Kjører Anna en tidstypisk traktor?

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i femte episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode fem og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

• FRA ANDRE EPISODER: E1: Skjøt de på hermetikkbokser? | E2: Sprutet det olje? | E3: Var Stavanger Norges fattigste by? | E4: Spiste de bananer med skinke? | E6: Er «Hardon» et ekte navn? | E7: Ble Bergen vurdert som oljeby? | E8: Ligger Christians hybel i Stavanger?

1. Spiste man Spaghetti Napoli fra boks i 1971?

Nei, det ble lansert senere.

I episode fem spiser Anna pastaretten Spaghetti Napoli rett fra boksen i et stille øyeblikk på hybelen. En slik kulinarisk nytelse ville vært vanskelig, all den tid Stabburet lanserte produktet i 1974.

• LES OGSÅ: I Elena Ferrantes' fotspor i Napoli

I februar det året kunne folk i Stavanger besøke Marnburgs matsenter og kjøpe det nye og spennende produktet til sju kroner og 75 øre per boks – tilsvarende 50 kroner i dag:

«O, mia bella spaghetti Napoli» het det i en VG-reklame som inviterte til limerick-konkurranse i anledning nylanseringen.

I juryen satt blant andre husstellærer Ingrid Espelid. Vinneren fikk en tur til Italia for to. For å stimulere lesernes kreativitet bød annonsen på følgende eksempel:

En nyhet vi nå vil lansere,
som husmødre burde servere.
Og lettvint den er
til middag især.
Og smaken kan vi garantere!

2. Kunne de danset til «American Pie» på dette tidspunktet?

Nei.

Don McLeans ikoniske «American Pie» var med i manuset til «Lykkeland» helt fra førsteutkastet, og var en av de første låtene som produksjonen kjøpte ut til bruk.

I episoden snurrer den i jukeboksen på Esso Motor Hotel rett etter at grunneierne i Dirdal har fått tilbud om å selge tomtene sine. Dette skjedde i virkeligheten i slutten av mai 1971.

«American Pie» ble imidlertid spilt inn 26. mai 1971 og spilt første gang på lokalradio i New York fire uker etter. Låten toppet Billboard Hot 100 i januar året etter, og kom inn på VG-lista i mars 1972.

Ergo er det lite sannsynlig at den ble spilt på hotellet den gang – med mindre DJ-en hadde tilgang til en tidlig råmiks ...

• LES OGSÅ: Spotify-liste med låtene fra «Lykkeland» (ekstern lenke) | Topp fem high school-komedier fra 2011

3. Anna kjører traktor i miniskjørt?

Det var nok ikke et vanlig gårdsplagg, men det er gjort bevisst.

Anna setter seg på jernhesten iført kort skjørt og høye støvletter da hun besøker gården sammen med Jonathan.

Klesdrakten er en kraftig kontrast til farens strikkete genser og vadmelsplagg. Dette er skrevet inn for å poengtere Annas klassereise.

– Hellevik-familien hadde lite penger, men var lykkelige. Siden de jobbet med jorda og hadde dyr, måtte de ha praktiske og slitesterke klær, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram i et intervju med Rushprint.

– Anna hadde en helt annen arbeidsdag, skrev på skrivemaskin og hadde drakter for å passe inn i det nye miljøet, fortsetter hun.

Det har vært viktig for kostymedesigneren å få fram kontrastene mellom amerikanerne og de lokale, de rike og de andre, og bønder og byfolk.

Gram har nærstudert bilder for å gi de «ekte» rollefigurene som Arne Rettedal det riktige uttrykket. Pipa, golfjakken med kun én knapp og de tykke brillene er derfor på plass.

Mange kostymer er leid fra Norge og andre land i Europa, mens andre er laget selv eller kjøpt der de var å oppdrive. Produksjonen har for eksempel handlet epokeriktige lisseslips og beltespenner til Jonathan på eBay.

• LES OGSÅ: Slik så vi ut på 70-tallet | Skjørtet skulle være kort og stramt

4. Er traktorparken i episoden typisk for den tida?

Ja.

Faren til Anna Hellevik er den stolte eier av en grønn Deutz-traktor og en blå Fordson Power Major.

Deutz var en av tre grønne traktortyper på markedet. I dag heter merket Deutz-Fahr etter en fusjon. Traktoren i «Lykkeland» er produsert i 1963 og av typen D 40 L.

• SE I NRK TV: «Store maskiner»

Fordson, et datterselskap av Ford, produserte traktorer fram til 1964. Modellen Major ble kalt «stægamajor» siden man trengte stige for å klatre opp i førersetet. I Danmark ble den kalt «klodsmajor».

Anna kjører oppfølgeren Power Major. Denne hadde flere hestekrefter enn den opprinnelige, derav navnet. Traktoren er en 1958-modell utstyrt med en 3,6 liters dieselmotor på 52 hestekrefter.

Produksjonen leide den lokalt fra en gård bare noen kilometer fra der gårdsscenene ble filmet. Der hadde den stått i mange år.

5. Er scenene fra gården spilt inn i selve Dirdal?

Nei.

Utendørsscenene er spilt inn på en gård i Noredalen nordøst for Sandnes. Bygda Dirdal ligger derimot et par-tre mil unna opptaksstedet.

Scenene innendørs er spilt inn på Hernestangen bygdetun ved Drammensfjorden i Buskerud. Tunet har nærmest intakt interiør fra tidlig 70-tall, og egnet seg perfekt til opptak.

• LES OGSÅ: Veien til Dirdal endelig åpnet

6. Triller Ingrid rundt på en tidsriktig barnevogn?

Ja.

Ingrid Nyman triller Marius over til bedehuset i en norskprodusert barnevogn av typen Simo fra 60-tallet.

Simo ble stiftet i 1946 i Fredrikstad. Firmanavnet var dannet av etternavnene til firmaets grunnleggere Erik Simensen og Holger Mohn.

Barnevognene fra Simo ble kjent for sin kvalitet og design, og de hadde en stor produksjon. Det var gjevt for småbarnsmødre å trille en Simo-vogn, og Simo produserte også dukkevogner.

Simo-fabrikken ble lagt ned i 2014. Vogna i «Lykkeland» tilhører en av dem som jobbet med produksjonen.

• LES OGSÅ: Forbyr salg av populær barnevogn

7. Sto det virkelig mellom Dirdal og Jåttåvågen?

Ja.

Phillips hadde bestemt seg for å bygge en flytende lagertank til Ekofisk for kortvarig mellomlagring av oljen, og hadde det travelt. De ville ha den ute på feltet i løpet av sommeren 1972.

Norske myndigheter hadde ennå ikke gitt en formell godkjenning av prosjektet, likevel turet Philips fram.

Det franske selskapet C.G. Doris fikk i oppdrag å lage tanken, og kontaktet norske Ingeniør F. Selmer for bygging. De gikk så sammen med to andre entreprenører og dannet industriselskapet Norwegian Contractors.

• SE I NRK TV: «Den store oljetanken – denne gang i betong»

Selskapet måtte raskt finne et sted for bygging av tanken. De kastet først blikket mot Dirdal, som de mente ville passe perfekt for en provisorisk byggegrop.

Norwegian Contractors inngikk så avtaler med tre grunneiere før nødvendige geotekniske undersøkelser var gjort, slik vi ser skjer med familien til Anna i «Lykkeland».

Men ting tværet ut i Dirdal, og entreprenørene kastet i stedet blikket mot Stavanger og alternativet Jåttåvågen.

8. Førte en sendrektig kommune til at Stavanger «vant»?

Ja, i stor grad.

Norwegian Contractors gikk i forhandlinger med grunneierne i Dirdal uten at Gjesdal kommune kjente til det. Kaos brøt ut da det ble kjent.

Debatten raste både i lokalpressen og i Stortinget. Kommunen, som følte seg overkjørt av markedskrefter og oljeeksperter, bestemte at en omfattende saksbehandling måtte til før de kunne ta stilling.

Da entreprenørene etablerte kontakt med Stavanger kommune, møtte de derimot en effektiv og samarbeidsvillig administrasjon med Arne Rettedal, ordfører Leif Larsen og rådmann Konrad B. Knudsen i spissen.

– [Rettedal] var ikke redd for å kalle sammen de som hadde noe de skulle ha sagt, på kort varsel. Han skjøt fra hofta, har Norwegian Contractors' anleggsleder Gunnar Vindvik sagt.

Etter hvert tikket resultatene fra undersøkelsene i Dirdal inn: Stedet egnet seg ikke for bygging av tørrdokken. Dermed sto Jåttåvågen i Stavanger igjen som det eneste reelle alternativet.

I ettertid har Gunnar Vindvik sagt at det var hell i uhell at prosessen i Dirdal tok tid.

– Hadde byggeprosjektet kommet til denne bygda hadde det nok blitt en industriplass, men det hadde blitt som å voldta den lille bygda. Det koselige preget hadde blitt borte.

• SE OGSÅ: Spår renessanse for betongtankene | Sauesanking med Arne Rettedal

9. Mange bilskilt i «Lykkeland» har seks siffer. Det er vel feil?

Nei, det gikk an.

Da Anna og Christian kjører til Dirdal, ser vi tydelig at registreringsnummeret på bilen har seks siffer.

De fleste bilskilt hadde på denne tida fem siffer, men biler registrert i Rogaland fram til 1971 kunne ha alt fra ett siffer til seks – så lenge bokstaven L sto foran.

Etter 1. april 1971 fikk derimot alle biler to bokstaver og fem siffer som i dag. Siden da har kun skiltenes utforming og skrifttypen blitt endret på. Biler som ble førstegangsregistrert før denne datoen, kunne imidlertid beholde sitt L-skilt.

Mange eiere av eldre biler byttet likevel til den nye typen, og folk sto i kø for å sikre seg doble bokstavskilt.

• LES OGSÅ: Vegvesenet tjener godt på «SENJA», «TORSK» og «KNALLIS»

10. Er scenene fra Nymans hus tatt opp i Stavanger?

Nei.

Opptakene er gjort i en tidsriktig villa i Holmenveien på Oslos vestkant, men villaen er tenkt å være i Eiganes i Stavanger.

Den gamle storgården Eiganes ble innlemmet i Stavanger i 1866, og er i dag et villastrøk med bebyggelse hovedsakelig fra tidsrommet 1910 til 1925.

I fjor var Eiganes det postnummeret i Stavanger med høyest medianinntekst. Snittformuen for beboerne var 3.173.482.

Området er kjent for sin sosiolekt, der ord og grammatikk kommer fra skriftspråket – mens det lydlige er typisk rogalandsk.

• SE I NRK TV: «Lykkeland» | Dokumentarserien «OIje!»

Kilder: Maipo Film, «Skattekartet: Eiganes øker forspranget» av Stein Halvor Jupskås i Stavanger Aftenblad 8. november 2018, NRKs researchsenter, bilansvarlig Håvard Lillehaug, huskerdudenbilen.no, soundonsound.com, «Når djevelen i detaljene går gjennom klærne» av Ellen Lande i Rushprint 1. november 2018, Stavanger byarkiv, «Ekofisktanksaken» av Kristin Øye Gjerde i Norsk oljemuseum årbok 1996, Store norske leksikon, Stavanger byleksikon, «Dukkevogn fra Simo» av Haakon Hattevig i Byavisa Moss 9. november 2011, «Veterantraktorer i Norge» av Arnulf Jensen (Landbruksforlaget, 2000).