Bispekontoret beskyldt for å være «fornorskere»

Bispedømmerådet starta et prosjekt for å samle inn gamle kvenske salmer. Når jobben nå er gjort, foreslo bispekontorets administrasjon at salmeheftet likevel ikke skulle trykkes opp. «Jeg er så opprørt at jeg skjelver», sier Elin Seppola Brandvoll i Utvalg for kvensk kirkeliv.

Kvensk salmebok - utkast

Prosjektet «Gamle salmer mot nye tider» skal resultere i en ny kvensk salmebok med 50 salmer, her er et utkast til heftet.

Foto: privat

Gamle glemte kvenske salmer skulle gjenoppstå gjennom prosjektet «Gamle salmer mot nye tider». I 2015 engasjerte Nord-Hålogaland bispedømmeråd Kristin Mellem til å samle inn gamle salmeskatter for å gi ut et kvensk salmehefte med 50 salmer.

Rapporten blei klar for en stund siden og et prøvetrykk av heftet er laga. Rapporten fra salmekomitéen

Men da prosjektets videre skjebne skulle avgjøres på møte i bispedømmerådet i april var innstillingen som følger:

Forslag til vedtak

1. Nord-Hålogaland bispedømmeråd takker komiteen for et svært viktig arbeid der den kvenske salmetradisjonen synliggjøres og vitaliseres.

2. På bakgrunn av den faglige vurderingen av salmeheftet vedtar Nord-Hålogaland bispedømmeråd at prosjektet avsluttes og heftet ikke trykkes opp for distribusjon.

Bispedømmerådet vedtok likevel at arbeidet skulle fortsette, men innstillingen skapte sterke reaksjoner da det blei kjent. Det starta i en diskusjonstråd på Facebook der biskop Olav Øygard kom med en kommentar vedrørende språkloven som nå også omfatter kvensk.

Medlem av salmekomitéen Kristian Paulsen skrev først:

«Hva hjelper det å få språket sitt legitimert når fornorskerne bare bruker det som middel til å påføre egen kultur på minoritetene. Motvillig og langsomt har Den norske kirke tatt i bruk samiske og kvensk språk, men kulturen som språket uttrykker – det åndelige språket som er blitt til hos brukerne av språket – er fortsatt ansett like skittent. Saksbehandlingen av heftet med 50 kvenske salmer til Nord-Hålogaland bispedømmeråds siste møte, er en skamplett i historien.»

– Jeg er så opprørt at jeg skjelver

Da Elin Seppola Brandvoll blei klar over dette reagerte hun sterkt. Som medlem av Utvalg for kvensk kirkeliv kommenterte hun på Facebook innstillingen til vedtak.

– Jeg reagerte med forbauselse og forskrekkelse over at administrasjonen på bispedømmekontoret kunne foreslå et vedtak der man skulle takke komitéen for det arbeidet de hadde gjort og ikke gi ut dette salmeheftet. Jeg tenkte: går det an at de kan kaste vrak på mange års arbeid, ressurser i mennesker og økonomi, sier hun til NRK Kvensk.

Hun oppfatter dette som et hån mot seg selv og hennes bakgrunn, sier hun.

Hans Erik Schjøth, Olav Øygaard og Oddgeir Stenersen

Biskop Olav Øygard og stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bispedømme, her sammen med Hans Erik Schjøth,

Foto: Rune Nordgård Andreassen

«For meg som kven oppleves dette som en hån mot meg og min bakgrunn: en oppvekst i et hjem med foreldre som snakket kvensk/finsk og der salmer ble sunget. Og jeg kan ikke la være å spørre: hva med kompetansen som de som arbeidet i mange år med prosjektet og gjort: sitat: « et svært viktig arbeid ..." Er det riktig å kaste vrak på det? Jeg hadde ventet noe annet fra N-H bispedømme – særlig etter det som er kommet fra regjeringen! Jeg er så opprørt at jeg skjelver!»

Konsulent uten kvensk kompetanse

Reaksjonene har blant anna gått på at bispekontoret henta inn en rapport fra en islandsk hymnolog, en ekspert på kristne sangtradisjoner, som bor på Østlandet. Han har vurdert første utgave av heftet.

Han skriver blant anna:

Heftets første del, nr 1-33, er sterkt preget av pietistisk og læstadiansk tradisjon. Temaer som går igjen er kampen mot fristelser, synden og den onde og lengselen etter himmelen.

Slik sett er temavalget svært ensidig. Menneskesynet er ofte mørkt og negativt. Det tviles ikke på at dette er basert på ekte personlige opplevelser; både religiøse og allmennmenneskelige, men som ikke alltid er overførbare til kollektiv sang.

En av dem som stusser på at man bruker en konsulent som ikke kjenner til den kvenske og læstadianske salmetradisjonen, er Egil Sundelin. Sundelin, inntil nylig medlem av Utvalg for kvensk kirkeliv, reagerer på saksbehandlingen.

Han spør seg mest av alt hva hymnologen har visst om prosjektet.

– Man må spørre om hva han har fått av dokumenter i saken. Har han fått kontrakten som forteller hva som skal gjøres? Har han fått prosjektbeskrivelsen som forteller hva prosjektet skal gå ut på? Har han fått rapporten fra prosjektlederen? Hvis han ikke har fått det, og baserer sin uttalelse på utvalgte dokumenter, blant anna det foreløpige heftet som er trykka, så er det skremmende, sier han.

Sundelin reagerer også på hans holdning til de læstadianske salmene.

Innholdet har ofte et svært individualistisk perspektiv, der blant annet brudemystikken er brakt til et personlig nivå. Her det ikke kirken som omtales som Kristi brud, men den enkelte, tekstens jeg.

I slike tekster må det selvfølgelig være rom for et kollektivt jeg, men her er det personlige og individuelle fremtredende. I det hele synes valget av tekster være mer myntet på privat eller hjemlig bruk enn til bruk som kollektive kirkesalmer.

Han mener dette viser at hymnologen ikke kjenner til den kvenske og læstadianske måten å bruke salmene på.

– Det er nettopp det kollektive som ligger her, det er ikke noe individualistisk og dystert menneskesyn som kommer fram, sier han.

Han reagerer også på at hverken salmekomitéen som har jobba med dette eller Utvalg for kvensk kirkeliv har fått vite noe eller fått anledning til å kommentere rapporten fra hymnologen før saken gikk til bispedømmerådet. Heller ikke er rapporten fra salmekomitéen lagt ved saken da den blei behandla i bispedømmerådet.

Egil Sundelin

Egil Sundelin har vært medlem av Utvalg for kvensk kirkeliv inntil nylig og reagerer sterkt på saksbehandlingen i denne saken.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK


Stiftsdirektør Oddgeir Stenersen kan ikke si hva konsulenten har fått. Men han avviser at salmene skulle legges i en skuff, hensikten var hele tiden at det arbeidet skulle fortsette, sier han.

Målet er å få presentert de femti salmene på Kvenfolkets dag, 16. mars 2021.

– Når vi nå sette i gang neste faste må vi utarbeide budsjett og gi prosjektet en ramme og et mandat, sier han.

Så tanken var aldri å skrinlegge det?

– Det var aldri tanken å skrinlegge det, sier han.

Men i saksframlegget til bispedømmerådet står det:

Dersom bispedømmerådet likevel ønsker å trykke et kvensk salmehefte til bruk i menighetene, må det gjøres en faglig vurdering av salmeheftet som helhet og en kostnadsvurdering av hvor mye arbeid det vil kreve å sikre god kvalitet på innholdet.

Vår erfaring er at dette vil være ressurskrevende særlig med hensyn til tilgangen på kvensk faglighet.

På bakgrunn av dette vil administrasjonen anbefale bispedømmerådet å ikke utgi kvensk salmehefte.

Hans Erik Schjøth, Olav Øygaard og Oddgeir Stenersen

Biskop Olav Øygard og stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bispedømme, her sammen med Hans Erik Schjøth,

Foto: Rune Nordgård Andreassen

Avviser fornorskning

At denne saken er blitt kobla til fornorskningspolitikken har falt biskop Olav Øygard tungt for brystet. Han viser til at det hele starta med at han kommenterte på Facebook, på sin egen vegg, Biskop Olav, at det er flott at den nye språkloven skal styrke det kvenske.

– Og så kommer en tråd om at bispedømmekontoret blir beskyldt for å være et fornorskningskontor og det syns jeg ikke er god dekning for å si, vi er veldig opptatt av både samisk og kvensk på kontoret hos oss, sier han.

Han syns reaksjonene er trist, ikke minst reaksjonen til Elin Seppola Brandvoll.

– Jeg syns det er leit, men skjønner ikke at det er nødvendig å skjelve over at bispedømmerådet skal ta en runde til for at det skal bli enda bedre. Jeg har ikke snakka med Elin selv, men jeg håper det hun har skrevet er basert på en misforståelse, sier han.

Hvor en eventuell misforståelse er oppstått, får hver enkelt vurdere selv, blant anna ved å lese saksframlegget og vedtaket. Saksframlegget til bisperådsmøte

– Vanskelig å finne nye medlemmer

Nå har uansett Øygard og stiftsdirektøren innkalt salmekomitéen til et møte for å rydde opp. Ifølge vedtaket skal det utnevnes en ny komité.

Sundelin mener det blir vanskelig å finne kompetanse uten at noen av de blir involvert.

– Faktisk har komiéen betydelig kompetanse, de har kompetanse innen kvensk kultur, innen musikk, de har teologisk kompetanse, jeg vet ikke hvor man skal hente den kompetansen, sier han.

Han håper derfor at de får lov å fortsette. Det må de selv vurdere. Men han er kritisk til måten de er blitt behandla på.

Stenersen utelukker ikke at noen av disse kan bli med i det videre arbeidet.

– Når vi nå rigger i neste fase er vi helt åpen på hvem vi skal ta inn og da vil disse også kunne være kandidater, sier han.

Musiker Kristin Mellem, oversetter Mari Keränen og kantor i Grønnåsen Annemari Pelli.

Nordnorsk julesalme er en av de nye salmene som skal få plass i det nye heftet. Musiker Kristin Mellem, oversetter Mari Keränen og kantor i Grønnåsen Annemari Pelli fortalte om prosjektet før jul.

Foto: Laila Lanes / NRK

Kristian Paulsen, som var den som starta debatten på Facebook, sier han er glad for at bispedømmerådet snudde innstilllinga.

Han håper at det åndelige grunnlaget til kvenene kommer fram i det endelige utkastet. Han sier det kommer an på om man ønsker å ivareta det kvenske språket eller den kvenske kulturen.

– Om man ønsker å bevare bare språket kan man oversette den norske kirkes sanger og tanker til kvensk. Mens når vi utgir et salmehefte på kvensk så er det en hovedsak at man skal ha med det som kvenene har tenkt, sier han.

Leder for prosjektet Kristin Mellem skriver i en e-post:

– Vi ser at saksbehandlingsprosessen har kommet skeivt ut, og er derfor svært takknemlig for at bispedømmerådet har sett verdien av å utgi salmene. Dette er kulturarv som er viktig og verdifull for kvenene, og for Nord-Norge. Vi i kvensk salmekomité ser fram til å bidra til at saken kan bli belyst på nytt på en god måte. Biskopen har nå inviterert komiteen til et dialogmøte. Det er positivt. Vi imøteser en videre prosess.