Var utblåsningen i første episode basert på en ekte hendelse?

Den nye sesongen til NRKs storsatsing skrur tiden frem 1977. De første barndomsårene i oljeeventyret ligger bak oss. Nå er det full rulle i Nordsjøen – på godt og vondt.

Hva er det som er fakta i den første episode av «Lykkeland», og hva er hentet rett fra rykteland?

Hvis du ikke ennå har sett første episode og vil unngå avsløringer, leser du videre på eget ansvar.

Skjedde dette på ordentlig?

Ja.

Bravoutblåsningen på Ekofisk i april 1977 var den første alvorlige ukontrollerte utblåsningen av olje og gass i Nordsjøen.

Svikt i rutinene under krevende vedlikeholdsarbeid førte til at man ikke fikk en trykkstabilisert brønn. 112 mennesker befant seg på Phillips Petroleum-plattformen da alarmen gikk. Det tok bare et kvarter fra alarmen gikk til alle var trygt om bord i livbåtene.

Rundt 9.500 tonn olje havnet i sjøen i løpet av perioden på litt over en uke utblåsningen varte. Selve skadene fra oljeflaket ble mindre enn fryktet, ​siden oljen løste seg opp gjennom naturlig nedbryting i havet. Men utslippet fikk stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Så det vi ser under utblåsningen er det som skjedde på ekte?

Ja, så godt det lar seg gjøre.

BOP-en og utstyret vi ser på plattformen i første episode er i stor grad tidsriktig.

Scenen med utblåsningen er spilt inn på test-plattformen Ullrigg i Stavanger, som er ganske lik de tradisjonelle Ekofisk-plattformene. Men til forskjell fra Bravo-plattformen har den ikke et eget rom for BOP-en mellom kjellerdekket og boredekket.

I episoden reagerer Rein på at BOP-en står opp ned når han returnerer. Dette stemmer overens med den faktiske historien.

Vi ser også Ed Young bli oppringt og advart av en ingeniør i Phillips om eksplosjonsfaren på plattformen. I virkeligheten var det selskapets sikkerhetsrådgiver Egil Berle som ringte kontoret og fortalte at deler av brannpumpen gløder når de er i bruk. Han fryktet at vinden skulle snu og at gassen fra brønnen ville antenne.

Etter lang tid offshore blir Rein sendt rett ut igjen. Var det greit da?

Nei, men dette var livet for mange nordsjøarbeidere på 70-tallet.

Noe av det første som skjer i Lykkeland sesong to er at boresjef Rein returnerer til land bare for å få beskjed om at han må dra rett ut igjen dagen etter. Hjemme hos Anna oppgir han hvordan de trikser med timelistene for at arbeidsmengden skal se penere ut.

Historien til Rein gir et innblikk i hvordan det var å jobbe offshore for mange nordsjøarbeidere på den tiden. Det var gode penger å tjene, men det var også stort arbeidspress. Det er skrevet om arbeidere som jobbet opp mot 50 prosent overtid.

Rundt 1976 kom fagorganiseringen ordentlig i gang på Nordsjøen. Den første konflikten gjaldt at tariff-forhandlingene skulle foregå på norsk, slik at de norske arbeiderne lettere skulle komme i posisjon. Den første streiken på Ekofisk skyldtes uverdige arbeidsforhold for en del av arbeiderne. Senere var lønn en gjentatt årsak til streiker.

Er det bare meg eller ser Christian litt annerledes ut?

Jepp. Christian har måttet gjennomgå et rollebytte.

I den første sesongen av Lykkeland ble Christian spilt av Amund Harboe. Men fordi Harboe flyttet til København for å gå på skuespillerskole var det ikke mulig for ham å fortsette som Christian i en ny sesong.

Det var ikke aktuelt å skrive Christian ut av serien, så da tar skuespiller Paal Herman Ims over rollen. Så det så.

Hadde plattformene kinoer?

Ja.

Offshore og Ekofisk på 70-tallet var kanskje ikke stedet hvor man fant luksussaler og verdenspremierer på store filmer, men filmunderholdning har vært en del av kulturtilbudet på Nordsjøen fra tidlig av.

I den første episoden ser vi Christian invitere til «Taxi Driver»-film på Bravo-plattformen. Klassikeren kom på norske kinoer desember 1976, få måneder før Bravo-utblåsningen. Lykkeland-gjengen må dog ta til takke med Knut Andersens erotiske dramafilm «Den sommeren jeg fylte 15».

Da lugarene fikk egne fjernsyn på 80-tallet kom det egen hylle for lån av filmer som man selv kunne sette på i kinosalen.

Kinoscenen i dagens episode er spilt inn på en ekte plattform.

Flyttet Oljedirektoratet til Stavanger på den tiden? Og er Bråthen og Lein basert på ekte personer?

Ja. Og nei.

Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 samtidig som Statoil, og ble som oljeselskapet plassert i Stavanger.

Direktoratets oppgave var å forvalte olje- og gassressursene, men de skulle også være en vaktbikkje når det kom til spørsmål om arbeidsmiljø og sikkerhet på Nordsjøen.

Karakterene Per Gunnar Bråthen og Magnar Lein som jobber i OD er helt fiktive, men stillingene de har fantes på den tiden. Scenene fra Oljedirektoratet i Lykkeland, både utsiden og innsiden, er filmet i Vilnius i Litauen.

Er Torills Studio 37 basert på et ekte utested?

Nei. Men det samme bygget tok en lignende reise fra bedehus til kultursted.

Bedehuset vi ser i Lykkeland var Stavangers største bedehus frem til 1960-årene. Det som het Betania ble i 1998 solgt og omgjort til kulturbygg for teater og revy.

Bygget ligger i Vaisenhusgate 37 i Stavanger, derav navnet Studio 37. Det er også et lite vink til Studio 54 i New York, som på denne tiden nylig har åpnet

Det vi ser innvendig fra bedehuset er spilt inn i Kampen menighetshus i Oslo.

Hva slags sykkel er det Marius får?

DBS Apache var en av de mest populære guttesyklene i Norge på 70-tallet.

For mange som vokste opp på 70-tallet vil synet av Marius sin sykkel vekke gode minner. Kjent for sin lange sal, tre gir og speedometer som ekstrautstyr, ble sykkelen kjapt mange gutters drøm da den dukket opp i 1972.

Selve sykkelen ble produsert av Jonas Øglænd Sykkelfabrikk i Sandnes i 1973. I ettertiden er den blitt et populært samleobjekt.

Første episode av Lykkeland kan du se her:

Kilder: Industriminne Ekofisk. Store norske leksikon. SSB.no, norskpetroleum.no, digitaltmuseum.no, nb.no, Stavanger Aftenblad, Oljedirektoratet, Norsk Oljemuseum v/Kristin Øye Gjerde