Det kvenske teateret deltar i nytt EU-prosjekt

I den gamle rådstuen i Tromsø er korridorene fylt av prat og latter når teaterfolk fra hele Europa har samlet seg i bygningen. De har kommet til Nord-Norges største by for å starte et felles EU-prosjekt, som vil etablere et nettverk mellom åtte europeiske minoritetsteatre.

Prosjektet heter «Phōnē – Giving Minority Language a Voice», og har som formål å styrke og utvikle europeiske minoritets- og regionspråk ved å ta disse språkene på teaterscenen.

Fra Norge er det nye kventeateret med, Kvääniteatteri.

– Det blir spennende å utvikle vårt teater og språk sammen med de andre minoritetsteatrene, forteller teatersjef Frank Jørstad når NRK Kvensk møter ham og andre minoritetsteatre i byens gamle rådhus.

– Naturlig å være med

Det har vært en travel vår for Kvääniteatteri. Det er bare noen uker siden Troms og Finnmark fylkeskommune gikk inn som hovedeier i teateret, og i begynnelsen av juni startet teateret med leseprøvene på sin første forestilling, Det usynlige folket/Näkymätön kansa.

Og nå er Kvääniteatteri med i et stort, internasjonalt prosjekt sammen med sju andre minoritetsteatre fra Europa. Selv om teateret egentlig fortsatt er under etablering, mener Jørstad at prosjektet er noe de må være med i.

– Vi diskuterte om vi hadde mulighet til å være med, selv om vi er helt i startfasen av Kvääniteatteri. Vi fant imidlertid ut at dette prosjektet føltes riktig å gå inn i.

Gjennom prosjektet Phōnē, som er finansiert av Den europeiske union, vil arbeidsgruppen og de inkluderte teatrene blant annet vitalisere regional- og minoritetsspråk i Europa. Dette vil skje på teaterscenen.

– Og det går rett inn i det vi vil gjøre med Kvääniteatteri. Jobbe med kvensk identitet og språk gjennom scenekunst. Dette prosjektet er laget for oss, sier Jørstad.

Prosjektet startet for noen uker siden, og de medvirkende teatrene møtes for første gang på samlingen i Tromsø. Til stede er åtte teatre fra syv ulike land, og en rekke andre prosjektmedarbeidere samt to prosjektledere og akademiske rådgivere.

Ifølge Jørstad er målet å bli kjent med hverandre og planlegge prosjektets fremtid, men også for å lære mer om det kvenske. Kvääniteatteri er prosjektets nyeste samarbeidspartner.

– De valgte å komme opp til oss for å få forståelse for hvem vi er og hvor i verden vi er. Min opplevelse er at før prosjektet hadde de aldri hørt et ord om kvenene.

Derfor har Jørstad sammen med produsent Inger Birkelund og skuespiller Ørjan Steinsvik også brukt tid på å presentere kvensk kultur til gjestene.

– Første kveld serverte vi tradisjonell mat fra Arktis som reinkjøtt, multebær, nordnorsk ost og selvsagt Qvænbrygg. I tillegg leste Inger et kvensk dikt høyt for dem. Jeg tror at de satte pris på det, sier Jørstad.

Åtte forestillinger på åtte ulike minoritetsspråk

Minoritets- og regionspråkene som er med i prosjektet, er frisisk, galisisk, jiddisk, sorbisk, ladinsk, bretonsk, baskisk og velsk. For å styrke og vitalisere disse sårbare språkene, skal hvert teater blant annet produsere en teaterforestilling på sitt eget språk.

– Denne prosessen starter de ved å skrive et manus på sitt eget språk, sier en av prosjektlederne, Elisa Braun. Hun er fra Tyskland, og har vært med i planleggingen av prosjektet i flere år.

Når manus er ferdig, skal det ifølge Braun oversettes på andre språk som er med i prosjektet. Så starter teatrene produksjonen av forestillingen.

– I slutten av prosjektet har hvert teater en ny forestilling på sitt eget minoritetsspråk, som de kan sette opp på sitt teater.

Hele produksjonsprosessen, fra manusskriving til en ferdig forestilling, vil vare i tre år. Og det er det samme for alle.

– Slik kan teatrene dele sine erfaringer og støtte hverandre. Eksempelvis kan et av teatrene slite med å finne nok skuespillere som kan deres minoritetsspråk. Da kan andre teatrene inspirere dem og vise hvordan de har løst den samme problemstillingen.

Dette vil også skape et tett samarbeidsnettverk mellom europeiske minoritetsteatre.

– Selv om språkene har ulike situasjoner i sine land, har de mye til felles. Alle har blitt trakassert av majoriteten, og prøver nå å synliggjøre sin kultur. Vi vil skape et nettverk hvor minoritetsteatre i Europa sammen kan skape noe nytt, og utvikle sine språk og kultur, sier Braun.

Hørte om det kvenske for første gang

Et av de andre teatrene som er med i prosjektet, er Tryater. Det er et frisisk teater, lokalisert i Friesland, en provins i Nederland og en del av landskapet Friesland.

– Frisisk er et språk som rundt 500 000 mennesker snakker, sier Tatina Pratley. Hun er en kunstnerisk direktør i teateret, og en av språkbrukerne.

Hennes teater har vært med i prosjektet i to år, og er glad for at det endelig fikk finansiering fra Den europeiske union.

Besøket i Tromsø er Pratleys første tur til Norge. Hun hadde heller ikke hørt om kvener/norskfinner før Kvääniteatteri ble med i prosjektet. For henne har samlingen derfor vært både lærerik og sjokkerende.

– Jeg må innrømme at det har vært sjokkerende å høre om kvenene, og hvordan de er en folkegruppe «uten ansikt», sier hun.

Spesielt situasjonen til det kvenske språket har gjort Pratley bekymret. I Friesland lærer barn språket av sine foreldre, men i Norge må man selv ta ansvar om man ønsker å lære seg kvensk.

– Det blir spennende å se hva språkets fremtid vil bringe. Kvenene må kjempe så mye for å holde språket i livet, men hvor levende kan det bli?