Hopp til innhold

– Lei politikernes festtaler

Jane Juuso er glad for at folk er fornøyd med språktiltakene. Gode tilbakemeldinger får henne og kollegene til å stå på videre med det samiske språket.

Jane Juuso

– Det er tungt å skaffe penger til språkprosjekter, sier daglig leder ved språksenteret i Nesseby.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lederen ved Isak Saba giellaguovddáš (språksenter) i Nesseby er imidlertid lei av å tigge om penger. Nå gir klar beskjed til politikerne på Sametinget.

– Det er greit å ta fram språket ved fine anledninger og skryte av det. Når hverdagen kommer får vi derimot høre at det nesten ikke er penger til prosjekter. Vi får avslag på avslag, og det er veldig skuffende. Når vi opplever dette så lurer jeg på om språket ikke er så viktig likevel, sier Juuso til NRK.

Samisk suksesshistorie

Hun har jobbet ved språksenteret i ti år. Juuso har også skrevet boka «Tar språket mitt tilbake», og det er nettopp det hun og kollegene har bidratt til.

I stor grad gjelder dette også for de ti andre samiske språksentrene rundt om i landet.

Jane Juuso

– Tilbakemeldingene fra våre brukere får oss til å fortsette, sier Jane Juuso.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En evaluering som ble offentliggjort i sommer, viser at selv med små økonomiske ressurser er de samiske språksentrene i stand til å styrke bruken og kompetansen i samisk språk.

– Også kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur har økt, slår Norut-rapporten fast.

Språksentrene (oversikt nederst i artikkelen) er en liten samisk suksesshistorie.

– Frustrerende

Sametinget gir samtlige språksentre et årlig driftstilskudd. I 2006 var det på 450.000 kroner. I år er det på 587.000 kr.

For å ha et godt tilbud til folk må sentrene derfor søke om prosjektmidler til både kurs og andre aktiviteter som styrker og utvikler samisk.

– Vi søker om prosjektmidler der vi kan, og vi tigger om penger. Dette er en jobb for idealister som brenner for at det samiske språket skal bestå, sier Jane Juuso til NRK.

Sametinget har i perioden 2009 til 2012 brukt tilsammen 238 millioner kroner på språk. Likevel har det ikke vært nok penger til alle aktiviteter.

– Vi har vært nødt til å legge bort prosjekter som vi med sikkerhet vet kan gi språket et løft. Folk har store forventninger til oss, og dermed blir vi en slags skyteskive hvis vi ikke får satt i gang kurs eller tiltak som det er etterspørsel på. Dette er svært frustrerende både for oss og ikke minst for brukerne, forteller daglig leder ved Isak Saba språksenter, Jane Juuso.

– Det viktigste som har skjedd

I evalueringen av språksentrene framkommer det at disse har gitt gode resultater.

– Etableringen av språksenteret og tildelingen av tospråklighetsmidler er noe av det mest positive som har skjedd for det samiske samfunnet i løpet av de siste 30-årene, sier informanter som Norut har snakket med.

Norut-rapport om språksentrene (ekstern lenke)

Ved Isak Saba Giellaguovddáš i Nesseby er det 1,6 stilling. Med et større grunntilskudd kunne senteret ansatt flere. Slik situasjonen er i dag må det satse på prosjektmidler.

– Vi har vært heldige fordi vi har folk med høy kompetanse som tar risikoen med usikkerhet i forhold til jobbsituasjonen. Nå håper jeg at politikerne gir oss bedre arbeidsvilkår slik at enda flere får muligheten til å ta tilbake språket, sier Jane Juuso til NRK.

Noen av kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet overfører en del av tospråklighetsmidlene til språksentrene.

Roste sentrene i 2004

Allerede i 2004 slo sametingsrådet fast i språkmeldingen «Samisk er tøft» at sentrene er viktige faktorer for å etablere og styrke levende språkmiljøer.

– Sametinget ser at i områder hvor det er etablert språksentre har språkutviklingstiltakene lyktes godt. Derfor er etableringen av språksentre et godt språkutvikllingstiltak, sa rådet da.

Likevel har overføringene fra Sametinget stått omtrent på stede hvil.

Laila Susanne Vars

Visepresident Láilá Susanne Vars sier sametingsrådet vurderer å øke tilskuddet til de samiske språksentrene.

Foto: Aslak Ilkka Niittyvuopio / NRK

– Har ikke nok penger

Visepresident Láilá Susanne Varsi er fullt ut klar over hvilke utfordringer de samiske språksentrene sliter med.

– Problemet er at Sametinget ikke har nok penger til sentrene, sier hun til NRK.

– Men er det ikke et paradoks at der det jobbes godt med språk, dit går det lite penger?

– Ja, det er et kjempe paradoks. Vi har en nasjonal handlingsplan for samiske språk, og vi har hundrevis av søknader om penger til gode prosjekter som Sametinget er nødt til å avslå fordi vi ikke har nok midler. Jeg håper at statlige myndigheter ser dette paradokset ved at vi ikke klarer å følge opp handlingsplanen, sier Vars.

Visepresidenten varsler at sametingsrådet vurderer å øke tilskuddene til språksentrene.

Giellaguovddážat/Språksentre

Guovddáš/Senter

Álggahuvvon/etabl.

Doarjja/Tilskudd 2012

Poršáŋgu/Porsanger:


Sámi giella ja kulturguovddáš

1994

584.000 kr

Gáivuotna/Kåfjord:
Sámi giellaguovddáš

1994

584.000 kr

Evenášši/Evenes:
Várdobáiki sámi guovdáš

1999

584.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord:
Árran julevsáme guovdásj

1999

584.000 kr

Unjárga/Nesseby:
Isak Saba guovddáš

2002

584.000 kr

Deatnu/Tana:
Deanu giellagáddi

2002

584.000 kr

Romsa/Tromsø:
Gáisi Giellaguovddáš

2004

584.000 kr

Røros:
Aajege - Saemien giele- jih maathoejarnge

2005

584.000 kr

Áltá/Alta:
Álttá Sámi Giellaguovddáš

2006

584.000 kr

Loabat/Lavangen:
Ástávuona giellagoahtie

2009

584.000 kr

Snåsa:
Snoasa giellaguovddáš

2011

584.000 kr

 

 

6.424.000 kr

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Den første spillefilmen for samisk ungdom har premiere på Toronto International Film Festival

    Loga sámegillii.

    Egil Pedersens debutspillefilm, «Biru Unjárga», har premiere på Toronto International Film Festival (TIFF) i september som en del av Discovery-programmet, som viser debut- og andrefilmer fra nye filmskapere.

    – Det er fantastisk for filmen å debutere på en så stor festival som Toronto International Film Festival, både for meg og alle skuespillerne, crewet og finansørene, sier manusforfatter og regissør Egil Pedersen til International Sami Film Institute.

    Toronto International Film Festival finner sted fra 5. til 15. september i Canadas største by, Toronto. Det forventes at nesten 500 000 besøkende vil delta på festivalen.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • «Biru Unjárga» čájehuvvo Toronto International Film Festiválas

    Egil Pedersen vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lea válljejuvvon čájehuvvot ovtta máilmmi stuorámus filbmafestiválain, Toronto International Film Festival (TIFF).

    – Lea hui illudahtti filbmii álggahit dákkár stuorra festiválas go Toronto Internationála Filbmafestiválas, sihke munnje, buot neavttáriidda, ja bargovehkii ja ruhtadeaddjiide, dadjá giehtačálli ja bagadalli Egil Pedersen Internašunála Sámi Filbmainstituhttii.

    Filbma čájehuvvo Discovery prográmma oasis ja lea vuosttaš sámi nuoraid guhkesfilbma.

    TIFF lágiduvvo čakčamánus Canada stuorámus gávpogis Torontos, ja lea vurdon ahte čohkke lagabui 500.000 filbmageahčči.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • Ådå suohkan Robek-lisstan

    Les på norsk.

    Andøy suohkan la Robek-lisstaj boahtám, diedet avijssa Vesterålen Online.

    Suohkan la mierredam ruhtalågov nievres netto doajmmabåhtusijn 35,2 millijåvnå kråvnåj ja lassegålojt 13,8 millijåvnå kråvnåj.

    Dav vuoset girjje Nordlánda Stáhtaháldadiddjes Andøy suohkanij.

    Mærrádus ij gal suohkanoajvev Kjell-Are Johansenav (Bb) alvaduhttá.

    – Diedijma galgajma Robek-lisstaj boahtet, valla soajttá daj sjaddá liehket viehkken åvddålijguovlluj bessat, javllá Johansen avijssaj.

    Andøy rådhus.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK