Nye takter fra Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre visste at ordene hans fra Sametingets talerstol ville veies på gullvekt. Uka før hadde han bittert måtte erfare hvordan ord drev både han og olje- og energiministeren fra skanse til skanse – helt til de to måtte ta aksjonistenes ord i sin munn.

Fredag 3. mars erkjente statsministeren at regjeringen er ansvarlig for at det er et pågående menneskerettighetsbrudd ved å la de 151 vindturbinene være i full drift på Fosen halvøya.

Dommen i Høyesterett er klar på at reindrifta er verna kulturutøvelse, og vindturbinene hindrer reineiernes mulighet til å drive tradisjonell reindrift i området.

Dom i fanget på ny statsminister

11. oktober 2021, kun tre dager før Støre tiltrer som statsminister, avsier Høyesterett Fosen-dommen i storkammer. Støre og regjeringen burde skjønt alvoret da de fikk dommen i fanget.

Storkammeret i Høyesterett behandler et lite antall saker og kun når det er saker er av særlig viktighet. Fosendommen var enstemmig. Alle elleve høyesterettsdommere sto samlet bak dommen.

Regjeringen burde forstått at dette var en særdeles viktig sak som også krevde rask oppfølging.

Men det måtte gå over 500 dager fra dommen ble avsagt og åtte dager med aksjoner ved departementene i Oslo før Støre og regjeringen tar dommen på alvor.

Bållukt og reinhår

Det var store forventninger til Støres besøk til samenes folkevalgte parlament i Norge, Sametinget. Det var tross alt gått over 500 dager siden Støre tiltrådte som statsminister.

Et nytt tiltak, en ny lovnad eller mer penger. Forventningene var ikke mindre etter at statsministeren hadde beklaget pågående menneskerettighetsbrudd.

Det begynte godt. Med lett bållukt og reinhår i klærne ankom Støre Sametinget. Fra Sametingets talerstol kommer statsministeren med ord som de samiske folkevalgte aldri før har hørt.

Støre sier: Jeg vil uttrykke anerkjennelse av at vi befinner oss i samenes tradisjonelle bosettingsområder. Vi vil ferdes her med varsomhet og respekt.

Mange utvekslet blikk. Støre hilste på urfolksvis!

En hilsningsform som er vanlig i møter mellom urfolk. På denne måten anerkjenner man urfolket som er fra området, og viser den dypeste respekt for tilstedeværelse på urfolks landområder.

En ny respekt for samer

Støre visste at han må vise nye takter for å vise respekt og bygge tillit. Og dialog var kjernen i hans tale til de 39 sametingsrepresentantene som var samlet i Karasjok.

God dialog med Sametinget og berørte samiske parter kan bli et viktig redskap for å dempe konflikter og få til løsninger for Regjeringen i saker som berører samer og samiske interesser. I Fosen-saken er de på nytt spor:

Jeg ser frem til å jobbe tillitsfullt sammen med reindriftssamene på Fosen, og med Sametinget, for å finne en løsning som sikrer at samenes rettigheter blir ivaretatt. Og som kan vise at vi løser dette som et fellesskap – der vi tar ansvar sammen, sa Støre fra talerstolen.

Mange fikk forhåpninger om at nå kommer det noe mer. Det kom ingen konkrete tiltak, lovnader om penger og heller ingen konkret løsning for Fosen.

Ingen stopp i utbygginger

Flere tar til orde for at Støres tale til Sametinget var tomme ord og ingen løfter. Men Støre ønsker utvilsomt å vise nye takter ovenfor Sametinget.

Ifølge Støre vil samer som blir direkte berørt av utbygginger ha en viktig stemme i framtidige utbygginger. For utbyggingsplaner og utbygginger blir det, også i reindriftsområder og sjøsamiske fjordområder.

Det Støre lover er å styrke konsultasjonene med samer.

Regjeringen skal sørge for tidligere involvering av Sametinget og de direkte berørte samiske gruppene. Tidlig involvering og reell dialog.

Vi skal ta godt vare på de tradisjonelle næringene – som reindriften, kystfisket og landbruket. Vi skal respektere og ta hensyn til urfolks rettigheter til å utøve sin kultur, sa Støre.

Utestemme og dialog fungerer ikke

Han snakket til et Sameting som de senere år har brukt utestemme. En stemme som man gjerne tyr til når annet ikke nytter. Når man ikke blir lyttet til, ikke får oppmerksomhet og ved avmakt.

Om Sametinget nå spiller kortene rett kan det bli et tidsskille i samepolitikken.

Men det vil også kreve et Sameting hvor utestemmen dempes, roperten senkes og løsningene letes etter.

Vi vil trenge et Sameting som tidlig involveres i utbyggings- og arealplaner. I faser hvor man kan endre og tilpasse planer slik at samiske behov faktisk blir ivaretatt.

Et sameting som sammen med regjeringen og nasjonale myndigheter finner løsninger som gjør at samisk kultur og språk overlever til tross for energibehov, klimaendringer og fraflytting.

Nå viser Støre nye takter, og byr opp til en dans verken han eller Muotka har danset før. Om de sammen finner rytmen, så gir det håp om god sameksistens i sør og i nord. Da bør det gå oftere enn 500 dager mellom hver dans.