Oppsummering av det kvenske året 2022

2022 er snart over. Det har vært et krevende, men også et givende år for det kvenske miljøet. Mange har kalt året en fortsettelsen av «den kvenske våren».

Vi skal nå oppsummere alt som har skjedd og ta opp de viktigste og største hendelsene i det kvenske miljøet i 2022.

Kunstnerisk start for året

Året startet med den nye vandreutstillingen, Tuulessa, I vinden. Utstillingen er basert på forskingsprosjektet IMMKven som ble gjennomført av forskere ved UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Nicolaysen film. Målet var å undersøke hvordan kvensk/norskfinsk kulturarv kommer til uttrykk i samtiden, innenfor familie, museum og kulturnæring.

Utstillingen ble først stilt ut på UiT Norges arktiske universitetsmuseum, bedre kjent som Tromsø Museum, men er i dag på Alta museum.

– Den kvenske kulturen har vært usynlig, men det virker som om folket nå står klar. Det ligger en skattkiste som man nå kan åpne, sa Kristin Nicolaysen som er en av de som sto bak prosjektet.

Tuulessa var ikke den eneste kvenske utstillingen som ble stilt ut i starten av året. I tillegg til utstillingen i Tromsø, fikk Oslo sin egen kvenske utstilling i Rådhusgata 20 i Kvadraturen.

Kvenflagget ble heist over hele landet

Kvenenes største dag, Kvenfolkets dag – Kväänikansan päivä, ble feiret den 16. mars. Hvert år blir feiringen større, og det skjedde også i år: fem nye kommuner valgte å heise kvenflagget for å hedre dagen.

En av de kvenske lokalforeningene, Norske Kvener Ytre Oslofjord – Ruijan kväänit Ulko-Oslovuonon, fikk nemlig tre nye kommuner, Horten kommune, Tønsberg kommune og Moss kommune, til å flagge på Kvenfolkets dag.

Dagen ble feiret over hele landet. I Alta, Alattio, holdt den kvenske musikkgruppen, Trio Raisista, en gratiskonsert i Nordlyskatedralen. I hovedstaden ble kvenflagget heist ved rådhuset, og senere feiret den lokale kvenforeningen dagen i Sangerhallen sammen med Oslo kommune og Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I Tromsø ble dagen feiret i en hel uke med Kvääniviikko – Kvensk uke. Hver dag arrangerte den lokale kvenforeningen aktiviteter, som språkkafé og forskjellige foredrag. Uken avsluttet med feiring på Tromsø Museum.

Kvensk festivalsommer

Etter to år med koronapandemien var det endelig mulig å arrangere festivaler og andre type arrangementer. Derfor ble nesten alle de kvenske festivalene arrangert som vanlig.

Festivalsesongen startet med Vadsøs egen kvenfestival, Kvenfestivalen – Kväänifestivaali, og fortsatte senere med Paaskiviikko (Nord-Troms), Kipparifestivaali (Børselv), Kvääni Suomi Festivaali (Lyngen) og Kyläpeli (Nordreisa).

I tillegg til de ulike kvenske festivalene i Norge fikk kvenske, tornedalske og karelske minoritetsungdommer endelig arrangere en felles leir å møte hverandre.

Det er tre år siden den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret fikk 700.000 kr til prosjektet «Kolme». Målet i prosjektet var å arrangere tre leirer i løpet tre år, hvor ungdommer fra tre ulike østersjøfinske minoritetsgrupper kunne bli kjent med hverandre, og hverandres kulturer, samt styrke sin identitet og tilhørighet.

På grunn av koronapandemien måtte organisasjonene allikevel avlyse planlagte leirer i 2020 og 2021 i Norge og Sverige. I sommer ble en felles leir endelig en realitet, og organisasjonene møttes hverandre i skogene i Karelen i Øst-Finland for å bli kjent med den karelske kulturen.

– Det er viktig at vi synliggjør våre kulturer. Om vi ikke gjør det, gjør ingen det. Jeg vil at barn i framtiden kan vokse opp i sin egen kultur, og at den gamle generasjonen endelig har rett til å være hvem de er, sa en av deltagerne, Mari Ikonen.

I tillegg til de ulike festivalene arrangerte også Norske kveners forbund en samarbeidsleir med Svenska Kväner – Lantalaiset Kiruna i begynnelsen av august. Trelandsorganisasjonen Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys holdt også et årsmøte i midten av juni.

– En fantastisk debut – strålende teater

En av de viktigste hendelsene i år var muligens premiere på Kvääniteatteri og teaterets aller første forestilling, «Näkymätön kansa – Det usynlige folket». Siden 2018 har kulturaktører fra Nord-Troms arbeidet for å få etablert et nasjonalt kventeater tilknyttet Halti i Nordreisa. Dette ble en realitet da Kvääniteatteri ble lansert i Tromsø i 2021.

Lørdag 17. september 2022 var det endelig urpremiere for teateret og teaterets aller første forestilling på Storslett. Halvannen uke etter hadde teateret også et gjestespill ved en av landets hovedscener for teater, Nationaltheatret i Oslo.

«Näkymätön kansa» var en suksess. Forestillingen fikk flere ekstrautstillinger, og den ble omtalt som «en milepæl i den kvenske kulturelle oppvåkningen» av NRKs kritiker Per Kristian Olsen. I tillegg vakte forestillingen begeistring for publikum, og forestillingen fikk spontanapplaus underveis og trampeklapp etterpå.

– Jeg er helt satt ut jeg, jeg har ledd og jeg har grått og jeg har ledd og jeg har grått, jeg har ikke ord, det var så fint. Det sa kvenen Reidar Harju om forestillingen da det ble vist på Nationaltheatret.

I tillegg til Näkymätön kansa produserte Kvääniteatteri også en annen forestilling i samarbeid med Tornedalsteateret og Piste Kollektiivi. Forestillingen «Nord – Pohjonen – Davvi» fikk sin premiere i slutten av oktober i Tärendö i Nord-Sverige, men kom også til Storslett og Tromsø i midten av november.

Kvensk litteraturfest

Det har også skjedd en del i den kvenske litteraturen. To nye kvenske poeter, M. Seppola Simonsen og Marie Konstanse Skogstad debuterte med sine diktsamlinger, Hjerteskog – Sydänmettä, og Tanker om et tapt språk / Ajatuksii menetytestä kielestä.

Den største nyheten i den kvenske litteraturverden var kanskje Ingeborg Arvola sin bok Kniven i ilden som kom ut i august. Det er den første roman i trilogien «Ruijan Rannalla – Sanger fra Ishavet» som tar leseren med til Øst-Finnmark på midten av 1800-tallet. Romanen vant årets Bragepris for beste skjønnlitteratur og har gjort flere kjent med den kvenske/norsk-finske historien i Nord-Norge.

I tillegg kom Kvääninuoret ut med sin aller første frasebok som er spesielt laget for ungdom. Mari Keränen kom også ut med Minun pikku laulukirja – Min lille sangbok som inneholder en rekke barnesanger på kvensk.

Som alltid, blir året avsluttet med den kvenske nyttårstalen som leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, skal holde på nyttårsaften kl. 18.00 på NRK1. Talen blir også lagt ut på NRK Kvensk sine nettsider tekstet både på norsk og kvensk.

Kommisjonen kommer ut med rapporten

Flere spennende hendelser skjer også neste år. Sannhets- og forsoningskommisjon skal komme ut med sin rapport. Kunstnergruppe Jokiroikka skal ha utstilling Vastavirthaan // motstrøms på Deichman Bjørvika i Oslo fra begynnelsen av februar. Og den nasjonale tilskuddsordningen flytter fra Troms og Finnmark fylkeskommunen til Kulturrådet.

2022 har vært et spennende år for kvenene/norskfinnene, men det var virkelig en fortsettelsen av «den kvenske våren».

Godt nyttår! Hyvvää uutta vuotta!