Hopp til innhold

Vil satse på nordiske fellestiltak

Rune Bjerkli ble valgt som ny ordfører for tre-landsorganisasjonen Kvenlandsförbundet. Nå vil han øke bevisheten om det kvenske folket i Norden. – Vi er ett folk som flere hundre år har rundt i Nordkalotten, sier den nyvalgte lederen.

Rune Bjerkli, Kvensk Finsk Riksforbund

Den nyvalgte lederen, Rune Bjerkli, ønsker å skape flere felles nordiske tiltak.

Foto: Torgrim Halvari

– Kvener bor ikke bare i Norge, men i hele Nordkalotten.

Slik sier Rune Bjerkli, nyvalgt leder for Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys. Han ble valgt til å lede forbundet i Kiruna, hvor tre-landsorganisasjonen i midten av juni holdt et årsmøte.

Målet for to neste år er klart. Etter koronaårene vil Bjerkli ha fokus på nordiske fellestiltak.

– Med disse tiltakene vil vi øke bevisheten om at som samer, har også den finsktalende befolkingen spredt seg i hele Norden.

For felleskapet

Kvenlandsförbundet ble dannet i 1999 av tre kvenorganisasjoner fra Norge, Sverige og Finland for å samarbeide, og synliggjøre den felles kvenske/finske kulturarven i Nordkalotten.

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli er nyvalgt leder for Kvenlandsförbundet, men har mange år vært også generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Kvensk Finsk Riksforbund

Bjerkli har mange år vært generalsekretær i den norske kvenorganisasjonen, Kvensk Finsk Riksforbund – Kveeni Suomi Liitto, som lenge har vært tuftet på at kvener ikke bare bor i Norge.

Og nå vil den nyvalgte lederen at tre-landsorganisasjonen også satser ekstra mye på dette arbeidet.

– Vi er ett folk som har bodd, og fortsatt bor i både Norge, Sverige og Finland. Og den dimensjonen kommer ikke nok fram, sier han.

For å synliggjøre fellesskapet som de finsktalende har i Nordkalotten, ønsker forbundet nå å skape flere nye nordiske fellestiltak. Ifølge Bjerkli skal disse tiltakene berøre blant annet industri og det grønne skiftet.

– Vi har allerede noen gode ideer, men vi ønsker ikke å gå ut med dem før vi har noe mer håndfast på plass.

I tillegg vil forbundet satse mer på barn og unge. I dag deler Bjerkli sitt eget forbund ut et årlig stipend, «Suomen apuraha» for elever som har bestått finsk, meänkieli eller kvensk i skolen, men ønsket er å skape enda flere fellestiltak også for barn og unge.

– Vi må få samarbeid mellom finsktalende barn i Norge, Sverige og Finland. Leirer og arrangementer for eksempel.

Øker bevisheten om «nordiske kvenske priser»

På årsmøtet der Bjerkli ble valgt som ny leder, ble det også for første gang delt ut to «nordiske kvenske priser». Ifølge Bjerkli er prisene en måte å vise felleskapet finsktalende har i de nordiske landene.

– Dette er første steget for å øke bevisheten om vårt felleskap.

Kvenflagget på rådhuset i Tønsberg

Kvenflagget.

Foto: Aina Indreiten / NRK

Hedersprisen mottok Gertrud Monlund fra Kuttainen i Sverige for sin lange organisatoriske innsats for kvenene i både Sverige og resten av Norden.

– I flere tiår har hun med stødig hånd administrert både den nordiske samarbeidsorganisasjonen og det svenske Kvenlandsförbundet, står det i pressemeldingen Kvenlandsförbundet sendte til NRK.

Kulturprisen gikk til Bengt Johansson-Kyrö for å ha designet kvenenes sitt eget flagg, kvenflagget. Ifølge forbundet har det blitt den viktigste materielle markøren for det kvenfinske, som knytter kvenfolket sammen.

– Johansson-Kyrös vinnerbidrag fra 2007 i Kvenlandsförbundets konkurranse tar et urgammelt kven- og finnesymbol inn i et hav av nye muligheter for alle kvener og likesinnede, står det i pressemeldingen.

Bengt Johansson-Kyrö fikk kulturprisen for å ha designet kvenenes sitt eget flagg, kvenflagget. På bilder Bengt Johnasson-Kyrö og Bjørnar Seppola, leder i Kvensk Finsk Riksforbund.

Bengt Johansson-Kyrö fikk kulturprisen for å ha designet kvenenes sitt eget flagg, kvenflagget. På bilder Bengt Johnasson-Kyrö og Bjørnar Seppola, leder i Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Kvenlandsförbundet

Kvenlandsförbundet arrangerte i 2007 en konkurranse for å lage et eget flagg for kvenfolket. I 2009 vedtok forbundet å ta flagget i bruk, og i 2013 ble flagget for første gang brukt på en offentlig flaggstang utenfor rådhuset i Kiruna på Kvenfolkets dag.

I år ble flagget heist rundt om i Norge på kvendagen, blant annet i Oslo, Horten, Trondheim og Tromsø.

– Flagget viser til det felleskapet vi har. Det var en kven fra Sverige som designet kvenflagget også for norske kvener. Vi blir kalt ulike navn, men vi er en felles folkegruppe, sier Bjerkli.

Viikon tärkkeimät uutiset viikko 39

Viikon tärkkeimät uutiset viikko 38