Suksess i Sverige og Finland – nå er forestillingen kommet til Norge

«Utan pekpinnar sätter föreställningen fingret på generaliserande uppfattningar av trakterna i norr och dess befolkningar», skriver NSD.

«Undertecknade skulle lyft hatten i vördnad, om det inte vore för att den blåste av huvudet och försvann i draget under föreställningen», mener repporteren ved Haparandabladet.

« - monitaiteellinen karnevalistinen tutkimusmatka on pohjoista yhteistyötä parhaimmillaan», står det i den nordfinske avisen Lapin Kansa.

Den nye forestillingen «Pohjonen – Davvi – Nord (une expérience magnifique)» har fått skryt og god kritikk fra flere steder i Nord-Sverige og Nord-Finland. I går ble forestillingen for første gang også vist i Nord-Norge, nemlig i Storslett. Lørdag kommer den til Tromsø. Det skal være avslutningen på Nordkalottsturnéen.

Ida Løken Valkeapää (regi) og Jenny Svensson (manus) har ikke sett sin forestilling siden den hadde sin premiere den 22. oktober i Tärendö i Sverige, og derfor har de gledet seg til å få den hjem til Norge.

– Det blir utrolig kult å se gjengen igjen og se hvordan utstillingen har utviklet seg siden sist gang vi så den i Tärendö, sier Valkeapää.

Vil treffe folk på ulike måter

Da NRK Kvensk møtte Valkeapää og Svensson sist, var det kun noen dager før forestillingens premiere i Tärendö. Stemmingen var da helt annerledes enn nå på Cafe Sånn i Tromsø, der reporteren møter regissøren og manusforfatteren.

Valkeapää forteller at stemmingen da var i grensen mellom tankene «dette blir en utrolig fin og kul forestilling» og «åh nei, dette henger ikke sammen i det hele tatt».

– Det var en del stress før vi kjørte til Sverige, men noen dager før premieren begynte vi å føle at nå har vi satt sammen en hel forestilling, sier Valkeapää.

Premieren i Tärendö var en suksess. Det var også forestillingene i Rovaniemi, Tornio, Luleå, Övertorneå og Karesuando der Pohjonen - Davvi - Nord ble vist etterpå. Den fikk både gode tilbakemeldinger og anmeldelser. Det var en stor lettelse og en veldig stor glede, sier Valkeapää.

– Premieren var en utrolig fin opplevelse. Det var en full sal, folk hadde kjørt langt og etter forestillingen fikk vi tilbakemelding som «jeg ble lykkelig» og «jeg ble lykksalig», sier Valkeapää og smiler.

Målet var å skape et slags refleksjonsverk som skulle treffe publikum på mange ulike måter. Svensson, som står bak manuset, forteller at siden nord som landskap kan bety ulike ting for alle av oss, ville hun at også forestillingen, som handler om nord, skulle gjøre det.

Tilbakemeldinger og anmeldelser viser også at det har forestillingen fått til.

– Det har vært spennende å høre hvor annerledes vårt publikum har opplevd forestillingen. For en har en scene vært humoristisk, mens en annen person har opplevd den som sårbart.

Selv om dette var målet, har publikummet også opplevd noen av scenene på måter Svensson ikke hadde tenkt på. Hun vil ikke avsløre for mye om historien, men tar som eksempel en scene hvor skuespillerne «går på disko».

– Vi kaller det «diskoscenen», men en i publikum kalte den for «fyllescenen». Det kom fra hennes egen erfaring om alkohol og alkoholisme, forteller Svensson.

Både Svensson og Valkeapää gleder seg til å se hva slags refleksjoner publikum i Norge skal få av forestillingen, og om de skiller seg fra opplevelsene til publikummet i Finland og Sverige.

– Flerspråklig kulturopplevelse

Det er ikke bare Valkeapää og Svensson som er fornøyde med forestillingen. Skuespillerne Atte Hänninen (Finland) og Anton Hennix Raukola (Sverige) har vært med på hele turnéen i Nordkalotten, og har bare positivt å si om reisen så langt.

Begge var spent på hvordan publikum ville klare å følge med på forestillingen når skuespillerne bruker flere språk. Forestillingen som handler om nord som landskap, har nemlig med seg alle språkene i Nordkalotten. I tillegg blir det pratet engelsk og fransk, avslører Hänninen.

– Men selv om vi bruker flere ulike språk, har publikummet klart å følge med historien og funnet tilknytning til forestillingen.

Hänninen tror at dette går an fordi replikkene alene ikke leder historien videre.

– Selv om replikkene er en viktig del av fortellingen, spiller koreografi også en viktigere rolle. Derfor informerer vi også publikummet i begynnelsen av forestillingen, at de mest sannsynligvis ikke skal forstå alt som blir sagt – og det er helt OK, forteller Hänninen.

Meningen er å vise hvor unikt landskap nord kan være. Når publikummet aktivt er med i forestillingen og føler tilhørighet selv om de mest sannsynligvis ikke forstår alt, forteller det noe om landskapet.

– Selv om vi snakker ulike språk og har grenser mellom oss, er vi et folk i nord, sier Hänninen.

For Tornedalsteateret, som har hatt et hovedansvar for «Pohjonen – Davvi – Nord», har turnéen vært noe stort og nytt. Raukola, som er skuespiller i teateret, forteller at det ikke er ofte at de er på turné utenfor Sverige.

– Det har vært fint å være i både Sverige og Finland, og nå i Norge. Det viser også hvordan minoritetsteatermiljøet har endret seg. Nå har vi mulighet til å samarbeide og gjøre større turnéer.

Som Valkeapää og Svensson, gleder Raukola og Hänninen også seg til å se hvordan publikummet i Norge vil oppleve forestillingen. I går ble den vist i Storslett, og lørdag kan tromsøværinger se «Pohjonen – Davvi – Nord» på Kulturhuset Kulta.

– Selv om vi gleder oss til forestillingen i Tromsø, er det selvfølgelig trist at den skal avslutte turnéen vår, sier Raukola.

Det mener også Hänninen.

– Det har vært utrolig fint å være med i dette unike prosjektet som formilder verdier og tanker som også er viktige for meg. Jeg håper at forestillingen vil få en fortsettelse på en eller annen måte.

En ting er også klart. Valkeapää, Svensson, Raukola og Hänninen anbefaler alle i Tromsø å se den siste forestillingen av Pohjonen – Davvi – Nord den 12. november.

– Denne forestillingen er noe du ikke har sett før. Det er en flerspråklig kulturopplevelse som alle bør se, sier Hänninen.