Frase for frase skal språkløs ungdom ta sitt tapte språk tilbake

Åsne Kummeneje Mellem, leder i Kvenungdommen - Kvääninuoret, og Kristine Jonas, nestleder i Kvenungdommen, presenterte torsdag kveld fraseboken til spente deltakere på bokslippet. Med de var Ruija Forlag.

– Jeg er kjempeglad. Jeg har bare vokst opp med vanlige regler, og bare noen få ord. Det er ingen fulle setninger. Dette kommer til å hjelpe veldig på å sette det kvenske språket mer aktivt ut i det sosiale, sier Edel Sofie Felisia Thomassen, som deltok som publikum på bokslippet torsdags.

– Det har vært et savn generelt å høre på språket. Dette kan hjelpe med å sette språket mer i livet igjen.

Edel Sofie Felisia Thomassen mener denne boken vil varme leserne opp for språket.

– Man får det mer ut i spill når man får noe rettet mot det moderne.

Hun forteller at hun blir å bruke boken aktivt.

Ventet lenge i spenning

Fraseboken har alle styremedlemmer arbeidet på. Åsne Kummeneje Mellem har jobbet med hele prosjektet fra start til slutt. Kristine Jonas er kommet inn siste halvdelen av prosjektet, og har vært med på ferdiggjøringen, distributasjonen og utgivelsen av fraseboka.

Fraseboken har vært under arbeid i to år, selv om det var beregnet å ta rundt ett år.

– Det startet for nesten to år siden med det daværende styret i kvenungdommen, som kjente på savnet etter et verktøy – en plass man kan sjekke kvenske ord – for veldig mange av oss har ikke språket, men har lyst til å bruke det, sier Kristine Jonas.

Selv om det tok lengre tid enn forventet, er ungdommene fornøyde med å endelig kunne vise fram arbeidet sitt.

– Det føles veldig bra ut. Det har vært et langt arbeid. Vi trodde den skulle ut for et år siden. Det er oversettingen som har tatt så lang tid.

– Vi ville at det skulle være høy kvalitet både på utforming, illustrasjoner og ikke minst språket. Så da har det tatt den tiden det har trengs å ta, og da sitter vi med et bra produkt som vi gleder oss til å dele, sier Åsne.

Første av sitt slag

Kristine Jonas trekker fram at det tidligere er gitt ut en kvensk frasebok, men at den var for pleie og omsorg. Hun vet om flere ungdommer som båret rundt på den boka, men det oppstod et savn.

– Det var ikke så relevant med fraser om medisinbruk og...

– Sviskegrøt, legger Åsne Kummeneje Mellem til.

– Vi ville ha noe som var litt mer skreddersydd for en ungdoms hverdag, sier Kristine Jonas.

Dermed startet ideen å myldre.

– Det ville vært fint å ha en slik liten bok hvor man kan sjekke opp enkle fraser, hilsninger og gratulasjoner. Ting man bruker i hverdagen, og som vi har lyst til å bruke, men som er vanskelig å finne fram til og ta i bruk med selvsikkerhet. Man vil kunne skrive det og si det riktig.

– Hvis vi ville ha det, så måtte vi nesten lage det sjøl. Så det er det vi har gjort.

Praktisk

Nå står boken ferdigstilt, utsmykket med fine illustrasjoner fra Heilo Illustrasjon og fraser relevante til ungdommers hverdag.

– Hvis du er usikker på hvordan man skrev gratulerer med dagen så kan du bla det opp i boken. Eller om du vil skrive under på en e-post. Da står det svart på hvitt i boka hvordan du kan gjøre det. Det er for å senke terskelen, skape selvsikkerhet og vise at du kan bruke et språk selv om du ikke snakker det som et morsmål, sier Åsne Kummeneje Mellem.

– Også har du den ekstra piffen med at det er litt tips og triks på hvordan du kan sjekke, hvordan du kan flørte, litt sånne kjærlighetsfraser, så man kan bruke det kvenske også på privaten, legger Kristine Jonas til.

Men hvorfor frasebok og ikke ordbok?

– Fraser er setninger gjerne, så det er en måte å lære språket på. Ikke bare gjennom enkelte ord, men gjennom hele setninger. Man kan for eksempel bla opp kategorier som å bli kjent, være ute i naturen, være på fest. Mye forskjellig, sier Åsne Kummeneje Mellem.

Åsne legger vekt på at den yngre generasjonen er mye på sosiale medier, og at vi lever i en svært digital verden.

– Selv om du kan dobbeltsjekke en e-post før den sendes, er det fint å ha noe håndfast foran deg og vite at du kan slå ting opp i boken om du er usikker.

Gjennom arbeidet har det vært viktig for Kvenungdommen at de ikke bare har norsk til kvenske fraser skrevet opp, men at det er trykk på hvordan man uttaler ordene rett.

Kvenungdommen jobber med saken om å få fraseboken ut i butikkene, men foreløpig kan den skaffes på forlagets nettside.

– Da pakker vi og sender den helt selv for å være sikker på at den kommer fram, sier Åsne Kummeneje Mellem.

I framtiden ser de opp til å legge boken ut digitalt.

– Vi ser på det som en god første guide inn i språket for unge, sier Åsne kummeneje Mellem, som selv har tatt fraseboken i bruk mye allerede.

Går på frivillighet

– Vi er glade for hver bok som vi klarer å gi ut. Det er en liten begivenhet for forlaget, sier Trygg Jakola.

Ruija Forlag drives på frivillig basis, som mye annet i kvenmiljøet.

– Det er dugnad. Både det ungdommen har gjort og det som forlaget gjør.

– Man må nok ha noen støtteordninger for å få utgitt bøker.

Ruija Forlag jobber med å komme inn under noen nye støtteordninger under kulturrådet, og har vært i møter med rådet om finansiering til utgivelser av bøker Ruija Forlag gir ut.

– Men så har vi sånne som Ingeborg Arvola som gir ut på et anerkjent forlag og som absolutt er med på å gjøre kvensk litteratur kjent.

Flere slipp i år

– Jeg vet ikke om jeg er enig i at det er en så stor vekst innen kvensk litteratur. Men det er i alle fall mer enn det har vært før, sier Trygg Jakola som representerer Ruija Forlag som styremedlem under bokslippet.

Ruija Forlag jobber med å få flere utgivelser både på kvensk og om kvener. De har bistått ungdommen i arbeidet om fraseboken, men gir all æren om innholdet til ungdommen.

– Vi i forlaget har stått bak og sikret at det har vært framdrift. Jobbet med budsjettet og avtaler som må inngås når man gir ut en bok.

Bare starten

– Nå har vi lagt ned en fin base med denne fraseboken. Videre får vi se. Den skal kanskje brekkes litt ned, kanskje vi lager noen spesialhefter tilknyttet pride eller kvenfolkets dag på sikt.

– Vi har vært veldig klar på at dette bare er starten. Nå har vi lagt et godt grunnlag, så kan vi bygge videre på det for å øke språks selvtilliten blant ungdom som ikke har språket.