Hottigården
Foto: Bernt Olsen / NRK

Oppsummering av det kvenske året 2022

Året er snart omme, derfor er det fint å oppsummere hva som har hendt i det kvenske miljøet i 2022. Les vår oppsummering av året.

2022 er snart over. Det har vært et krevende, men også et givende år for det kvenske miljøet. Mange har kalt året en fortsettelsen av «den kvenske våren».

Vi skal nå oppsummere alt som har skjedd og ta opp de viktigste og største hendelsene i det kvenske miljøet i 2022.

Kunstnerisk start for året

Året startet med den nye vandreutstillingen, Tuulessa, I vinden. Utstillingen er basert på forskingsprosjektet IMMKven som ble gjennomført av forskere ved UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Nicolaysen film. Målet var å undersøke hvordan kvensk/norskfinsk kulturarv kommer til uttrykk i samtiden, innenfor familie, museum og kulturnæring.

Utstillingen ble først stilt ut på UiT Norges arktiske universitetsmuseum, bedre kjent som Tromsø Museum, men er i dag på Alta museum.

– Den kvenske kulturen har vært usynlig, men det virker som om folket nå står klar. Det ligger en skattkiste som man nå kan åpne, sa Kristin Nicolaysen som er en av de som sto bak prosjektet.

Gyrid Øyen og Kristin Nicolaysen

Gyrid Øyen og Kristin Nicolaysen prøver ut en ny versjon av spillet Hvem peker flasketuten på? som er en del av utstillingen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tuulessa var ikke den eneste kvenske utstillingen som ble stilt ut i starten av året. I tillegg til utstillingen i Tromsø, fikk Oslo sin egen kvenske utstilling i Rådhusgata 20 i Kvadraturen.

Kunst fra utstillingen Menossa kunstner Åsne Kummeneje Mellem

Januar: SOFT galleri inviterte den kvenske kunstneren Åsne Kummeneje Mellem til å lage en utstilling midt i Oslo. Gjennom utstillingen Menossa, På vei, ønsker Mellem å skape et rom for dialog, og synliggjøre at kunnskapen om käsityö, håndverk, ikke er blitt overført fra generasjon til generasjon.

Vadsø luftnavn med kvensk og sørsamisk navn

Februar: Fem av lufthavnene som skulle skiltes på kvensk og nordsamisk fikk nye skilt i februar. Lufthavnene som fikk skilt er i Vadsø, Lakselv, Alta, Kirkenes og Sørkjosen. I november fikk også Tromsø skilt på kvensk.

Linus kaottaa Karhu Rievun

Mars: Kvensk litteratur ble innlemmet i Kulturrådets støtteordning Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt. Gjennom ordningen kan forlag og andre utgivere få penger til å utgi nye bøker på kvensk og andre nasjonale minoritetsspråk.

Kvenflagget ble heist over hele landet

Kvenenes største dag, Kvenfolkets dag – Kväänikansan päivä, ble feiret den 16. mars. Hvert år blir feiringen større, og det skjedde også i år: fem nye kommuner valgte å heise kvenflagget for å hedre dagen.

En av de kvenske lokalforeningene, Norske Kvener Ytre Oslofjord – Ruijan kväänit Ulko-Oslovuonon, fikk nemlig tre nye kommuner, Horten kommune, Tønsberg kommune og Moss kommune, til å flagge på Kvenfolkets dag.

Horten kommune heiser kvenflagget for første gang.

Horten kommune heiser kvenflagget for første gang.

Dagen ble feiret over hele landet. I Alta, Alattio, holdt den kvenske musikkgruppen, Trio Raisista, en gratiskonsert i Nordlyskatedralen. I hovedstaden ble kvenflagget heist ved rådhuset, og senere feiret den lokale kvenforeningen dagen i Sangerhallen sammen med Oslo kommune og Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I Tromsø ble dagen feiret i en hel uke med Kvääniviikko – Kvensk uke. Hver dag arrangerte den lokale kvenforeningen aktiviteter, som språkkafé og forskjellige foredrag. Uken avsluttet med feiring på Tromsø Museum.

For første gang laget NRKs journalister en TV-reportasje som hadde kvensk tale og norsk tekst.

Kvensk språk på tavle

April: Kvensk språkdag ble igjen feiret den 26. april. På denne dagen ble kvensk anerkjent som et eget språk. Mange kvenske foreninger og organisasjoner, som Kvenungdommen, feiret i tillegg Kvensk språkuke, for å feire og løfte frem språket sitt en hel uke.

heidi nilima monsen

Mai: Heidis minnestipend gikk til en kvensk kunstnergruppe Jokiroikka og deres kunstutstillingsprosjekt Vastavirthaan, som skal stilles ut på Deichman Bjørvika i Oslo.

Heidi Nilima Monsen var journalist og tidligere redaktør i den kvenske avisen Ruijan Kaiku. Hun døde etter lengre tids kreftsykdom i 2021. For å hedre Heidi og hennes innsats i det kvenske miljøet, ble Heidi Nilima Monsens minnestipend opprettet.

Kvensk salmebok  utkast

Mai: Det nye kvenske salmeheftet kom ut i slutten av mai. Salmeheftet er resultatet av prosjektet «Gamle salmer mot nye tider». Det har tidligere skapt en sterk konflikt mellom kvensk kirkeliv og Nord-Hålogaland bispedømme.

Kvensk festivalsommer

Etter to år med koronapandemien var det endelig mulig å arrangere festivaler og andre type arrangementer. Derfor ble nesten alle de kvenske festivalene arrangert som vanlig.

Festivalsesongen startet med Vadsøs egen kvenfestival, Kvenfestivalen – Kväänifestivaali, og fortsatte senere med Paaskiviikko (Nord-Troms), Kipparifestivaali (Børselv), Kvääni Suomi Festivaali (Lyngen) og Kyläpeli (Nordreisa).

Den kvenske podkasten, Quæncasten, strømte direkte fra Vadsø bibliotek under årets Kvenfestivalen. Radio Nord-Norges programleder, Jitse Jonathan Buitnik, intervjuet blant annet Petter Snekkestad, direktør for Varanger museum.

Den kvenske podkasten, Quæncasten, strømte direkte fra Vadsø bibliotek under årets Kvenfestivalen. Radio Nord-Norges programleder, Jitse Jonathan Buitnik, intervjuet blant annet Petter Snekkestad, direktør for Varanger museum.

Bente Nordhagen holdt sin aller første fotoutstilling under Kvenfestivalen i Vadsø.

Kopier referanse Bente Nordhagen holdt sin aller første fotoutstilling under Kvenfestivalen i Vadsø.

Gruppa Torne Ros

Musikkgruppen Torne Ros holdt flere konserter under årets Paaskiviikko.

Fra Kyläpeli i Sokkelvik

Gjengen bak teatersatsningen i Nordreisa hadde laget et nytt konsept rundt Kyläpeli – Landsbyspel i år.

I tillegg til de ulike kvenske festivalene i Norge fikk kvenske, tornedalske og karelske minoritetsungdommer endelig arrangere en felles leir å møte hverandre.

Det er tre år siden den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret fikk 700.000 kr til prosjektet «Kolme». Målet i prosjektet var å arrangere tre leirer i løpet tre år, hvor ungdommer fra tre ulike østersjøfinske minoritetsgrupper kunne bli kjent med hverandre, og hverandres kulturer, samt styrke sin identitet og tilhørighet.

På grunn av koronapandemien måtte organisasjonene allikevel avlyse planlagte leirer i 2020 og 2021 i Norge og Sverige. I sommer ble en felles leir endelig en realitet, og organisasjonene møttes hverandre i skogene i Karelen i Øst-Finland for å bli kjent med den karelske kulturen.

Kvääninuoret, Met Nuoret ja Karjalaiset Nuoret Suomessa møtte i november i Helsinki.

I tillegg til Kvääninuoret var organisasjonene Met Nuoret og Karjalaiset Nuoret Suomes med i prosjektet Kolme.

Foto: Kvääninuoret/Kvenungdommen

– Det er viktig at vi synliggjør våre kulturer. Om vi ikke gjør det, gjør ingen det. Jeg vil at barn i framtiden kan vokse opp i sin egen kultur, og at den gamle generasjonen endelig har rett til å være hvem de er, sa en av deltagerne, Mari Ikonen.

I tillegg til de ulike festivalene arrangerte også Norske kveners forbund en samarbeidsleir med Svenska Kväner – Lantalaiset Kiruna i begynnelsen av august. Trelandsorganisasjonen Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys holdt også et årsmøte i midten av juni.

Elvebåtutsetting i Reisadalen

Juni: Elvebåter ble sjøsatt for første gang for 15 år i Nordreisa. Båtene var resultatet av kurset i i elvebåtbygging som startet i bygden i 2021.

Åsne Kummeneje Mellem leder i Kvninuoret  Kvenungdommen mener at unge kvener ikke kan ha ansvar for å redde språket sitt.

Juni: Leder i Kvääninuoret – Kvenungdommen, Åsne Kummeneje Mellem, ble invitert i bursdag til prinsesse Ingrid Alexandra. Hun representerte kvenene på festmiddag som ble arrangert på Deichman hovedbibliotek.

Syv minoritetsteatre fra Europa kom til NordNorges største by for å starte et felles EUprosjekt sammen med Kvniteatteri.

Juli: Det kvenske teateret, Kvääniteatteri, startet et felles EU-prosjekt med syv andre europeiske minoritetsteatre. Teatrene møtte i Tromsø for å bli kjent med hverandre og planlegge prosjektet, som har som formål å styrke og utvikle europeiske minoritets- og regionspråk ved å ta disse språkene på teaterscenen.

– En fantastisk debut – strålende teater

En av de viktigste hendelsene i år var muligens premiere på Kvääniteatteri og teaterets aller første forestilling, «Näkymätön kansa – Det usynlige folket». Siden 2018 har kulturaktører fra Nord-Troms arbeidet for å få etablert et nasjonalt kventeater tilknyttet Halti i Nordreisa. Dette ble en realitet da Kvääniteatteri ble lansert i Tromsø i 2021.

Lørdag 17. september 2022 var det endelig urpremiere for teateret og teaterets aller første forestilling på Storslett. Halvannen uke etter hadde teateret også et gjestespill ved en av landets hovedscener for teater, Nationaltheatret i Oslo.

Det usynlige folket - Kvääniteatteri
Gjengen bak opprettelsen av Kvääniteatteri
Skuespillerne Kvääniteatteri
Malersalen på Nationaltheatret

Det var fullt i Malersalen som tar rundt 60 publikummere.

«Näkymätön kansa» var en suksess. Forestillingen fikk flere ekstrautstillinger, og den ble omtalt som «en milepæl i den kvenske kulturelle oppvåkningen» av NRKs kritiker Per Kristian Olsen. I tillegg vakte forestillingen begeistring for publikum, og forestillingen fikk spontanapplaus underveis og trampeklapp etterpå.

– Jeg er helt satt ut jeg, jeg har ledd og jeg har grått og jeg har ledd og jeg har grått, jeg har ikke ord, det var så fint. Det sa kvenen Reidar Harju om forestillingen da det ble vist på Nationaltheatret.

Uten å trekke sammenligningen for langt, har Frank Jørstad med fokus på kvensk identitet, også laget et universelt stykke om hva identitet er.

PER KRISTIAN OLSEN, ANMELDER

I tillegg til Näkymätön kansa produserte Kvääniteatteri også en annen forestilling i samarbeid med Tornedalsteateret og Piste Kollektiivi. Forestillingen «Nord – Pohjonen – Davvi» fikk sin premiere i slutten av oktober i Tärendö i Nord-Sverige, men kom også til Storslett og Tromsø i midten av november.

Åsne Kummeneje Mellem

August: I august utsmykketkvensk kunst for første gang ut et offentlig bygg, da Åsne Kummeneje Mellem og Maija Liisa Björklund sine kunstverk ble plassert i Statens hus i Vadsø.

August: Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) kom i august ut med en ny rapport Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge. Ifølge rapporten vet fire av fem ingenting, svært lite eller ganske lite om kvenene/norskfinnene.

I forbindelse med Norges arktiske universitetsmuseums 150årsjubileum utgir Posten lørdag to jubileumsfrimerker.

September: I forbindelse med Norges arktiske universitetsmuseums 150-årsjubileum utga Posten to jubileumsfrimerker. Frimerkene inneholder for første gang i historien navn på Norge på nordsamisk og kvensk.

Birgit Paulsen sammen med modell av statue av Leonhard Seppala

September: Arbeidet med å hedre den legendariske hundekjøreren Leonhard Seppala går inn i siste fase. Kunstner Frode Lillesund skal gå i gang med statuen som skal stilles ut i Seppalaparken på Skjervøy.

Oktober: Norske kvener Lakselv - Ruijan kväänit Lemmijokilaiset feirer sitt 20-årsjubileum.

Kvensk litteraturfest

Det har også skjedd en del i den kvenske litteraturen. To nye kvenske poeter, M. Seppola Simonsen og Marie Konstanse Skogstad debuterte med sine diktsamlinger, Hjerteskog – Sydänmettä, og Tanker om et tapt språk / Ajatuksii menetytestä kielestä.

Den største nyheten i den kvenske litteraturverden var kanskje Ingeborg Arvola sin bok Kniven i ilden som kom ut i august. Det er den første roman i trilogien «Ruijan Rannalla – Sanger fra Ishavet» som tar leseren med til Øst-Finnmark på midten av 1800-tallet. Romanen vant årets Bragepris for beste skjønnlitteratur og har gjort flere kjent med den kvenske/norsk-finske historien i Nord-Norge.

Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola vant årets Bragepris for beste skjønnlitteratur med sin roman Kniven i Ilden.

Foto: Laila Lanes / NRK

I tillegg kom Kvääninuoret ut med sin aller første frasebok som er spesielt laget for ungdom. Mari Keränen kom også ut med Minun pikku laulukirja – Min lille sangbok som inneholder en rekke barnesanger på kvensk.

Møte i Skjervøy vedr. markering Nils Kven 500 år.

November: Skjervøy kommune markerte at det var 500 år siden den første kvenske skattebetaleren ble registrert i Norge. Det er også det eldste skriftlige dokumentet om kveners tilstedeværelse i Norge.

Kvenseminaret ble holdt i Vadsø. På bildet Anneli Naukkarinen fra Porsanger kvensk språksenter.

November:Det årlige kvenseminaret ble arrangert i Vadsø. Årets tema var Veien videre? og det kvenske miljøet fikk mulighet til å diskutere hvordan minoritetens fremtid ser ut.

Noen av de unge representantene som deltok på Kontaktforum.

November: Den årlige møteplassen mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter, Kontaktforum, ble arrangert i slutten av november. I tillegg til det vanlige møtet ble det også holdt en egen samling for minoritetsungdommer.

Frasebok kvensk ungdom kvenungdom Åsne Kummenelje Mellem Kristine Jonas

Desember: Kvääninuoret kom ut med sin første frasebok, Fraasikirja. Boken ble lansert på Alta museum og inneholder 80 sider fraser som er spesielt nyttige for unge kvener.

Kjersti Feldt Anfinnsen sin kronikk

Desember: Kjersti Feldt Anfinnsen sin kronikk skapte en sterk debatt på Nordnorsk debatts Facebook-side. Anfinnsen lurte på hvorfor Tine ikke inkludere det kvenske språket

Det er ikke noe nytt. I debattinnlegget forteller jeg om at det i nord finnes en sår og kompleks situasjon når detkommer til kultur.Nettopp dette viser kommentarfeltet.

Som alltid, blir året avsluttet med den kvenske nyttårstalen som leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, skal holde på nyttårsaften kl. 18.00 på NRK1. Talen blir også lagt ut på NRK Kvensk sine nettsider tekstet både på norsk og kvensk.

Kommisjonen kommer ut med rapporten

Flere spennende hendelser skjer også neste år. Sannhets- og forsoningskommisjon skal komme ut med sin rapport. Kunstnergruppe Jokiroikka skal ha utstilling Vastavirthaan // motstrøms på Deichman Bjørvika i Oslo fra begynnelsen av februar. Og den nasjonale tilskuddsordningen flytter fra Troms og Finnmark fylkeskommunen til Kulturrådet.

2022 har vært et spennende år for kvenene/norskfinnene, men det var virkelig en fortsettelsen av «den kvenske våren».

Godt nyttår! Hyvvää uutta vuotta!

Les også: De bor over hele landet – få vet hvem de er

Ingress: De bor over hele landet
Ingress: De bor over hele landet