NRK Meny
Normal

Valget vi alle må gjøre

Veien for det samiske samfunnet skal stakes ut av Sametinget i neste uke. Saken berører absolutt alle. Valgene som må gjøres, vil forhåpentligvis snu en dramatisk utvikling som nesten har tatt knekken på et helt folk. Det handler om det samiske språket.

Juoga maid mii fertet - maiddái sámediggepresidenta

Sametinget
Foto: Sametinget

Ravdna Buljo Gaup

Ravdna Buljo Gaup er nyhetsredaktør i NRK Sápmi.

«Sametingsmelding om samisk språk». Det høres en smule kjedelig ut, og tittelen vil kanskje ikke tiltrekke for eksempel avisredaktører til Karasjok for å følge sametingspolitikernes debatt om temaet.

Uansett; dette er blant de aller viktigste sakene Sametinget skal behandle siden etableringen i 1989.

Sametingsrådet har lånt den samiske dikteren Paulus Utsis ord. Et bedre forord er vanskelig å finne når man skal beskrive sakens kjerne og viktighet:

«Inte något så djupt blir kvar hos människan som modersmålet...»

Faretruende nær stupet

Språkmeldingen er altså noe som berører og angår alle. Samtidig skisserer den situasjonen for de samiske språkene. Forslagene til mål og strategier dokumenterer hvor faretruende nær man er stupet.

Det samiske folk vil aldri forsvinne selv om språket skulle bli borte, men hva vil vi ha igjen hvis også språket dør? Lite. Ingen ting? Hadde embedsmennene og politikerne som var opptatt av å bygge nasjonen Norge på 1800- og 1900-tallet, levd og sett at samene var blitt til «gode nordmenn», så ville de kanskje smilt og sagt: – Endelig, fornorskningen er fullbyrdet.

Men fordi den beinharde fornorskningen bare nesten lyktes, og fordi samene hadde talsmenn og visjonære som Paulus Utsi, finnes det fortsatt håp for det samiske språket – og for det samiske folk.

– Språket er i høyeste grad både et privat og et offentlig anliggende. Fremtiden for samisk språk avhenger både av hvordan hver enkelt av oss bruker samisk som et naturlig kommunikasjonsspråk i flest mulig sammenhenger og hvordan samfunnet legger forholdene til rette for at dette skal være mulig, heter det i meldingen.

Må eller bør?

Det er absolutt grunn til å legge merke til at sametingsrådet henvender seg til hver og en av oss.

I forbindelse med debatten om språkkunnskapene til sametingspresidenten, så har det dreid seg om «bør kunne» og «må kunne». I språkmeldingen signaliseres det helt klart hva som er viktigst for at de samiske språkene skal overleve.

Flere steder i meldingen brukes . Dette understreker alvoret i situasjonen. Skal samisk som språk eksistere videre flere gjøre noe. Å åpne for valgfrihet er det ikke lenger tid til.

«Flere velge samisk...», «...foreldre velge samisk...», «Som offisielt språk samisk...», «informasjon gis også på samisk» og prester gjennomføre samisk språkopplæring når de ansettes innen forvaltningsområdet.

Og for at det ikke skal være noen tvil om hvor viktig det er med bevisstgjøring om å bruke samisk i flere sammenhenger, sier rådet:

«Den enkelte språkbruker, politikere, institusjoner og offentlig forvaltning må velge å bruke samisk språk. Det hviler et stort ansvar på den enkelte språkbruker, men Sametinget vil også ansvarliggjøre institusjoner og politikere i større grad. Samiske institusjoner og politikere i det samiske samfunnet og har stor innflytelse.»

Bør eller må samenes frontfigur?

Sett i lys av en så klar -henstilling bør det ikke være noe tvil om hva en sametingspresident må. Samme krav som det stilles til foreldre, institusjoner og prester, må også stilles til norske samers frontfigur – og veiviser.

Grunnlaget for hele språkmeldingen vil sprekke dersom samenes viktigste talsperson selv ikke gjør det andre .

Hvem de ulike partiene satser på som president, skal jeg ikke blande meg bort i. Det er heldigvis også velgerne som bestemmer hvem som blir sametingspresident.

Språkmeldingen bør, eller rettere sagt må være et dokument av interesse for alle som bryr seg om framtiden for de samiske språkene. Her finnes mye informasjon og kunnskap som er viktig.

Mariann Wollmann Magga

Mariann Wollmann Magga er blant politikerne som har brutt språkbarrieren.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Stig Arne Somby

Stig Arne Somby vant over språksorgen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Marit Tapio Guttorm

Marit Tapio Guttorm ofret oljejobben for å lære samisk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Kristin Tvare

Kristin Tvare fikk samisk i gave av sine norsktalende foreldre.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Roland Worvik Aslaksen

Roland Worvik Aslaksen (9) er samisklærer hjemme.

Foto: Harry Johansen / NRK

Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre

Gielladieđáhus

Språkmeldingen

Myndighet og ressurser

Sametingsrådet mener det er viktig med en gjennomgang av hvem som skal ha ansvaret for samisk språkpolitikk i Norge.

Faktisk er det slik at det organet som er det eneste representative for samene, har liten myndighet i arbeidet med språkutviklingen i samfunnet. Samtidig finnes det ildsjeler rundt om i landet som nærmest på dugnadsbasis jobber for å bevare, utvikle og styrke de samiske språkene.

Det er dokumentert at språksentrene rundt om i landet gjør en fantastisk jobb. Disse oppfyller allerede det som er et av hovedmålene i språkmeldingen; flere brukere av samisk språk.

Sametingsrådet mener mangel på økonomiske, administrative og menneskelige ressurser er en stor utfordring i arbeidet med å styrke samisk språk.

NRK Sápmi har i løpet av det siste året vist at noen steder utnyttes pengene på en måte som gir resultater, og der er språksentrene altså en suksesshistorie. Derimot er det grunn til å se nærmere på kommunenes og fylkeskommunenes bruk av tospråklighetsmidlene.

Derfor er det på høy tid å med en utredning slik sametingsrådet foreslår. Slik vil regjering og sameting forhåpentligvis komme fram til en felles forståelse av utfordringene. Likevel er det grunn til å minne om at det allerede finnes utredninger, kartlegginger og evalueringer av samisk språk. Arbeidet med med styrking og revitalisering må ikke stanse opp i påvente av en ny utredning fra et offentlig utvalg.

Ingen politisk uenighet

Sametinget bør allerede nå få reell myndighet til å styre samisk språkpolitikk, og selvsagt få de økonomiske virkemidlene som er nødvendig. Det bør ikke stå om penger dersom viljen hos den enkelte er tilstede for å bruke samisk.

Det er grunn til å tro at språkmeldingen ikke skaper splid mellom de to store på Sametinget – Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund.

Arbeidet NSR har gjort i flere tiår er godt innarbeidet i språkmeldingen. Det kan dreie seg om nyanseforskjeller, men i store trekk bør politikerne kunne enes om at meldingen er et godt grunnlag for å styrke, utvikle og øke bruken av de samiske språkene i hele Norge.