Hopp til innhold

Ja til samisktalende president

Sju av ti velgere mener den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk. Beskjeden fra president Olli til dem som vil ta over etter ham er klar: – Dere får pinadø lære dere samisk.

Egil Olli (t.v.) og Willy Ørnebakk

Sametingspresident Egil Olli (t.v.) og Aps gruppeleder Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hva mener du? Delta i diskusjonen - se nederst i artikkelen. Vær saklig.

Også på vår Facebook-side kan du delta i diskusjonen. Der skriver Katri Mortelmans Somby blant annet:

«Som Samisktalende Belgier i Sápmi, synes jeg det er et minstekrav at en president bør kunne sitt språk.»

Meningsmåling

602 personer i Sametingets valgmanntall er intervjuet i målingen som Opinion Perduco har utført for NRK Sápmi.

«Syns du den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk?», ble spurt.

67 prosent svarte ja, mens 25 prosent svarte nei. De som ikke visste eller ikke hadde noen formening, utgjorde 8,5 prosent.

Bør sametingspresidenten kunne samisk

Bør kunne samisk?

Totalt

Mann

Kvinne

- 30

30-39

40-49

50-59

+ 60

Ja

66,9

63,9

69,5

70,5

71,8

61,4

62,4

70,8

Nei

24,6

26,7

22,8

24,2

21,8

29,9

26,2

20,5

Vet ikke/ingen mening

8,5

9,4

7,7

5,3

6,4

8,7

11,4

8,7

– Ekskluderer ingen

Tallene viser at velgergruppen under 30 år, og mellom 30 og 39 år, i størst grad mener at presidenten bør kunne samisk. Også gruppen 60 år og eldre mener det samme.

– Dette er jeg enig i. Grunnen er at det vil være vanskelig å utføre jobben som sametingspresident uten å kunne samisk, sier Egil Olli.

Olli sier han ikke ekskluderer noen i sitt eget parti eller andre partier fra å bli sametingspresident med sitt standpunkt.

– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Det synes jeg dem skal gjøre. Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, sier han.

Han mener at det samiske folk - den samisktalende delen - må kunne sette fram krav om at presidenten skal kunne kommunisere med dem.

– Da jeg første gang ble spurt om å stille som presidentkandidat, vurderte jeg dette. Blant annet diskuterte jeg med andre om engelskkunnskapene mine. Konklusjonen var da at det er tilstrekkelig om jeg behersker samisk og norsk, sier Olli.

– Går for langt

Presidentens gruppeleder på Sametinget, Willy Ørnebakk, legger ikke skjul på at han er uenig med sjefen.

– Jeg kan bare konstatere at jeg ikke tilhører den gruppa som mener det samme som Olli. Å kreve at presidenten skal kunne samisk, er å gå for langt, sier Ørnebakk til NRK.

Han er en aktuell kandidat til presidentvervet, og er blant mange samepolitikere som ikke snakker samisk.

– Jeg er inneforstått med at det er en fordel at man behersker samisk i en slik jobb. Men det er også andre kvalifikasjoner som er viktige. Blant annet hvordan man kommuniserer utad også, sier Aps gruppeleder.

– Må likebehandles

Debatten om den framtidige presidentens språk var både het og følelsesladet i desember i fjor. Bakgrunnen var at Egil Olli varslet sin avgang.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk er aktuell til vervet som sametingspresident.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er en viktig debatt. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som mener alle må likestilles uavhengig av språk. Folk som ikke behersker samisk, må likebehandles, sier Willy Ørnebakk til NRK.

Han mener det samiske samfunnet må ta hensyn til språksituasjonen etter lang fornorskning.

– En dag kan vi få en president som behersker sørsamisk eller lulesamisk og norsk, og en dag kan vi få en som bare kan norsk. Slik er det, og det må vi kunne leve med, sier Ørnebakk.

Flest NSR-velgere

Bakgrunnstallene viser at 76,6 prosent av NSR-velgerne svarer at president bør kunne samisk, mens 17,2 prosent svarer nei. Her er vet-ikke-gruppen 13,3 prosent.

66,2 prosent av Aps velgere svarer ja, mens 24,1 prosent svarer nei. 9,8 prosent har ingen formening.

Det er bare blant Fremskrittspartiets velgere det er flertall for at presidenten ikke bør kunne samisk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK