Mener 500 år gammel historie fra Skjervøy burde vært markert nasjonalt

Nå skal Skjervøy kommune lage en markering av denne begivenheten som er en forholdsvis lite omtalt del av historien om kvenene i nord.

Huru ville knagge begivenheten på et bestemt sted, og da blei hennes fødekommune Skjervøy naturlig.

– Her har vi en gyllen anledning til rett og slett å gjøre den minst 500 år gamle kvenske historien helt konkret.

Riktignok vet man ikke akkurat hvor Nils kven, eller «Nielss q’wenn» som han heter i skattelistene fra 1522, bodde. Den gang var Skjervøy et stort kirkesogn som også omfatta deler av Nordreisa og Kvænangen.

– 40 år seinere var det en som bodde Haukøya, det er også skrevet ned, sier Huru.

Åpent brev til kommunen og fylkeskommunen

Da Huru kom over denne faktaopplysningen tenkte hun ikke umiddelbart på en markering.

– Det at man veit at det har vært kvener i minst 500 år her er jo en litt «fluffy» opplysning egentlig. Men plutselig blei det klart for meg at 1522, det er jo nøyaktig 500 år siden i år, det er jo ikke fluffy i det hele tatt.

Dermed blei det fart i saken. Sammen med to andre utflytta skjervøyværinger, Beate Adolfsen og Herulf Johansen. alle medlemmer av Ytre Oslofjord kvenforening, sendte hun et åpent brev til kommunen og Troms og Finnmark fylkeskommune. Der gjorde de oppmerksom på dette historiske faktum. I brevet skrev de:

Ordfører Ørjan Albrigtsen lot seg ikke be to ganger. Han inviterte til et møte og i august blei det bestemt at de skulle få til noe.

– Det er et bra tiltak for å markere vår flerkulturelle bakgrunn. Vår kulturarv og våre røtter blir viktigere og viktigere, sier han.

Han innrømmer at innspillet har vært et spark bak. Nå får kommunen en anledning til å markere en 500 år lang kvensk historie.

Kvensk satsing på biblioteket

Kommunens satsing på det kvenske språket og den kvenske kulturen har så langt ligget i bibliotekets hender, sier Albrigtsen.

På biblioteket finnes flere kvenske spor. Biblioteksjef Wenche Ratama viser fram litteratur med kvensk innhold, for både voksne og barn.

Biblioteket har i mange år vært med på Halti kvenkultursenter sitt trespråklige bokbussopplegg og har også med glede sagt ja til andre opplegg fra sentret.

Heller ikke Ratama kjente til Nils kven.

– Det var nytt. Det var litt spennende at det var Skjervøy som var skattemyndighet, men det var jo den gang Skjervøy var storkommune.

– Blei du overraska over at Skjervøy har en så lang kvensk historie?

– Egentlig ikke. Man vet jo at den kvenske historien er lang.

Hun syns det er viktig at det blir markert at det har bodd folk her lenge. Men også det at folk vil finner sin identitet.

– Veldig mange syns jo det er spennende å finne tilbake til sine røtter.

Arbeidet med markeringen er i gang

Nå har de satt ned ei arbeidsgruppe der ordføreren, biblioteksjef Ratama, daglig leder Annie Blomli fra Halti kvenkultursenter og Unni Elisabeth Huru som representant for Norske kveners forbund er med.

– Markeringa kan ikke bli stor, det er lite penger og knapp tid. Det viktigste er egentlig det å få det til, sier Huru.

De har foreløpig bestemt at datoen for markeringa blir 3. november, det er det som så langt er klart. Og at markeringen skal skje i Kiilgården.