Norge har fem nasjonale minoriteter. Hvert år møtes de i Kontaktforum sammen med myndighetene for å diskutere seg imellom og ta opp saker av felles interesse for minoritetene. Hva kan et lignende forum gjøre for minoritetsungdom?
I år var første gang det ble holdt en ungdomssamling under Kontaktforum, arrangert av Kommunal- og distriktsdepartementet. Der diskuterte de om det var ønskelig med et eget ungdomsforum for nasjonale minoriteter støttet av KDD (Kommunal- og distriktsdepartementet).
Marikken Bruvold, representant for skogfinske interesser i Norge under møtet.
Foto: Privat / Privat– Det er mange eldre og godt voksne som engasjerer seg og sitter på kunnskap knyttet til kulturen i de ulike minoritetene. Vi vil gjerne dele denne kunnskapen med ungdommen for at det ikke skal dø ut, sa Marikken Bruvold, representant for Skogfinske interesser i Norge.
Gateway til politikkens verden
Var det et behov for et møtepunkt for unge nasjonale minoriteter? Ida-Elise Asplund Seppola fra Kvensk Finsk Riksforbund mener det er nødvendig.
– Vi ønsker å bidra til at flere unge vil finne en interesse i dette feltet. Vi tror en av løsningene kan være et slikt samlingspunkt for yngre. Da kan det være lettere å bli introdusert for tematikken, det kan være lavere terskel, og det vil være lettere å ta ordet når samlingen ikke bare er eldre med mer erfaring enn de yngre.
Ungdomsforumet vil være en tryggere arena for unge å komme inn i minoritetspolitikken, sier Vebjørn Karvonen, representant for Norske Kveners Forbund.
Vebjørn Karvonen representerte Norske Kveners Forbund (Nkf) under møtet.
Foto: Privat / Privat– Minoritetspolitikken og kvensaken er et stort landskap å komme inn i. Som fersk er det bare å komme innom, bli litt kjent med folk og føle hvordan stemningen er og ikke minst lære. Se hvilken tone man skal bruke, sier Vebjørn Karvonen.
En arena for mangt
I tillegg til å møtes for å diskutere saker og komme fram med løsninger, vil de kunne bruke arenaen forumet tilbyr til å gjøre andre ting for å appellere minoritetspolitikk til ungdom.
– Kanskje man kunne fått til et forum hvor man kan ha diverse temamøter, workshops, finne felles saker og man kan fronte. Man kan ha gøye arrangementer som kan gjøre temaet mer spennende for yngre folk. Bygge relasjoner og kompetanse, sier Ida-Elise Asplund Seppola.
Hun forteller videre at det er viktig for minoritetsungdommen å ha et rom og muligheten til å få både lese språk og kultur.
Ida Elise Seppola Asplund fra Kvensk Finsk Riksforening (Kfr) stilte opp.
Foto: privat– At man har mulighet for å komme i kontakt med andre fra både sin egen minoritetsgruppe, men også andre minoriteter. At man kan lære og utveksle erfaringer. Men språk og kultur er kjernen, og det er mye som må legges til rette for å få det til å løftes opp.
Fordeler med unge i politikken?
Uken før kontaktforum ble kvenungdommen invitert til Oslo på vegne av nasjonale minoriteter i Norge (NAFO). De ville også etablere et slags forum for minoritetsungdom, men fikk den ikke helt i land.
– Dette var ikke like konstruktivt, ettersom vi ikke klarte å etablere noen rammer. Vi var altfor få ungdommer til stede, forteller Vebjørn Karvonen som deltok på møtet.
Videre forteller han at på kontaktforum var alle minoritetene på plass, for uten om jødisk ungdom. De syntes det var fint å snakke ungdom seg imellom.
– Det alle ble enige om var at ungdom ikke har like mye bagasje. Derfor er det kanskje flere ting vi ungdom kan være enige om? At vi har en felles agenda som minoritetsungdom, og kanskje klarer å samkjøre seg, sier Vebjørn Karvonen.
– Jeg har et inntrykk at om minoritetene klarer å samle seg til én gruppe, så er det lettere å samarbeide med myndighetene. Man kan bruke kontaktforum mer konstruktivt, og prøve å få et par felles forslag opp på banen.
Vil øke kunnskapen i samfunnet
Selv om unge kanskje bærer mindre bagasje, kan det sitte vonde følelser i de unge minoritetene knyttet til fordommer samfunnet holder mot gruppen deres. Dette er noe de håper et forum kan få slutt på.
– Et ungdomsforum kan øke kunnskapen i samfunnet om de nasjonale minoritetene, da noen minoriteter har fordommer som ødelegger for seg, sier Marikken Bruvold.
Selv føler hun at det ikke gjelder skogfinnene, da de ikke er en like godt kjent minoritet. Allikevel ønsker Bruvold at kunnskap rundt skogfinnene skal herdes, sammen med de andre minoritetene. Også kommunene ønskes bak skolepulten.
– UDIR er da viktige for oss, slik at relevant kunnskap og informasjon kan deles på skoler.
Både utdanningsdirektoratet (UDIR) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) stilte opp på møtet med en representant hver for å lytte til ungdommen, men KDD kom ikke uten forespørsel.
Statssekretær for kommunal- og distriktsministeren Nancy Porsanger Anti (Sp) mener det var en misforståelse.
– Vi ville ikke at "voksne" skulle lede møtet eller velge tema for ungdommen, fortalte hun i et intervju med NRK.
– Først møtte de ikke opp. Jeg syntes det var litt rart, egentlig. De sa de misforstod og tenkte ungdommen ville diskutere seg imellom uten "voksne" til stede, og at «vi bare skulle diskutere de store ideene og ta de konkrete detaljene senere», sier Ida-Elise Asplund Seppola.
– Men for å kunne diskutere konkrete planer for et mulig forum under KDD, anså jeg det som naturlig at KDD selv var til stede.
Hun opplevde dette som at de tok det lite seriøst, og ikke la opp til at det skulle komme noe konkret ut av møtet.
– Jeg har aldri opplevd at en aktør inviterer til møte, for så å ikke møte selv.
Mens representanten for KDD tok på seg jakken, rakk ungdommene å huke tak i de før de dro.
Ida-Elise Asplund Seppola forteller at til tross for litt startproblemer ble det til slutt et effektivt og interessant møte.
– Føler dere dere hørt?
– Det gjenstår å se hva departementet kommer tilbake med. Nå har vi enn så lenge sendt inn noen punkter til kommunaldepartementet, med ønske om at det skal videreformidles til kunnskapsdepartementet, legger Ida-Elise Seppola Asplund det.
Selv om ungdommene seg imellom kjemper forskjellige kamper, virker alle positivt innstilte på et samarbeid, og fordelene er klare.
– Jeg opplever det positivt at det var flere yngre deltakere, og at selv om vi er uenige opplever jeg at vi har en god tone og en god dialog. Det er noe som kan styrke vårt arbeid fremover.
