Hopp til innhold

– Legg ned forvaltningsområdet

Sametingsrådet foreslår at samelovens språkregler gjøres gjeldende for alle samer i Norge, uavhengig av hvor i landet de bor.

Sametinget, plenum
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrådets melding om samiske språk er klar for behandling i plenum. I meldingen foreslås det blant annet at forvaltningsområdet for samisk legges ned, og at samelovens språkregler gjøres gjeldene for alle samer i hele Norge.

Forvaltningsområdet slik det fungerer i dag, medfører at samer har ulike rettigheter til bruk av samisk språk avhangig av hvor i landet de de er bosatt.

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma vil ha like rettigheter for alle samer i landet.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Dette skillet mener vi er uakseptabelt, og foreslår dermed at forvaltningsområdet for samisk språk legges ned, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

– Likeverdige språk

ILO-konvensjonen nr. 169, fastslår retten som enkeltsamer har til å lære og å bruke sitt språk. Norge har ratifisert denne konvensjonen, og er slik forpliktet til å legge til rette for offentlig tjenesteyting på samisk i kommunal, fylkeskommunal og annen offentlig forvaltning.

– Vi mener at alle samisktalende skal ha like rettigheter til bruk av samisk språk som norsktalende har når det gjelder norsk språk, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

Viktig med et synlig språk


Undersøkelser viser at samfunnsutviklingen, med økt flyttestrøm til byene, fører til at flere samer bosetter seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det er derfor behov for å styrke den enkeltes rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning uavhengig av bosted.

Sametingsrådet mener at samisk, som offisielt språk, i langt større grad må brukes i offentlig forvaltning og at offentlig informasjon må gis også på samisk.

Dette er viktig både for å sikre den enkeltes språkrettigheter uavhengig av bosted, men også for en synliggjøring og verdsetting av samisk språk i Norge.

I språkmeldingen framkommer det også at en utvidet rett til bruken av samisk i møte med det offentlig kan skape utfordringer for enkelte kommuner.

Avsluttningsvis påpeker Jåma at Sametingets overordnede mål er at flere får en lovfestet rett til å bruke sitt morsmål, uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i.
Språkmeldingen legges fram på Snåsa Hotell torsdag. Det er lagt opp til et miniseminar om samisk språk i annledning offentliggjøringen.

Korte nyheter

  • Kárášjoga buollinhoavda: – Dál eai berrešii olbmot borgguhit ge meahcis

    Guhkilmas goikkádagaid ja báhkaid geažil lea Finnmárkkus dál hui stuorra buollinvárra.

    Mannan vahkkoloahpa ledje golbma meahccebuollima Finnmárkkus. Earret eará lei buollin Anárjoga suodjaluvvon meahcis, mii bulii badjel jándora ovdalgo buollinčáskadeaddjit nákcejedje čáskadit dan.

    Doppe lei dolla eatnan sisa buolligoahtán. Hilat ledje báhcán cáhkit ja de buollái.

    Kárášjoga buollinhoavda, Kjetil Fagerli, lohká NRK:ii ahte buohkat geat mannet meahccái fertejit veahkkálagaid bearráigeahččat ahte eai šattašii lasi meahccebuollimat.

    – Dál eai berrešii olbmot ba dolastallat meahcis. Mon gal juo dajan nu garrasit ahte dat ii livčče dohkálaš ge, go diehtit man goikkis eana lea, lohká Fagerli.

    Vaikko olmmoš gáddá ahte smávva dolaš ii daga maid ge, de ii dárbbaš go biegga veahá bosádit, de sáhttá dolla fáhkka viidánit juohke guvlui, muittuha son.

    Riikaviidosaš dolastallan gielddus Norggas bistá vel dán mánu 15. beaivái. Buollinhoavda sávvá ahte olbmot ieža ge dál áddejit ahte ii dálá dilis heive dolastallagoahtit.

    – Jos bidjet dola de fertejit goit bures dárkkistit ahte dolla lea čáskan, ovdalgo guđđet dolastallanbáikki, lohká son.

    – Ja oaivvildan maid ahte dál eai berrešii olbmot borgguhit ge meahcis. Siggareahtta-sneipa sáhttá dál dagahit stuorra vahágiid ja heađi, lohká son.

    Fagerli ii loga diehtit mii dat lei mii dagahii buollima Anárjogas.

    – Muhto dan maid diehtit lea ahte dál dieđus ge leat olu olbmot mehciin go lea ealgabivdu. De lea navdimis ahte bivddu olis dat lea geavvan nu ahte buolligođii doppe, lohká Fagerli.

    Kárášjoga ealgabivdiid searvvi njunuš, Jan Idar Somby, maid doarju buollinhoavdda rávvagiid.

    – Sii geat dal juo dál áigot dolastallat fertejit goit de čázi váldit fárrui, vai lea mainna dola bures čáskada, lohká son.

    Luonddus lea dál mealgat unnit čáhci go dábálaččat, muittuha son.

    – Ádjagat ja jogat leat goikan dán báhkka geasi geažil. Buohkat fertejit váldit ovddasvástádusa go meahccái mannet, lohká Somby.

    Meteorologalaš instituhtta dieđiha ahte muhtin guovlluin Nuorta-Finnmárkkus lea stuorra várra ahte sáhttá buollát mehciin.

    Maŋŋebárgga bajiduvvui Nuorta-Finnmárkku meahccebuollinvárrehus fiskes dásis oránša dássái.

    Unjárgga gielddas Nuorta Finnmárkkus lea dál áibbas gielddus dola cahkkeheamis meahcis

    Nu dieđiha gieldda buollinjođiheaddji Marit Kjerstad NRK:i.

    Kjetil Fagerli

    Skogbrann i Karasjok: – Jeg har ikke sett maken til sånt før

    Brannsjefen mistenker at elgjakta har skylda for skogbrannen i Karasjok. Nå oppfordrer han folk til å «bruke hodet».

  • Meahccebuollindássi bajiduvvo oránša dássái

    Les på norsk.

    Meteorologalaš instituhtta dieđiha ahte muhtin guovlluin Nuorta-Finnmárkkus lea stuorra várra ahte sáhttá buollát mehciin.

    Maŋŋebárgga bajiduvvui Nuorta-Finnmárkku meahccebuollinvárrehus fiskes dásis oránša dássái.

    Báikkálaččat lea stuorra meahccebuollinvárra dál, dassážii go arvá doarvái.

    – Eana sáhttá álkit buolligoahtit ja stuorra guovllut sáhttet váikkuhuvvot das, čállá varsom.no várrehusas.

    Varsel fra Meteorologisk Institutt for deler av Øst-Finnmark. Det er stor skogbrannfare.
    Foto: Meteorologisk Institutt
  • Utnevnt til Time magazine sin liste over mest innflytelsesrike KI-folk

    Loga sámegillii.

    Time magazine har utnevnt maorien Peter-Lucas Jones til deres liste, Time magazine 100 AI, som kaster lys over 100 personer som er med i store samtaler om hvordan kunstig intelligens endrer verden.

    Jones er administrerende direktør i det maoriske medieselskapet Te Hiku Media, og er utnevnt til den prestisjefulle lista for sitt arbeid med å bevare språk i forbindelse med kunstig intelligens og teknologiarbeid.

    På lista er det ledere, politikere, kunstnere, bedriftseiere i mange felt og fra hele verden, blant annet Mark Zuckerberg.

    Det skriver Aotearoas rikskringkaster RNZ.