Hopp til innhold

Presidentspråket splitter Ap

Om seks uker skal Arbeiderpartiet bestemme seg for hvem som blir deres presidentkandidat ved sametingsvalget. I dag er partiet splittet på grunn av språket.

Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse

Willy Ørnebakk (bakerst) er i dag den eneste klare presidentkandidaten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Frontene i partiet består av de som krever at kandidaten må kunne samisk, mens den andre fløyen føler seg ekskludert på grunn av språkkravet.

Lørdag 8. desember samles Ap til Tromsø for å bestemme hvem kandidaten blir. Willy Ørnebakk er i dag den klareste kandidaten, og i løpet av kommende uke bestemmer veteranen Steinar Pedersen seg om han stiller.

Ørnebakk snakker ikke samisk, mens Pedersen gjør det.

– Vil svekke Sametinget

Marianne Balto er blant de som går sterkest ut.

Egil Olli og Marianne Balto

Egil Olli og Marianne Balto mener det er viktig at presidenten kan samisk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hver eneste dag jobber vi for at alle andre institusjoner skal bruke og synliggjøre samisk mest mulig. Dersom Sametinget selv ikke følger opp, så åpner dette for at andre kan svekke bruken og utviklingen av vårt språk. Sametingets legitimitet svekkes hvis vi gjør noe annet enn det vi ber andre om å gjøre, sier hun til NRK.

Balto sier at det for henne kan bli svært problematisk å stemme på en kandidat som ikke kan samisk.

– I valgprogrammet kan vi fortelle alt det gode vi skal gjøre for det samiske språket, men det hjelper lite noe som helst dersom vi selv gjør noe annet, sier hun.

– Hvis presidentkandidaten til Arbeiderpartiet ikke kan samisk, vil du da stemme på partiet?

– Jeg vil jobbe for at Ap har en presidentkandidat som kan samisk. Får vi en kandidat som ikke kan det, så vil ikke vedkommende kunne kommunisere på samisk med sitt eget folk, sier Balto.

– Kan lære seg etter hvert

Også avtroppende president Egil Olli mener dette er en viktig sak.

Han er imidlertid langt mer diplomatisk enn Marianne Balto.

– Når man er president for det samiske folk, så er det viktig å kunne språket. Jeg har imidlertid tro på at mange kan lære seg samisk etter hvert. Også neste president fra Arbeiderpartiet vil bruke samisk fordi de kan lære seg det, sier Olli.

– Begrenser mulighetene

Geir Johnsen er blant Ap-politikerne som mener at det ikke må stilles krav om at at presidentkandidaten skal kunne samisk.

Ronny Wilhelmsen (t.v.) og Geir Johnsen

Ronny Wilhelmsen (t.v.) og Geir Johnsen tilhører fløyen som mener at det ikke må stilles språkkrav til presidentkandidaten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette begrenser mulighetene til ikke-samisktalende politikere i Ap til å gå inn i et slikt verv. Det mener jeg er feil. Vi kan ikke i forkant av en nominasjon definere kandidatene ut i fra språk. Jeg er mer opptatt av at vedkommende skal være egnet. Språk får være en bonus som kommer etter hvert, sier han til NRK.

Han understreker imidlertid at det er en fordel om vedkommende kan samisk.

– Enda bedre er det hvis vedkommende lærer seg samisk i perioden som president.

– Ingen skal forskjellsbehandles

Aps samepolitiske konferanse i Bodø vedtok til slutt at man skulle ta med en setning i valgprogrammet som ivaretar hensynet til språk.

– Ingen skal forskjellsbehandles på bakgrunn av kjønn, språk, sosial bakgrunn, religion, funksjonsnivå eller seksuell orientering, heter det i valgprogrammet.

Dette førte til at forslaget som var fremmet av sametingsgruppa, ikke ble behandlet. Her het det blant annet presidentkandidaten bør kunne samisk.

Korte nyheter

  • Sámegieloahppit gávnnadit stuorra deaivvadeapmái

    Eambbo go 100 sámegieloahppi Romssa fylkka joatkkaskuvllain čoagganit boahtte vahkus giellaovttastallamii Árdnái Davvi-Romssas. Maiddái oahppit geat gáiddusoahpahusa bokte ohppet sámegiela joakkaskuvllas, bohtet gielladeaivvadeapmái.

    Romssa fylkkasuohkan lágida deaivvadeami mii sin dieđu mielde šaddá stuorámus gielladeaivvadeapmin sámegieloahppiide, dieđiha sámegieloahpahusa fylkkakoordináhtor Anne Inger Eira Lilleng.

    Ollu oahppit hálidit oahppat sámegiela Davvi-Romssas, ja oahpaheaddjidilli ge lea buorre.

    – Oahpaheaddjikriisa mii maŋimuš áiggiid lea beaggán medias ii čuoza midjiide nu garrasit, čállá son.

    Anne Inger Eira Lilleng
    Foto: Arne Hauge / Ruijan Kaiku
  • Gonagasa ánsu Rauni Magga Lukkarii

    Ihttin juhkko Gonagasa ánsumedálja sápmelaš girječállái, Rauni Magga Lukkari.

    Son oažžu medálja go máŋga jagi lea áŋgiruššan ovddidit sámi girjjálašvuođa sihke girječállin ja girjegoastideaddjin.

    Medálja geigejuvvo Romssas ávvučájálmasa «80 nuorra poehtalaš jagi», mii čájehuvvo «Mun dajan sámi girječálliidsearvvi» girjjálašvuođariemuid oktavuođas.

    Rauni Magga Lukkari deavdá dán mánus 80 jagi.

    Rauni Magga Lukkari har skrevet "En lykkens mann".
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Riegádahttin-ossodagat sáhttet jávkat

    Ollu riegádahttinfálaldagat sáhttet jávkat Davvi-Norggas. Nu boahtá ovdan čiegus dokumeanttas mas Davvi Dearvvašvuohta lea geahčadeamen buohcciviesuid doaimmaid ja organiserema.

    Girkonjárggas, Álttás, Ráissas, Sáččás-Senjas, Áhkánjárggas- Narviikkas, Lufuohtas ja Brønnøysunddas sáhttet de massit riegádahttin- ossodaga.

    Vuosttas geardde riegádahtti, Ingeborg Holm Ráissas Davv-Tromssas, lohká leat hui dutkkástuhtti gullat ahte boahtte áiggis ii soaitte šat beassat riegádahttit ruovttobáikkis, muhto vuodjit badjel golbma tiimma Tromsii.

    – Addá hui oadjebas dovddu go lea riegádahttinossodat dáppe.