Tar tilbake språket hun ble frarøvet

Så innbitt på å ta språket tilbake er hun, at hun tar ett års pause fra jobben sin på oljeplattform, for å lære seg samisk – for egen regning.

Video Marit Tapio Guttorm (28)

SE TV-REPORTASJE: Hun er en av mange som har tapt sitt samiske morsmål, grunnet hard fornorskning. Men nå tar Tanajenta Marit Tapio Guttorm (28) tilbake språket hun ble frarøvet.

Hun kan endelig lese boka Riesasilki.

Boka som hennes egen bestemor, forfatteren Ingrid Tapio, skrev på samisk for en god stund siden, gir Marit god samisk språktrening.

– Jeg har alltid følt at det er noe viktig som mangler i livet mitt. Same er jeg – men mitt eget samiske språk, har jeg ikke kunnet snakke, sier Marit Tapio Guttorm (28) fra Tanabru i Øst-Finnmark.

Hun må ennå ty til hjelpemidler alá ordbøker og oppslagsverk. Grammatikken er den største utfordringen for henne.

Den innbitte språklæreviljen til tross – det er likevel en liten bitterhet som Marit bærer på.

– Fornorskningen stjal mitt morsmål

Hun er vokst opp i et hjem der begge foreldre er samisktalende. Foreldrene i mellom, har det alltid gått på samisk.

Men ikke overfor Marit. Til henne ble det snakket norsk.

Dette er et typisk, og svært vanlig språkfenomen innad samiske familier i regionen.

Tidligere tiders bevisste fornorskningspolitikk fra norske myndigheter, har gjort at mange samisktalende foreldre i Tana foretok dette språkvalget overfor sine barn.

Dette ble gjort i god tro, om at det er det beste for barna.

– Den største utfordringen er min egen bitterhetsfølelse overfor fornorskningspolitikken. Den har stjålet mitt morsmål, forteller en åpenhjertet Marit Tapio Guttorm.

Men etter to samiskkurs på relativt kort tid, snakker hun nå samisk.

Omså på riksdekkende fjernsyn.

Prioriterer politiske saker

Den profilerte samepolitikeren Willy Ørnebakk (Ap) fra Skibotn i Nord-Troms har, i likhet med Marit Tapio Guttorm, også mistet sitt samiske morsmål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Willy Ørnebakk

Sametingsrepresentant Willy Ørnebakk slik man er vant å se han. Han tilbringer sannsynligvis mer tid i sametingssalen enn på samiskkurs.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Men sametingsrepresentant Ørnebakk har ikke lært seg samisk.

Han har forsøkt seg på samiskkurs, og begynt par ganger. Men tidsklemma som følger med det å være en travel politiker, har gjort at han aldri har fullført kursene.

– Det er fordi i en hektisk hverdag så er det mange utfordringer, og mange møter og mye reising. Jeg har heller prioritert å jobbe med politiske saker som kan gi resultater for alle som ønsker samisk språkopplæring, sier Willy Ørnebakk.

På Sametinget, hvor Willy Ørnebakk sitter som representant, er det vedtatt mangt og meget om revitaliseringen av det samiske språket.

Blant annet heter det fra sametingsrådet at hvert eneste samiske individ, selv skal ta ansvar for å fremme sin egen samiske språkkompetanse (ekstern lenke).

Det er en forutsetning at den enkelte same selv søker å styrke og utvikle sin egen kompetanse i samisk språk, bruke språket i alle sammenhenger og så langt som mulig overføre språket til den neste generasjon for slik å sikre de samiske språkenes fremtid.

Sametingsrådets redegjørelse om samisk språk

– Jeg vil vise andre at det går an å ta samisken tilbake

Hvorfor velger du å stille åpenhjertig opp i media om dette?

Marit Tapio Guttorm tenker lenge før hun svarer.

– Jeg vil fraskrive foreldre ansvaret for fornorskningen. Jeg vet at det er mange ikke-samisktalende samer som går rundt og er bitter på foreldrene sine for at deres foreldre har snakket norsk til barna, kommer det til slutt fra henne.

Men dette er ikke hennes eneste grunn.

– På en måte er det også for å inspirere andre. For jeg vil vise andre at det går an å ta språket tilbake – at det i det hele tatt er mulig, svarer Marit Tapio Guttorm – denne gangen uten usikkerhet å spore i hennes svar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marit Tapio Guttorm (28)

Marit Tapio Guttorm tar et helt års permisjon fra jobben på oljeplattform, blant annet for å lære samisk.

Foto: Leif Lauritsen / Privat

– Det er staten som skulle ha gitt meg muligheten til å ta språket tilbake

Det individuelle, språklige ansvaret som Sametinget snakker om, har Marit Tapio Guttorm tatt for sin egen del.

Men hun finner det egentlig urimelig at det er «språklig fornorskede samer» slik som henne selv, som må ta den økonomiske kostnaden for å ta det samiske språk tilbake.

Kostnaden mener Marit Tapio Guttorm at den norske stat egentlig skulle tatt, siden det er staten som har tatt fra henne og andre språket – gjennom fornorskningspolitikken.

– Det er jo den norske stats skyld at jeg, og mange andre samer, ikke har lært vårt eget morsmål. Det er derfor den norske stats myndigheter som egentlig skulle ha gitt oss en ordentlig mulighet til å lære oss samisk, sier Marit Tapio Guttorm.

Hun viser også til at folk flest har jobb og andre dagligdagse forpliktelser, som vanskeliggjør det å frigi tid og sette av penger, til å ta samiskkurs.'

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marit Tapio Guttorm leser Riesasilki

Marit Tapio Guttorm kan endelig lese den samiske boka «Riesasilki», som er skrevet av hennes avdøde bestemor; forfatteren Ingrid Tapio.

Foto: Harry Johansen / NRK/Ođđasat

«Språksorg»

– Jeg hørte et ord av et nært familiemedlem som er i samme situasjon som meg. Det ordet var svært dekkende for det jeg har følt i lang tid. Dette ordet er «språksorg». Sorgen over å mangle en vesentlig del av deg selv – det samiske språk.

Denne sorgperioden ser tilsynelatende ut til å gå mot slutten for Marit Tapio Guttorm.

«Áhkku lea čállán sámegiel girjji maid mun dál lean lohkagoahtán».

Det er bestemor som har skrevet denne samiskspråklige boka som jeg nå har begynt å lese, sier Marit Tapio Guttorm.

Det sier hun på det språket som egentlig ble frarøvet henne.