Hopp til innhold

Svensk gruveselskap vil bore etter ettertraktede mineraler

Kommunestyret og reindrifta har flere ganger sagt nei til gruvedrift. Nå håper Arctic Minerals at verdens behov for batterimetaller vil få de til å endre mening.

Gulleting i Biedjovággi

I Biedjovággi, som ligger 40 kilometer nord for Kautokeino sentrum, er det tidligere dokumentert store mengder gull og kobber.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Norge har underskrevet avtale med EU om å øke produksjon av batterimetaller. Og i Biedjovággi finnes mange av de metallene som trengs i batterier.

Det sier nestleder i Arctic Minerals AB, Krister Söderholm.

Til sommeren vil det svenske gruveselskapet i gang med et nytt prosjekt for utvinning av gull og kobber i Biedjovággi i Kautokeino.

Selskapet, som flere ganger tidligere fått nei til å starte gruvedrift, har troen på at den grønne omstillingen og verdens behov for batterimetaller vil få kommunestyret og reindrifta til å si ja.

Krister Söderholm

Nestleder i Arctic Minerals, Krister Söderholm.

Foto: Seppo Lammi / Seppo Lammi

Tror på lønnsom drift

I 2021 kom Arctic Minerals ut med et oppdatert anslag mengde malm i Biedjovággi.

– Vi har en planlagt produksjon på 350.000 tonn hvert år. Det tilsvarer 10 års produksjon. Men vi ønsker å finne mer, for vi vil ikke åpne en gruve før vi finner malm for 10–15 års produksjon, sier Söderholm.

I Biedjovággi er «elbil-mineralet» kobolt blitt funnet og halvmetallet tellur, som blant annet blir brukt til å produsere solcellepaneler.

– Vi vet at det blir lønnsom drift. Det blir samtidig arbeidsplasser i kommunen og skatteinntekter. Vi tror det kan være en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Usikker på forurensningene

Selv ikke lovnader om skatteinntekter til en slunken kommunekasse får kommunestyret i Kautokeino til å endre mening.

– Det jeg med sikkerhet kan si er at dagens kommunestyre ikke er interessert i gruvedrift. Det vil sikkert gå samme vei som det gikk med Arctic Gold, sier ordfører Anders S. Buljo.

Ordfører Anders S. Buljo fotografert i Kautokeino.

En slunken kommunekasse får ikke ordfører Anders S. Buljo og kommunestyret til å endre mening.

Foto: Patrick da Silva Sæther/NRK

Ifølge ordføreren har ikke kommunen hatt dialog med gruveselskapet den siste tiden.

– Hvorfor ønsker dere ikke gruvedrift?

– Vi vet hvor stort område det er snakk om. Jeg har hørt at området er utvidet siden. Det ødelegger naturen for alltid, og ødelegger reinbeiteområder. Naturen blir ubrukelig.

I 2011 ble det tatt vannprøver fra gruveområdet. Analysene viste at vannet var forurenset med forskjellige tungmetaller. Miljødirektoratet har krevd at vannet sjekkes nærmere, men har siden 2016 kranglet med FeFo om hvem har ansvaret for å sjekke om vannet er forurenset.

– Det er ikke ryddet opp etter gruvedriften, og vi vet ikke hvordan naturen i området er forurenset, sier Buljo.

Ordføreren mener at selskapet burde være klar over hvilket syn kommunestyret synes om gruvedrift, fordi det ikke er ukjent for de.

Nedlagt Bidjovagge gruber A/S

Dette er etterlatt etter gruva.

Foto: Biret Inga Kemi / NRK

Trenger arealene mer enn penger

Arctic Minerals er sikker på at de kan komme til enighet med reindrifta.

– Vi har gjort avtaler om kompensasjon for reindrifta i Sverige og Finland. Det går an å samhandle og finne løsninger om sameksistens. Det gjorde vi nettopp og vi vet at det fungerer, sier Söderholm.

Vi trenger ikke pengene, men vi trenger arealene, sier reineier Nils Ante Gaup.

Han er formann for reinbeitedistriktet Ábborášša.

I Biedjovággi, var det gruvedrift på 70- og 80-tallet, derfor vet reinbeitedistriktet hvordan det er å ha en gruve som nabo.

Nils Ante Nilsen Gaup

Formann for Ábborášša, Nils Ante Gaup, sier at de like så godt kan henge lassoen på kroken, om gruvedrift blir en realitet.

Foto: Privat

Gaup synes det er trist å høre at det igjen planlegges boring i deres høstbeite- og kalvingsområde.

Da kan det ikke lenger være vårt kalvingsområde, og da kan vi heller ikke være der om høsten. Aktiviteten, folk og trafikken som vil bli der, vil innskrenke våre områder.

Men selskapet sier at de vil kunne tilby 100 arbeidsplasser og at det vil komme kommunen til gode?

Jeg har ikke regnet på det, men reindrifta i seg selv genererer flere enn 100 arbeidsplasser i kommunen.

Boring krever egen tillatelse

Å starte gruve i Finnmark fungerer ikke på samme måte som ellers i Norge. I Finnmark krever boring en særskilt tillatelse til undersøkelsesarbeid, i tillegg til undersøkelsesretten.

Bidjovagge Gruber A/S

Ting har stått stille siden gruvedriften.

Foto: Biret Inga Kemi / NRK

– Vi har ikke så stor erfaring med saksbehandling av søknader av særskilte tillatelser fordi det har det knapt vært siden mineralloven tredde i kraft, sier seksjonsleder i Direktoratet for mineralforvaltning, Marte Kristoffersen.

–Hva er sjansen for at Arctic Minerals får tillatelse?

Marte Kristoffersen

Seksjonsleder i Direktoratet for mineralforvaltning, Marte Kristoffersen.

Foto: DMF

– Det er veldig vanskelig å snakke om sjansen for en søknad som ikke er kommet.

Arctic Minerals fikk forlenget sin utvinningsrett for Biedjovággi området. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) godkjente en forlengelse frem til desember 2028. Gruveselskapet er det samme selskapet som i årevis har forsøkt å skaffe seg nødvendige tillatelser til utvinning i Biedjovággi under navnet Arctic Gold.

Korte nyheter