«Lykkeland»: 10 faktasjekker fra episode fem

Dramaserien «Lykkeland» forteller historien om det norske oljeeventyret nøyaktig slik det var. Eller gjør den det?

Traktor i Lykkeland

FORDSON-FERD: Traktorfører Anna Hellevik (Anne Regine Ellingsæter) råner rundt på Jæren iført ukonvensjonell klesdrakt. Lutsivassdraget nordøst for Sandnes i bakgrunnen.

Foto: Maipo Film/NRK

Storsatsingen handler om starten på det norske oljeeventyret og hvordan tidenes største oljefunn skapte nytt liv i Stavanger.

Men hva er fakta i femte episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett episode fem og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

1. Spiste man Spaghetti Napoli fra boks i 1971?

Nei, det ble lansert senere.

Spaghetti Napoli i Lykkeland

EN UTGÅTT DELIKATESSE: Spaghetti Napoli selges ikke lenger. Stabburets eier Orkla tilbyr dog fortsatt Spaghetti à la Capri på boks. Det har blitt solgt siden 50-tallet.

Foto: Maipo Film/NRK

I episode fem spiser Anna pastaretten Spaghetti Napoli rett fra boksen i et stille øyeblikk på hybelen.

En slik kulinarisk nytelse ville vært vanskelig, all den tid Stabburet lanserte produktet i 1974.

I februar det året kunne folk i Stavanger besøke Marnburgs matsenter og kjøpe det nye og spennende produktet til sju kroner og 75 øre per boks – tilsvarende 50 kroner i dag:

Pasta i Stavanger aftenblad
Foto: Faksimile

«O, mia bella spaghetti Napoli» het det i en VG-reklame som inviterte til limerick-konkurranse i anledning nylanseringen.

I juryen satt blant andre husstellærer Ingrid Espelid. Vinneren fikk en tur til Italia for to.

For å stimulere lesernes kreativitet bød annonsen på følgende eksempel:

En nyhet vi nå vil lansere,
som husmødre burde servere.
Og lettvint den er
til middag især.
Og smaken kan vi garantere!

Reklame for spaghetti Napoli

LØP OG KJØP: Kostet rundt åtte 1974-kroner.

Foto: Faksimile/VG

2. Kunne de danset til «American Pie» på dette tidspunktet?

Nei.

Laster Giphy-innhold

Don McLeans ikoniske «American Pie» var med i manuset til «Lykkeland» helt fra førsteutkastet, og var en av de første låtene som produksjonen kjøpte ut til bruk.

I episoden snurrer den i jukeboksen på Esso Motor Hotel rett etter at grunneierne i Dirdal har fått tilbud om å selge tomtene sine. Dette skjedde i virkeligheten i slutten av mai 1971.

«American Pie» ble imidlertid spilt inn 26. mai 1971 og spilt første gang på lokalradio i New York fire uker etter. Låten toppet Billboard Hot 100 i januar året etter, og kom inn på VG-lista i mars 1972.

Ergo er det lite sannsynlig at den ble spilt på hotellet den gang – med mindre DJ-en hadde tilgang til en tidlig råmiks ...

Coveret til American Pie

TOMMEL OPP: Coveret til Don McLeans album «American Pie», lansert 24. oktober 1971.

Foto: Faksimile

3. Anna kjører traktor i miniskjørt?

Det var nok ikke et vanlig gårdsplagg, men det er gjort bevisst.

Laster Giphy-innhold

Anna setter seg på jernhesten iført kort skjørt og høye støvletter da hun besøker gården sammen med Jonathan.

Klesdrakten er en kraftig kontrast til farens strikkete genser og vadmelsplagg. Dette er skrevet inn for å poengtere Annas klassereise.

– Hellevik-familien hadde lite penger, men var lykkelige. Siden de jobbet med jorda og hadde dyr, måtte de ha praktiske og slitesterke klær, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram i et intervju med Rushprint.

– Anna hadde en helt annen arbeidsdag, skrev på skrivemaskin og hadde drakter for å passe inn i det nye miljøet, fortsetter hun.

Moodboard til Anna Hellevik

«MOOD BOARD»: Noen bilder som kostymedesigner Karen Fabritius Gram brukte som inspirasjon for rollefiguren Anna Hellevik.

Foto: Maipo Film

Det har vært viktig for kostymedesigneren å få fram kontrastene mellom amerikanerne og de lokale, de rike og de andre, og bønder og byfolk.

Gram har nærstudert bilder for å gi de «ekte» rollefigurene som Arne Rettedal det riktige uttrykket. Pipa, golfjakken med kun én knapp og de tykke brillene er derfor på plass.

Mange kostymer er leid fra Norge og andre land i Europa, mens andre er laget selv eller kjøpt der de var å oppdrive.

Produksjonen har for eksempel handlet epokeriktige lisseslips og beltespenner til Jonathan på eBay.

Lykkeland

EBAY-CHIC: Jonathan Kay (Bart Edwards) med lisseslips og stresskoffert.

Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo Film/NRK

4. Er traktorparken i episoden typisk for den tida?

Ja.

Utedass i Lykkeland

VELKOMMEN TIL GARDS: Grunneierne i Dirdal med Hardon Hellevik (Sigve Bøe) i spissen. Bak en grønn Deutz D 40 L-traktor fra 1963. Utedassens merke er ukjent.

Foto: Maipo Film/NRK

Faren til Anna Hellevik er den stolte eier av en grønn Deutz-traktor og en blå Fordson Power Major.

Deutz var en av tre grønne traktortyper på markedet. I dag heter merket Deutz-Fahr etter en fusjon. Traktoren i «Lykkeland» er produsert i 1963 og av typen D 40 L.

Fordson, et datterselskap av Ford, produserte traktorer fram til 1964. Modellen Major ble kalt «stægamajor» siden man trengte stige for å klatre opp i førersetet. I Danmark ble den kalt «klodsmajor».

Anna kjører oppfølgeren Power Major. Denne hadde flere hestekrefter enn den opprinnelige, derav navnet. Traktoren er en 1958-modell utstyrt med en 3,6 liters dieselmotor på 52 hestekrefter.

Produksjonen leide den lokalt fra en gård bare noen kilometer fra der gårdsscenene ble filmet. Der hadde den stått i mange år.

Innspilling av Lykkeland

I KULISSENE: Anna (Anne Regine Ellingsæter) dyttes på plass. Fra venstre fotograf Lars Vestergaard, innspillingsleder Roar Fjørtoft og regissør Pål Jackman.

Foto: Tine Simi Brun / Maipo Film/NRK

5. Er scenene fra gården spilt inn i selve Dirdal?

Nei.

Gård i Dirdal i Lykkeland

FAMILIEMIDDAG: Innendørsscenene fra Hellevik-gården er tatt opp på et bygdetun i Buskerud.

Foto: Maipo Film/NRK

Utendørsscenene er spilt inn på en gård i Noredalen nordøst for Sandnes. Bygda Dirdal ligger derimot et par-tre mil unna opptaksstedet.

Scenene innendørs er spilt inn på Hernestangen bygdetun ved Drammensfjorden i Buskerud.

Tunet har nærmest intakt interiør fra tidlig 70-tall, og egnet seg perfekt til opptak.

6. Triller Ingrid rundt på en tidsriktig barnevogn?

Ja.

Laster Giphy-innhold

Ingrid Nyman triller Marius over til bedehuset i en norskprodusert barnevogn av typen Simo fra 60-tallet.

Simo ble stiftet i 1946 i Fredrikstad. Firmanavnet var dannet av etternavnene til firmaets grunnleggere Erik Simensen og Holger Mohn.

Barnevognene fra Simo ble kjent for sin kvalitet og design, og de hadde en stor produksjon. Det var gjevt for småbarnsmødre å trille en Simo-vogn, og Simo produserte også dukkevogner.

Simo-fabrikken ble lagt ned i 2014. Vogna i «Lykkeland» tilhører en av dem som jobbet med produksjonen.

Marius, Christian og Torill

FRA FREDRIKSTAD: Christian og Torill triller Marius rundt i en marineblå Simo-vogn. Her fra episode tre.

Foto: Maipo Film/NRK

7. Sto det virkelig mellom Dirdal og Jåttåvågen?

Ja.

Ekofisk-tanken

TENKETANK: Phillips Petroleum, Norwegian Contractors og ledelsen i Stavanger kommune diskuterer hvor Ekofisks lagertank skal ligge. Tegningene på bordet er basert på originale dokumenter, plastmodellen har produksjonen laget.

Foto: Maipo Film/NRK

Phillips hadde bestemt seg for å bygge en flytende lagertank til Ekofisk for kortvarig mellomlagring av oljen, og hadde det travelt. De ville ha den ute på feltet i løpet av sommeren 1972.

Norske myndigheter hadde ennå ikke gitt en formell godkjenning av prosjektet, likevel turet Philips fram.

Det franske selskapet C.G. Doris fikk i oppdrag å lage tanken, og kontaktet norske Ingeniør F. Selmer for bygging. De gikk så sammen med to andre entreprenører og dannet industriselskapet Norwegian Contractors.

Selskapet måtte raskt finne et sted for bygging av tanken. De kastet først blikket mot Dirdal, som de mente ville passe perfekt for en provisorisk byggegrop.

Norwegian Contractors inngikk så avtaler med tre grunneiere før nødvendige geotekniske undersøkelser var gjort, slik vi ser skjer med familien til Anna i «Lykkeland».

Men ting tværet ut i Dirdal, og entreprenørene kastet i stedet blikket mot Stavanger og alternativet Jåttåvågen.

Ekofisk-tanken slepes ut

SNART PÅ PLASS: Ekofisk-tanken under slep. Bildet er fra 1973.

Foto: Stavanger Aftenblad/Norsk Oljemuseum

8. Førte en sendrektig kommune til at Stavanger «vant»?

Ja, i stor grad.

Norwegian Contractors gikk i forhandlinger med grunneierne i Dirdal uten at Gjesdal kommune kjente til det. Kaos brøt ut da det ble kjent.

Debatten raste både i lokalpressen og i Stortinget. Kommunen, som følte seg overkjørt av markedskrefter og oljeeksperter, bestemte at en omfattende saksbehandling måtte til før de kunne ta stilling.

Stavanger Aftenblad 1971

DEBATTEN RASTE: En krass leder fra Stavanger Aftenblad 19. mai 1971. Imens pågikk jobben med å få tanken til Jåttåvågen i Stavanger.

Foto: Faksimile

Da entreprenørene etablerte kontakt med Stavanger kommune, møtte de derimot en effektiv og samarbeidsvillig administrasjon med Arne Rettedal, ordfører Leif Larsen og rådmann Konrad B. Knudsen i spissen.

– [Rettedal] var ikke redd for å kalle sammen de som hadde noe de skulle ha sagt, på kort varsel. Han skjøt fra hofta, har Norwegian Contractors' anleggsleder Gunnar Vindvik sagt.

Etter hvert tikket resultatene fra undersøkelsene i Dirdal inn: Stedet egnet seg ikke for bygging av tørrdokken. Dermed sto Jåttåvågen i Stavanger igjen som det eneste reelle alternativet.

I ettertid har Gunnar Vindvik sagt at det var hell i uhell at prosessen i Dirdal tok tid.

– Hadde byggeprosjektet kommet til denne bygda hadde det nok blitt en industriplass, men det hadde blitt som å voldta den lille bygda. Det koselige preget hadde blitt borte.

9. Mange bilskilt i «Lykkeland» har seks siffer. Det er vel feil?

Nei, det gikk an.

Traktor, tv, BMW og Christian

SEKSSIFRET: Christians beige BMW 2002 fra 1969.

Foto: Maipo Film/NRK

Da Anna og Christian kjører til Dirdal, ser vi tydelig at registreringsnummeret på bilen har seks siffer.

De fleste bilskilt hadde på denne tida fem siffer, men biler registrert i Rogaland fram til 1971 kunne ha alt fra ett siffer til seks – så lenge bokstaven L sto foran.

Etter 1. april 1971 fikk derimot alle biler to bokstaver og fem siffer som i dag. Siden da har kun skiltenes utforming og skrifttypen blitt endret på.

Biler som ble førstegangsregistrert før denne datoen, kunne imidlertid beholde sitt L-skilt.

Mange eiere av eldre biler byttet likevel til den nye typen, og folk sto i kø for å sikre seg doble bokstavskilt.

10. Er scenene fra Nymans hus tatt opp i Stavanger?

Nei.

Christian og Anna i Lykkeland

PÅ BESTE VESTKANT: ... av Oslo.

Foto: Maipo Film/NRK

Opptakene er gjort i en tidsriktig villa i Holmenveien på Oslos vestkant, men villaen er tenkt å være i Eiganes i Stavanger.

Den gamle storgården Eiganes ble innlemmet i Stavanger i 1866, og er i dag et villastrøk med bebyggelse hovedsakelig fra tidsrommet 1910 til 1925.

I fjor var Eiganes det postnummeret i Stavanger med høyest medianinntekst. Snittformuen for beboerne var 3 173 482.

Området er kjent for sin sosiolekt, der ord og grammatikk kommer fra skriftspråket – mens det lydlige er typisk rogalandsk.

Kilder: Maipo Film, «Skattekartet: Eiganes øker forspranget» av Stein Halvor Jupskås i Stavanger Aftenblad 8. november 2018, NRKs researchsenter, bilansvarlig Håvard Lillehaug, huskerdudenbilen.no, soundonsound.com, «Når djevelen i detaljene går gjennom klærne» av Ellen Lande i Rushprint 1. november 2018, Stavanger byarkiv, «Ekofisktanksaken» av Kristin Øye Gjerde i Norsk oljemuseum årbok 1996, Store norske leksikon, Stavanger byleksikon, «Dukkevogn fra Simo» av Haakon Hattevig i Byavisa Moss 9. november 2011, «Veterantraktorer i Norge» av Arnulf Jensen (Landbruksforlaget, 2000).

Kulturstrøm

  • Telefoner etter dokumentar

    Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte fikk over dobbelt så mange henvendelser etter at NRK sendte den omstridte dokumentaren «Leaving Neverland» forrige søndag. Daglig leder Mary-Ann Oshaug mener i følge P4 at dokumentaren kan ha hatt mye å si for utsatte menn spesielt. Hjelpelinjens nummer er: 800 57 000

  • - Om 30 år er verdensveven død

    Sist uke feiret internett 30 år. I den anledning ba NRKs Ukeslutt Gisle Hannemyr fra Institutt på Informatikk spå 30 år frem i tid. Forskeren mener world wide web da vil være steindødt, sammen med sosiale media som Facebook og Instagram.

  • Nominert til Årets museum

    Norsk fjellmuseum i Lom er ett av tre museer som er nominert til Årets museum 2019 i Norge. Det to andre museene som er nominert er Oslo museum og Østfoldmuseene.

    Ustillingen Ut av isen
    Foto: Mimisbrunnr klimapark 2469