– Det var første gang jeg leste noe som handla om meg

– Folk vil kjenne seg igjen, sier teatersjef Frank Jørstad om Kvääniteatteri sin aller første forstilling.

Han er regissør og manusforfatter, og sjøl forholdsvis nyoppvåkna kven.

– Jeg er jo en av mange i Nord-Norge som har kvensk og samisk bakgrunn. Man har levd som norsk og har kanskje ikke brukt så mye tid å tenke på det, sier han.

Men blant anna gjennom arbeidet med forestillingen har den kvenske kulturen blitt mer synlig for han.

Starter med norsk mytologi

Fra scenen høres en mystisk – kanskje mytisk – musikk, iblanda noen joiklignende toner. Skuespillerne kommer ut på scenen i sorte og hvite kostymer. Scenografien er enkel. Med lyssettingen skapes det, til tross for de enkle virkemidlene, et kraftig visuelt uttrykk fra starten.

Onsdag denne uka var det pressevisning og NRK Kvensk fikk se to små biter av historiske forestillingen.

– Mun kansa! – Mitt folk!, høres fra scenen.

Med Henrik Ibsens dikt Ved tusendårs-festen, oversatt til kvensk, starter Kvääniteatteris ensemble intenst. Også den norske mytologien dras inn når den kvenske historien skal fortelles, sier Jørstad som har skrevet manus sammen med Teodor Janson.

– Vi starter høyt, vi tar den mytologiske fortellinga, skuespillerne går høyt ut. Etter hvert skal de begynne å finne ut av hva det kvenske er, sier han.

Handler om identitet

Ut fra smakebiten NRK Kvensk fikk se fra forestillingen, forstår vi at etter den heftige starten dras stykket «ned» til det det handler om: Fire unge kvener fra forskjellige steder i landet som søker etter sin kvenske identitet. En identitet til noe som usynlig, derav navnet på stykket «Det usynlige folket».

Som det står på nettsiden til Kvääniteatteri:

«Sammen begynner de på en scenisk leteaksjon etter det usynlige folket. Det dukker opp historier, hemmeligheter og et stort tomrom. Hva skal de fylle det med? De bestemmer seg for å selv bestemme hva det kvenske tomrommet skal være fylt med.

For Jørstad er nettopp dette det viktigste budskapet.

– At man finner sin måte å være seg sjøl på. Og om man leiter etter en identitet så må man gå den veien sjøl.

Fire unge skuespillere

De fire unge spilles av Sara Maria Maliniemi Lindbach, Ivar Beddari, Ørjan Steinsvik og Astrid Serine Hoel.

– Jeg gleder meg veldig til å få vise det vi har jobba frem de siste månedene, sier Ivar Beddari.

Alle fire har kvensk eller norskfinsk bakgrunn så det har vært en aktuell tematikk for dem å jobbe med. Sara Maria Maliniemi Lindbach sier hun ikke bare har blitt kjent med andre kvenske kunstnere som har gitt henne mye. Hun har også lært mye om seg sjøl i prosessen.

– Min egen identitet og hvordan jeg forholder meg til det. Når jeg leste manus første gang traff det meg veldig. Det var første gang jeg leste noe som handla om meg.

– Hva kjente du på da?

– Jeg blei veldig hørt, og da satt vi bare i en sirkel og leste. Jeg ble kjemperørt, for det var noe helt nytt, sier hun.

Stas å komme på Nationaltheatret

Astrid Serine Hoel er egentlig danser og har en ny rolle her også som skuespiller. Men hun har fått tatt inn noe av dansen i stykket.

– Det kommer noen danser i forestillingen som vi gjør sammen. Vi har en kvensk «powerdans» for eksempel, og der er noen av bevegelsene inspirert av gamle danser satt sammen til noe helt nytt.

For henne er det ekstra artig at koreograf Helle Levang Moum har brukt noe av det hun har samla inn.

For Ørjan Steinvik, som har vært med fra starten på teatersatsinga i Nordreisa, er det største at de skal spille forestillingen på Nationaltheatret.

– Det er nesten uvirkelig fordi det starta så smått med bare landsbyspel, det har bygd på seg med barneteater og teatergruppe og det har bare blitt større og større og større. Og nå plutselig så starter vi et eget teater, det er nesten litt fjernt å tenke at vi har fått det til, sier han.

Han gir mye av æren til produsent for Kvääniteatteri Inger Birkelund som for øvrig er hans mor.

– Norge er egentlig større enn det man trodde

Medforfatter Teodor Jonson, som har kjent Frank Jørstad lenge, har det vært spennende å jobbe med denne tematikken. Sjøl om han lenge har vært nysgjerrig på både samisk og kvensk, visste han likevel ikke så mye om kvenene.

– Det jeg kan om kvener har jeg stort sett lært av Frank og internett. Det er som å oppdage nytt land, at Norge egentlig er større enn det man trodde. Det er utrolig at vi faktisk har en stor folkegruppe i Norge, det gjør jo bare landet rikere, sier han.

For han har det vært viktig å ikke lage en slags sjablong av kvenene fordi det handler om så mye mer.

– Det skal jo sitte kvener i salen og se på dette stykket, så det er jo ikke bare å male opp noen stereotypier. Og i det hele tatt: Hva er en identitet, det er jo veldig spennende materie.

– Dette er noe som angår alle i nord, og alle plasser der det finnes minoriteter, sier skuespiller Ivar Beddari. Han får støtte fra Frank Jørstad.

– Folk vil få oppleve en forestilling der jeg tror de vil si: Dette er forestillinga om meg!