Hva mener du? Delta i diskusjonen - se nederst i artikkelen. Vær saklig.
Også på vår Facebook-side kan du delta i diskusjonen. Der skriver Katri Mortelmans Somby blant annet:
«Som Samisktalende Belgier i Sápmi, synes jeg det er et minstekrav at en president bør kunne sitt språk.»
Meningsmåling
602 personer i Sametingets valgmanntall er intervjuet i målingen som Opinion Perduco har utført for NRK Sápmi.
«Syns du den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk?», ble spurt.
67 prosent svarte ja, mens 25 prosent svarte nei. De som ikke visste eller ikke hadde noen formening, utgjorde 8,5 prosent.
– Ekskluderer ingen
Tallene viser at velgergruppen under 30 år, og mellom 30 og 39 år, i størst grad mener at presidenten bør kunne samisk. Også gruppen 60 år og eldre mener det samme.
– Dette er jeg enig i. Grunnen er at det vil være vanskelig å utføre jobben som sametingspresident uten å kunne samisk, sier Egil Olli.
Olli sier han ikke ekskluderer noen i sitt eget parti eller andre partier fra å bli sametingspresident med sitt standpunkt.
– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Det synes jeg dem skal gjøre. Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, sier han.
- Les også:
- Les også:
Han mener at det samiske folk - den samisktalende delen - må kunne sette fram krav om at presidenten skal kunne kommunisere med dem.
– Da jeg første gang ble spurt om å stille som presidentkandidat, vurderte jeg dette. Blant annet diskuterte jeg med andre om engelskkunnskapene mine. Konklusjonen var da at det er tilstrekkelig om jeg behersker samisk og norsk, sier Olli.
- Les også:
– Går for langt
Presidentens gruppeleder på Sametinget, Willy Ørnebakk, legger ikke skjul på at han er uenig med sjefen.
– Jeg kan bare konstatere at jeg ikke tilhører den gruppa som mener det samme som Olli. Å kreve at presidenten skal kunne samisk, er å gå for langt, sier Ørnebakk til NRK.
Han er en aktuell kandidat til presidentvervet, og er blant mange samepolitikere som ikke snakker samisk.
– Jeg er inneforstått med at det er en fordel at man behersker samisk i en slik jobb. Men det er også andre kvalifikasjoner som er viktige. Blant annet hvordan man kommuniserer utad også, sier Aps gruppeleder.
- Les også:
– Må likebehandles
Debatten om den framtidige presidentens språk var både het og følelsesladet i desember i fjor. Bakgrunnen var at Egil Olli varslet sin avgang.
– Det er en viktig debatt. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som mener alle må likestilles uavhengig av språk. Folk som ikke behersker samisk, må likebehandles, sier Willy Ørnebakk til NRK.
- Les også:
- Les også:
Han mener det samiske samfunnet må ta hensyn til språksituasjonen etter lang fornorskning.
– En dag kan vi få en president som behersker sørsamisk eller lulesamisk og norsk, og en dag kan vi få en som bare kan norsk. Slik er det, og det må vi kunne leve med, sier Ørnebakk.
- Les også:
- Les også:
Flest NSR-velgere
Bakgrunnstallene viser at 76,6 prosent av NSR-velgerne svarer at president bør kunne samisk, mens 17,2 prosent svarer nei. Her er vet-ikke-gruppen 13,3 prosent.
66,2 prosent av Aps velgere svarer ja, mens 24,1 prosent svarer nei. 9,8 prosent har ingen formening.
Det er bare blant Fremskrittspartiets velgere det er flertall for at presidenten ikke bør kunne samisk.