Anne Regine Ellingseæter
Foto: Karen Brodshaug Sveen / NRK

Skjørtet skulle være kort og stramt

STAVANGER (NRK): Anne Regine Ellingsæter (22) landa drømmerollen som sekretær i dramaserien Lykkeland. Det tok henne på en tidsreise til Norge anno 1969. Hun er glad hun hadde returbillett.

Anne Regine Ellingsæter er høyreist med langt, kraftig hår, og med løstsittende klær som tillater fri bevegelse.

I rollen som sekretær Anna Hellevik i Lykkeland har 22-åringen kjent på begrensningene med trange skjørt og tilsnørt kjønnsrollemønster:

– Jeg hadde blitt utrolig provosert om jeg hadde blitt behandla slik kvinner ble den gangen.

Som mindre verdt enn menn.

Anne Regine Ellingsæter

DEBUTERER: Rollen som Anna Hellevik er Anne Regine Ellingsæters første store hovedrolle

Foto: Karen Brodshaug Sveen / NRK

Klær som former – og begrenser

Vi møter skuespilleren i Breigata i Stavanger. Hun har stoppet opp utenfor second hand-butikken Fretex. Anne Regine ser på utstillingen i butikkvinduet. Kunne antrekket på utstillingsdukka passa rollefiguren hennes i Lykkeland? En tekkelig bluse og rutete foldeskjørt. Hun drar på det, njææ, og konkluderer med at antrekket er for konete.

– Jeg tror kanskje det var forventa av sekretærene at de skulle vise litt mer. Min karakter gikk i alle fall med ganske korte skjørt.

Kostymene var viktige for å finne fram til sekretær-rollen forteller Anne Regine. Hun husker tilbake til første kostymeprøve: Klærne satt helt perfekt, men de var trange og korte.

Kostymene «holdt henne fast» og utelukka store bevegelser. Det ble naturlig å innta holdningen som var forventa av rollekarakteren; rett i ryggen og med bena anstendig i kors.

– Klærne reflekterte hvordan man forventa at kvinner skulle oppføre seg. Kvinner hadde rett og slett ikke den plassen som menn hadde – til å lage større kroppsbevegelser.

Anne Regine Ellingsæter

LÅRKORT: Anna Hellevik spiller rollen som Arne Rettedals sekretær. Kontorantrekket er kroppsnært og feminint.

Foto: NRK

Stavanger før og etter olja

I Norge i 1969 var fortsatt flest kvinner hjemmeværende. De som hadde lønna arbeid slutta gjerne i jobben da de gifta seg og fikk barn. Det var bare to år siden p-pilla hadde kommet hit til lands, med mulig forsinkelse ned til det puritanske bibelbeltet.

I Lykkeland er Anna Hellevik heldig som har jobb som sekretær. Stavanger er i en økonomisk bølgedal. Ulønnsomme hermetikkfabrikker må sende folk ut i arbeidsledighet, oljeletinga i Nordsjøen erklæres fruktesløs, og det mest spennende underholdningstilbudet er å finne på bedehuset.

Kontrasten til dagens oljesmurte Stavanger er stor. Velstelte hvite trehus skinner i den lave høstsola. Når asiatiske turister med selfiestang er sultne etter å ha dokumentert sin ferd gjennom pittoreske stavangersmug, kan de forfriske seg tradisjonelt, trendy eller med Michelin-stjerne på et av de mange serveringsstedene.

Den perfekte sekretæren

For å sette seg inn i Anna Helleviks verden, har læreboka fra 1968 «Sekretæren – Sjefens høyre hånd» har vært nyttig, forteller Anne Regine.

Den påskegule boka på 86 sider lover i innledningen vordende sekretærer en oversiktlig innføring i grunnreglene hun må følge for å bli en vellykket sekretær.

Lykkeland, generelle bilder LYKKELAND

PÅ JOBB: Anna (Anne Regine Ellingsæter).

Foto: Petter Skafle Henriksen / Petter Skafle Henriksen, NRK/Maipo Film

Slutten av 60-tallet forsvinner stadig lenger inn i fortida ettersom en blar i den gamle kuriøse boka. Et eget kapittel er tilegna kontorantrekket.

«Hennes målsetting bør være her – som på så mange av hennes andre arbeidsområder – at hun skal inspirere, ikke distrahere»

Inne på Fretex ser vi etter en topp og et skjørt å kle opp Anne Regine i. Noe som ligner på det Anna Hellevik kunne hatt i garderoben.

– Den her ligner ganske mye på en bluse Anna bruker!

Anne Regine holder den foran seg i speilet.

Anne Regine Ellingsæter

FRETEX-FUNN: Etter litt leting dukka det opp en bluse som ligner noe Anna Hellevik kunne hatt på seg.

Foto: Karen Brodshaug Sveen / NRK

Kvinnearbeid i glemmeboka

At kvinners ytre blir tillagt vekt kan neppe sies å være et fenomen som tilhører fortida. Men, det som føles gammeldags er at det sies rett ut i boka «Sekretæren – Sjefens høyre hånd».

Forfatteren legger imidlertid lista høyt for sekretæren på alle områder:

«Den perfekte sekretær ser ut som en gresk gudinne, tenker som en mann, jobber som en helt» [...]

At hun stenograferer godt og skriver raskt på maskin tas som en selvfølge.

– Stenografi, måtte du lære deg det?

– Ja! Og jeg hadde aldri hørt om det før en gang!

Hun stusser over at hun egentlig har lært veldig lite på skolen om det som har vært definert som typisk kvinnearbeid. Dessuten har hun funnet ut at stenografi faktisk er utrolig nyttig å kunne, for eksempel for å ta notater fra forelesninger.

Med få tegn kan en nedtegne meningen i hele setninger, og på den måten skrive like raskt som det snakkes. Stenografitegnene skrives for hånd på skriveblokker med linjering spesielt tilpassa formålet.

Fikk erfaren lærer

For å bli troverdig i sekretærrollen trengte Anne Regine en lærer. Hvem kunne vel være bedre enn en med et langt sekretærliv bak seg, manusforfatter Mette Bølstads egen mor Turid. Det skinner etter hvert igjennom at det er mye Turid i karakteren Anna Hellevik.

– Turid sa til meg: du har litt av et arbeid foran deg!

Anne Regine drakk kaffe med Turid, prata om sekretærrollen og fikk et krasjkurs i stenografi. Læreboka var fra 1940 – og Turid hadde løst alle øvingsoppgavene til toppkarakter.

Anne Regine Ellingsæter som Anna Hellevik i Lykkeland

Anne Regine Ellingsæter som Anna Hellevik i Lykkeland

Foto: NRK

Så var det skrivemaskinen – den måtte også trakteres med selvfølgelighet. Hun lånte en skrivemaskin fra en av moras venninner, satt hjemme og øvde masse. Ikke se på fingrene men på papiret! Løft blikket og gi sjefen et smil!

Anne Regine har funnet et par passende topper og et skjørt og forsvinner inn i prøverommet. Etter en stund trekker hun fra forhenget.

– Antrekket ligger ikke så veldig langt fra hva Anna Hellevik kunne hatt som kontorantrekk, sier Anne Regine etter å ha sett seg i speilet.

Anne Regine Ellingsæter

PASTELL-PALETT: Anna Helleviks garderobe gikk i lyse farger.

Foto: Karen Brodshaug Sveen / NRK

Hvordan tenker Anne Regine om datidas forventninger til unge yrkesaktive kvinner om å bli hjemmeværende etter at de gifta seg og fikk barn?

Kunne du sjøl tenkt seg å ha vært hjemme og pussa barneneser, vinduer og bakt boller?

Hun smiler og svarer et spontant ja, av og til, mens hun puster ut og senker skuldrene. Det ser ut som nyter den gjærbakst-duftende forestillingen et øyeblikk, før hun legger til at hun nok bare hadde holdt ut en måneds tid maks, før hun hadde blitt rastløs og irritert. Men! Hun vil være helt tydelig på at hun ikke ser ned på folk som velger det livet.

22-åringen er takknemlig for at kvinner før oss har kjempa fram alle de mulighetene vi har i dag, samtidig uttrykker hun en ambivalens til at alle skal måtte gå den samme veien.

– Det er alltid vanskelig å finne en mellomting.

Anne Regine Ellingsæter

PÅ LOCATION: Eksteriør-scenene fra Stavanger rådhus ble skutt her hvor rådhuset faktisk ligger. Interiør-scenene ble tatt opp i Asker rådhus.

Foto: Karen Brodshaug Sveen / NRK

Fortsatt ikke balanse

Hva hadde vært vanskeligst å leve med om du hadde blitt fanga der i 1969?

– Klasseforskjeller, svarer hun først.

Rollen hennes Anna Hellevik er fra et fattigslig småbruk, men hun er forlova med en rik fabrikkeiersønn. Kontrastene har fått henne til å tenke på hvor vanskelig det var for folk fra små kår.

– Og kjønnsforskjellene da.

Vi kommer stadig tilbake til det.

– Å være mindre verdt på grunn av kjønn; jeg hadde eksplodert!

I rollen som Anna Hellevik har Anne Regine kjent på hvordan det er å ha begrensa mulighetsrom fordi hun er kvinne. Gjennom researchen lærte hun at sekretæren ikke skulle ha noe eget å si, bare nikke til sjefen, tie stille, stenografere og være flue på veggen. Men Anna Hellevik klarte likevel å utnytte posisjonen hun hadde, forklarer Anne Regine, til å hjelpe seg sjøl og andre.

Anna Regine mener karakteren hennes i Lykkeland er smartere enn hun er sjøl. Anna Hellevik har et raseri i seg forklarer hun, men hun lar det ikke ødelegge for seg. I stedet bruker hun det som drivkraft til å komme seg opp og fram. Folk forventer hun skal feile, og herfra springer raseriet hennes. Hun skal vise verden. Anne Regine kjenner seg igjen i dette.

Anna Hellevik er en av flere store kvinneroller i Lykkeland.

Manuset byr på en fin bukett interessante roller skrevet for kvinner. Det er slett ingen selvfølge. Fortsatt er det slik at det skrives færre roller til kvinner enn menn i film og TV-drama.

Samtidig er det flere kvinner registrert som skuespillere.

– Jeg føler at jeg har vært utrolig heldig da, som har fått denne kickstarten. En hovedrolle i en TV- serie.

Å se seg sjøl på skjermen

Deler av innspillingen har vært spesielt krevende fordi de var nødt til å hoppe så mye frem og tilbake i tid. Manuset tar for seg en periode på tre år, og på grunn av begrensa tilgang til enkelte opptakssteder måtte hun enkelte dager veksle mellom å spille scener det skal ha gått flere år mellom. Et godt hjelpemiddel for å sikre kontinuitet er å se på tidligere opptak.

Men Anne Regine turte ikke det.

– Jeg var redd jeg skulle se på meg sjøl og tenke; faen jeg er ræva, liksom.

Anna Regine mener hun noe å lære av Lykkeland-karakteren sin som ikke sliter med å tro hun er flink nok. Sekretær Anna Hellevik liker utfordringer, er ambisiøs og smart, og klarer å utnytte situasjoner til sin egen fordel.

Nå som du kjenner Anna Hellevik så godt; hvis hun skulle si et visdomsord til Anne Regine, hva ville det vært?

Skuespilleren tenker seg om.

– Kanskje: Ikke la deg stoppe, du er flinkere enn du tror!

– Er det noe du trenger å høre?

– Ja.

I løpet av hele opptaksperioden så ikke Anne Regine på et eneste opptak av seg sjøl. Hun fryktet å miste motet.

– Men, med Lykkeland i ryggen og Anna Helleviks ord i mente, vil du klare å møte seg sjøl i monitor, neste gang?

– Ja, det er jo noe jeg bare må lære meg å gjøre. Jeg må heller være konstruktiv enn destruktiv når jeg ser meg sjøl. Det er noe jeg må «face».

Se serien i NRK TV:

De internasjonale oljeselskapene er i ferd med å trekke seg ut fra Stavanger etter årevis med mislykket leting etter olje. Dette får konsekvenser for alle i byen, ikke minst Christian Nyman som har fått seg jobb som dykker på plattform, og Toril Torstensen som har en amerikansk kjæreste som jobber for Shell. Ingrid Nyman tar en stor beslutning på vegne av hele familien.

De internasjonale oljeselskapene er i ferd med å trekke seg ut fra Stavanger etter årevis med mislykket leting etter olje. Dette får konsekvenser for alle i byen, ikke minst Christian Nyman som har fått seg jobb som dykker på plattform, og Toril Torstensen som har en amerikansk kjæreste som jobber for Shell. Ingrid Nyman tar en stor beslutning på vegne av hele familien.

Anbefalt videre lesning: