Åpner kvensk utstilling: – Det ligger en skattekiste som man nå kan åpne

Det er travle dager på Tromsø museum, eller UiT Norges arktiske universitetsmuseum som det egentlig heter.

– Det blir litt intense dager nå i innspurten, sier Kristin Nicolaysen som sammen med stipendiat Gyrid Øyen og rådgiver Per Helge Nylund er opptatt med å få på plass de siste delene av utstillingen som åpner søndag.

Del av et forskningsprosjekt

Muséet ønsker å vise fram alt det positive som skjer i de kvenske miiljøene gjennom utstillingen Tuulessa, som betyr I vinden. Og det skjer i dag, og ikke for lenge siden.

– Den kvenske kulturen har vært usynlig, men det virker som om folket nå står klar. Det ligger en skattekiste som man nå kan åpne, sier Nicolaysen.

Utstillingen er basert på et forskningsprosjekt som har pågått i fire år. Forskerne fra UiT Norges arktiske universitet har sammen med Vadsø museum – Ruija kvenmuseum og Nicolaysen Film vært ute på feltarbeid og undersøkt hvordan den kvenske kulturen er synlig i dag – på familiefronten, i kulturnæringene og på museum.

– I løpet av den perioden har vi vært rundt og snakka med folk på mange arenaer og ser at det er ganske stor interesse for å vite mer, sier Øyen.

Nicolaysen sier de visste at mye skjer i de kvenske miljøene.

– Det er jo nesten sånn at det har tatt litt av disse årene. Man kjenner nå at det kvenske er i vinden på en veldig positiv måte. Denne positive energien er det veldig artig å være med å videreformidle, sier hun.

Ser en økende stolthet

Forskergruppen som har jobba med dette, ser at det bobler av liv i kvensk musikk, kvensk håndverk og kvensk teater, for å nevne noe. Kvenene inntar en mer synlig plass i både kultur- og næringslivet.

De ser også en økende stolthet og bevissthet omkring det å være kven.

– Man har lagt bak seg det smertefulle ved fornorskningstida, så vi befinner oss i en annen epoke nå som gjør at folk ønsker å ta det fram, sier Nicolaysen.

Forskningsprosjektet IMMKven er enda ikke avslutta. Prosjektleder, professor Trine Kvidal-Røvik, tror det gir noe spesielt å lage en utstilling mens et forskningsprosjekt pågår.

– Det tror jeg gir gevinster for alle involverte. Vi går inn i det med hver vår måte å være nysgjerrig på, å stille spørsmål på, hver sine verktøy for å utforske og det får vi veldig mye igjen for.

Også kunst med i utstillingen

Til utstillinga har de fått bidrag fra andre hold for å vise fram noe av det som skjer. Her møter man kvensk samtid og blir kjent med hvordan den kvenske kulturen uttrykkes i dag. Utstillingen inneholder både industriprodukter og kunstverk og tradisjonelle håndverksteknikker brukt på nye måter.

Blant anna jobber de sammen med kunstner Åsne Kummeneje Mellem som ikke bare har egne bidrag, men hjelper forskerne med å lage utstillingen. Også populærkultur skal vises fram.

– Der har vi fått Thea Josefine Jennifer Thomassen til å kuratere en spilleliste med musikk som hun mener man burde høre på og bli inspirert av når man er på utstillingen eller når man går derfra.

Også kvenenes egne refleksjoner omkring identitet og kulturarv kommer fram. Et av temaene de viser fram, er hvorvidt man skal kalle det kvensk eller norskfinsk.

I utstillingen har de valgt å bruke begrepet kvensk som hovedbegrep vel vitende om diskusjonen rundt begrepene kvensk eller norskfinsk. Nicolaysen sier dette er et vanskelig tema fordi det er sterke følelser involvert i hvilket begrep man bruker. De har i feltarbeidet møtt folk som kaller seg kvener, norskfinner eller finskættede. De har likevel landa på begrepet kvensk

– Vi vet at for noen føles det mer naturlig å kalle seg det ene eller det andre. Vi har landa på at vi velger å kalle det kvensk. Det er også med tanke på styrken det har å få lov å samle seg om begrep.

Hun understreker at dette valget ikke betyr at de vil utelate de andre begrepene. De har ingenting imot at diskusjonen rundt begrepene kommer i forbindelse med utstillingen.

Lokale variasjoner fra utstilling til utstilling

Og anledning til å diskutere blir det, for utstillingen skal seinere også til Nordreisa, Alta, Børselv og Vadsø.

Det innebærer at utstillingene blir litt forskjellig fra plass til plass, for hvert visningssted skal bidra med en lokal del, sier Øyen.

– Det kan være med på å utfordre vår fremstilling av hva det kvenske kan være eller tar for seg en veldig lokal del av det kvenske.

Ved Tromsø museum har Nylund jobba med å finne fram bidrag. Museet har gjort lite innsamling og registrering av kvenske gjenstander, med unntak av kvenarkivet, med musikk og bilder blant anna. Men noe har han funnet som skal inn i utstillingen.

– Det er en nydelig liten smørboks laga av trefinér. Den er laga av en kven, og så er den kjøpt av en same og brukt i en samisk familie. Derfor har den i nesten femti år vært stilt ut som en samisk gjenstand.

Dette viser at folkeslagene i Nord-Norge handla med hverandre, de levde i lag og de bodde i lag, sier han.

– Men når vi ser litt bakom historien som har vært vist i vår samiske utstilling, så skjuler det seg altså en kvensk opphavsmann bak denne smørboksen.

Kristine Nicolaysen sier folk som kommer på utstillingen vil få vite mer om det kvenske.

– Du kan jo spørre mange på gata, hva er det kvenske eller en kven, du får ikke så mange svar. Du vet noe mer når du går ut herfra og blir kanskje nysgjerrig på å utforske det mer også, sier hun.