Vant over språksorgen

Oppvokst i et samiskspråklig samfunn til tross – hjemme lærte han ikke samisk. Først i nærmere voksen alder tvang Stig Arne Somby seg til å snakke samisk.

Stig Arne Somby

I ung voksenalder tok Stig Arne Somby (35) fra Karasjok sitt nordsamiske morsmål tilbake. Nå er han i tillegg i full gang med å lære seg kjærestens morsmål – sør-samisk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Å vokse opp i et mer eller mindre helsamiskspråklig samfunn, er ikke nødvendigvis en garanti for at man blir førstespråklig samisktalende fra barnsben av.

Det er blant annet karasjokingen, Stig Arne Somby (35), et levende bevis på.

For et par ti-talls år siden, hadde han aldri i livet turt å gjøre det han gjør i dag, når NRK treffer han på kaféen i hjembygda.

Han bestiller en kaffekopp – på samisk.

– Jeg lærte ikke samisk sånn på ordentlig så jeg turte ikke å snakke, sier han – mens han blar frem penger til å betale for kaffen.

– Hva slags nytte ga skolegrammatikken?

I dag er Stig Arne riktg nok samisktalende. Dog er han mest komfortabel når han snakker norsk.

Men i dag er det ingenting i veien for å snakke samisk, omså på sameradioen.

  • Hør intervjuet med Stig Arne Somby nederst i artikkelen – på samisk.

Men når Stig Arne var barn var det ikke uvanlig å tro at det kun skal læres étt språk av gangen til barn – og da gjerne kun norsk.

Dette språkvalget ble gjort også overfor Stig Arne. Han ble plassert i en norsktalende barnehageavdeling, og lekte på norsk – midt i den samiskspråklige «bastionen» som Karasjok gjerne omtales som.

Da Stig Arne begynte på i 2. klasse på grunnskolen, var det tid for å ha samisk som fag på skolen – som andrespråk.

– Jeg forstod jo ikke de derre samiske grammatikkreglene. Nominativer og akkusativer – hva er de til for? Ikke kunne de forklare det, og ikke forstod jeg hvordan de reglene der skulle brukes, forteller Stig Arne.

(Artikkelen fortsetter undet bildet)

Sametinget

Karasjok omtales gjerne som et samiskspråklig kjerneområde. Her fins flere betydelige institusjoner hvor samisk språk står sterkt. Sametinget er blant de mest sentrale her. Men det er ikke dermed en selvfølge at man vokser opp i Karasjok, som førstespråklig samisktalende. Stig Arne Somby er et eksempel på det.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

«Språksorg» og bannskap

– Jeg begynte å gråte overfor min mor, for jeg kunne jo ikke noe annet enn å bannes på samisk.

Stig Arne Somby forteller at han ikke brydde seg så alt for meget om å lære samisk, for han klarte seg jo på norsk.

I voksen alder bar det med flyttelasset til Oslo. Storbylivet virket forlokkende på han.

– Det var noe nytt og annerledes å trø rundt i en storby, hvor ingen hilser på deg på samisk. Det ga en slags tomhetsfølelse, en slags ensomhet. Da begynte jeg å tenke at det ikke er så verst i Karasjok, selv om jeg var passe lei da jeg flyttet derifra.

Og en dag slo den såkalte «språksorgen» inn – sorgen over å ikke snakke sitt eget samiske morsmål.

Den dagen bestemte Stig Arne seg for å begynne å snakke samisk, med det lille språkfundamentet han bar på.

Stig Arne Somby er for øvrig ikke den eneste som har vært, eller er, i en slik språksituasjon.

Tidligere har NRK blant annet fortalt om Tanajenta Marit Tapio Guttorm (28). I likhet med Stig Arne Somby, ble ei heller hun tillært samisk av sine foreldre – og tar permisjon fra oljeplattformjobben, for å tilbake sitt samiske morsmål.

– Fått bedre selvfølelse

– Jeg var litt treg i begynnelsen. Jeg brukte lang tid på å finne de rette ordene.

Men Stig Arne ga ikke opp.

Det til tross for at mange hjemme i Karasjok, fortsatte å snakke norsk til han. Noen av Stig Arnes samisktalende bekjente, snakker fortsatt norsk til han den dag i dag.

– Jeg hadde jo på en måte klart meg kun med norsken. Men på en måte ikke, sier en tankefull Stig Arne – blant nippingen til kaffekoppen.

Han tar en langt tenkepause, før han fortsetter.

– Uten å kunne nordsamisk, så tror jeg ikke at jeg hadde kunnet føle meg som en fullkommen samisk person. Jeg har fått en mye større og bedre selvfølelse i forhold til min samiskhet. Jeg føler meg mer naturlig tilhørende og hjemhørende i det samiske samfunnet når jeg nå snakker samisk.

– Presidenten bør være samisktalende

Han har fått med seg den siste tidens debatt om hvorvidt en sametingspresident bør være samisktalende eller ikke.

For mange ikke-samisktalende, kan språkkrav være tungt å fordøye. Men Stig Arne Somby er klar på at samiske ledere – og spesielt sametingspresidenten – bør være samisktalende, uansett om det er snakk om nord-, lule- eller sør-samisk.

– Du må lære språket selv. Ingen andre kan lære språket for deg. Du må bare prøve. Jeg mener det er mulig å følge samiskkurs, eller bare begynne å snakke selv – basert på det lille du kan.

Lærer sør-samisk

Stig Arne Somby mener at hvis samer selv ikke bryr seg om samisk, så er det vanskelig å stille spørsmål ved hvorvidt storsamfunnet tilgodeser samisk.

Derfor har han også begynt med det som lederen av Sametingets Ungdomspolitiske utvalg på det sterkeste oppfordrer til å gjøre – Stig Arne lærer seg et annet samisk språk enn sitt eget. Han lærer seg sør-samisk.

For ikke så lenge siden besøkte Stig Arne Somby det tradisjonelle sørsame-treffet i Ankarede i Midt-Sverige. Her fikk han øve på å snakke sør-samisk.

– Der møtte jeg en ung sørsamejente som sa til meg «å, man lusjte ahte maahtah mijjen gïelem» – altså «å, så artig at du kan vårt språk».

Stig Arne Sombys kjæreste er sørsame. Han ønsket blant annet å være til hennes hjelp med å lære seg sitt sørsamiske morsmål. På denne måten etablerer de dermed en naturlig språkarena seg i mellom.

Professor: – Lei av å høre om fornorskningen

Ole Henrik Magga

KASTER BRANNFAKKEL: Språkprofessor Ole Henrik Magga.

Foto: Marit Laila Anti / NRK

Professor Ole Henrik Magga er blant annet kjent for å ha gått inn i historiebøkene som den aller første sametingspresidenten i Norge.

Han er ikke redd for å uttrykke at han er regelrett lei av å høre hvor vanskelig det er å lære samisk.

Og i likhet med den kjente samiske skuespilleren Sverre Porsanger, er Ole Henrik Magga også lei av å høre dagens generasjon ikke-samisktalende, skylde på fornorskningspolitikken – for at de ikke kan samisk.

Han mener holdningene må snus og endres.

– Ja, for det er det grunnleggende med all læring – nemlig motivasjon. De som har hatt lyst å lære noe, de lærer. Hele vårt opplæringssystem er bygd opp slik at nærmest alt er mulig å lære.

Hva gjelder debatten om hvorvidt han eller hun som leder landets viktigste samiske organ, Sametinget, bør kunne samisk – i denne saken er Ole Henrik Magga krystallklar.

– Hvis det blir slik at sametingspresidenten ikke kan samisk, og ikke vil lære samisk en gang, så er det meget uheldig. Da vil det påvirke dithen at utviklingen mot samisk språkdød vil skyte fart. Da vil mange tolke det slik at den samisken – nei, den trenger man ikke å bry seg om, sier en advarende Ole Henrik Magga.

– Språkbevaring er fellesansvar

Stig Arne Somby mener bevaring av de samiske språkene, er et fellessamisk ansvar. Han mener at flere burde følge hans eksempel.

– Ja, for det hadde vært moro om jeg treffer en same som snakker et annet samisk språk enn meg, og vi kan snakke hvert vårt samiske språk – og faktisk forstå hverandre. Det er det som er min drøm, erkjenner Stig Arne Somby.

Guldal dá / lytt her: