– Vi har følt oss som en øde øy

– Dette er en forutsetning for at vi skal løfte oss og heve språkarbeidet vårt ytterligere, sier Bergstrøm.

Bergstrøm opplever store ulikheter med det å være utenfor, kontra innenfor forvaltningsområdet.

Aajege i Røros har kjent på de store ulikhetene med det å være et språksenter utenfor forvaltningsområdet, og de har følt seg som en øde øy alene ute i havet.

– Hadde vi vært innenfor språkområdet hadde vi hatt flere ben å stå. Vi ville også hatt et større miljø å spille i og når det nå stilles krav til kommunene, fylkeskommunene og andre andre ansvarlige myndigheter med at språkloven skal gjelde alle uansett hvor de bor i landet, så er jeg glad for sametingets forslag med å legge ned forvaltningsområdet, sier Bergstrøm.

• Les også: 50 millioner til samisk kulturpakke
• Les også: Stor glede i Røyrvik

– Skal gjelde over hele landet

Sametingsrådets melding om samiske språk er klar for behandling i plenum. I meldingen foreslås det blant annet at forvaltningsområdet for samisk legges ned , og at samelovens språkregler gjøres gjeldene for alle samer i hele Norge.

Forvaltningsområdet slik det fungerer i dag, medfører at samer har ulike rettigheter til bruk av samisk språk avhangig av hvor i landet de de er bosatt.

– Vi mener at alle samisktalende skal ha like rettigheter til bruk av samisk språk som norsktalende har når det gjelder norsk språk, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

Undersøkelser viser at samfunnsutviklingen, med økt flyttestrøm til byene, fører til at flere samer bosetter seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det er derfor behov for å styrke den enkeltes rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning uavhengig av bosted.

Sametingsrådet får støtte for sitt forslag fra Sametingets største opposisjonsparti, Norske Samers Riksforbund (NSR). NSRs parlamentariske leder mener at dagens ordning har et stort forbedringspotensiale.

– Ordningen vi har i dag, er ikke bra nok og man må se på hvordan den skal forbedres, sier Aili Keskitalo.

Keskitalo mener at her er det snakk om samenes språklige rettigheter.

– Det som står klart for oss er at dagens ordning ikke oppfyller det vi ser på som viktig. Det er fortsatt sånn at de som snakker, får ikke de rettighetene de har krav på ifølge loven, sier Keskitalo.