– Vi så at det var mye plast i fjorden, men vi tenkte ikke så mye over det den gangen på 90-tallet, sier Rune Muladal.

– Det var en del av kystlinja. Mye plast i fjæra var helt vanlig.

Som voksen biolog fikk han et nytt syn på saken:

Han fant plast i magen på sjøfugl, plast i bunnprøver fra havet, og plast drivende i elver.

– Det har vært en øyeåpner de siste årene!

Flere har fått opp øynene. Fra i år skal en rekke strender fra Hvaler til Varanger overvåkes som en del av et omfattende internasjonalt samarbeid. Det store spørsmålet:

Hvor kommer de fra, de enorme mengdene med plast som når kysten vår?

Rune Muladal fant noen av svarene allerede i fjor.

Den mektige Laksefjorden ligger øst i Finnmark, og vender nordover mot Barentshavet.

– Den er relativt dyp, med noen holmer og skjær. Særlig innerst er det et yrende fugleliv og viktige hekkområder. Det er holmer med teist og berg med skarv.

Den rike fjorden har selvsagt trukket folk i uminnelige tider.

– Det er små, forlatte bosettinger. En del hus er veldig godt ivaretatt, og en god del bygninger forfaller.

Muladal har hatt et spesielt forhold til Laksefjorden helt siden han besøkte området første gang.

I 2021 åpnet det seg en mulighet for å gjøre noe for naturperlen. Da ble det lyst ut penger til å rydde avfall i havet.

– Jeg hadde bestemt at det året jeg fylte 50, skulle vies til Laksefjorden. Så da feiret jeg både 50-årsdag og 17. mai ute i fjorden sammen med mine kolleger, lokale bygdelag – og avfallet.

Det meste av Laksefjorden er veiløs. Bare innerst i fjorden bor det folk.

– Man skulle forvente at det var mye skit langs vei. Men jo lenger ut i fjorden du kommer, jo verre blir det.

Mye av det som kommer drivende, stammer fra fiskeriene.

– Når vi har ryddet en strand og fylt 14 storsekker, så er i hvert fall 10 av dem fiskerirelatert. Så har vi fire som er flasker og husholdningsavfall, industri- og byggevarer.

– Det er jo utrolig mye sko. Det har vi lurt veldig på. Hvor kommer alle de skoene fra? Det er enorme mengder!

Fasiten etter én sommer med rydding:

3500 arbeidstimer.

50 tonn avfall.

Det er vesentlig mer enn ventet.

– Det var beregnet at det ville være et sted mellom 12 og 16 tonn plast i hele Laksefjorden, sier Muladal.

– Jeg vil si at vi har tatt bort opp mot halvparten av avfallet. Vi har renset en fjerdedel av fjorden, men tatt de mest belastede områdene.

På tunge dager i den finnmarkske liksom-sommeren har teamet delt følelsen av å gjøre noe nyttig.

– Man ser hva som skjer når det ligger plast i fjæra i disse mengdene: At det faktisk vil gå inn i økosystemet hvis det ikke blir tatt bort.

– Vi har fjernet potensielt 50 tonn mikroplast som er i ferd med å krype opp på land, sier Muladal.

Et ubehagelig tankekors:

– Det som ligger igjen på bunnen, vil man nesten ikke tenke på.

Det meste av avfallet har reist svært langt. Og mye forteller selv hvor det kommer fra.

Her er plakaten fra en sykkelfestival i Belfast. Merker fra hummerteiner, med nummer på fiskerne og registrering fra Newfoundland.

Flaskeposter fra Island, Portugal, England, Hebridene – og Lofoten.

En blekkpatron fra HP har en spesiell historie. Den kommer fra en fraktebåt som forliste utenfor østkysten av USA, sør for Nova Scotia, i januar 2014.

Produksjonsnummeret har latt forskerne følge patronenes ferd over Atlanterhavet. Noen har strandet i Afrika, de fleste på kontinentet og De britiske øyer.

Og én har drevet godt over 5000 kilometer. Hvem vet, kanskje har den snurret en ekstra runde i havet med ekvatorialstrømmen før den slo inn på den nordatlantiske ruta til Norge, Finnmark og Laksefjorden. Der ble den funnet ni år etter forliset.

Mye av plasten er riktig gammel.

– Aldri før har det vært ryddet på den måten. Den plasten som kom på 60-tallet, den ligger der fortsatt. Og den smuldres opp. Så det er vanskelig å si om det er noe mindre nå.

– Jeg tror nok det er mer store gjenstander som kommer i land nå. Det er mer større redskaper, mer fra industritrålere. Avfallet fra tidligere tider var mer småtterier.

Fiskerne langs kysten har ofte funnet fullt brukbart utstyr i fjæra. Muladal hadde gjerne sett at det var mer resirkulering lokalt.

– For det er helt klart mye av dette som kan brukes igjen. Mye er gitt bort til lokale fiskere som vil ha det.

Havstrømmene har det med å legge plast på bestemte steder. De skal merkes av på kartet, slik at det er lettere å drive vedlikeholdsrydding senere, forteller Muladal.

– I fremtiden kan man forvente at man ikke trenger å rydde årlig, men at det kan gå flere år mellom hver gang man har vedlikeholdsrydding.

Handelens Miljøfond sto for finansieringen av ryddingen i Laksefjorden.

Fra og med denne sommeren skal marint avfall overvåkes og ryddes mer systematisk. Fra Hvaler til Varanger skal utvalgte strender overvåkes som en del av Ospar – Oslo-Paris-konvensjonen for å bevare det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren. En av lokalitetene er i Laksefjorden, en annen litt lenger øst i Finnmark – i Varanger. Målet er å lære mer om kildene og hvor stort omfang som kommer drivende hvert år.