Hopp til innhold

Kvensk litteratur inn i det gode selskap

– Dette har vi venta på lenge, sier styreleder Trygg Jakola i Ruija forlag. Meldingen fra Kulturrådet om at forlag og andre utgivere kan få penger til å utgi nye bøker på kvensk og andre nasjonale minoritetsspråk mottas med glede.

Linus kaottaa Karhu Rievun

Boka Linus kaottaa Karhu Rievun av Anna-Kaisa Räisänen var den første barneboka med bare kvensk tekst som kom ut for snart tre år siden.

Foto: Christina Gjertsen / Christina Gjertsen

Ruija forlag er veldig glad for at vi har fått denne ordningen på plass. Det betyr at man mye mer enn før kan gi ut bøker på kvensk, sier Jakola.

Det er snart ti år siden Kulturutvalget i Norske kveners forbund første gang tok opp saken om økonomisk støtte til kvensk litteratur. At det ikke fantes støtteordninger har gjort at det har vært vanskelig å få gitt ut litteratur på kvensk.

Les også – Kvensk litteratur faller «mellom alle stoler» – Kulturrådet lover forbedringer

Alf Nilsen-Børsskogs romaner

Kvensk litteratur faller mellom to stoler, sa Trygg Jakola da NRK Kvensk skrev om saken for snart et år siden.

Jakola forteller at det har vært mye fram og tilbake i saken.

Vi har møtt forståelse, men veien fra forståelse til handling har vært veldig lang.

Forlagene kan søke om penger

Men nå kommer det, bekrefter Kulturrådet.

– Det stemmer at litteratur på kvensk nå er innlemmet i litteraturstøtteordningene i Norsk kulturfond, nærmere bestemt en støtteordning som heter Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt, sier seniorrådgiver Hilde Fjærtoft Fossanger.

Ordningen gjelder også andre nasjonale minoritetsspråk. For mer informasjon viser Kulturrådet til sin egen nettside:

https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/litteraturprosjekt

«Utgivere som gir ut bøker på norsk, samisk eller nasjonale minoritetsspråk, samt organisasjoner og arrangører kan søke denne ordningen.»

Det er med andre ord utgiveren eller forlaget som kan søke om penger. For prosjekt det søkes om penger til vil bokmanus, tekstutdrag, illustrasjoner eller lignende bli vurdert.

Ikke stor leseskare, men viktig

Kvensk litteratur har ingen stor leserskare og derfor har det for eksempel vært vanskelig å få biblioteker til å ta inn denne litteraturen, sier Jakola.

Dette betyr mye for økonomien for forlaget og for bøkene man skal gi ut, sier han.

Jakola tror at det er den nye språkloven som blei vedtatt for ett år siden som er årsaken til dette. Den forplikter myndighetene mer enn før å ta vare på kvensk språk.

Les også Språkloven gjør det lettere å arbeide for minoritetsspråkene, mener Språkrådet

Anna-Kaisa Räisänen

Han gjør oppmerksom på at dette gjelder for alle forlag som vil gi ut bøker på kvensk kan søke fra denne støtteordningen.

Endringen i ordningen gjelder fra neste søknadsfrist av, som er 2. juni.