Mener hun kan lukte når døden nærmer seg

Noen kaller healing og helbredelse for «spesielle evner» eller «sterkere krefter».

Andre kaller det «svart magi» eller «kvakksalveri».

Uavhengig av hva du kaller det, så ønsker jeg å utforske det nærmere.

Når jeg ankommer et hvitt hus i Alta, står Ellen Marit P. Sara i ytterdøra.

– God dag, sier hun smilende og inviterer NRK inn.

I ren nysgjerrighet har jeg dratt for å besøke henne, for jeg har hørt at hennes familie i generasjoner har hatt det noen kaller spesielle evner. Det sies at Ellen Marit nå bærer de.

Troen er fortsatt sterk

I dag har de fleste samer det samme synet på helse og behandling, som den norske befolkningen.

Likevel er samisk folkemedisin fortsatt en del av kulturen, og troen på den finnes ennå.

Kanskje er du en av de som lurer på om det finnes mennesker som kan gjøre deg frisk, ta bort tannverk eller kreft. Eller stoppe blod og finne forsvunne folk eller ting?

Denne historien handler ikke om å overbevise noen om at healing har effekt, for det er umulig.

Forskning har ikke klart å dokumentere det. Det har ikke vært gjennomført forskning i Norge om effekten av healing.

Men det er likevel spennende å besøke Ellen Marit. For i løpet av intervjuet, får jeg være vitne til noe jeg ikke har opplevd før.

Markedsføres ikke

På spisebordet er det en kniv, to runebommer og en ørnefjær.

Ellen Marit forklarer at hun bruker de når hun healer, og det påstår hun å ha gjort i over ti år.

– Jeg kan se og kommunisere med døde mennesker, rense hus, lese folk, fjernheale, stoppe blod og finne forsvunne mennesker, dyr og ting, sier hun.

Ellen Marit mener at hun hjelper folk og kaller seg selv for en «guvllár».

– Det er drivkraften.

«Guvllár» har alltid hatt en spesiell og mektig plass i Sápmi. Det kan man lese i forskjellige bøker om sjamanisme og helbredelse.

I samisk tro skal man ha tillit til dem og respektere dem. Man ser på dem som godhjertede, hederlige og underlegne.

De er ikke overlegne, bedre enn noen andre eller pretensiøse av den grunn. De skryter heller ikke av seg selv.

Tradisjonelle samiske helbredere tar ikke betalt for å hjelpe andre, fordi det blir sett på som en gudegave som skal deles.

Du finner de ikke på Google

I motsetning til norske og internasjonale «healere», så er de samiske helbredere vanskelig å få tak i.

De markedsfører seg ikke.

Derfor må man kjenne noen som kjenner en som mener de har ferdigheter til å helbrede.

– Du finner dem ikke på gule sider. Du kan ikke google dem, du finner dem ikke der.

Det sier forsker og førsteamanuensis, Anette Langås Larsen ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om tradisjonell helbredelse, og intervjuet helbredere, folk og helsepersonell fra to samiske kommuner.

Et av spørsmålene i forskningen var hvorfor folk benytter seg av «guvllár», når det i dag finnes et velfungerende helsevesen.

– Pasienten og miljøet rundt tror at det virker.

Under forskningen fant hun at det betyr noe å vite at noen tenker på deg. Det gav mot og gjorde pasientene og de pårørende roligere.

Skiller mellom guvllár og healere

Langås Larsens doktoravhandling beviser ikke vitenskapelig effekt, men bruken av tradisjonell helbredelse blir beskrevet som hverdagslig og noe folk ofte ikke reflekterte over, fordi det var en naturlig del av kulturen.

«Guvllárat» som hun intervjuet var forsiktige for å ikke komme i konkurranseforhold med medisin.

– De bruker diagnosen fra legen i helbrederritualet, for å sentrere helbrederbønnene. Slik at de kan bli mer sentrert mot sykdommen, plagen og liknende.

Hun tror mange blander samisk tradisjonell helbredelse med healere.

– Det er viktig å skille mellom guvllár og healere, mener Langås Larsen.

– Healer er betalt praksis som annonseres. De som ønsker å bli healere kan gå på kurs for å lære dette, mens guvllár gradvis har fått opplæring fra eldre guvlláre. Guvllár markedsfører seg ikke og tar ikke betalt, men folk gir dem ofte mindre gaver.

Ba onkelen om å komme over

Tilbake i stua hos Ellen Marit snakker vi om at hun allerede som barn kjente at hun var annerledes.

– Jeg husker jeg var redd for at andre trodde at jeg var en skrulling, fordi jeg reagerte annerledes.

Ellen Marit forteller at hun reagerte negativt på personer og ting, som ikke hadde positiv energi. Den gang forstod hun ikke hvorfor.

– Forventet dine foreldre at du skulle få slike egenskaper?

– Det er mulig. Jeg husker at de snakket om meg og at de skulle be onkel Aslak om å se til meg. Han var helbreder og sjaman.

Ellen Marit forteller at hun gjemte seg for onkelen da han kom, men onkelen hverken lette etter henne eller snakket til henne.

Hun tror ikke at hennes onkel Aslak trengte det, for å se evnene hennes.

Glad for det faren gjorde

Jeg lurer på hvorfor Ellen Marit bare har hjulpet folk i ti år, når hun hevder å ha hatt ferdighetene siden barndommen.

Selv sier hun at det er faren som har beskyttet henne.

– En dag jeg kom hjem fra skolen, sa pappa til meg at han hadde ordnet det slik at jeg ikke vil se eller føle mer til evnene.

Og slik ble det, mener Ellen Marit. Hun vet ikke hvordan faren klarte å gjøre det.

– Men jeg tror det var bra at han gjorde det.

Heller ikke i 20-årene brydde Ellen Marit seg om helbredelse. Dessuten hadde hun mer enn nok med sine to barn.

Hun har alltid følt at det var noe der, men først da hun var i 50-årene hun tenkte at hun burde hjelpe andre.

– I ettertid, når jeg tenker etter, så har evnene vært der hele tiden, men jeg har ikke lagt merke til de før, sier hun.

Ellen Marit forteller at det ikke bare er enkelt å bære helbredernavnet. Hun har selv erfart at folk unngår henne, fordi de er redde for at hun skal lese dem uten tillatelse.

– Jeg hverken leser eller hjelper folk uten at de har spurt, sier hun og henviser til den etiske problematikken rundt temaet.

Syke har bedt henne om hjelp, når livet har gått mot slutten. De spør henne hvor lenge de har igjen å leve, men slike spørsmål vil ikke Ellen Marit svare på.

– Det er ikke riktig. Hva om det jeg ser er feil? Jeg bruker ikke å se feil da, men ...

– Jeg kan kjenne på kroppen når noen holder på å dø, da går det kaldt opp igjennom foten.

– Jeg kan også kjenne en spesiell lukt, men jeg forteller det aldri, påstår Ellen Marit.

Tilleggsmedisin til skolemedisin

Hun forteller at hun aldri ønsker å gi folk falske forhåpninger, og at hun heller ikke kan ta bort kreft med spredning.

– Jeg kan bare hjelpe til med å rydde i hodet. Da tar jeg bort smerter, angst og bekymringer.

Ellen Marit mener at hun er en tilleggsmedisin til skolemedisinen.

– Jeg pleier å si at de aldri skal slutte med behandling, som cellegift og stråling.

De vil ha en samisk helbreder

Telefonen til Ellen Marit har ikke ringt siden jeg kom på besøk, men hun forteller at folk fra hele Norge ringer og ber om hjelp.

Folk fikk vite om henne da hun var med i en reportasje i bladet «Hjemmet».

Tanken på å skulle få henvendelser fra hele landet kan virke utmattende. Det innrømmer Ellen Marit.

– Jeg har ikke energi til å hjelpe alle.

Hvis det er mange som ber om hjelp på samme tid, må hun prioritere.

Dem hun ikke kan hjelpe, råder hun å bruke Google. Men hun sier de fleste ønsker hjelp fra en same.

– De vet at samer kan litt av hvert, sier Ellen Marit.

Bare for profitt

Det finnes folk som holder kurs i «helbredelse» og «sjamanisme».

Ellen Marit mener at det er noe å lære på disse kursene hvis man er åpen for det. Hun har selv også vært på slike kurs og fått utbytte av dem.

– På kurs har jeg lært meg flere teknikker. I tillegg er det fint å snakke og dele erfaringer med andre.

Men hun har også truffet på slike som vil hjelpe andre, fordi de ser på det med profitt.

Likevel mener hun at arv er viktigere enn det man lærer på slike kurs.

Man kan gjøre galt

I NRKs TV-serie «Forbannelsen» blir vi kjent med steder, folk og gjenstander som sies å være forbannet og gandet.

Ellen Marit mener at man skal ha stor respekt for evner og ikke ta de for gitt.

– Det er ikke farlig, men man skal ikke leke med de. Man kan gjøre galt, som å sende dårlige ting til andre.

– Som å gande eller sette forbannelser?

– Ja.

Hun forteller at det er noen som har spurt henne om å gande eller sette forbannelse på noen.

– Jeg gjør ikke sånt. Det er ikke derfor jeg har fått evnene.

– Og pappa brukte å si at det kommer tilbake på en selv.

– Har du noen gang tatt bort en forbannelse eller ganding?

– Ja.

Et spesielt øyeblikk

Plutselig kommer det noen inn døren.

For meg er vedkommende fremmed, men ikke for Ellen Marit. Det er nemlig hennes nærmeste nabo, Airin Elisabeth Sandslett.

Skrittene er små og det er så vidt hun klarer å gå. Hun holder hendene på ryggen.

– Jeg har kraftige ryggsmerter, isjias, som jeg har vært plaget med lenge, forteller Airin.

Hun spør Ellen Marit om håndspåleggelse.

Ellen Marit gir meg et blikk. Blikket tolker jeg som et spørsmål, har vi tid til det?

Jeg tenker «så klart», og nikker til henne. For det som skal skje nå, er for meg en ny opplevelse.

Ellen Marit flytter spisestolen til midt på kjøkkengulvet, og Airin setter seg ned.

Mine forventninger øker og fotograf Dragan skynder seg for å finne riktig kameralinse, før han fanger det spesielle som skjer.

Ellen Marit legger hendene på det vonde området til Airin og stiller henne spørsmål om smertene.

Deretter fører hun kniven langs Airins skuldre og nedover ryggen, som om hun skjærer bort det vonde. Så slår hun på runebomma, som hun mener å hente bra energi med.

Hele seansen varer i omtrent 10 minutter.

– Reis deg opp og prøv å gå, sier Ellen Marit.

Airin går, fram og tilbake. Hun kjenner etter om smertene fortsatt er der.

– Det går bra nå. Men jeg må se når jeg setter meg ned, hvordan det kjennes når det blir trykk i ryggen, sier Airin.

– Jeg har tro på at det løsner nå, sier Airin.

Jeg drister meg til å spørre om hun har fått hjelp fra Ellen Marit før.

– Ja, svarer hun.

– Har det hjulpet?

– Det har vært veldig bra. Man kan si hva man vil, men jeg synes at det blir bedre.

Airin smiler, det virker som hun er både glad og lettet. Hun uttrykker takknemlighet for å ha en healer som nabo.

– Jeg har flaks og føler meg veldig trygg, det trenger jeg ikke å skjule.

Opplevelsen er viktigere enn forskning

Det finnes mange alternative behandlingsformer, som massasje, akupunktur og kopping, for å nevne noen.

– At en behandlingsform ikke har dokumentert medisinsk effekt, betyr ikke det samme som at det er dokumentert at den ikke har effekt, sier Agnete E. Kristoffersen.

Hun er seniorforsker ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø og har forsket på helbredelse i over ti år.

– Bruk av helbredere er del av manges tradisjon og studier viser at mange mennesker opplever å få god hjelp når de henvender seg til helbredere. Dette oppleves viktigere for brukere av helbredere, enn hva vitenskapelige studier sier om effekt.

SAMINOR1 var den første helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting. I denne studien ble bruk av helbredelse kartlagt blant 16.865 deltakere.

Av de som identifiserte seg som samisk oppga 26 % å ha brukt tradisjonell helbredelse, mens 9 % av etnisk norske oppga det samme.

Folk med samisk tilhørighet, de som bor i kjernesamiske områder og læstadianere er de som hyppigst brukte helbredere. Høyest bruk ble funnet i Indre Finnmark, der 31 % av befolkningen hadde vært i kontakt med helbreder.

– Vi ser at bruken av helbredere har holdt seg sterkere i den nordligste delen av landet. Dette tror vi skyldes det faktum at det lenge var legemangel i nord og at det var langt mellom legene. På den måten måtte folk i større grad hjelpe seg selv når uhellet var ute, og slik sett ble de gamle helbredelsesmetodene bevart, sier Kristoffersen.

Må kjenne seg kallet til det

I samfunnet har det alltid eksistert skepsis til spesielle evner.

Som trolldomsprosessene som varte fra 1400-tallet til 1700-tallet. I nyere tid har vi vitnet utfordringene prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett har fått for sine påståtte evner.

Men langt fra alle er skeptiske.

Astrid Swart holder kurs i samisk healing og sjamanisme.

Hun kaller seg selv for helbreder, men forteller at andre kaller henne for sjaman.

– Jeg vil lære andre om helbredelse av sjelen og fellesskap med naturen, slik jeg har opplevd det. Hvordan det gir meg samhørighet, tilhørighet og troverdighet.

– Hvordan kan man helbrede det indre hos mennesker med forskjellige livserfaringer, som går utover både det fysiske og det indre, undrer Astrid før hun fortsetter:

– Når et menneske er sensitiv på livet, da elsker man og tar bedre vare på seg selv. Da passer man bedre på hvordan man lever og blir mer ydmyk, sier hun.

– Hvem passer disse kursene for?

– De som kjenner seg kallet. Det synes jeg er viktig at de kjenner, svarer Astrid og forteller at hun har norske, samiske og utenlandske kursdeltakere.

Astrid mener at man må være sensitiv for å kunne kjenne på evner og kallet.

Hun utdyper det slik at det er de som er lei av det materielle livet, som vil at det skal være noe mer.

– Kan hvem som helst bli helbreder eller sjaman?

– Det står sentralt at de kjenner seg kallet til det.

– Også bruker de å si at det følger med blodet. Men i byer, hvor det tradisjonelle samfunnet ikke fungerer på samme måte, da kan kallet komme på en annen måte. Det finnes ikke et fast mønster, mener hun.

– Derfor finnes det kun ett svar på spørsmålet. Hvis man er sensitiv for det åndelige, husk å se etter kallet, fortsetter hun.

Siden livet i byen ikke tilbyr tradisjonelle naturnære levemåter, synes Astrid at det er viktig å tilby budskapet aktivt til folk gjennom kurs.

En såkalt placeboeffekt

Tilbake til spørsmålet om det finnes mennesker som kan gjøre deg frisk, stoppe blod eller finne forsvunne folk eller ting.

Dette er spørsmål som mange ønsker svar på, men hittil finnes det ikke noen dokumentert effekt.

Derfor kontakter jeg en samisk lege, Sárá Helene Bergstrøm Oskal, for å spørre hvordan hun som lege oppfatter bruken av helbredelse.

Hun er også oppvokst i Kautokeino, kjenner godt til den samiske kulturen og de tradisjonelle samiske helbredelsesmetodene.

Helbredelse har ikke noen dokumentert medisinsk effekt. Men når man er syk, finnes det mange forskjellige aspekter eller sider ved sykdommen.

– En del av det, er det kroppslige, men det påvirker også psykisk, som humøret og tankene. Hvis man har tro på helbredere, da kan de være til trøst, hjelpe en med det psykiske og gi tilbake livsgnist, så ...

– Det kan være bra for det psykiske, som jo også er en del av sykdomsbildet, med såkalt placeboeffekt, forteller Sárá Helene.

– Har det samme effekt som skolemedisin?

– Nei. Det er jo ingen forskning som viser at det har effekt, men så er det faktisk ikke forsket på i Sápmi heller, om positive psykiske helseeffekter ved bruk av helbredere.

Hun fraråder ikke pasienter å benytte seg av helbredere, men hun har tre råd.

– Det skal ikke være dyrt, det skal ikke være skadelig og heller ikke forby bruken av skolemedisin.