Mener staten ikke gjør nok for at folk vite hvem kvenene er

– Flere av de frammøtte organisasjonene opplevde behovet for økt synlighet som en stadig tilbakevendende sak i Kontaktforum, uten at de kunne se at myndighetene har gjort nok for å endre på dette.

Det skriver Unni Elisabeth Huru, nestleder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk), en av de kvenske organisasjonene, i en pressemelding. I lag med Vebjørn Karvonen og Helge Huru deltok hun på Kontaktforum forrige uke, den årlige møteplassen mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter.

Årets tema for forumet var økt synlighet i samfunnet, og i løpet av dagen fikk både myndighetene og organisasjonene mulighet til å fortelle hva de har gjort for å øke minoritetsgruppenes synlighet i det norske samfunnet. I tillegg ble det diskutert hvordan minoritetene selv kan bidra til økt synlighet.

Selv om det har vært mye snakk om «den kvenske våren», og hvordan det kvenske har blitt mer synlig i Norge, mener forbundet at staten ikke gjør nok for at folk får vite hvem kvenene er.

Mener frivillige bærer tyngden av arbeidet

Dette viser også de freske tallene som kom ut ved rapporten «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge». Rapporten, som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) publiserte i august, viser at ni av ti av de spurte oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvenene/norskfinnene på skolen. Fire av fem visste ingenting eller ganske lite om dem.

Ifølge forbundet er tallene et godt bevis på at staten bør gjøre mer for at folk skal vite at kvenene/norskfinnene finnes. Huru mener at det i dag er de frivillige foreningene og enkeltpersonene som gjør den største delen av dette arbeidet. Det tok forbundet også opp under årets forum, står det i pressemeldingen.

– For vår del la vi i vårt innlegg vekt på at det i altfor stor grad satses på at frivillige skal bær tyngden av dette arbeidet, skriver Huru.

Les også Dagfinn Høybråten: – Fornorskningspolitikken slår tilbake som en slags historisk bumerang

Hun bruker en nybygget smie i Børselv om et eksempel. Der brukte frivillige 1123 timer på å bygge opp smien fra bunnen og utstyret den på en historisk riktig måte. Målet var å synliggjøre kvensk materielle kulturarv.

– Dette tilsvarer ifølge et såkalt satellittregnskap utført av SBB samfunnsverdier tilsvarende omtrent 390 000 kroner. I tillegg har de hatt utgifter på 90 000 kroner. Av dette har det offentlige bidratt med 60.000 kroner, skriver Huru.

Derfor ønsker forbundet at staten gjør sitt ansvar, og satser mer på synliggjøringsarbeidet. Hege Huru, medlem i forbundets rettighetsutvalg, tar opp tiltak som NRKs satsing.

– Tilbudet som er nå er kun en nettløsning. Skal det kvenske språket være levende må vi kunne høre kvensk, ikke bare lese om det. Vi mener også at særlig nordnorske avviser bør ta mer ansvar for å synliggjøre det kvenske

– Må jobbe i lag

NRK Kvensk tok kontakt med statssekretær for kommunal- og distriktsministeren Nancy Porsanger Anti. Hun var til stede på forumet, og mener at møtet gikk bra.

– Vi hadde et interessant tema og derfor fikk vi mange gode innspill på hva de ulike gruppene har gjort for å være mer synlige. Det var veldig mange forskjellige tiltak som har blitt gjort av de ulike minoritetene, alt ifra teater til festival, sier hun.

Når det gjelder Nkf-Rk sin mening om statens manglende satsing på synliggjøringsarbeidet, mener hun at staten har sitt ansvar, men at det er minoritetene selv som må gjøre den viktigste arbeidet.

– Det blir litt feil om staten skal vise til hva som er viktig for de forskjellige minoritetene. De må selv gjøre denne jobben, og vise hva er viktig å vise fram og hva de er opptatt av. Da kan staten være med på å støtte arbeidet økonomisk og ved å gi plass til det.

Porsanger Anti mener allikevel at tallene som kom fram i NIM sin nye rapport, er alvorlige. Det er noe som staten absolutt må ta ansvar for, mener hun.

– Staten og minoritetene må jobbe i lag. Staten har ansvar i forhold til den generelle biten som går på undervisningen og hva folk rundt omkring skal vite om minoritetene. Men det er minoritetene som må vise hva som er viktig å løfte fram.