Hopp til innhold

NSR støtter forslaget om å legge ned samisk forvaltningsområde

– Ordningen vi har i dag, er ikke bra nok og man må se på hvordan den skal forbedres, sier Aili Keskitalo til forslaget fra sametingsrådet om å legge ned samisk forvaltningsområde.

Aili keskitalo

Aili Keskitalo, parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Det er sametingsrådet som foreslår å legge ned blant annet forvaltningsområde for samisk og at samelovens språkregler gjøres gjeldende for alle samer i Norge.

LES: – Legg ned forvaltningsområdet

– Sikrer ikke samisk språk

– Det som står klart for oss er at dagens ordning ikke oppfyller det vi ser på som viktig. Det er fortsatt sånn at de som snakker, får ikke de rettighetene de har krav på ifølge loven, sier Keskitalo, parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Hun trekker frem flere eksempler på hvor dagens ordning ikke strekker til.

– Hver dag er det barn som har rett til samiskundervisning som ikke får det, hver dag er det en "áhkku" (samisk for bestemor) eller en "áddjá" (samisk for bestefar) som ikke får snakke samisk når de tar kontakt med legen eller sykehuset. Hver dag er det noen som ringer og snakker samisk eller prøver å snakke samisk i den kommunen de bor i og ikke blir besvart på samisk slik de har rett til, sier hun.

Vil endre Sameloven

Den ivaretar verken den enkelte språkbruker behov eller sikrer det samiske språket fremtid, sier Aili Keskitalo og legger til at det er viktig at offentlige ressurser bruker på riktig måte.

Er dagens ordning utdatert?

– Den er i hvert fall klar for revidering. Sameloven må revideres og man må se på hvordan den både sikrer at samisktalende får den retten de har til å bruke språket. Vi må også ha en ordning som sikrer at vi har et samisk språk i fremtiden og denne ordningen er neppe det beste for det, sier Keskitalo.

Ser utfordringer

Keskitalo sier at det i noen områder må være slik at de har større ansvar for samisk språk.

– Det kommer også i fremtiden å finnes en ordning med språkressurskommuner. Det betyr at det fortsatt vil være enkelte geografiske områder der man har et større ansvar for språkutvikling og det mener vi at det må være, sier hun.

NSR ser også utfordringer ved det å legge ned forvaltningsområdet.

– Så kan man spørre seg om det tilbudet samiskspråklige har i dag vil være realistisk å forvente at man skal få over hele landet i fremtiden, sier Aili Keskitalo og trekker frem det økonomiske ved dette forslaget.

– Det er selvfølgelig noe som vil bli debattert i forbindelse med dette forslaget.

Korte nyheter

  • Juolldan 200 000 ruvnno giellaarenaide

    Sámediggeráđđi lea juolldan 200 000 ruvnno Plassje suohkan giellaarenaide «Skuvlen mænngan» ja «gïeletjïehpije».

    Skuvlen mænngan lea giellamovttiidahttinprošeakta mii lea heivehuvvon ohppiide vuosttaš gitta njealját ceahkkái ja mii galgá veahkkin nannet ja lasihit lullisámegiela geavaheami árgabeaigiellan skuvlaasttoáiggefálaldagas (AÁF) giellaoahppanmodealla giellatjiehpije bokte. Giellatjiehppi lea giellasimulatuvra mii lahkalagaid bargá mánáiguin, iešguđetlágan fáttáiguin ja doaimmaiguin sámegillii.

    Plassje suohkan lea skuvlajagi 2020/2021 rájes gitta otnážii ovddidan ja čađahan prošeavtta Skuvlen mænngan, ja Plassje suohkan oaidná dárbbu joatkit ja buoridit fálaldaga.

    – Lea dehálaš ahte gávdnojit giellaarenat mánáide ja nuoraide, maiddái olggobealde dábálaš skuvlaáiggi. Lea illudahtti sáhttit doarjut dákkár giellaarena, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

    Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Árvu/Sametinget
  • Lágidit giellaseminára

    Juovlamánu 12. beaivvi gitta juovlamánu 13. rádjai lágida Sámediggi lulli- ja julevsámi giellaseminára Troanddimis. Ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid mat nannejit lulli- ja julevsámegiela sihke mánáidgárddis, skuvllas, joatkkaskuvllas, alit oahpus, astoáiggedoaimmaid bokte ja doaimmaid bokte sámi giellaguovddážiin, dan dieđiha Sámediggi.

  • Eksamen annulleres på Universitetet i Tromsø

    UiT har valgt å annullere hjemmeeksamen for tredjeårsstudentene ved juridisk fakultet. Årsaken er at den er svært lik en gammel eksamen.

    Eksamensoppgaven ble utlevert mandag og skulle opprinnelig vært innlevert på onsdag, skriver iTromsø.

    Nå har universitetet valgt å annullere eksamen siden den er svært lik eksamen fra 2015, skriver avisen.

    Signe Veierud Busch, prodekan for utdanning, skriver i en uttalelse fra fakultetet at de har valgt å annullere eksamen ettersom de tror at studenter som har kunnet benytte sensorveiledningen fra 2015, kan ha fått en urettferdig fordel.

    – Vi ser at dette er veldig uheldig for studentene våre og beklager på det sterkeste. Det er svært viktig for oss at studentene prøves under like forhold, og at prøvingen er reell. Det er ikke tilfelle slik eksamen ble delt ut i dag, dessverre, skriver Bush i uttalelsen.

    (NTB)

    UiT - Norges arktiske universitet
    Foto: Hans Ludvig Andreassen