

– Ingrid er fra den rike, borgerlige delen av Stavanger. Hun får en litt mer voksen stil i denne sesongen. Hun er fortsatt elegant og eksklusiv, men vi skal se at tiden har gått litt fra henne, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Mina og Anna i Lykkeland

– Mina var den mest utfordrende karakteren. Hun kommer fra et østligere sted og en storby med flere impulser enn lille Stavanger. Her brukte vi mye farger, og hun representerer også fremtiden mer enn de andre.

Christian i Lykkeland

– En annen skuespiller har jo rollen som Christian, så vi videreførte hans gamle stil. Vi hadde nok uansett gjort det, han er trygg på seg selv, fokusert på sine ting og ikke så opptatt av å vise seg frem.

Anna i Lykkeland

– Anna er ferdig med studier, er gift og får jobb i Oljedirektoratet. Hun er litt friere i stilen, selv om hun fortsatt er formell og klassisk. Hun blir også mer og mer praktisk i tøyet.

Rein i Lykkeland.

– Rein har gått fra å være bondesønn til nyrik oljearbeider. Det viser seg i biler og hus, men også i en litt «tacky» smak.

Toril i Lykkeland.

– Toril blir litt friere i stilen. Hun driver en bar, har mer penger og har gjort en klassereise uten at hun tenker ikke så mye på det. Hun er også småbarnsmor, så hun har fått et naturlig «look» som blir hverdagslig når hun ikke er på jobb.

Martin i Lykkeland

– Martin er ganske lik som i første sesong, men litt mer voksen i stilen. Det er fortsatt mørke skjorter med lange snipper og trange bukser med sleng.

Fredrik i Lykkeland

– Fredrik har gamle penger, og garderoben hans speiler det. Har går i dress på jobb og bruker pene, borgerlige slips. Når han skal være uformell, er det fortsatt dressjakker som gjelder.

Jonathan i Lykkeland

– Jonathan har også mye av det samme som sist, men er nå mer dresskledd og formell på jobb. På fritiden er det collegegenser og jeans, som henviser til den mer amerikanske stilen på den tiden.

Randi i Lykkeland

– Randi har fortsatt litt traust og kjedelig «bedehusstil», men hun har fått litt nye klær av Torill. Hun bor i kjelleren til Christian og Torill og er den som passer barna.

Sesong to utspiller seg i overgangen fra syttitallets stramme linjer til 1980-årenes løsere snipper.

– Dette var en periode som startet med en tydelig syttitallsstil, men som etter hvert gikk over til pastell og klarere farger, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Hun var også ansvarlig for kostymene i sesong en av «Lykkeland».

Det har gått fem år siden sist, og vi ønsket å få fram karakterenes utvikling, sier hun.

Det gikk med rundt tre måneder til research på epoke, rollefigurer og kostymer, og ni måneder til arbeid under opptak. Fem personer jobbet i teamet.

Klærne kom fra utleiesteder og fra bruktbutikker. Hvis et ønsket plagg ikke var å oppdrive, ble det sydd.

– I noen tilfeller måtte vi dessuten ha flere eksemplarer av samme plagg hvis de skulle bli våte eller skitne i bildet, sier Fabritius Gram.

Moodboard Mina i Lykkeland

Dette «moodboardet» inneholder inspirasjon til klesstilen til Mina i «Lykkeland». – Hun var den mest utfordrende å kle opp, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Moodboard Jonathan i Lykkeland

Denne tavla inneholder stilreferanser for rollefiguren Jonathan i sesong to. – Han er nå mer dresskledd og formell på jobb. På fritiden er det collegegenser og jeans, som henviser til den mer amerikanske stilen på den tiden, sier Fabritius Gram.

Fantes ambassadør Hugh Montague?

Nei.

Christian Svensson som Hugh Montague i Lykkeland

AMBASSADØREN: Navnet til Hugh Montague (Christian Svensson) er lånt fra forfatter Norman Mailers bok «Harlot's Ghost». Montague var der etterretningsoffiser i CIA.

Foto: Maipo Film/NRK

I episode seks møtes Phillips, Shell og USAs fiktive ambassadør Hugh Montague hjemme hos Jonathan. Temaet er amerikanernes strategi rundt funnet av gassfeltet Troll.

Scenen med ambassadøren skal få frem at Trollfeltet ble en storpolitisk brikke i det iskalde spillet mellom USA og Sovjetunionen.

Her har «Lykkeland» tillatt seg både et dramatisk grep og et ørlite tidshopp. President Reagan flyttet nemlig ikke inn i Det hvite hus før i 1981, og han la press på Norge for å få utviklet Troll.

Presidenten ønsket gass fra Nordsjøen til Europa så raskt som mulig for å begrense sovjeternes kapasitet til opprustning.

Gass fra Sibir var rimelig og tilgjengelig, men økt vestlig eksport ville gjøre Sovjetunionen rikere både i penger og innflytelse.

Dagbladet 2. juli 1982

KLARE ORD: Ikke ofte noe vekker tverrpolitisk irritasjon her til lands.

Foto: Dagbladet 2. juli 1982 / Faksimile

Reagan kritiserte den norske tilnærmingen og satte Troll på agendaen i USAs nasjonale sikkerhetsråd ved flere anledninger.

Men Norge gjentok at det var umulig å bygge ut feltet i en håndvending.

Vi måtte forklare at Nordsjøen ikke var som Texas, der man kunne finne olje en dag og starte produksjonen den neste, sier statssekretær Hans Henrik Ramm (H) i Bjørn Vidar Lerøens bok «Troll: gass for generasjoner».

Ramm grep under et møte i 1982 tak i noen flasker mineralvann og stablet dem oppå hverandre for å forklare utfordringen Norge sto overfor.

Først skal vi bygge en Empire State Building, så en til og enda en til, og da er Troll ferdig, sa statssekretæren.

Først da ble det stille hos amerikanerne, skriver Lerøen.

Troll A står på 303 meters dyp i Nordsjøen og er til sammen 472 meter høy.

«EMPIRE STATE BUILDING UNDER VANN»: Troll A står på 303 meters dyp i Nordsjøen og er til sammen 472 meter høy.

Foto: Øyvind Knoph Askeland / Norsk olje og gass

Men det gikk vel ikke an få taco levert på døra?

Jo visst!

Allert Middelthon

Allert Middelthon foran lageret sitt på Tasta i Stavanger en gang på 90-tallet.

Allert Middelthon 2

Allert Middelthon med en leveranse av tortillachips fra USA.

Allert Middelthon

Allert Middelthon i butikken sin en gang på 90-tallet. Merk alle de amerikanske suppeboksene i bakgrunnen.

Allert Middelthon

Allert Middelthon losser en av konteinerne med amerikanske varer.

Container

Konteiner fra USA med amerikanske varer som skulle selges i Middelthons butikk i Stavanger.

Allert Middelthon

Allert Andre Middelthon (sønn til Allert Middelthon) med en eske «root beer» fra USA en gang på 90-tallet.

Allert Middelthon

Allert Middelthon drev butikken helt til 2014. Her fra butikken på Arkaden i Stavanger på 1990-tallet.

På tampen av møtet hos Jonathan ringer det på døra. «I believe that's our tacos», sier Phillips-juristen.

Vi har allerede nevnt Middelthons butikk i denne artikkelserien, som solgte taco i Stavanger allerede på sekstitallet. Se noen glimt derfra i billedgalleriet over.

Noen år senere åpnet dessuten en amerikansk dame butikk i sin egen bolig. Joanne's Store fristet med biffstykker, grilltilbehør, sigaretter, søte bananer, kjeks – og meksikansk mat.

Service sto i høysetet hos Joanne, og hun kjørte til og med varer hjem. Som Dagbladet skrev høsten 1977:

«Her risikerer ikke kunden å få en plastikkpose slengt på toppen av varehaugen, med et uvennlig 'help yourself' på kjøpet. Amerikansk service tilsier at varene bukkes ut i bilen – ja, om ønskelig helt hjem.»

Taco i Stavanger

JAKTER COWBOYFROKOST: Ikke tale om komle og fisk!

Foto: Faksimile / Nordisk Tidende 13.10.1977

Martins mamma virker ikke særlig trivelig?

Hun skal representere gammeldagse holdninger.

Cloetta Lekanger som Cloetta Lekanger i Lykkeland

FORDOMSFULL: Cloetta Lekanger (Marit Andreassen) i utrivelig passiar med svigerdattera Mina (Sara Shirpey).

Foto: Maipo Film/NRK

Mora til Martin kommer ikke godt ut av episode seks. Hun oppfører seg uforskammet, bråker under talene og forsyner seg av så vel drikkevarer som fru Nymans smykkeskrin.

Det topper seg når hun kommer med rasistiske kommentarer til sin nye svigerdatter.

– Rollefiguren skal klart og tydelig på kort tid fortelle seeren hvilke kår Martin kommer fra, sier manusforfatter Mette M. Bølstad.

Det var ikke vanlig i Norge i 1979 å gifte seg på tvers av kulturer, og innvandrerne som var kommet, hadde bosatt seg i Oslo-regionen.

Martins mamma skal være et bilde på datidens holdninger blant mange overfor «det fremmede», ifølge manusforfatteren.

Dette var Norge før vi fikk innvandring, så jeg hadde lyst til å ha et blikk på det, sier Bølstad.

Ble det opprettet terrorberedskap til sjøs?

Ja.

Martin og Christian i Lykkeland

OFFER YOU CAN'T REFUSE: Mens Christian (Paal Herman Ims) er en mer konform type, har Martin (Mads Sjøgård Pettersen) eventyrlyst så det holder. Her viser han frem sitt beste motta-fristende-jobbtilbud-fjes.

Foto: Maipo Film/NRK

Selv om orlogskaptein Kvarving er en fiksjonskarakter, er det en høyst reell forsvarsstyrke han ønsker å inkludere Martin i.

En rekke terroranslag i Europa på syttitallet avdekket behovet for å beskytte selve hjertet av norsk økonomi: Nordsjøen.

Forsvarets spesialkommando (FSK) ble opprettet av regjeringen i 1979 som et supplement til politiets beredskapstropp «Delta». Den topphemmelige elitestyrken var operativ fem år senere.

FSKs håndplukkede soldater hadde i starten beskyttelse av oljeplattformene som sin viktigste jobb, men styrken utfører i dag antiterroroppdrag i alle verdenshjørner – til lands og til vanns.

Hærens Jegerkommando i Dagsrevyen, skjermdump

TOP SECRET: Forsvarets spesialkommando er gjenstand for ekstremt hemmelighold. Denne Dagsrevyen-saken ble laget i 2004 og viser sjeldne bilder av FSKs spesialjegere på jobb.

For en gøyal telefon!

Det er et svensk designikon.

Randi (Laila Goody) i Lykkeland

PÅ TRÅDEN: Randi (Laila Goody) ringer fru Nyman med en slangete telefon.

Foto: Maipo Film/NRK

Vi har tidligere omtalt denne duppeditten i forbindelse med sesong en, men noe så originalt tåler en liten repetisjon.

Den røde telefonen Randi bruker når hun ringer Ingrid, er en Ericofon fra svenske L. M. Ericsson. Den ble utviklet på femtitallet og kom til Norge rundt 1960.

Ericofonen fikk kallenavnet «Kobra» fordi den ligner på en slange som løfter forkroppen og spenner ut ribbeina.

Den var den første telefonen i verden som var støpt i termoplast, med mikrofon og teknikk i ett stykke. Det gjorde den enklere i bruk enn konkurrenter med adskilte telefonrør.

Den elegante svensken er utstilt blant annet på Museum of Modern Art i New York og Kunstindustrimuseet i Oslo.

Antikviteter og snurrepiperier - skjermbilde

SVENSK SNURREPIPERI: Programleder Kjell Fuglehaug og antikvitetsekspert Ellen Ørnes viser fram en Ericofon i dette klippet fra «Antikviteter og snurrepiperier» i 2001.

Kilder: Norsk Oljemuseum v/ Kristin Øye Gjerde, «Troll: gass for generasjoner» av Bjørn Vidar Lerøen, Store norske leksikon, Wikipedia, «Nordsjøtragedien» av Bernt Eggen og Håkon Gundersen (red.),

Oljeprisen når rekordhøyder, og Martin får et fristende tilbud. Marius sliter med å finne seg til rette på skolen.

SE EPISODE SEKS: Oljeprisen når rekordhøyder, og Martin får et fristende tilbud. Marius sliter med å finne seg til rette på skolen.

Kulturstrøm

  • Oslo Pride takker for støtten

    Oslo Pride har mottatt støtteerklæringer fra inn- og utland i løpet av den siste uken etter masseskytingen natt til lørdag.

    – I løpet av de siste dagene har vi fått mye støtte. Det setter vi enormt pris på. Jeg er sikker på at støtten også vil være der når det er trygt å samle skeive i Oslos gater til et stort arrangement igjen, sier leder av Oslo pride, Inger Kristin Haugsevje.

    Oslo pride opplyser dette i ei pressemelding og skrive at de ikke vil arrangere noe i juli måned.

    Statsråder og det skeive miljøet i dialogmøte
    Foto: Geir Olsen / NTB
  • Enormt stor pengebruk på festivaler i sommer

    Forbruket på mat og drikke og annet tilbehør på festivaler i sommer har økt med over 60 prosent sammenlignet med normalsommeren 2019, ifølge Bankaxept.

    – At festivaler og konserter går så bra, tyder på at mange har fått litt brakkesyke etter to år med oppussing og sofatilværelse med familien, sier leder Kjetil Bøe for Bankaxept i en pressemelding.

    I juni omsatte festivalene for 140 millioner kroner. Det er 85 millioner kroner mer enn i juni i normalåret 2019.

  • Subwoofer med ny låt på VG-lista

    En av opptredene som sørget for mest hopping under «VG-lista Rådhusplassen» var Subwoolfer. Nå tar duoen turen også til Trondheim og Bergen.

    Med seg på turnéen tar de maskerte ulvene en splitter ny låt. Til tross for at gruppen tidligere har uttalt at de bare kom til jorden for å vinne Melodi Grand Prix, har de bestemt seg for å bli her en liten stund til.